HAGAØYA

DEL 1: HISTORIKK

Navnet

Øya blir i eldre kilder oftest kalt «Horgenøen» eller bare «Øen». Dessuten skal navnet «Nerøya» ha blitt brukt, til forskjell fra den øvre øya, som også kalles «Tjuvholmen» eller Nedre Sandøra. Det er først i løpet av de siste 60-70 årane at navnet «Hagaøya» ser ut til å ha har festet seg, og blant de eldste på Steinberg skal «Horgenøya» fortsatt være i bruk.
I denne sammenhengen kan det også bemerkes at det tidligere eksisterte ei annen øy rett sørøst for Hagaøya og at denne øya åpenbart også ble kalt «Horgenøya». Den har seinere vokst sammen med fastlandet og utgjør nå en del av tettstedet Steinberg. Navnet «Horgenøen» var imidlertid i alminnelig bruk på 1800-tallet, seinere forkortet til «Øen» eller «Øya», som fortsatt er i bruk som stedsnavn på Steinberg.

Opprinnelig tilhørighet

I dag er Hagaøya geografisk naturlig knyttet til sørsiden av elva, i likhet med Loesmoen og Steinberg. Med en høyere vannstand vil denne tilknytningen ha vært mindre tydelig, men det er likevel vanskelig å gi noen god forklaring på hvorfor hele dette området har tilhørt gårdene på nordsiden av elva. En teori er at Drammenselvas løp har flyttet seg, og at hovedløpet opprinnelig gikk lenger sør, slik at Loesmoen/Steinberg med Hagaøya naturlig var en del av nordsiden. En annen mulighet er at det har sammenheng med at gårdene på nordsida hadde interesser i den tidlige sagbruksvirksomheten i Krokstadelva, mens strømforholdene i elva gjorde sørsiden til den mest ideelle plassen for tømmeropplag. Rettighetene til disse områdene kan i så fall ha blitt ervervet i historisk tid, fra omkring 1500 og framover.

Eiendomsgrenser

Så langt tilbake som den historiske dokumentasjonen rekker, har Hagaøya vært delt mellom gårdene Haga, Horgen og Temte, alle tre beliggende på nordsiden av Drammenselva. Den vestre tredjedelen har ligget under Søndre Haga (gnr.107, glt.matr.nr.95 og 225). Hoveddelen av øya har tilhørt gårdene Nordre Horgen (gnr.109, glt.matr.nr.91 og 227) og Nedre Horgen (gnr.110, glt.matr.nr.76 og 228), mens den østre spissen, som ligger i Nedre Eiker kommune, har vært en del av Øvre Temte (gnr.30, glt. matr.nr.77 og 232).
En kan ikke uten videre fastslå at disse grensene har ligget fast, men det er heller ingen ting som tyder på omfattende endringer av eiendomsgrensene på øya de siste 2-300 årene. Derimot har de opprinnelige fire eiendommene blitt delt i flere mindre parseller, med skiftende og til dels ganske kompliserte eiendomsforhold (se vedlegg 1).Den delen av øya som tilhørte Søndre Haga, har langt tilbake (før 1838) vært delt mellom to bruk, med matrikkelnummer 708 (nå gnr.107/1) og 709 (nå gnr.107/2). Av disse har sistnevnte hele tiden fulgt gården. Den førstnevnte gården ble imidlertid i 1895 delt i to deler, hvorav den utskilte delen (gnr.107/5) ble kjøpt av nabogården Nordre Horgen. I 1912 ble parsellen på Hagaøya skilt ut som gnr.107/7, men fulgte fortsatt Nordre Horgen (109/4). Seinere gikk denne eiendommen, altså 107/7, gjennom arv til Per O. Hobbelstad og deretter til Anne-Lise Berglia og har vært bryukt som hyttetomt. Den parsellen av øya som i 1895 fulgte hovedbølet (107/1), ble i 1944 skilt ut som hyttetomt gnr.107/9 og kjøpt av Nils K. Nedberg.
Den delen av øya som tilhørte Nordre Horgen har tidlig på 1800-tallet blitt delt ved delingen av gården, først i to bruk, med matrikkelløpenummer 712 og 713. Dernest ble førstnevnte bruk delt i 712a (nå gnr. 109/1) og 712b (nå gnr.109/2). Den førstnevnte av disse gårdene ble igjen delt i 1868, og parsellen på øya ble da liggende under den utskilte gården, 712d, som tilsvarer det seinere gnr.109/4, og den har siden fulgt dette bruket. Den andre halvdelen ble i 1870 skilt ut som 712h (nå gnr.109/8) og lå som underbruk under naboeiendommen Horgenengen (gnr.110/4) fram til 1920. Den ble da kjøpt av Gulbrand Gulbrandsen og har siden skiftet eier en rekke ganger. Siste eiere har vært Harld O. Temtemoen og Tom Einar Temtemoen. Den tredje av parsellene under Nordre Horgen fulgte bruket med matrikkelløpenummer 713 (nå gnr.109/9) fram til 1853. Deretter ble det lagt under naboeiendommen og slått sammen med dette til gnr.109/10 (se etterfølgende avsnitt).
Nedre Horgens andel av øya ble gjennom deling og salg i 1803 og 1811 delt i to, hvorav den vestligste, med matrikkelnummer 715, var en egen eiendom med fast bosetning. I 1853 ble naboeiendommen i vest, med matrikkelnummer 713b, lagt til denne eiendommen, og den samlede eiendommen fikk gnr.109/10. I 1859 ble denne eiendommen kjøpt på auksjon av eieren av gården Klommestein, som den siden har fulgt. Den østligste parsellen, med matrikkelløpenummer 714 (nå gnr.110/4), var en del av en eiendom som også omfattet skog på fastlandet, og som seinere ble lagt som underbruk under Horgenengen (gnr.110/2).

Bruk av øya som beitemark

Uansett hvilke gårder som opprinnelig har hatt eiendomsrett til øya, er det nærliggende å regne med at den har vært utnyttet som beite. Vannet gir en naturlig innhegning, og arealet – rundt 200 dekar – er stort nok til å gi sommerbeite for 8-10 kyr. Denne bruken av øya kan ha vært vanlig fra de eldste tider, og den fortsatte helt fram til andre verdenskrig. I Kåre Horgens artikkel nevnes det at på Nedre Horgens parsell (gnr.110) pågikk slikt sommerbeite i perioden 1.mai-1.september. Dyra ble fraktet ut i robåter tvers over Drammenselva. Det var flere sommerfjøs på øya, og eierne rodde over hver kveld for å melke. Det ble holdt kyr på øya så seint som under andre verdenskrig, og det skal ha vært brukt som sauebeite de første etterkrigsårene.

Tensjø og Stenberg hengsle

Stenberg hengsle er ikke nevnt i skriftlige kilder før mot slutten av 1700-tallet, men det er sannsynlig at dette området hadde en funksjon som lagrings-og sorteringsplass for tømmer til sagene i Krokstadelva, Mjøndalen og Solbergelva alt på 15-1600-tallet. I denne perioden var imidlertid fløtningen lite organisert, og det finnes derfor få skriftlige kilder. Også seinere, da sagene på Nedre Eiker fikk redusert betydning som følge av kvantumsbestemmelsene, er det trolig at Stenberg hengsle har hatt en viss betydning, blant annet som sorteringshengsle for «bjelketømmer», det vil si tømmer som eksporteres uforedlet. Det er først og fremst i forbindelse med sorteringen av bjelker at Stenberg nevnes på slutten av 1700-tallet.
Tensjø, området mellom Hagaøya og Loesøya, var en ideell opplagsplass for tømmer, og omkring 1830 ble denne vannstrekningen skilt ut fra gården Temte som eget matrikkelnummer og gitt navnet «Tensjøhengslet». Dette navnet tyder på at det alt på dette tidspunktet har vært et eget hengsle med feste på Hagaøya, sannsynligvis på samme sted som det seinere hengslet. Eier av Tensjøhengslet var Tollef Bache, som var eier av sagene i Mjøndalen, men også drev stort med eksport av bjelketømmer.
Stenberg hengsles betydning økte dramatisk etter midten av 1800-tallet, med etableringen av dampsager i Drammen og litt seinere av treforedlingsindustrien på Eiker. Hengslet ble da hovedsorteringsstasjon både for sagtømmeret til Drammen og for tømmeret til cellulosefabrikkene Krogstad, Mjøndalen, Vestfos, Gulskogen og Tofte. Tensjøhengslet ble dermed et ledd i den store sorteringsstasjonen ved Stenberg. Kart fra 1895 og 1916 viser hvordan lensen var festet på sørsiden av Hagaøya og ledet tømmeret fram til lensene på Temtemoen, der den egentlige sorteringen startet. Kartene viser også at det lå ei vakthytte på norsiden av øya. Den ble trolig brukt for å overvåke den store skrålensa som var festet på nordsiden av elva.
I 1842 ble det inngått avtaler mellom Drammens Trelastehandlerdirection og eierne av en rekke eiendommer som ga trelasthandlerne rett til å anlegge ulike innretninger som var nødvendige i forbindelse med Stenberg hengsle. På Hagaøya ble det lagt fester for den store skrålensa som gikk tvers over Drammenselva og styrte tømmeret inn mot Stenberglandet. Rett ut for øya var det en passasje – «Lensehølet» – slik at båter kunne passere lensa. Dessuten var det ei lense med feste på nordvestspissen av Hagaøya som avgjorde om tømmeret skulle fløtes inn i Tensjø eller slippes forbi. Dette ble regulert med en vinsj, som ble operert fra øya. I andre enden av Tensjø var det feste for ei lense som ble brukt til å slippe tømmeret i Tensjø ned til Stenberg hengsle.

Bosetning

Et kart fra 1826 indikerer to boplasser på Hagaøya. Den ene er tegnet inn på nordvestspissen av øya (nåværende gnr.107/2) og en omtrent midt på øya (nåværende gnr.109/10). Dette stemmer bra overens med det som opplyses i folketellingene fra 1800-tallet.
Under Søndre Haga bodde det i 1825 to husmenn med jord og to jordløse husmenn. Ti år seinere er gården delt i to bruk, og under den delen som omfatter den aktuelle parsellen på Hagaøya (løpenr.709, gnr.107/2) er det oppført to jordløse husmenn. Det er rimelig å anta den ene av disse plassene er den som er tegnet inn på nordvestspissen av Hagaøya. Siden verken tellingen i 1825 eller i 1835 oppgir personnavn, er det imidlertid ikke mulig å fastslå hvem som bodde på plassen. Det framgår heller ikke om det var husdyr på plassen, siden dette er ført sammen for gården og plassene.
I 1845 nevnes kun en husmann med jord under Søndre Haga, og dette er mest sannsynlig plassen Fetten, som betegnes som husmannsplass med jord også i 1865 og 1875. I de to sistnevnte tellingene bor det imidlertid også en jordløs husmannsfamilie under Søndre Haga. Dette var snekker Hans Paulsen og hans kone Johanne Jørgensdatter med to voksne sønner, Paul og Olaus. Det kan ikke utelukkes at dette er plassen på Hagaøya som er tatt opp igjen, men da Olaus kjøpte plassen av faren i 1876, kalles den bare Haugeeie, og det nevnes ikke noe om øya, noe som vel hadde vært naturlig dersom plassen hadde ligget der. Det kan derfor konkluderes med at denne plassen mest sannsynlig ble fraflyttet før 1845.
Den andre boplassen ligger som nevnt midt på øya, på en parsell av Nedre Horgen som alt i 1810 ble utskilt som en egen eiendom, med matrikkelløpenummer 715. Da Jørgen Bentsen året etter kjøpte ut sin medeier Anders Andersen, nevnes det at det står bygninger på øya, men det er ikke klart om dette var våningshus eller bare driftsbygninger. Det er også uklart om dette var en eldre husmannsplass, eller om den ble ryddet omkring 1810. Noen år seinere tilhørte eiendommen Elline Ellingsdatter, som var enke etter Cornelius Olsen. I 1801 var familien bosatt ved Kverk, det andre store tømmerhengslet på Eiker. Det er mulig at Cornelius har fått seg arbeid ved Stenberg hengsle og kjøpt plassen på Hagaøya en eller annen gang mellom 1811 og 1817. I 1817 var nemlig Cornelius død, og sønnen Ole Corneliussen overtok da plassen og var eier fram til han døde i 1856. Plassen nevnes som selveierbruk i folketellingen 1835, og de ble da sådd 1 tønne havre og 1 tønne poteter og holdt ei ku. I 1853 kjøpte han til den naboparsellen som tilhørte Nordre Horgen, med matrikkelløpenummer 713b, for 60 spesidaler. Slik oppsto den eiendommen som seinere fikk gnr.109/10 og som omfatter den sentrale delen av øya der det er tydelig spor etter åkerbruk. Ole Corneliussen var gift første gang med Marie Bentsdatter, som døde i 1843, andre gang med Anne Larsdatter. I 1856 var både Ole og Anne døde, og ifølge deres testamente tilfalt eiendommen dattersønnen Hans Christian Olsen. Han forpaktet den bort til Ole Pedersen Præstegaarden, men alt i 1859 ble den solgt på auksjon. Kjøper ble Johan Kopsland på Klommestein, og eiendommen ble dermed et underbruk under denne gården. Folketellingen i 1865 viser imidlertid at det stadig bodde folk på plassen på øya. Som husmenn med jord under dette matrikkelnummeret finner vi nå båtbygger Hans Borgersen og hans kone Kirstine Nilsdatter, som eide to kyr og sådde 1/2 tønne havre, 1/8 tønne hvete og 2 tønner poteter. Hans Borgersen var sønn av Anne Marie Bentsdatter i et tidligere ekteskap, og altså Ole Corneliussens stesønn. Han bosatte seg seinere på Loesmoen og fikk etterkommere som var båtbyggere i flere generasjoner. De lagde såkalte «Bentebåter», som ble brukt av tømmerfløterne.
I folketellingen 1875 løpenr.713b oppført som «ubeboet» med «intet kreaturhold, ingen udsæd», og heller ikke i de seinere folketellingene finnes det spor etter fastboende her. Det må imidlertid være denne plassen som Kåre Horgen omtaler som en «bondegård», der låven sto fram til 1950. Denne eiendommen ble for øvrig gitt navnet «Store Lierholmen» i 1918, da den skulle selges til advokat C.O.Agness. Kjøpet ble kansellert, men navnet er beholdt i pantebøkene som offisielt navn på eiendommen.

Travkjøring og dansemoro

Øya har nok til alle tider vært et rekreasjonsområde, men dette var særlig aktuelt under andre verdenskrig, da mange former for aktiviteter og sammenkomster var forbudt. I denne tida ble det arrangert illegale travløp på Tensjø om vinteren. Den kjente trekkspilleren Kåre Korneliussen skal også ha arrangert dansemoro der under krigen, da risikoen for å bli oppdaget her var adskillig mindre enn på fastlandet.

DEL 2: KULTURMINNER

A.Spor etter bosetning og jordbruk

1. Mulig husmannsplass under Søndre Haga (107/2)
På vestspissen av øya, der det er tegnet inn en boplass på kartet 1828, er det svake spor etter en steinmur i 90 graders vinkel, ca.4 meter i begge retninger, men uten spor av tramhelle, ildsted eller fordypning til kjeller. Murene kan likevel være restene av en hustuft, men dette er usikkert, siden det ligger rett ved spillverket som ble brukt i forbindelse med fløtingen (B.6). Dersom det faktisk er restene av en grunnmur, kan det tenkes at en del stein er blitt fjernet i forbindelse med anleggelsen i spillverket, likeledes at en eventuell kjeller er blitt fylt igjen. Graving på stedet kan muligens klarlegge dette.

2. Cornelius Olsens plass (109/10)
På store deler av parsellen 109/10 er det tydelige spor etter plogfurer fra den åkerdriften som fant sted i forbindelse med denne boplassen i perioden omkring 1800-1870. Ved selve boplassen er det påvist tufter etter en låve på ca.4×10 meter. Denne sto fram til omkring 1950 og er avbildet på et maleri av B. Berntsen. Like ved skal det også ha stått et fjøs som ble revet noe tidligere (før krigen), en det har ikke lykkes å finne noen spor etter dette. Ca.25 meter lenger vest er det imidlertid relativt klare spor etter en bygning på ca.6,5×10 meter. Det kan ikke utelukkes at dette er tuftene etter våningshuset, men det er ingen klare spor etter noen kjeller. Det er derfor like sannsynlig at det stammer fra en eldre driftsbygning.
3. Sommerfjøs under Nordre Horgen (109/8)

Her er det tydelig rester etter et sammenrast fjøs, blant annet takstein og råtten tømmer. Det er ut til å ha vært en temmelig liten bygning, ca.3,5×5 meter. Fjøset skal ha stått der til like etter krigen, da det tilhørte Harald Temtemoen.

4. Sommerfjøs under Nedre Horgen (110/4)
Det er påvist rester etter et sommerfjøs på ca.4×8 meter. Det var i bruk under andre verdenskrig, da eierne, familien Kopland, leide det bort til familien Strøm.

5. Sommerfjøs under Temte
Det er påvist rester av et sommerfjøs ca.25 meter sørøst for fjøset på Nedre Horgen. Dette ligger på Nedre Eiker.

B.Spor etter fløtningsvirksomheten

6. «Spellet» (107/2)
På vestspissen av øya står restene av det spillverket som ble brukt for å flytte lensen som ledet tømmeret inn i Tengsjø, eller eventuelt slapp det rett ned til Steinberg. Dette skjedde ved hjelp av en manuell vinsj, som forsatt står på et betongfundament på 1,30×1,05 meter. Det skal ha vært et takoverbygg på stolper, som ser ut til å ha målt ca.4,6×3,1 meter. Inntil dette skuret har det stått ei vaktbu med vegger, som ser ut til å ha målt ca.3,1×1,8 meter
.
7. Strekkfisker ved «Lensehølet» (110/4)
De solide festene for vaierne som holdt den store skrålensa ved «Lensehølet» er godt synlige når vegetasjonen fjernes.

8. Strekkfisker ved nedre del av skrålensa (30/112)
Tilsvarende fester er funnet på Nedre Eiker, nær østspissen av øya. Det finnes trolig flere slike fester i dette området.

9. Råd med dopper på sørøstsiden av øya (30/112)

9. Dopper på sørøstsiden av øya (30/112)
En serie med dopper markerer tydelig hvor lensa gikk som holdt tømmeret tilbake i Tensjø. Et par kunstige øyer markerer den videre traseen ned mot sorteringsstasjonen på Stenberglandet.

D.Spor etter barneleik og fritidssysler i nyere tid

11. Jordhytte (107/9)
Forseggjort hytte av tømmer, delvis nedsenket i terrenget og overgrodd med vegetasjon.

12. Sammenrast «bru (109/4)
Sammenrast «bru» mellom to trær.

13. Vedlag (30/112)
Pent stablet, men gjennområttent vedlag.

14. Laftet tømmerkoie
Laftet koie, ca. 1,5 meter høyde, uten tak. Råtten.

15. Hytte i tre
Plankehytte i et tre, 3-4 meter over bakken
.
16. Forvokste furuhekker
Flere steder på øya ses det lange rader av furuer som er plantet på linje. De fleste av dem markerer eiendomsgrenser.

17. Badeplass i vika
Den gamle badeplassen i vika rett ved løpet mot Tjuvøya er så å si helt gjengrodd og isolert fra elva det meste av sommeren.

E.Stier og tråkk

Det går en tydelig sti langs hele nordsiden av øya, fra «Spellet» på nordvestspissen til østspissen. Fra østspissen vender stien vestover og går langs midten av øya i retning øst-vest. Den er delvis gjengrodd av lauvskog lengst i øst, men fortsatt tydelig i skogbunnen. Etter hvert blir terrenget mer åpent med furutrær, og stien er lett å følge forbi Cornelius Olsens plass og helt over til vestsiden. Her deler den seg, slik at en sti går nordover til «Spellet», mens den andre går bort mot den gamle badeplassen i vika. Denne fortsetter videre langs Tensjø, men blir mindre tydelig etter hvert. Det går også en ganske tydelig sti inn mot midten av øya, som også blir mindre tydelig, men er mulig å følge fram til hovedstien på tvers av øya. Det går også en tydelig sti i retning nord-sør på tvers av øya, som et stykke følger delet mellom eiendommene 109/10 og 110/4 og fortsetter ned til Tensjø. Fra denne er det også mulig å følge en sti forbi de to sommerfjøsene under Nedre Horgen