Print Friendly, PDF & Email

Sølvgruvene i Gravdal

Krokstadelva den 13 januar 2010
Reidar Andresen.

En av gruveåpningene

Sølvholdig blyglans

Året  er 1730. Mineralgangen i Kongens Gruve på Kongsberg har skrumpet inn til bare en smal mineralførende gang og problemer med å få ut vannet i den vertikale gangen er store. Det har vært snakket om å få sprengt ut en horisontal gang ( kontaktstoll) for å lede vannet ut og å transportere arbeidere og malm lettere ut og inn, men med lave sølvuttak så er dette ikke aktuelt.
Nye forekomster måtte finnes, og det ble sendt bud på flere såkalte ” malmleitere” fra Tyskland. Ryktet gikk jo – da som nå – at ” Kalven ligger på Kongsberg, mens kua ligger i Sandsvær, Holtefjell, Bingen eller Gravdal». Det måtte jo gis en forklaring til kongen i København hvorfor ca. halvparten av sølvet aldri kom fram.

” De gamle sølvgruvene i Gravdal” var et slikt rykte. Der skulle det vært tatt ut sølv allerede før Svartedauen, altså før 1349.
Detta måtte undersøkes nærmere. Nå er det bare slik at geologien her og i Gravdal er vidt forskjellig fra den på Kongsberg. Om tyske malmleitere, eller norske geologer var klar over at sjansen til å finne rike sølvforekomster inne på Mjøndalsskauen var minimal, skal være usagt, men at det var sølv som var drivkrafta, det er sikkert. Det er derfor tenkelig at gamle rykter om sølvfunn er noe som først blei undersøkt.

Hans Strøm nevner i sin bok ”Egers Beskrivelse” fra 1784 at det kunne sees rester utav gruveanlegg i detta området. Han sier også at det skal ha vært gruvedrift der før svartedauen. I hvert fall så er gruvene ved Blygruvebekken fyrsatt, så det kan godt hende at detta er noen av landets eldste gruver.
I dag er gruvene fylt med vann, men vi kan skimte at gruvegangene skråner nedover og forsvinner i djupet. Avstivninger av trevirke kan vi også skimte (se bilde). I et T.V. program som blei vist for ca. 2 år siden, blei det sendt ned dykkere i de gamle sølvgruvene under Aker Kirke, midt i Oslo sentrum. Der blei det henta opp prøver av tømmeret som var brukt til avstivning av gruvesjakta og aldersbestemt til ca. 1380. Altså blandt de aller eldste gruvene vi har i landet. Hva så med gruvene i Gravdal? Spennende, ikke sant?

Turbeskrivelse: Tar vi skogsbilveien fra Hagatjern og kjører i retning mot Vestfossen, så kommer vi etter ca. 7 km. til et kryss der veien deler seg. Den som tar av til venstre, ender etter ca. 8 km. i en grei parkeringsplass. Følg så stien langs Nedre Fisketjenn sørover, videre bekken nedover mot Langevann. Etter ca. 1 km. er du framme. Gruvene ligger like ved stien på venstre side, med bekken til høyre.