Solberg spinderi – 1821-2021 -200 år

 

Tekst: Gjermund Glittfjell
Tilrettelegging: Frode Caspersen

08.03.2021

 

 
 
Forhistorien til «Solberg Bomuldsspinderi», som etablerte seg i Solbergvassdraget i mars måned 1821, ligger i opprettelsen av Norges eldste bomullsvarefabrikk og spinneri som ble etablert i 1818, nederst i Zic-Zakken, som i dag er området bak Drammen krematorium. 
«Drammens Bomuldsspinnderi» ble etablert den 26/3 1818. Initiativtager var Hans Nielsen Hauge. Spinneriet ble anlagt ved den gamle ferdselsåren som gikk fra Lier til Liersund. Ferdselsåren har i dag navnet Bergstien (fra 1866). I denne perioden var bydelen preget av fattigbebyggelse. 

De som økonomisk stod bak foretaket var Tollef Olsen Bache (1770-1848) som i 1802 slo seg ned på Bragernes som kjøpmann og trelasthandler. Bache og hans hjem skulle bli et senter for Haugianerbevegelsen i Eiker og Drammensområdet.

Kartutsnitt ca. 1850

 Drammen ca. 1820. Gouache av H.P.C. Dahm (1787-1844)

 

 

Hovel Helseth

Iver Olsen Gabestad (1783-1820) ble også med på foretaket, Hans Nielsen Hauge beskriver Gabestad som «Et utvalgt redskap». Etter Gabestads død i 1820 overtar Hauge Gabestads eierandel i bomullsspinneriet, Hauge sitter da med 35% av selskapet.

Farger Halvor Iversen Strand (   -1835) var en av de ledende Haugianere i distriktet. Han kom opprinnelig fra Østfold og fikk i 1813 borgerbrev som  fargerimester i Drammen. Han var fra 1820-1828 å finne blant Drammens “eligerede Mænd” og var nabo med trelasthandler Tollef Olsen Bache.
Mens Hauge levde var han bevegelsens ledende mann i distriktet og en fremstående borger.

Til sist, men ikke minst, var det kjøpmann Hovel Helseth (1779-1865) som var selve gründeren og finansmannen bak det hele. Han kom fra Nes på Hedmarken og slo seg ned i Drammen i 1811. Her drev han en liten høkerforretning i Konggata. Han var medeier i bomullspinneriet, og i en periode også eneeier (1841).

At de tre kjøpmennene og en farger skulle satse på et bomullsspinneri, kom av at dette var en mangelvare i distriktet. Det hadde vært tidligere etableringer av spinnerier både i Hokksund (1784-1786) og i Kongsberg. Spinneriet i Hokksund ble overtatt av Ekers fattigvesen og fungerte som et arbeidshus. I 1783 ble Kongsberg ullspinneri overført til Drammen. Ullspinneriet ble en filial av Blaagaard ullmanufaktur i København. Det ble ansatt en spinnerimester for Bragernes, Strømsø og Tangen. Bedriften beskjeftiget i 1790, 325 mennesker og hadde en samlet produksjon på 3036 pund bomull. Rundt 1800 var bedriften redusert til en arbeidsanstalt for de fattige og hadde ca. 30 rokker i drift. Det hele var basert på hjemmeindustri.

(Utsnitt fra gouache av H.P.C. Dahm). Klikk på bildet for identifikasjon av bygningene!

Møllene i Solbergvassdraget etter et sv/hv- foto av et maleri fra 1843. Maler: Bjørn Kristoffersen


Oppstart Drammen Bomuldsspinderi

I september 1819 starter spinneriet sin produksjon i Helset og Baches hus (Bak Krematoriet). Arbeidet med å bygge maskiner hadde da holdt på et års tid, og en hånddrevet kardemaskin var allerede i drift. Anders Gellertsen får ansvaret for oppbygging av selve maskinparken. Han hadde arbeidet som maskinbygger ved Uldmanufakturet på Kongsberg og hadde «kjendskap til maskiner av de mest forskjellige slags». Gellertsen blir opptatt i selskapet med en femtepart. Han får en lønn på 500 spesidaler årlig samt fritt hus i den perioden han arbeider med maskinparken.

 

Til Solbergelva

3. juni 1820 er Hans Nilsen Hauge på besøk i Solbergelva. Han vet at Drammens Bomuldsspinderi ikke innfrir forventningene til eierne, og Hauge ser nå en mulighet for å flytte produksjonen opp til Solbergvassdraget. Allerede to dager etter Hauges besøk, ble det besluttet å flytte bedriften til Solberg på Nedre Eiker i det en fant det påkrevet å sikre seg nødvendig drivkraft ved å leie et av fallene i vassdraget. Forutsetningen var at det straks måtte bygges en toetasjes driftsbygning for spinneriet, samt ei vadmels stampemølle.

 


Søkte kongen om lån

Nå trengte man mere kapital, men ingen bank sto klar med lånetilbud. Med forvissning om at Kongen i Stockholm «med naadigste Bifald mottager enhver underdanig Inberetning som sigter til Norges Fremvækst i Industri og Fabrikanlæeg» ble det søkt om et lån på 2000 spd. for å finansiere overgangen til vannkraft. Beløpet skulle også dekke en betydelig utvidelse av driften, bl.a. med et strømpe og tøyveveri. Men søknaden til kongen ble avslått. Penger måtte skaffes tilveie på andre måter, og det i en tid da landet og store deler av næringslivet var bankerott.

Den 1/3 1821 fremstilles det første maskinspundne garn i Norge fra sitt nye anlegg i Solbergelva. Bedriftens navn var nå skiftet til Solberg Bomuldsspinderi.  Omkostningene på nyetableringen kom på 1074 spesidaler. Det nye anlegget besto av bedriftsbygningen, som ble flyttet fra Drammen og satt opp ved Solbergfossen, samt en vulf, en kardemaskin, en strekk og slupp maskin, en spinnemaskin og en hespe.

Solberg Spinderi. Foto ca. 1915

Medlemskap i «The Norwegian Chamber of Commerce» i 1918