Spikerfabrikken i Krokstadelvas historie i fullpakket Verkstedet
Tekst og foto: Anne Gallefos Wollertsen NE
15.03.2010
Randi Mari Stensmyren med en gammel bibel som er i familiens eie. Bibelen er datert 1906, og har innskriften: «Til Karl Johan Lysaker som en testamentarisk gave fra Hans H. Kiøsterud til erindring om Tabite Sofie Siemers fødselsdag 23. november». K.J. Lysaker var en av de ansatte ved spikerfabrikken, og Kiøsterud, som var eier av fabrikken fra 1851 til sin død, delte ut bøker til sine ansatte. Det sto også i hans testamente at de etterlatte skulle videreføre denne tradisjonen. Tabite Sofie Siemers var Kiøsteruds hustru, som han ektet i 1824. Hans H. Kiøsterud levde fra 1800-1867.
Det var et stort antall bygninger knytta til spikerfabrikken.
At industrihistorie er et tema som fenger og appellerer til mange, fikk man bekreftet torsdag 11. mars 2010 da Stiftelsen Verkstedet – Nedre Eiker Industri- og Kulturhistoriske Senter – inviterte til kulturkveld og foredraget «Spikerfabrikken i Krokstadelva historie».
Foredragsholderen, lokalhistoriker Rand Mari Stensmyren fra Ytterkollen, trakk et fullsatt Verkstedet på Solberg Spinderi da hun engasjert og levende fortalte og viste bilder fra spikerfabrikkens spede begynnelse, gjennom oppgangstider og nedgangstider og fram til bedriftens stans.
Spikerfabrikken lå ved Krokstadelva – også kalt Lysakerbekken – og var i drift fra 1762 til 1893. Mange kjente industripersoner fra Drammensdistriktet og Eiker har sitt navn knytta til fabrikkens eierskap og ledelse, og flere av de frammøtte på kulturkvelden hadde slektninger eller kjente til noen som hadde hatt slektninger i arbeid på spikerfabrikken. Både under og etter foredraget dukket mange spørsmål opp, og fordragsholderen hadde svar på det meste.
Spikerfabrikkens etablering førte til at helt lite samfunn ble etablert i Spikerkroken, og samholdet der oppe var meget sterkt, noe som gjenspeiler seg den dag i dag. Det var et slags skille mellom de som bodde i Spikerkroken og de som levde nede på flata, og i kroken hadde de omtrent alt som trengtes for det daglige liv.
Mange stedsnavn knytta til spikerfabrikkens lever også i dag, slik som f.eks. Stalltråkka.
Smedtang fra spikerfabrikken.
Spikrene fra Krokstad spikerfabrikk fikk preget en K på hodet.