Print Friendly, PDF & Email

Skotselv bru – bindeledd mellom øst og vest

“Månedens kulturminne” (Februar 2008)
Tekst og foto: Bent Ek
01.02.2008

For 80 år siden fantes det ikke noen bruforbindelse over Drammenselva mellom Hokksund og Åmot. Bakke sogn var delt i to, og de som bodde på Østsida var avhengige av ferje for å komme til Skotselv sentrum. Men høsten 1928 sto endelig Skotselv bru ferdig. Det var en milepæl i Eikers samferdsels-historie.

Arbeidet med å få til en bruforbindelse ved Skotselv startet visstnok alt på 1890-tallet, og det var befolkningen på Østsida som gikk i spissen for dette foretaket. Det var tungvint å være avhengig av ferje, ikke minst for bøndene, som daglig skulle levere melk på Skotselv meieri. Vinterstid var isen usikker, og en gang skal ei ung jente fra Leversby ha gått gjennom isen og druknet. Etter dette ble det bygd ei flytebru av tømmer som ble lagt ut over elva om vinteren.

Arbeidet med en permanent bruforbindelse trakk imidlertid ut. Både ved Dramdal og Fjerdingstad skoler ble det dannet brokomiteer, som arrangerte årlige basarer. Men selv om lokalbefolkningen gikk mann av huse for å støtte den gode saken, monnet nok ikke inntektene stort.

Først i 1916 kom det fortgang i arbeidet. Da påla nemlig folk i de to skolekretsene på Østsida seg selv en frivillig veiskatt – 100 kroner pr. skyldmark. Størrelsen på denne ekstraskatten var altså avhengig av skattetaksten på eiendommen, og pengene gikk rett i den kassen som var øremerket til brobyggingen.

Den nye brua fotografert av K. Harstad rett før åpningen. Dette bildet ble trykt i Drammens Tidende og Buskeruds Blad på åpningsdagen, 15.september 1928.

Dessuten ble det opprettet en brokomite, som besto av Ole Dramdal, Anders Werp, N. Kleven, Holthe og Johan Horsrud. Flere av disse mennene var sentrale i bygdas politiske liv, og det bidro nok til at også kommunen kom på banen. Samtidig fortsatte innsamlingen av penger, og til slutt kunne brokomiteen overrekke herredsstyret en sum på 62.000 kroner – en ganske betydelig pengesum på midten av 1920-tallet. Den 12.desember 1925 tok så herredsstyret den endelige avgjørelsen om å sette i gang.

Hele prosjektet ble beregnet til å koste 456.000 kroner, og kommunen måtte ta opp lån i Drammens Sparebank for å klare dette løftet. Prosjektet ble gjennomført i samarbeid med Statens brokontor, der ingeniør Stang tegnet utformingen av brua, mens selve arbeidet ble ledet av oppsynsmann Jellum.

Arbeidet ble påbegynt sommeren 1927, og et drøyt år seinere var det altså duket for åpning – den 15.september 1928. Skotselv Musikkorps spilte, og barn fra skolene både øst og vest for elva møtte fram med flagg, sammen med lokalbefolkningen for øvrig og selebre gjester fra kommune, fylke og stat. Etter åpningsseremonien var det festmiddag på Meierisalen, der det ble holdt ikke mindre enn tolv takketaler, samt diktlesning av fru Horsrud og avsynging av “Ja, vi elsker”.

I september i år kan altså Skotselv bru feire 80-årsjubileum. Noen stor trafikk er det sjelden over brua, som er for smal til at biler kan møtes, men bruforbindelsen mellom øst og vest er viktig nok for alle som bor i området. Og de to store brospennene i stål er blitt et karakteristisk landemerke og et minnesmerke over 1920-tallets broingeniørkunst.

Utsikt fra Kopperudhøgda. I 80 år har Skotselv bru vært et viktig landemerke.

Fra den høytidelige åpningen på Østsida. Her er det ordfører Anton K. Tveten som taler, men den offisielle åpningen ble foretatt av amtmann Platou.

Etter åpningen marsjerte folkemengden, med Skotselv Musikkorps i spissen, over den nye brua og inn i Skotselv sentrum

Skotselv bru med Kopperudåsen, sett fra det gamle sundstedet ved Kjemperud, et par hundre meter nedenfor brua.

Kilder:
Helga Werp Gevelt: Flytebrua mellom Østsiden og Skotselv (i Eikerminne 1990, s.85-86)
Artikler i Drammens Tidende og Buskeruds Blad 1928.