Redningsdåd i Vestfosselva
Fra lokalnyhetene i 1942
Tekst : Bent Ek
07.06.2007
Mens krigen raste ute i verden, gikk livet på Eiker sin gang vinteren og våren 1942, med nødsarbeid, rasjoneringskort og kriseoppskrifter. Drammens Tidende var et organ som spredde nazistenes propaganda, samtidig som flere av journalistene var involvert i å bygge opp en illegale presse. De lokale nyhetene var i liten grad preget av den spesielle situasjonen, bortsett fra ett og annet referat fra et NS-møte og oppslag om strømrasjonering. På overflaten var det meste rolig.
En av de mest dramatiske begivenhetene på Eiker denne vinteren, fant sted i Vestfosselva, rett ved Frognes. Der gikk nemlig åtte år gamle Erik Østerud gjennom isen og fløt med strømmen over 30 meter under isen, før en av naboene som tilfeldigvis var i nærhetene, greide å få ham opp.
Erik Østerud bor nå som dengang på Loesmoen, og han husker godt den dramatiske begivenheten:
Jeg gikk sammen med min kamerat Roar Horgen (i avisartikkelen står det Erling Horgen – det er feil, Erling var Roars far). Vi skulle kjøpe melk hos Halldis og Johannes Lia, som hadde et lite småbruk omtrent der hvor Eiker Motorshop ligger i dag . Veien dit fra Loesmoen gikk over ei klopp over Loeselva, som akkurat her skiller lag med Vestfosselva, som fortsetter videre ut i Drammenselva.
Vi var kommet over kloppa og ca. 30 meter opp langs stien til Lias gård. Men så fikk vi øye på noen fine tunneller i skråningen på den andre siden av Vestfosselva, på Frognessiden, noe som min tremenning Anders Bye m.fl. hadde laget. Dette ble Roar og jeg enige om å gå over og se nærmere på. Vi satte fra oss melkespannene, og jeg gikk først. Det var et tynt snødekke over isen, og plustelig røyk isen under meg, og strømmen tok meg med under isen.
Roar løp opp på gården, og Johannes Lia var tilfeldigvis hjemme på grunn av den sterke kulden. Vanligvis arbeidet han med å hogge oreved til knottproduksjon, som ble brukt som drivstoff til bilene. Johannes var lommekjnent og visste at midt i elva, der strømmen var sterkest, der var isen tynn p.g.a. syreutslippene fra Vestfos Celluosefabrik. Han reiv ned en planke fra rekkverket på kloppa, og med den feide han vekk det tynne laget med nysnø som lå over isen. Han fikk seg meg, slo hull på isen og fikk meg opp. Da hadde jeg drevet hele 32 skritt under isen.
Jeg ble bært opp på gården og lagt ved siden av den store vedkomfyret på kjøkkene. Der ble jeg tint opp og fikk ut vann. Dr. Tollefesrud ble budsendt, og han rykket ut på spark fra kontoret sitt i Stasjonsgata. Johannes møtte ham ved Trevaren og viste ham opp til gården. Alt gikk bra.