Takk for handelen
Tekst: Fra DT & BB 15. august 1966/Gjermund Glittfjell
Tilrettelegging og avfotografering: Anne Gallefos Wollertsen NE
24.02.2011
«Den 15. august 1966 kl. 10.00 åpnet Johan Sørensen den «nye» kolonialen Sagstua i Spinneriveien i Solbergelva».
Dette kan leses over to sider i Drammens Tidende og Buskeruds Blad (DT & BB) fredag 12. august 1966.
– Her ønskes gamle og nye kunder velkommen til det nye moderne matsenteret som bl a kan friste med tidsmessige fryse- og kjøledisker med varer fra Frionor – det blå kjøkken – og videre vil det i dagene fremover bli smaksprøver og demonstrasjoner.
Drammen meieri vil stadig sørge for frisk levering av melk, smør og ost, og bakeriene Leif Thoen på Gulskogen og Kåre Steiner i Solbergelva vil sørge for det daglige brød. Steiner anbefaler sitt velsmakende melke-kneip.
Representanten Torgeir Stykket er ikke i tvil om at Johans matsenter fører den velsmakende Diplom-isen, og fruktleverandøren H. T. Tofstad gratulerer med det nye bygg.
Den gamle butikken
Hvor lenge Sagstua holdt til i den gamle bygningen litt nærmere Solberg Spinderi er noe usikkert, men en regner med at det ble drevet handel med dagligvarer der siden tidlig på 1800-tallet. Navnet Sagstua har vel sin historie tilbake til tiden med sagbruka som lå ved Solbergelva.
Hovedveien mellom Drammen og Kongsberg, som ble anlagt på 1600-tallet, lå jo heller ikke langt unna Sagstua, og den muntlige historien vil ha det til at flere prominente personer har vært innom stedet, enten i forbindelse med bespisning eller overnatting på skysstasjonen.
Noen av de som kan nevnes er bl a kong Christian IV og Hannibal Sehested som begge skal ha overnattet der, og sagnet vil også ha det til at Hans Nielsen Hauge satt fengslet i Sagstuas kjeller. Om H. N. Hauge mot slutten av sitt virksomme liv skulle ha noe med Sagstua å gjøre, er vel usikkert. Hauge blir imidlertid sett på som en av pådriverne bak etableringen av Solberg Bomuldspinderi i Solbergelva i mars 1821, og Hauge får en godtgjørelse av bomuldspinderiets eiere i form av eierskap gjennom et antall spindler, som var datidens aksjer.
For arbeiderne
Sagstua ble også drevet for bomuldspinderiets egen regning i flere perioder. Det ble reklamert med at arbeiderne kunne få kjøpt sine «livsfornødenheter».
I perioder hadde også bomuldspinderiet egne «penger» til bruk i Sagstua. Og det var vel kanskje greit for arbeidsstokken å ha landhandleriet i nærheten, da det var 16 timers arbeidsdag inklusive spisepauser…
Et landhandleri av denne typen var jo også et samlingssted for utveksling av nyheter og meninger. En skulle vel tro at skråtobakkrøyken mang en gang hang tung under taket i gamle Sagstua. Et tema som sikkert ble tatt opp, var vel usikkerheten rundt anskaffelsen av bomull under borgerkrigen i USA i 1861 – 1865.
Mange drivere
Man vet med sikkerhet navnene på noen av de som har drevet Sagstua. Dr. Kamstrup på Killingrud Gods drev i 1880-åra, og Anna og Olav Tangnes fra tiden før første verdenskrig og i noen år etter denne. Nedre Eiker provianteringsråd og Samvirkelaget prøvde seg også. Samvirkelaget hadde ikke hell med seg. Deretter drev kjøpmann Brattås det en periode før Emil Lund tok over firmaet. Så kom Martin Olsen AS og deretter Johs. Melåen før Johan Sørensen tok over i 1945.
Den nye tid
Solberg Spinderi ekspanderte, og det var behov for utvikling av Sagstua. Johan Sørensen så muligheter for utvidelse, og fant en tomt like i nærheten, i Spinneriveien, som nå heter Solbergveien. Sagstua ble fra 1966 et av de første store nye» landhandleriene» i Solbergelva med selvbetjening. Etter at Johan Sørensen ga seg fortsatte ekteparet Horpen sitt virke i Sagstua. De holdt på fram til 1980-tallet, da ble den siste mann og kone-butikk nedlagt og Sagstua ble historie.
Midt på 1980-tallet startet bygginga av Solbergsenteret, og her ble det igjen satsa på kolonialhandel. Dette ble ingen braksuksess, men pr i dag (2011) drives Solbergsenteret med mange handlende og med KIWI som den største leietakeren.