Solbergsetra

Av: Anne Gallefos Wollertsen NE
21.11.2013

Setring har alltid vært en viktig faktor i utnyttelsen av utmarksressursene til de gårdene som omkranset Finnemarka. De siste setrene var i drift til litt ut på 1920-tallet, deriblandt Solbergsetra som ble driftet til 1925. Men de aller fleste setrene ble nedlagt før århundrskiftet.

En oppgave fra midten av 1800-tallet viser 15 setre i Nedre Eiker på den tiden. De første offisielle seterlistene er fra 1907. Disse listene inneholder også kutall. Listen viser at det da var det bare 1 seter igjen i Nedre Eiker, sannsynligvis Solbergsetra, og den hadde hele 20 melkekyr.
I listen sies det: » På Solbergsetra lå Ingebrett Solbergmoen og kjerringa om sommeren og stundom om vinteren au. De hadde ikring 8 skippund høy på setra, men båsum til 30 stk. fe for dyra de tok inn om sommeren. De ysta og laga knaost (pultost) og kinna smør for de som budde langt unna, mean folk neatil Solbergelva henta mjølka him. Surprimen vert selt for 2 skjelling morka, og ei tjukk mjælkeringe kosta 12 skjelling».

Martin Ingebretsen, født 1875, død 1955, var en gang – ca. år 1900 – på Solbergsetra og lukket barna Gina og Alfhild Aleksandersen ut fra primbua. Deres mor Martha Drægni var redd for at ungene skulle stikke av gårde mens hun var på leting etter dyra i Svarthavna, og hadde derfor låst inn ungene. Martha var alenemor og sto for setringa i årene like før og etter 1900. Gina hadde lang skolevei. Hun gikk fra setra og ned til bygda til Solberg skole. Veien kunne være svært lang hjemover, fortalte hun i ca 1980 til en sambygding, Gjermund Glittfjell, og hun var glad hver gang hun kom over Mellomdamsmuren og hørte dyra på setra.

På den tiden da dambyggerne var i virksomhet, fikk disse mat og losji på setra. På dammuren står årstallet 1902 – demningen ble bygget i åra 1902 -03.

Solbergsetra brant ned til grunnen 6. november 1928. Brannen oppsto i låvebygningen, og spredte seg raskt til hovedbygningen. Setra hadde inntil da bestått av primbu, hovedbygning og låve.
Stedet ble gjenoppbygd, og har siden vært benyttet som fritidsbolig.

Seterbruket kan gå tilbake til den første bosetningstiden. Her i
distriktet betyr det 1500 år tilbake, eller mer. Men dette er ikke sikkert påvist. Man vet imidlertid at setring hadde et visst omfang i middelalderen, og også at det på de mest gunstige seterplassene, som bl a Solbergsetra, hadde sammenhengende setring i langt inn på tusen år.
Svartedauen, med den enorme reduksjonen i folketallet som den førte med seg, har sikkert også redusert seterdriften. Fremover på 1600- og 1700-tallet tiltok seterdriften igjen, slik at beitegrunnlaget ble maksimalt utnyttet fra først på 1700-tallet og til midt på 1800-tallet. I løpet av ca 50 år fram til 1900 ble så setringen redusert til et minimum.

I NIls Johnsens bok Eker – træk av en storbygds saga fra 1914 kan vi lese at det totalt i Nedre Eiker i 1890 var et samlet antall storfe på 1195.

 

 

Se også:  Oversikt over seterbruk i Nedre Eiker