Prest og naturhistoriker

Fra DT BB 5 jan 1985
Tilrettelagt av Ole Kristian Nordby
Tilrettelegging: Magne Grønvold NE
August 2023

Hans Strøm

I 1784 kom det i København ut en bok som forfatteren hadde forsvoret aldri skulle bli skrevet. Boksens tittel var Physisk-Oeconomoisk Beskrivelse over Eger Præstegiæld i Aggershuus stift i Norge, tilligemed et geographisk Kort over samme, av HANS STRØM, Prof. Theol. Og Sognepræst til Eger.

Hvem var denne Hans Strøm?

Arv og miljø må positivt ha medvirket til vekst av det som var nedfelt i denne rikt utstyrte personlighet med det brede spekter av interesser av jordnær art i tillegg til de senere teologiske sysler og geistlige gjøremål. Faren, Peder Strøm, sogneprest i Borgund, var levende opptatt av naturhistoriske studier, av historiske antikviteter og av vår gamle historie. Sønnen Hans plasserte seg ofte i en krok med blyant og papir når faren hadde diskusjoner med likesinnede, og noterte både det han forsto og ikke forsto.

En viss formsans var Hans utstyrt med, og denne utviklet han, først med bruk av tollekniv, så med blyant, tusj og farger. Ofte «måtte han høre ilde av Pigerne» fordi han tegnet allevegne. I hans beskrivelse over Eiker kan man se eksempeler på hans fine strek. I 1741 tok han og hans tvillingbror Ole examen artium, 15 ½ år gamle, og to år etter tok begge sin teologiske embedseksamen i København bare 17 år gamle.

Etter at deres akademiske prestasjoner var avsluttet, oppholdt de seg hos sin mor i Volda, hun var da enke. Gunhild Susanna Hagerup var Peder Strøms hustru i hans tredje eksteskap, og det var utvilsomt glede da hun i første fødsel fikk to sønner. Hans to første ekteskap var barnløse. I Volda traff de også sin yngre bror Jens Hendrich som da var 14 år gammel. Denne ble senere borgermester i Drammen.

—

Broren Ole slo seg på lovkyndighet, angivelig i København, mens Hans ble boende hos sin mor helt til 1750. Han skriver «jeg paatok mig børns Information og øvde mig i Prædikestolen», men han tilføyer at til det siste følte han seg ikke synderlig opplagt. Hans hu sto sikkert til naturhistoriske studier da «det var imot hans naturlige tilbøyelighet å bli præst». Hans far var prest, han var oppkalt etter en onkel som var prest, broren Ole var oppkalt etter farfaren som også var prest, det kunne bli vel mye teologi som kanskje skapte visse konflikter for ham. Av ulike årsaker fortsatte Hans sin gjerning som kapellan i Borgund i 14-15 år, og i dette store distrikt besøkte han hvert hjem minst 2-3 ganger i denne tiden. Man måtte anta at disse besøk ikke bare var av geistlig karakter, men at han samtidig innsamlet materiale av etnologisk og naturhistorisk art. Dette intense innslag i hans gjerning var ofrårsaket av et to-binds verk av bergensbispen Erich Pontoppidan: Den Norske Naturhistorie, et verk som fengslet ham sterkt. Enda større betydning for ham fikk den svenske naturforsker Linnè, for en del av dennes skrifter «- oppflemmede saa meget mer min Lyst – slik at jeg ved Hjelp av disse Skrifter kunde veilede mig selv». Studiene i marken førte med seg en ubeskrivelig glede, og det førte også til at han aldri hadde følt seg så sunn og sterk. Selv ga han ut en lang rekke publikasjoner over naturvitenskaplige emner, og han ble etter hvert en berømt mann i Norden. Det første store resultat av hans arbeid var to-binds-verket «Physisk-Oeconomoisk Beskrivelse ogver fogderiet Sønmør» 1762-64. Begrepet Physisk-Oeconomoisk ble kalt med innhold av naturvitenskap, økonomi og næringsliv art. Sunnmørsbeskrivelsen ble ansett som det sentrale verk i topografisk litteratur på 1700-tallet.
—

Hans Strøms yngre bror Jens Hendrich hadde 1775 flyttet til Bragernes som borgermester. Strømsø og Bragernes ble i 1811 slått sammen til Byen Drammen, men før denne tiden hadde Bragernes-beboere vært borgere av Christiania. En av denne bys borgermestre hadde Bragernes som en del av sitt administrasjonsområde, og dette var bakgrunnen for at Jens Hendrich tok opphold på Bragernes. Han var for øvrig far til kokebokforfatterinnen Hanna Winsnes som ble omtalt som «- mindre end kiøn, men meget vittig og underholdende ved nærmere Bekendtskap». Om broren som borgermester hadde et ord med i laget da Hans i 1779 ble kalt til Eger uten å ha søkt embedet skal være usagt, men disse personlige bånd knyttet prestefamilien på Eiker til Drammen og familien.

Hans Strøm var den gang 53 år gammel og gift med sin forgjengers datter, Helene Dorothea Grave, som var 8 år yngre. Hun hadde tidligere vært gift med sogneprest Morten Meyer i Volda, og som 30-årig enke ble hun der gift med sin første manns etterfølger Hans Strøm. Hun kom altså til sitt barndomshjem da de dlyttet til Eiker. Hennes far er forfatter til det kjente og i pakt med tiden svulstige hyldningsdikt til Fredrich den Femte, Konge av Danmark og Norge osv. osv.

Vel etablert på Eiker utførte Hans Strøm sine embedsplikter, og han fortsatte med sitt folkeopplysningsarbeid som han tidligere hadde engasjert seg sterkt i. I forordet til sin Sunnmørsbeskrivelse av 1762 hadde han forsvoret at han ikke skulle ta til med slike arbeider igjen, men fristelsen ble for stor for ham. Eiker med sin skjønne og mangslugne natur utfordet ham, og han fortsatte med sine naturvitenskaplige og topografiske studier. Det var tross alt enklere å beskrive et sognekall enn en «heel provintse». På Eiker var mange ting annerledes enn han var vant til, landskapets skjønne linjer, en mangfoldighet av mineraler i grunnen, folkets karakter m.v. opptok ham sterkt. I sitt arbeid hadde han god hjelp av sin kapellan Lorents Budde som bl.a. hadde lært landmåling i Danmark. Denne ble sendt rundt i sognekallet og – «gjør alle til dette Øiemed fornødne Reiser, endog paa høieste Fjelde». Hans Strøm fortsatte med publisering av sine verker, og han opplevde at samtiden satte stor pris på hans arbeider. Han ble i 1779 utnevnt til professor i teologi «Ekstraorinarius», og i 1790 tilbød man ham Doctorgraaden i Teologien.

Et eksempel på Hans Strøms rike produksjon er den prekensamling på 744 sider jeg sitter med og som ble utgitt i København i 1792. Preknene omfatter alle søn- og festdagers evangelier, og det påfallende fint å merke hvordan Hans Strøm her bygger bro over Gud som åndsvesen og naturen som hans skaperverk. Har han på sine eldre dager kommet i anfektelser p.g.a. en for sterk prioritering av det naturvitenskapelige aspekt tidligere? Jeg tror ikke det. I denne prekensamlingen kan han ikke unnlate å ta med en «Anviisning for Almuen til at kiende Gud og hans Gierninger i Naturen,» en ren folkeopplysning i den tid, hvor han understreker alt som et skaperverk av Gud. Han påpeker åndelige og sjelelige forhold som livets fristelser fører med seg og som skaper konflikter i sinnet, og han kommer med løsning på dette. Han har ofte et mønster som eksempelvis dette:
1. Hvorledes Troen kæmper i Siælenbød og Anfegtning.
2. Hvor den deri seirer.
Denne bok er en som helhet en lærebok for almuen, og måtte være en fryd og «bequemmlighet» for enhver som kunne lese.

Blant sine mange skrifter ga han ut en prekensamling for almuen i 1792

Denne snart 200 år gamle boken understreker hans kunnskaap og meddelelsesbehov til de mennesker han hadde det åndelige ansvar for. Den gir eksempler på hans fantastiske pedagogiske evne til å gi almuen gnister eller idéer som kunne fenge i åpne sinn.

—

Tittelbladet på boken som aldri skulle vært utgitt, den naturhistoriske beskrivelsen av Eger Præstegjæld

Likedan er det med hans Beskrivelse over Eger hvor han legger hele Eikerbygda fram som et levende landskapskart hvor man faktisk ser hele det samfunn for seg som eksisterte på den tid, og i full virksomhet. Hans bok er for alle interesserte blitt en klassiker, hvor han tar for seg jordens beskaffenhet, grenser, trærne og skogens tilstand, mineraler, urter, vannene, fugler, fisker, ja insekter, om jordbruket i sin alminnnelighet, om gjødning, haver og enger, kreaturers røkt, sunnhet og sykdom, handel med priser og lønninger, oldsaker og merkverdigheter. Det er all grunn til å minnes denne mann og hans virke 200 år etter at han gjorde Eikerbygda til gjenstand for sin interesse og delte den med oss alle.

En uke etter han fylte 71 år døde han. En minnestein over ham står ved Haug kirke, støpt på Hassel jernverk. Følgende innskrift er påført steinen:
«Minde af den retskafne Olding Doctor og Professor Hans Strøm, stor i Naturlæren, medlem av mange lærde Selskaber i Europa, fød i Borgen i Bergens Stift den 25. Januar 1726, død Sognepræst paa Eger den 1. Febr. 1797. Fred og Hæder ved denne mands Støv. Opreist af F.E. Neumann paa Hasle Jernværk».