Småbreve fra Mjøndalen, Norge

– Da jeg har faaet «Decorah Posten» tilsendt meg af min Søn, og pløier den nokså godt igjennom hver uge, ser jeg at det er skrevet en hel del fra forskjellige steder af Norge, men herfra Mjøndalen har jeg ikke kunnet oppdage noe hvorfor jeg tenkte det kunde interessere mange af de som er reist herfra til Amerika for mange aar tilbake at se lit om forholdene her nu, da jeg antager at de fleste av dem leser dette Blad.

Slik innleder Magnus A. Viken sitt leserbrev til Decorah Posten 2. januar 1930. Eiker Arkiv gjengir her brevet som omhandler forholdene i Mjøndalen i mellomkrigstiden, til glede for leserne av den populære avisen – norske innvandrere til Amerika og deres etterkommere. Decorah Posten var en norsk-amerikansk ukeavis som ble utgitt i Decorah i Iowa i USA mellom 1874 og 1972. Som formidler av norsk språk og kultur spilte avisen en fremtredende rolle. Avisen hadde, som andre immigrantaviser, en demokratisk tone, og henvendte seg til den vanlige mann og kvinne. Magnus A. Viken skriver videre:

– For det første har vi en vinter i år som vi ikke har havt maken til paa mange aar, jeg tror ikke siden 1877, ja verre enda, for da var det i allfald lidt Frost, men nu er det regn og atter regn hver eneste dag, det kan se bra ut den ene timen, den neste regner igjen.Det verste er at all skogstrafikk staar aldeles stille, sne nok i høyden, men tjern og myrer er aldeles ufrabare, og faar vi ikke snart litt kulde blir det meste av tømmeret overliggende. Og likedan er det etter hele Drammensvassdraget opetter, det siges at bare gjennom Stenberg Hengsle skal til sommeren passere mindst 200 000 tylfter, og når hertil kommer alt som inntages ovenfor Stenberg, blir det meget mer end det dobbelte antall tylfter, og alt maa fram fra skogen.

Med det samme jeg nevner Stenberg, skal jeg fortelle litt om hvordan der foregaar nu for tiden. Det er slut med den gammeldags Fløtning da Ttømmeret ble flokket, nu brukes Maskiner til at trekke Tømmeret sammen i mindre Bundter, eller Moser, som det kalles, det er temmelig lettvindt og mange Gange raskere, da den til enkelte Dage kan moses med to Maskine bortemod 3000 tylfter.
Mandskapsstyrken er omtrent den samme som før, og alle har akkord. Det meste af Tømmeret gaar til Fabrikene, af skurlast er det en forsvindende liden del, da Mesteparten af Drammens Trelasthandlere enten har sluttet helt at kjøbe eller kjøber bare planker som kommer med Jernbane fra forskjellige kanter af landet.
Af 20 Dampsager, større og mindre, som før var i Drift, er det bare fire som gaar, resten er enten brændt eller staar ledige, muligens til Sommeren, hvis Tømmeret kommer frem, der kan bli lidt mer.

På grunn av at det er så lite Skurlast, er ogsaa en hel Del Arbeidere blit ledige, mindst 100 mand hadde arbeide med at sortere Tømmer til Sagene til Skur, nu arbeider ti av tolv Mand dermed. En del som før arbeidet paa elven, har nok faat Arbeide paa en eller anden papirfabrik, vi har jo endel af disse, nemlig to Cellulosefabrikker, tre Papirfabrikker, en Kaloshefabrik, 6 kalkfabrikker, men af de sidste gaar bare de to, og som Følge herav er det megen Arbeidsledighet for Stedets Befolkning

I selve Mjøndalen vilde de som reiste herfra for en 20 a 40 aar siden ikke kjende seg igjen, da der nu er bebygget overalt, saa der snart af de store slætter ikke er hustomt igjen, helt op imot store Viken, baade efter den gamle og nye vei er bebygget på begge sider med flotte Villaer. Det er planlagt ny vei fra Mjøndalen og til Korsgaarden, der gaar gjennom Snipejordet og kommer paa den dan gamle vei ved Klas Korsgaarden, ligedan paa Krok, som tilhørte Anders Krok, som kommunen har kjøbt, er det oppsatt en 30 huse av Arbeidere.
Fin Idrættsplads har vi her, den ligger ret ned for Solløs. Fodbollpladsen er en av Landets bedste, ligesom Fodbolllaget ogsaa er et av landets bedste; i 1928 var de Ligamestere. Også den berømte Vikkollen, hvor Skibakken er, men iaar ser det dessverre ut som det intet Skirend blir på Grund av Snemangel.

Af gamle Folk har vi ogsaa endel som kan være værd at nevne, først min gamle onkel «Peder Korneliuusen» «gamle Per» som han populært kalles, han var 98 år gammel den 21. februar; jeg var hos ham da og Per underholdt selskapet med at fortelle historier fra gamle Dager, helt til midnatt, han husker godt, ser og hører nesten likedan som før, undtagen hørselen er lidt daarligere, med saa vidt det kan merkes, han gaar endnu sine Ture hver dag. Da vi bad Godnat sagde Per: – Takk for i kveld og kom igjen neste Aar!

Andreas Evjen er 90 Aar, men visstnok lidt sengeliggende, forresten aandsfrisk.

Hotelvertinde Helene Kristoffersen, Madame Kristoffersen som hun kaldes er 94 aar og ganske rørig. Tre af hennes sønner Kristoffer Holger og Josef er døde.

Av alle som arbeidet ved Mjøndalens gamle Sagbrug lever kun to, Simen Nilsen over 80 aar, og Martinius Larsen 80 aar.

Tilslutt har vi vor gamle Veirprofet Ellef Dammyr, der døde straks før Jul over 80 aar, han har alle sine Dage boet under Kyrfjeld, nu havde han nettop faaet opsat en Stue her nede i Bygda, i Svenskehaugen hvortil han skulle ha flyttet men han sidste Reis fra Fjeldet var til Gamlehjemmet på Krok hvor han døde straks han var kommet dit, og med ham er ogsåalt huldreprat forsvundet fra Kyrfjeld og omliggende Fjeldknauser, thi paa Huldra troede han saa sikkert som paa at han selv var til.

Jeg har flere fættere i Amerika, deriblandt Edvard Johansen eller Hansson som han vist kaldes derover: Hvis du enda lever, som jeg tror, saa skriv til meg, saa jeg faar høre hvordan du har det, da jegantager at du læser «Decorah Posten», saa sederav hvem jeg er. Medens jeg skriver dette har dette har det begynt at sne, saa nu ser det ut til at vi faar lidt Vinter alligevel.

Og tilslut en hjertelig hilsen til alle mine kamerater derover, men sidst og mest til min Søn Aksel Wick med familie, har netop faaet brev fra din datter Muriel.
Alt staar bra til her.

Magnus A. Viken