Sogneprest Schmidt og gårdbruker Hoen

Eidsvollsmennene fra Eiker

Tekst og foto: Bent Ek
16.05.2009 

I 1814 var 112 menn fra hele Norge samlet på Eidsvoll for å vedta Norges grunnlov og velge en ny konge. Eiker var en av de få bygdene i landet som hadde to representanter. Sogneprest Frederik Schmidt var første deputert fra Buskerud amt, gårdbruker Christopher Hoen var tredje deputert.

Oscar Wergelands berømte maleri av Riksforsamlingen på Eidsvoll.

Eidsvollsmennene Schmidt og Hoen har fått sitt minnesmerke ved Haug kirke.

 

Frederik Schmidt (1771-1840) var født i Danmark. Han ble sogneprest på Eiker i 1798 og hadde embetet fram til 1819. Han satt i Konstitusjonskomiteen på Eidsvoll og var nok en av de mer betydningsfulle medlemmene i Riksforsamlingen, selv om han kanskje først og fremst huskes for sine patriotiske festdikt. Han ble også valgt inn som representant til det overordentlige Stortinget høsten 1814, men var misfornøyd både over unionen med Sverige og med at han ikke ble forfremmet til biskop, og han reiste etter hvert tilbake til Danmark.

Christopher Borgersen Hoen (1767-1845) spilte nok en mer beskjeden rolle på Eidsvoll, i likhet med bøndene flest, men bare at så mange bønder ble valgt inn i Riksforsamlingen bidro vel i seg selv til at Norge fikk verdens mest demokratisk grunnlov, med stemmerett for store grupper av befolkningen. Christopher var opprinnelig fra Volstad, men faren kjøpte også Nedre Hoen, og Christopher overtok den da han var 23 år gammel. Han er kanskje særlig kjent som en av Hans Nielsen Hauges viktigste tilhengere – det var han som tok den raskeste traveren sin og skysset Hauge over grensen til Lier da lensmann Gram kom og ville arrestere predikanten under et oppbyggelsesmøte på Nedre Hoen. Seinere ble Christopher Hoen en viktig skikkelse i bygdas politiske liv – han var vel på mange måter den første av de mange «bondehøvdingene» som preget hele 1800-tallet

Et poeng når det gjelder Schmidt og Hoen, er at de sto på hver sin side i stridenn rundt Hans Nielsen Hauge. Hoen var som nevnt en av Hauges nære venner, mens embetsmannen Schmidt måtte betrakte ham som en lovbryter, siden han brøt med Konventikkelplakaten og preket Guds ord i full offentlighet. Både Schmidt og Strøm var vel ganske typiske representanter for opplysningstidas liberale og tolerante teologer. Når Schmidts forgjenger, Hans Strøm skriver at det på Eiker «finnes en og annen bonde som har sett seg om både i Bibelen og Lovboken», så er det tydelig at han hadde stor respekt for bondestanden. Schmidt uttalte seg flere ganger positivt om haugianerne, men da det kom til stykket valgte han å sette embetsplikten først og var med på å få Hauge arrestert. Innerst inne var nok embetsmennene ganske engstelige for å gi demokrati og ytringsfrihet fritt spillerom

En ting som kanskje bidro til å dempe motsetningene var opprettelsen av «Selskabet for Egers Vel» i 1809. Det var Frederrik Schmidt som sto bak dette, men også mange bønder (og ledende hauigianere) var aktrivt med, side om side med embetsmenn. På mange måter var vel dette Eikers første «frivillige organisasjon» – den sto bak en lang rekke tiltak, som spente fra premiering av landbruksprodukter og påskjønnelser til bonde-og husmannssønner som lærte seg tømmermannsyrket til opprettelse  av boksamling og foredrag om teknologiske nyvinninger. Dessverre er forsket og skrevet lite på dette selskapet, men en kan vel regne med at det var en arena der embetsmenn og bønder lærte hverandre å kjenne og fikk gjensidig respekt for hverandre. Sånn sett kan denne oprganisasjonen ha bidratt til at nasjonen sto samlet både i 1814 og årene etter – og litt symbolsk at de gamle fiendene Schmidt og Hoen satt side om side på Eidsvoll.

Både Frederik Schmidt og Christopher Hoen er fyldig omtalt i Store Norske Lekiskon.