Solberg Spinderi i perioden 1818 – 1968

Av: Anne Gallefos Wollertsen, NE
09.01.2006
Sist oppdatert 03.02.2021

26. mars 1818 ble Drammens Bomuldsspinderi stiftet av tre kjøpmenn og en farver.
Foranledningen var det store behovet for bomullssgarn i Drammen og omliggende distrikter.

I jubileumsbøkene utgitt til Solberg Spinderis 150-års jubileum i 1968 kan man lese følgende:
«Drammens Bomuldsspinneri ble stiftet på et møte i dag mellom kjøpmann Hovel Helseth, farver H. Strand, kjøpmann Iver Olsen og tidligere lensmann, kjøpmann T. O. Bache. De fire stiftere akter innen kort tid å sette i gang driften av et bomuldsspinneri i Drammen. Forholdene skulle ligge meget vel til rette for et tiltak som dette, idet det lenge har vært et sterkt behov for bomullsgarn så vel i Drammen som i byens omliggende distrikter. Initiativet til etableringen av den nye bedrift er tatt av kjøpmann Hovel Helseth.

Det er all grunn til å hilse det tiltak som her er gjort med glede. Så vel Drammen, som landet for øvrig, har vært hårdt rammet av den økonomiske krise etter Napoleons-krigene, og en rekke av byens større handelshus er i det senere gått fallitt. Samtidig er imidlertid en rekke forholdsvis mindre kjøpmenn gått styrket ut av krisen på grunn av sine forsiktige disposisjoner, og det synes nå som om diss etter hvert vil komme til å overta den rolle de tidligere handelshus spilte.

Flere av byens nye forretningsmenn, således også stifterne av Drammens Bomuldsspinneri, tilhører kretsen omkring Hans Nielsen Hauge, og den virksomhet de driver er basert på et sunt økonomisk grunnlag og religiøse prinsipper.

Selv om det er på det rene at markedsforholdene ligger meget gunstig til for den produksjon som aktes satt i gang, er det imidlertid klart at man vil møte store tekniske vanskeligheter, idet alle maskiner må konstrueres og bygges her i landet».

Hovel Helset – mannen som tok initiativet

Kjøpmann Hovel Helseth var hovedmannen bak etableringen av Drammens Bomuldsspinneri. Han ble født på Helset i Nes på Hedemark 27. august 1779, der faren hans var leilending. I perioden 1799 til 1806 var Hovel helseth ansatt ved enkemadam Teisners kjøpmannshandel på Kongsberg, og fra 1806 til 1811 var han lærer ved Alunverkets skole i Gamlebyen i Oslo. Fra 1811 virket han også som kjøpmann i Drammen. Helseth tilegnet seg ved iherdig selvstudium omfattende merkantile kunnskaper.

Produksjonen ved bomullsspinneriet begynte 23. september 1819

På et møte i interessentskapet Drammens Bomuldsspinderi ble det da besluttet å sette i gang driften ved spinneriet i Helseth og Baches hus i Drammen*. Arbeidet med å bygge maskinene hadde vært drevet av 6 -7 mann siden begynnelsen av juni 1818, og en hånddrevet kardemaskin ble satt i drift allerede i oktober i 1818.

(Dette huset lå nederst i «Siksakken», bak Drammen krematorium.)

Spinneriet planla drift med vannkraft, og Hans Nielsen Hauge ble interessert i Solbergvassdraget

3. juni 1820 reiste Hans Nielsen Hauge fra Bragernes til Vestfossen, der han en tid oppholdt seg på papirmølla. Underveis gjorde han et kort opphold i Solbergelva, der han skaffet seg opplysninger av stedets folk om Solbergvassdraget. Dermed ble det trolig at det nylig startede Drammens Bomuldsspinneri arbeidet med planer om flytting til Solbergelva med sikte på overgang til drift med vannkraft.

Spinneriet flyttet til Solberg på Eiker.
Driftsoverskuddet var på 94 Spesidaler det første året, 1820

Driften ved Drammens Bomuldsspinderi det første året, 1820, innfridde neppe alle forventninger som ble stilt. Regnskapet viste et overskudd på 94 Spesidaler, eller ca 23 Spesidaler på hver fjerdepart. I tillegg til dette kom det garnet som var spunnet og blitt fordelt likt mellom interessentene.
På bakgrunn av de erfaringene som ble høstet, ble det besluttet å nedlegge virksomheten i Drammen og flytte den til Solberg på Eiker. Årsaken var at man hadde funnet det påkrevet å sikre seg den nødvendige drivkraft, og den ville man kunne få ved å leie et av fallene i Solbergvassdraget. Det skulle da bygges en toetasjes driftsbygning for spinneriet og en vadmelsstampemølle.

1820: Søkte Kongen om lån på 2000 spesiedaler.
Spinneriet ville utvide med strømpe- og tøyveveri og planla å gå over til drift med vannkraft.

De fire interessentene i Drammens bomuldsspinderi anmodet i et brev til kongen 24. juli 1820 om et lån på 2000 Spesidaler mot sikkerhet i spinneriets maskiner eller i søkernes personlige eiendommer. I søknaden ble det opplyst at man aktet å knytte et strømpe- og tøyveveri til bedriften, og at man ønsket å gå over til drift med vannkraft. Planene kunne imidlertid ikke gjennomføres på grunn av mangel på kapital.
I henvendelsen til kongen ble det bl a opplyst at spinneriet besto av 1 vulf, 1 kardemaskin, 1 strekk og 1 sluppmaskin, samt 1 spinnemaskin og 1 hesp. Produksjonsresultatet etter 8 -9 måneders drift med håndkraft blie oppgitt til 600 pd bomulssgarn som delvis var solgt til husmødre og veversker i Drammen, og delvis gått med til tøyer for interessentenes familier.
Søknaden om lån var anbefalt av sogneprest Tybring i Drammen, som i en påtegning sa at det planlagte industriforetagende «vil være velgjørende for vårt land». Byfogd Ottesen tiltrådte anbefalingen, mens amtmann Johan Collett ikke fant å kunne støtte låneandragenet, til tross for at søkerne var kjent som «driftige, aktverdige og suffisiante menn».

I midlertid ble Drammens Bomuldsspinderis ansøkning til Kongen om et lån på 2000 Spd avslått. Den nødvendige kapitalen i forbindelse med flyttingen til Solbergelven ble skaffet til veie på annet hold. Forberedelsene i forbindelse med flyttingen kom i gang, og man regnet med å kunne begynne produksjonen i Solbergelven våren 1821.

1821: Det første «mekaniske» garn i Norge ble
produsert ved bomullsspinneriets nye anlegg i Solbergelven

Produksjonen foregikk i en tidligere sjøbu som interesseselskapet kjøpte i 1820 og flyttet til Solbergelven.
Til anlegget hørte også en vadmelsstampemølle. Anleggsomkostningene var 1074 Spd, 1 mark og 22 skilling

1883: Solberg Spinderi ble et «bruk» –
Solberg Gods ble kjøpt med besetning, skog, teglverk og sagbruk

I 1883 kjøpte Solberg Spinderi Solberg gods av dr. Kamstrup i Drammen. Godset omfattet ca 700 mål dyrket mark og ca 20 000 mål skog, og hadde en besetning på ca 20 hester og ca 80 kyr. Eiendommen omfattet også et teglverk, som var et av de største og mest moderne i distriktet, samt et sagbruk. Solberg Spinderi ble med dette kjøpet et «bruk», på lik linje med f eks enkelte finske tekstilbedrifter.

Oppvarmingen hadde inntil da foregått ved hjelp av en kakkelovn. Dette var ikke tilstrekkelig, og systemet var også brannfarlig. Derfor gikk man over til dampoppvarming. Samtidig ble gassbelysningen skiftet ut med elektrisk lys.

.

1894 – avholdslosje ble stifta

10. juni 1894 ble I.O.G.T.-losjen Bikuben stifta av den kjente reisetaleren Peder Svendsen. Denne losjen fikk nær tilknytning til spinderiet.

1899: Forsamlingshuset Fredtun i Killingrudalleen ble ferdig og spinderiet solgte billige middager der

Bedriften serverte billig middagsmat til de som måtte ønske det, og ellers ble lokalet benyttet i forbindelse med forskjellige arrangementer.

1910: Pensjonsfond for arbeiderne ble opprettet

På initiativ av fru Thea Haug ble det opprettet et pensjonsfond for arbeiderne ved Solberg Spinderi. Fondet var et av de aller første i sitt slag i landet, og fru Haug hadde selv utarbeidet statuttene til fondet.

1910: I forsamlingslokalet Fredtun ble det vist «levende film» for de ansatte ved bedriften

Det ble utstedt spesielle kort som ga adgang til kinematografforestillingene.

1915: Solberg Spinneri anskaffet sin første varebil

Karosseriet ble bygd på et Fiat understell hos vognfabrikant Ingvald Himberg i Drammen. Det var den første bilen som ble bygget av Himberg, og en av de aller første i sitt slag i distriktet. Blant de som deltok i byggingen var Kristian Hjelmengen, som var ansatt ved Solberg Spinderi fra 1912 til 1914. Da bilen ble bygd, gikk han i smedlære hos Himberg

Krise i selskapet i 1914/1915/1916 – dette sto å lese i jubileumsbøkene:

Til direksjonen for A/S Solberg Spinderi.
I aneldning av den nåværende økonomiske krise erklærer undertegnede disponent, fabrikkmestere og funskjonærer, ansatt i selskpets tjeneste, fra idag av og inntil direksjonen finner at forholdene tillater en forandring, av vår tilkomne lønn kun å vill heve det beløp enhver måtte trenge for seg og sine til livets oophold.
Vi forutsetter at det godtskrives oss for våre fulle gasjer og at vårt tilgodehavende blir å utbetale når krisen er over i det beløp som passer for selskapet.
Videre erklærer vi at vi har fattet denne beslutning på helt eget initiativ og uten noe som helst påtrykk fra den ærede direksjon.

Drammen og Solbergelven, 7. august, 1914
Johs. Brunæs
M. Skramstad, Bernh. Bengtsson, Fr. Rydgren.
P. Anthonsen, Nils Gustavsen, R. Drag.
Emil Thoresen, J. Nilsen, R. Thrue.
Oskar Norløff.

10. juni, 1915.
Skog- og landeiendom i N. Eiker er fordelaktig til salgs

ved undertegnede eiere.
Skogen er ca. 20 000 mål kartlagt.
Landeiendommen ligger 7 kilometer fra Drammen med 400 mål syrket areal, kartlagt, særlig lettbrukt og god jord, med gode hus og nylig oppførte utmerkede og tidsmessige uthus.
Husenes samlede branntakster er kr. 101.420.
I slaget medfølger besetningen, f.t. ca. 70 kjør og ungfe, samt 12 hester, tidsmessige maskiner og redskaper, samt avling.
Gården har ved sin fordelaktige beliggenhet stadig faste melkeleveranser til distriket og Drammen.

A/S Solberg Spinderi
Drammen – Telefon nr. 93

28. januar, 1916:
Vårt teglverk i Drammens-vassdraget

beliggende ved Drammenselven, ca. 7 kilometer fra Drammen, tidsmessig innredet og i fullt lønnende drift, er i kort tid fordelaktig til salgs.
Årlig produksjon ca. 2 millioner sten. Særdeles heldig leirtak, store tomter, utmerket brygge og utskipningsplass.

      A/S Solberg Spinderi
Postboks nr. 5 – Drammen
Telefoner: 93 og 1208 – Telegrafadresse «Solberggarn»

1916: Solberg Spinderi opprettet egne bilruter og ønsket også å etablere en motorbåtrute

Det var en periode vanskelig å skaffe de nødvendigste matvarene i Solbergelven, og siden forbindelsen med Drammen var dårlig, hadde flere av de ansatte sagt opp stillingene sine og forlatt bygda. Situasjonen ble ytterligere forverret ved at dampskipet Snap av Drammen hadde instilt sin rute på Drammenselven. Saken ble behandlet i et direksjonsmøte på Solberg Spinderi, der det sterkt ble understreket nødvendigheten av å få en bedre forbindelse med Drammen. I tillegg til den rent praktiske betydning dette ville ha, ble det også pekt på at bedrede kommunikasjoner ville bidra til å skape større stabilitet i arbeidsstokken. Etter å ha diskutert forskjellige alternativer, ble det besluttet at bedriftens lastebil skulle settes inn i rute to ganger ukentlig på strekningen Solbergelven – Drammen.
Man skulle også undersøke mulighetene for å få satt i gang en motorbåtrute på elva, men det var tvilsomt om dette kunne la seg gjennomføre. I alle fall ville det bare kunne dreie seg om en motorbåtrute i sommerhalvåret.
Selskapet etablerte allerede i 1915 en rute med lastebil mellom Drammen og Solbergelven for befordring av personalet ved kontoret og de ansatte på lageret.

1917: Ny bruksskole ble innviet ved Solberg Spinderi

Solberg Spinderis bruksskoles nye bygning ble innviet i nærvær av en rekke kommunale autoriteter, samt representanter for selskapet. Skolen, inklusiv tomt, kom på kr. 57.000, og ble bekostet av bedriften.
Den inneholdt blant annet to skolerom i første etasje, og i annen etasje var det en familieleilighet på fire værelser og kjøkken. I kjelleren var det innlagt bad.

Tomta var på nesten 6 mål og ble delvis brukt som lekeplass for skolens elever.
Solberg Spinderis bruksskole ble opprettet i 1868, og kunne feire sitt 50-års jubileum i 1918. Skolen var til å begynne med 2-delt, og de som arbeidet ved bruket betalte ikke skolepenger. I de første årene holdt skolen til i i en av arbeiderboligene, og senere i «Øvre-spinneriet». Den første læreren var N. B. Tangnæss, som virket ved skolen i hele 37 år. Etter ham ble Olav Eidsteen ansatt som lærer. .

1918: Maleren Gerhard Munthe engasjert

Maleren Gerhard Munthe utarbeidet det merket som Solberg Spinderi skulle bruke på sine pakker, brev og reklameartikler i anledning av firmaets 100-års jubileum. Jubileumsmerket viser en foss og to svaler i forgrunnen som symboliserer renningen i veven.

Den yngste bidragsyteren til Solberg Spinderis konkurranse om det beste jubileumsmerke var 16-åringen Per Aabel fra Slemdal. Den unge kunstner var sønn av Hauk Aabel.

1928: Bikuben

Bikuben, Solberg Spinderis varemerke, var benyttet i mange år, sannsynligvis helt siden 1860. Merket ble ikke registrert da ble tatt i bruk, og en søknad noen år før 1928 ble avslått da et lignende merke – Beehive – var registrert i 1901 av det engelske firmaet Patons & Baldwins Limitid. Det ble imidlertid opplyst at det forefantes uttalelser fra Solberg Spinderis ansatte og kjøpmenn som hadde forhandlet spinneriets garn og som kunne dokumentere at selskapet hadde brukt merket i flere år. Derfor mente man at man hadde rett til å bruke merket.
Motivet med bikuben stammer antagelig fra spinneriets første turbin, kalt Bikuben. Ellers kan motivet oppfattes symbolsk som en oppfordring til flid. Dette samsvarer godt med det haugianske syn som lå til grunn for bedriften i starten. Motivet kan også føres tilbake til den gang honningpsoduksjon var viktig binæring for mange i Solbergelva.

Krigen skape vanskeligheter

for bedriften bl a ved at biler ble rekvirert eller tatt av de tyske militære, forbindelsene mellom store deler av landet ble brutt og forretningslivet lå nede. Funskjonærer bosatt i Drammen måtte gå eller sykle til Solbergelven og nye ordre kom nesten ikke inn. Det var også vanskelig å få inn utestående tilgodehavender, og bedriften ble på det strengeste rasjonert av sin bankforbindelse. i den første krigstiden fikk bedrfiten utbetalt bare 50 % av det beløp som skulle utbetales til arbeidere og funskjonærer i form av lønn. Skipninger med bomull fra Amerika nådde aldri Norge, og da tekstil- og konfeksjonsindustrien i juni 1941 ble pålagt midlertidig produksjonsforbud fram til 16. august i den hensikt å spare på de disponible beholdningene av råvarer og halvfabrikata, ble en del av arbeiderne beskjeftiget med puss, rengjøring etc foruten at den del av de mannlige arbeiderne ble sendt på vedhugst.
For å beskjeftige ledige maskiner, ble spinning av papirgarn og veving av papirstrie igangsatt, men denne produksjonen var også underlagt regulering.
5. september 1942 fikk arbeiderne fri med full lønn for å få anledning til å plukke bær. Noen dager tidsligere fikk de fri for å ta opp poteter, eller drive annen form for matauke. Bedriften skaffet for øvrig sine arbeidere og funksjonærer jord til 60 parseller med poteter og grønnsaker, og var behjelpelig med det nødveedige arbeidet. Tiltaket ble møtt med stor interesse, og en rekke av de ansatte var derved selvhjulpne med poteter og grønnsaker påfølgende vinter.
Bedriften kjøpte i september 1942 inn matvarer for kr. 20 000,- for videresalg til de ansatte for halv pris. Bl a ble det innkjøpt 2 tonn tørrfisk, 4000 pakker fiskemel og 15 tonn kålrot. Bedriftens fargekummer ble brukt til å lute fisk i, med utmerket resultat.
I november begynte bedriften servering av grønnsaksuppe til sine ansatte, levert av Christiania Dampkjøkken. For en porsjon på en halv liter betaltes det kr.0,25.

1943: Jubel-middag for 22

Solberg Spinderi feiret sitt 125-års jubileum med middag i Harmonien restaurant i Drammen 26. mars 1943. Av plasshensyn og på grunn av vanskelighetene med å skaffe mat, var deltakerantallet begrenset til 22. Til stede var bl a dikteren Herman Wildenvey som leste sin Spinnvise forfattet i anledning jubileet.
Etter innhentet tillatelse fra Kretsmeglingsmannen for Østlandet og Riksmeglingsmannen kunne bedriften dele ut gratialer til sine ansatte i forbindelse med 125-års dagen for stiftelsen.

1944: Dårlig frammøte ved Solberg Spinderi. De som møtte opp fikk tobakksvarer og ved

Pga dårlig fremmøte av ansatte maktet ikke spinderiet i lang tid å oppfylle de produksjonspålegg som var gitt av Norges Tekstilstyre, og man var redd for at myndighetene når som helst kunne gripe inn. Praktisk talt hele bedriftens produksjon, bortsett fra papirgarn og -strie, gikk til sivilt, norsk bruk.
Gjennom Norsk Tekstilstyre hadde bedriften fått tildelt tobakksvarer som skulle deles ut til de arbeiderne og funksjonærene som arbeidet full tid. Tobakken ble betalt av firmaet og delt ut gratis. Det ble også gitt løfte om senere kvote hvis produskjonen tok seg opp. For ytterligere å stimulere til godt fremmøte, skulle også de arbeidere som i løpet av 78 kommende arbeidsdager utførte sitt arbeide i minst 70 av dem, få påskjønnelse i form av et visst kvantum ved.

1944: Lån til kjøp av matvarer

Direksjonen besluttet å yte sine arbeidere og funkjsonærer et nytt lån til innkjøp av matvarer for vinteren, i den utstrekning dette var mulig. Et tilsvarende lån ble gitt året

1947: Bedriftslege og bedrifts-søster innført

Bedriften innførte bedriftslegeordning som gikk ut på undersøkelse ved ansettelse samt årlige undersøkelser av alle ansatte

1950: Solberg Spinderi moderniserte og utvidet for 2,5 mill. kroner.
Antallet spinnespindler var ca 13.500. Prodiuksjonskapasiteten i spinneriet var blitt nær ved fordoblet sammenlignet med 1934

Det siste leddet i en utvidelse som var planlagt og delvis utført allerede i midten av 30-årene, men som krigen hindret full gjennomførelse av, ble så godt som ferdig. Selskapet arbeidet med planer om delvis ombygging og en vidtgående omlegging til maskinell drift av farveriet og blekeriet.

1951: De siste bestemmelser om rasjonering av tekstilvarer opphevet

1952: Solberg Sportsklubb i fotballfinalen på Ullevål: Endte med 3 – 2 tap for Solberg mot Sparta fra Sarpsborg

Fire av spillerne på Solbergs lag arbeidet på Solberg Spinneri; Tore Hole, Kjell Arnesen, Reidar Moen og Gunnar Moen.
Solberg Idrettsforening var det opprinnelige navnet på foreningen, som skiftet navn til Solberg Sportsklubb i 1928. I 1945 ble Solberg A.I.L. og sportsklubben slått sammen.

1954: Maskinene overtok i farveriavdelingen

To nye hankfarvemaskiner erstattet det tidligere håndverkspregede arbeidet, og et nytt tilbygg til farveriet ble tatt i bruk.

1960: 6000 kroner til Nedre Eiker kirkes jubileum

Kirken feiret sitt 100-års jubileum, og Solberg Spinneri bidro med kr. 2000 til nytt orgel, kr 500 til glassmalerier og kr 3500 til annen utsmykning.
Kirken på Nedre Eiker ble reist etter initiativ av Hovel Helseth, som ligger begravet på kirkegården der.

1964: Tekstilarbeiderforeningen fylte 50 år. Foreningen hadde 252 medlemmer i jubileumsåret.

Foreningen ble stiftet 26. september 1914, og hadde politisk (bortsett fra en kort periode) stått tilsluttet Nedre Eiker Arbeiderparti.
I 1918 bygget foreningen egen hytte ved Steinarvannet, «Solhøy», hvor det ble avviklet skirenn med etterfølgende fest og premieutdeling. Hytta ble gitt til Solberg speidergruppe tidlig på 80-tallet. Til de tradisjonelle arrangementer hørte også en gratis biltur for foreningens eldre medlemmer, samt juletrefest for eldre og syke. 

Den første overenskomst fikk foreningen med bedriften i juni 1916. Da ble det innført akkord ved spinneriet, og timelønnen ble satt til 47 øre for menn og 21 øre for kvinner.

1966:

Kringkastingens populære I frokostpausen ble 11. mai 1966 sendt direkte fra Solberg Spinneri. Blant de opptredende var Jens Book Jensen og Inger Jacobsen iført henholdsvis kjøgemesterforkle og Solberg-bunad.

1966: Automatikken gjør sitt inntog i veveriet, og 22 automatiske vevstoler ble tatt i bruk i tilbygg til veveriet

Nybygget, vevstolene og monteringen representerte tilsammen en investering på vel kr. 800.000, derav en halv million kroner for vevstolene alene.

1967: Solberg Spinderi hadde 25 eiendommer med i alt 83 leiligheter og hybler.
Store områder ble utparsellert og solgt billig til ansatte som et ledd i en bevisst boiligpolitikk fra bedriftens side

Spinneriet hadde gjennom nesten hele sin historie ført en meget aktiv boligpolitikk for å skaffe sine ansatte hus eller leiligheter. Eiendommen Solberglia på 8 mål ble kjøpt i 1947, og Solberglia 1 på 25 mål i 1961. Fjellvang ble innkjøpt i 1966, og Gevelt i 1967. Bedriften hadde dermed ved salg av rimelige tomter ydet støtte til 20 – 25 ansatte som bygde egne hus.
I årene omkring 1950 ble det foretatt regulering og utparsellering av boligfeltene Solberg, beliggende på høyre side av oppkjørselen til bedriften fra riksveien, og Øvre Solberg beliggende under åsen vest for bedriften. Fra Solberg ble det utskilt og solgt 8 tomter, fra Øvre Solberg 15 tomter. På sistnevnte felt ble det utparsellert i alt 39 boligtomter.

1967: Kveldsskiftet får buss

Avtalen med Nedre Eiker Kommunale Bilruter ble utvidet til også å omfatte en buss fra spinneriet til Mjøndalen kl. 23.40 i ukens fem første dager for at også kveldsskiftet skulle komme lettvint hjem. Fra før gikk det buss fra Drammen om morgenen og til Drammen og Mjøndalen kl. 16.00.

1967 – 1968: Fredtun ble ombygd til lokale for menigheten

Forsamlingslokalet Fredtun i Killingrudalleen ble påbygd et 4 meter høyt klokketårn, og ble innviet i forbindelse med bedriftens 150-års jubileum i 1968. Det ble å betrakte som bedriftens «gave» til menigheten.

Les om Vevstua og Verkstedet på Solberg Spinderi.

Kilder: Solberg Spinneris jubileumsbøker, Kåre Kristoffersen