Print Friendly, PDF & Email

 


Ryggkollensabotasjen 7. oktober 1943

Tekst og tilrettelegging: Frode Caspersen
23.02.2014

Oppdatert 15.01.2018

Ved 23-tiden på kvelden torsdag 7. oktober 1943, er nattoget fra Oslo til Kristiansand stappfullt av tyske soldater. Toget går hver dag og er hovedsaklig forbeholdt tyske militære og såkalte priviligerte norske reisende med spesiell reisetillatelse. Da damplokomotivet er på vei inn i en sving mellom Ryggkollen grustak og Stegla i Drammenselva går skinnegangen i lufta. En spesiell sprengladning rev opp skinnegangen bak ekspressens lokomotiv og første personvogn, som vanlig reservert for norske reisende under okkupasjonen, mens personvogn nummer to, besatt av en avdeling med tyske soldater, ble løftet av skinnene, kantret ut skråningen og havnet i elva med vogntaket revet av. Dette er antagelig grunnen til at det ikke ble rapportert mer enn to døde og 28 sårede. To norske passasjerer var også såret. I alt sporer syv av vognene av og velter og blir en sammenfiltret vase i og utenfor skinnegangen oppe på skråningen. 

Aksjonen mot troppetransporttoget var det største så langt i krigen. I følge tyske tall omkom bare to personer, men øyenvitner har fortalt at det lå strødd med døde og sårede tyskere, og at et ukjent antall soldater og norske reisende var skadet. Det ble katastrofealarm og mobilisering ved Drammen stasjon og jernbaneverkstedet. Tyskerne på sin side sperret av området med en væpnet ring om Ryggkollen. Morgenen etter er det også jernring rundt Drammen. Alle som reiser ut og inn av byen blir kontrollert.
En som kom innenfor ringen, var baneformann Oskar Andersen. Han forteller hvordan det så ut på stedet:

” Det var nifst. Små blå lys i stummende mørke, en ødelagt personvogn halvveis oppe på linjen, et uryddig togsett mer og mindre avsporet. Hertil kom hysteriske tyskere som kommanderte og brølte. Men vår oppgave var å skifte ut skadede skinner og rydde opp i elendigheten. Det gikk på et vis, og bedre da dagslyset hjalp til. At voksne mannfolk kan skrike og brøle i den grad..”

Se rapport til lederen av statspolitiet avgitt av politibetjent Knut J. Gudbrandsen

Etterhvert sivet nyheter og rykter omkring. -“Sørlandsekspressen tilvanns i Stegla”- “en vogn full av tyskere sprengt i lufta” – “mange drept og druknet” – “engelske commandos eller hjemmefronten” – “hele bygda besatt av militære” – “Nå blir det et helvete”!
Det ble tomt og stille i gatene, alle var redde og uvisse. Og det var det grunn til. Om morgenen lørdag 9. oktober dukket Gestapo opp med revolver i lærfrakken og lokale norske kjentmenn som tredjemann i førerhuset. De hamret og sparket på dørene, sparket dem inn også, dersom de ikke ble åpnet fort nok. I løpet av noen timer ble en kvinne og 63 menn fra Mjøndalen, Eiker og Drammen arrestert. (Se oversikt over arresterte) -21 av disse ble tatt som gisler.

Bilder fra sabotasjen

 

Foto: Statspolitiet (Stapo)

 

Foto: Statspolitiet (Stapo)

Bildet til venstre: Sprenglegemet. På skråningen ned mot elva, ble det funnet to slike grå “bokser” inneholdende 4.5 kg. trinol (TNT)sprengstoff. Disse var produsert av arbeidere på Raufoss Ammunisjonsfabrikker og sprengstoffet de var fylt med, kom fra Gullaug. På toppen ses det som en antar var tennmekanismen.
Prinsippet var at disse ble plassert under skinnegangen, slik at når toget kom, ble braketten som som ses på toppen, presset mot en  forsinkelsesmekanisme som skulle detonere sprengstoffet et  antall sekunder etter at lokomotivet hadde passert.  Forsinkelsen måtte være helt eksakt for å kunne treffe den riktige vogna. Det spesielle her, var hvordan de hadde klart å beregne dette riktig, men ingen av disse boksene er bevart, så hvordan de var konstruert vites ikke sikkert.
Bildet til høyre: Passasjervogn nr 2 havnet i Drammenselva etter å ha rullet flere ganger rundt ned skråningen. Taket var brukket av og lå og fløt ved siden av vognen etter at den hadde veltet rundt flere ganger ned skråningen.

 

Opprop mot
Ryktene om hvem som sto bak sabotasjen var mange, og meningene sterkt delte om nytten av slike attentater. Mandag 11. oktober ble det på første side i Drammens Tidende trykt et opprop til befolkningen. Her ble det tatt avstand fra sabotasjehandlingen. Det ble pekt på at det ville bli truffet strenge mottiltak, represalier, og at disse i tilfelle av gjentagelse ville bli skjerpet. Befolkningen ble oppfordret til ro, orden og sindig opptreden. Oppropet var undertegnet av 11 fremtredende kvinner og menn i Drammen.

“Gegenterror”
Torsdag 14. oktober kungjorde “Der Reichskommisar für die besetzen norwegischen Gebiete” (Terboven) i radio, aviser og oppslag på offentlige bygninger at etterforskningen hittil ikke hadde ført til pågripelsen av de direkte gjerningsmenn, men at fem norske statsborgere, “som ved sin holdning tidligere entydig har lagt for dagen at de tilhører de kretser som åndelig og politisk bærer ansvaret for at en så feig og avskyelig handling kunne forøves”, var blitt skutt onsdag morgen. Disse var:

                     Fabrikkbestyrer ved Gullaug Fabrikker, Alv Johan Johnsen, Drammen (58)
                     Fondssjef i Privatbanken, Reidar Furu, Drammen (44)
                     Avdelingsingeniør ved NSB, Thomas Agnæs, Drammen (67)
                     Fyrbøter Anders Johansen, Mjøndalen (26)
                     Snekker Arthur Simensen, Mjøndalen (29)

Audun Knappen skriver i heftet “Skjønt det mørkt så ut”, at de 11 fremtredende kvinner og menn på ingen måte var å betrakte som medløpere for tyskerne og NS. Det var bare slik at inn i jøssingenes rekker var det på det tidspunkt av okkupasjonen diskusjon om hvilke midler som best tjente det endelige mål.

Roar Stub Andersen (1921-2009) Foto: Aftenposten

Står fram
Lenge trodde man at det var Special Operations Executive (SOE) som sto bak, men det var feil. Ansvarlig for aksjonen var nemlig organisasjonen “Osvald”, under ledelse av storsabotøren og kommunisten Asbjørn “Osvald” Sunde. Siden 1941 hadde sabotørene rammet tyske mål, stikk i strid med regjeringen og hjemmefrontledelsens direktiver, noe som skulle få konsekvenser for sabotørene, ikke minst etter krigen. I følge Sunde selv, var seks mann utsett for jobben.
Roar Stub Andersen var en av disse, og valgte for noen år siden å stå fram i media. I et intervju i VG forteller han: “Vi valgte dette stedet på grunn av venstrekurven. Vognene ville stupe i elven hvis vi la bomben akkurat her. Vi hadde beregnet hvor lang tid det ville ta før loket og den første passasjervognen passerte. Vi ville ikke ramme lokføreren og de norske passasjerene. Vi hadde spesialisert oss på jernbanesabotasje. Målet med aksjonen var å forhindre tysk transport av tropper og materiell ut av Norge til Østfronten. Vi ville forkorte krigen. Det greide vi.”
Aksjonen ble utført av tre personer. Disse var foruten  Roar Stub Andersen, Reidar Øen og Normann Olsen.

 

Bjørn Myhre og Jonn Bjørnstad
Bjørn Myhre jobbet sent i fiskeforretningen i Krokstadelva da en oppskaket stasjonsmester ringer og forteller om et avsporet tog og flere døde. Myhre var blitt vervet av Ragnar Austad som sanitetsmann året før. De bruker “Det sivile luftvern” (Sivilforsvaret) som kamuflasje for sin illegale virksomhet. Som leder vet han at han kan bli utkalt til alle ulykker, også for å yte førstehjelp til sårede tyskere. Myhre rykker ut, får kontakt med dr, Schau Knudsen i Drammen og sykepleieren Kirsten Edborg som begge er med i Luftvernet. På ulykkesstedet er det full forvirring. Sjokkskadde og hysteriske tyske soldater virrer rundt.

En stund senere kommer et tog fra Drammen stasjon lastet med tyske leger og sanitetsfolk som tar seg av de skadde og døde. En nabo som begir seg ut i kveldsmørket for å se hva som skjer, er Jonn Bjørnstad i Mjøndalen. Han møter to sjokkskadde tyske soldater. På åstedet skjønner han at det høyst sannsynlig er en målrettet sabotasjeaksjon, og han antar at det er en kommunistgruppe som står bak.

Bilder
Det finnes ikke mange kjente bilder tatt av privatpersoner av denne ulykken. Men noen bilder ble tatt av statspolitiet, og befinner seg i statspolitiets arkiv på Riksarkivet. (Bilder og dokumenter er nå frigitt, og noen er gjengitt her).
I desember 1945 arrangerte Drammens Tidende en konkurranse der leserne ble anmodet om å sende inn det beste krigsbildet. Vinneren av konkurransen ble ingeniør E. Anzjøn ved A/S Den Norske Kalosje-& Gummivarefabrikk. (Anzjøn ble selv arrestert av tyskerne i forbindelse med denne togavsporingen). Vinnerbildet ble tatt 8. oktober 1943 om morgenen, og er nok det bildet fra sabotasjen de fleste eikværinger kjenner best.

 

Filmklipp (Lyden er ikke synkron)
Tv Buskeruds nyhetsredaksjon tok i 1993 med seg Milorgveteranene Bjørn Myhre og Jonn Bjørnstad på en tur langs jernbaneskinnene ved Ryggkollen der sabotasjeaksjonen mot troppetransporttoget fant sted i 1943.

Kilder som er brukt:

Drammens Tidende lørdag 8. oktober 1983
VG, helg 2009 (?)
Odd Myklebust Eiker i Krig” Utgitt av Eiker historielag 2004
Audun Knappen “Skjønt det mørkt så ut” (heftet, 1983)
Lars Borgersrud Hentet opplysninger fra foredrag på Nedre Eiker bibliotek 07.10.2016
Riksarkivet Bilder og dokumenter fra Statspolitiets arkiv

Relatert materiale:

Trond Bollerud: Krigen i Nedre Eiker (Informasjonsavis Nedre Eiker Kommune mai 1995)

Krigshistorisk tur

Hjemkomst

Celleliv i Finnemarka og containerslipp på Kampen

Se også NRK Brennpunkt 23. mars 2010