Stedsnavn og andre rariteter i Solbergelva

Utarbeidet av: Anne Gallefos Wollertsen og Per Ringnes 2001.
Kilder: Bjarne Klausen, Inge Fjelde, John Grøstad, Reidar Hansen, Gjermund Glittfjell, Leif Andersen, Jan Engedahl, Magne Grønvold, Rolf Olaussen, Elsy Langaas, Ragnar Christiansen, Reidar Lund (Sigbjørn Lund), Knut Enevoldsen, Kjell Klokkerud, Per Tallaksrud, Drammensmarkas venner. «Finnemarka» / red. Bjarne Røgeberg 1982, «Hytter, natur og kultur», «Hvor Drammenselven iler» / Per Otto Borgen 1997.
Sist endret 30.03.2025.

Navn Beskrivelse
Annemaristua og AnnemarigrytaBilderHoppbakke bygd i 1938-39 som nødsarbeid. Siste hopprenn arrangert 1952. Bakken ble sannsynligvis revet kort tid etter siste renn. Bakkerekord ca. 57 meter, satt av Helge Johansen, Liungen. Kulen med unnarenn oppbygd i stein samt boltene etter stillaset synes ennå. Under krigen, i 1944, ble det gravd ned våpen på kulen, disse ble hentet fram igjen i fredsdagene i 1945.
Akaberja (hakaberja)Parti i åsen under Solbergfjellet vest for Solbergveien og nord for lysløypa. Flaberg 
AmundsenbergetSteinbrudd, danseplass. Der hvor avishusene lå på Vinnes.
Anderson-bakkenHoppbakke mellom Vinneslia og Vinnesbråtan.
Andre ÅserudbekkStien fra bygda krysser bekken på tre steder. Dette er andre kryssingssted. Ved bro på lysløypa.
AnkertorgetBildeKrysset bilveien/veien ned til Solbergsetra. Etter utsagnet “Her er det jaggu mer trafikk enn på Ankertorget…” da det kom en elgfamilie tuslende…….
Appelsinkrakken (Krakken)BildeHvilekrakk for skautravere omtrent midtveis på Nerdamsveien, satt opp av Solbergelva Velforening. Restaurert i 2002 av Brede Thorkildsen som har pusset og malt understellet samt skiftet ut treverket.
Arbeider’nFolkets hus, også kalt Arbeider’n, lå der Åserudgata 3 nå ligger. Bygningen var en del av Brødr. Vindheim inntil siste byggetrinn av bedriften på 1950/60-tallet.
AslakeneDer hvor det slakker av etter å ha kommet opp de bratteste bakkene. Nordøst for Solbergvarden. Trolig sammensatt av ordet for elv, å, (uttalt som lang a i gammel tid?) og ordet for svakt hellende terreng, sla (sla som i slalom). Aslakane er derfor de skrå berga det renner vann over.
BadeplasserI bukta på Herstrøm og i Evja (Solbergelva). I Evja foregikk også dåpshandlinger ved Den Frie Evangeliske Menighet. Lekter´n ved Kattsund og Zackariass-landa (Vinnes) i Storelva.
Barlinddokka / BarlinddokkåsenHer finner du Barlind. Øst for Tjurueldåsen.
BekkastuaBilderI Åserudgata. Brant før 1974.
BekkeosetBekkeutløpet i Langevann mot “Æsjskått” ( Elgskott ).
Bempilen = Bempilkleiva/
Bendilen = Bendilkleiva
BildeForvanskning av Bendilkleiva. Stedet hvor en bendte (strammet) til tømmervendinga før en skulle ut bratta med hesten og tømmerlasset. Mellom Bempilkollen/Bendilkollen og Kampenhaug. (Bempilkollen/Bendilkollen kalles fra gammelt av Indre Kampenhaug). Se for øvrig hesteveier.
Bendilen er mest sannsynlig det mest riktige. En bendil er gno. ord for band/bånd, f.eks. brukt om surringer rundt et kornnek eller kvisthaug – og tømmerlass som skulle ned bratte kleiver. Bendelbånd stammer fra samme ord.
BjørhusstykketOmrådet vest for Smal-Vrangen og øst for Mellomdammen. Tilhørt Bjørhus gård.
Bjørhus teglverk.Lå ved Bjørhuslanda.
Bjørhuslanda- Juul-landa. Område fra Håkkasta ( Hågenstad ) langs elva til Killingrud..
BlåfjellNakent, bratt parti i Solbergfjellet.
Blåula = BlåuraFra gammelt stien (nå traktorvei) opp fra Furten mot Indre Kampenhaug (Bempilkollen/Bendilkollen). Mye blå stein.
BreihellaFlaberg. Tett oppunder lysløypa. G.nr. 48.
BrilleneTidligere to bittesmå vann mellom Knabben og Solbergvarden. I dag sammenvokst til ett.
Bringær-roaEr lik Bringebærroa. Mellom Liaveien og Moreneveien. Sørvest for Grinde barnehage. (Moreneveien 45).
Brønnen til Anderson.Nord for Vinnesgata.
Båtbyggeriet på VinnesDrevet av Oscar Gramjordet (Bentsen). I drift fra 1920-tallet til opp på 60-tallet. Bygde Bentse-prammer.
Børresenmottaket (tømmermottak)Nord for Solberghytta ved skibakken til Marin Danielsen.
Damveien/NerdamsveienFortsettelse av Solbergveien fra Lunneplassen til Nerdammen.
Dalabakken / DalarenHoppbakke. På nedsiden av Grinde barnehage.
DamåsenSe Tretjernsåsen.
Damåsgjeilet“Sti” ( liten ) fra Tretjernsåsen til Arne Syvertsens hytte sør for Nerdammen. Også kalt Syversgjeilet.
Dans ved KillingrudsagaSiste gang St. Hans i 1958.
Danseslette på Åserud gårdMellom snekkerverkstedet til Kristen Langen og Teglverksgata. Samlingssted for reisende ( Sigøynere / tatere ) gjennom bygda.
Danseplassen i IndianerbyenBenyttet til tidlig i 60-åra.
Danseplassen LeifseslettaEtter Leif Leifsen, i enden av Smiebakken (2020), tidligere Fjellveien. Døra og vinduene til uthuset på Leifseplassen ( fra seint 1700-tallet ) står nå i uthuset til Langåsjentene i Smiebakken (2020), tidligere Fjellveien, mens 2 rom fra hovedhuset på Leifseplassen er “innmaten” i beboelseshuset.
Danseplassen Nilseplassen Ved den nederste av plassene på Huldreheim.
Danseplassen på HerstrømøyaDansegolv til 1970-åra, deretter dans på bakken. Kiosken sto til ca. 1968.
Danseplassen ved VasshellaPå berga nordøst for dammen.
Danseplassen vest for Blåfjellveien.Omtrent der høyspentmastene står i dag.
Danseplassen WølloslettaBildeDans til etter krigen. Nord for Jonsebrøttet (veien).
Den gravne veienUtgravd vei opp fra Kulpen i Mellomdammen til Vrangåsen. Ble sprengt for hestevei i 1930-åra, og veien ble utvidet med bulldoser i 1960-åra. I den eldste veien, som antagelig er svært gammel, skal det ha vært et le for å stoppe beitedyr. Denne veien var nemlig eneste forbindelsen mellom bygda og Svarthavnsetra. Det sies at dr. Kamstrup, som bodde på Killingrud Gods og bygde Kamstrup-hytta i Vrangen ( i dag DOFA-hytta), anla ridevei her.
Den rare furuaBildeSpesiell furu på Kampenhaug.
DongebekkenÅpen kloakk/bekk som rant ut i Bukta. Der hvor Tverrveien med Statens Veivesen nå ligger.
DragonsteinBilde- Dragestein. Stor stein i stien fra lysløypa opp til Knabben.
DælastuaBildeI Svarthavnsdalen. Bygd i 1959 i forbindelse med hogst, restaurert i 2000/01. Eies av Skoklefall.
EggebekkMyr like øst for Nerdamsveien mellom Øvre Isberget og Evigheten.
ElgfotLiten pytt nordvest for Trettekollen. Her fikk bikkja los. Uttales Æljfått og Æsjkått. To tjenn som har sammenheng via et sagn: Noen jegere fikk skudd på elg på Elgskott. Elgen ble stygt såra, og stupte i bakken på Elgfått, også kalt Elgfalltjern.
Noen mener jegerne fikk fot/spor av elgen på Elgfot, og skjøt den på Elgskott.
EttøresmoroaHer vedda man om tømmerkjøreren klarte svingen eller ikke med tømmerlasset ! På Gladbakkveien.
EvighetenStrekningen fra Eggebekk til Damhaugen parkering
Finneplassen
Fisken og KorsetBildeKalktegninger i Solbergfjellet. Lysere partier enn resten av fjellet, sees godt fra Tverrveien.
FjellbakkenHoppbakke nord for Vinnesbråtan.
FlatdammenBildeGrunn liten dam i Solbergbekken.
FurtenDalen mellom Ulevann ( Urdvann ) og Kulpen, bekken kalles Furtebekken. Bekken som ikke gråt, bare furta ? Magne Grønvold opplyser at hans bestefar, Martin Ingebretsen, fortalte følgende : ” Ingebret Gunbjørnsen bodde på Solbergsetra i årene rundt 1878. Barna hadde i oppdrag å gjete dyra på setra. Ei datter var motvillig, og satt ofte og furtet ved bekken når hun måtte gjete “.
Furua ved DamhaugenBildeStor, markant furu ved Nerdamsveien, der veien til Gravningen tar av østover. Skilt / pil til “Gravningen” på furua.
Første ÅserudbekkStien fra bygda krysser bekken på tre steder, dette er første kryssing. Mellom Åserudgata og lysløypa.
Gamle ÅserudseterLå like ved Kalvemyrputt ( mellom Mellomdammen og Smalvrangen ).
GaupehoppBildeNordvest for Vrangen i det smaleste og høyeste partiet i den gamle tømmerveien mellom Vrangen og Svarthavndalen. Her hoppet gaupa over….
Gaupehula / VrangleråshulaBildeInnerst og vest i vika nordvest i Vrangen hvor skiløypa går inn mot Svarthavndalen.
Gladbakk / GladbakkveienBildeSkiltet “Gladbakk” står etter de verste bakkene på Gladbakkveien. I 1940 -50 åra ble det arrangert utfor-renn ned Gladbakk, med innkomst på jordet til Johannes Klausen ved Åserudgata. Telefonledning som kommunikasjon fra start til mål for tidtaging. Eldste klasse ble en gang vunnet av Harald Zackariassen. Rekorden ble satt av Arne Hjelmengen.
GravningsjotaJot/søkk hvor bekken fra vannet Gravningen ( Gravningsbekken ) renner mot bygda. Fra gammelt av også kalt Marivannsbekken, som renner ut i Solbergelva ved Huldreheim. Grensebekk mellom Solberg og gårdene i øst.
Gravningsstølen = HennumhyttaØst for Gravningen. Se “Pumpa”.
Gravstedet i HerstrømlundenHer hviler Peter Høeg Smith, tidlig 1800-tallet. Fredet.
Gravstedet på Killingrud Her hviler Emmie, Sverre og Torstein Haugan, Per Hvidtsten.
Grus-uttakFor teglverk. Ved gangbrua over til Herstrømøya.
GrytaMyr nord/midtveis i Furten.
GrøtterudbakkenHoppbakke nord for Solberg Sportsklubbs idrettsbane. Skoleskirenn i 1939.
GrøtterudmyraVed fotballbanen.
GråbeinmyrMyr på Tretjernsåsen. Drenert av Kristian Olsen (Stærnes), onkel til Bjarne Klausen, for skogeier Kristoffer Moen før krigen.
GråstuaTidligere bygning på Åserudgata 17. Flyttet fra Gaden/Gata, som skal være tidligere navn på Killingrudalleen.
Gudskjelov-steinen
Gulbrandskulpen/KammerskulpenBadekulp bak/nedenfor den gamle damvokterboligen (Solbergveien 52)
HannabakkenHoppbakke vest for Bekkefaret, nordøst for Spinneriet.
HarapostenJaktpost nederst i Den gravne veien fra Kulpen til Vrangåsen.
HaratjernLiten pytt nordvest for Trettekollen. Her fikk bikkja los.
HerstrømbakkØst for brattbakken ved Eggebekk mot Spinneriløypa. Her stakk Herstrøm ut når ham kjørte tømmer.
HestevanningHer fikk hestene drikke. I krysset Gamle Riksvei / Tverrveien.
Hestevanninga i UlverudbakkenHer fikk hestene drikke.
HestlibakkenHoppbakke sørvest for Gamledammen ( i Drammen kommune ).
HoggsfjellkleivaBratt parti i den blåmerka stien.
Hoppbakken ved Håkkastadhytta v/ Mellomdammen.
Huldreheim-Ulverudplass. En av flere gamle boplasser mellom St. Hans brua og skiløypa. De nestsiste som bodde her var Reidar og Henriette Olaussen med sønnene Rolf og Ove. Fraflyttet like etter krigen. Nå ruiner. Her kunne huldra trives…
Hula til Abraham BortskjemtBildeEgentlig en heller vest for Tverråsvann i grenseområdet mellom Nedre Eiker og Drammen.
Hule under Blåfjell
Hule under Ragnhildstøl (Ulvehula)I sørenden av Smalvrangen. Ble satt under vann ved oppdemmingen i 1961.
HulveienGammel vei like vest for Solbergveien og like nord for den øverste bebyggelsen. Oppdaget i 2001 i forbindelse med utleggelse av nytt boligfelt. Veien har fått sin form etter ferdsel av mennesker og dyr for flere hundre år siden.
Hytta t´en AugustAugust Pedersen, tømmerhogger. Revet 1999. Ved stien vest for Gravningsjota og øst for Appelsinkrakken.
HåkkastadlandaOmrådet fra Mellomdammen til Seterbekken (v/ Solbergsetra). Etter de som eide skogen.
Håkon VII-merketBildeMerke i fjell ved Jonsebrøttet. Hogget inn med steinhoggerredskap fra steinhoggere i Ulverudbrøttet av Erling Eide under krigen. Les mer her
Ihle-løypaBildeSkiløype, starter ved Solåsblokka i Kristian brenners vei på Åssiden og slynger seg opp åsen til Turheisens endestasjon ved Gamledammen. Flere steder flott utsyn mot Eiker og Kongsberg. Ihleløypa fortsetter videre nordvestover over Gamledammen og møter Kamstrupløypa like før Stormyrputten. Ihleløypa har fått navnet sitt fra Arnt Ihle-Hansen, (politimannen og skiløperen fra Drammens Ballklubb) som stod bak løypa.
IsbergaNedre og Øvre. På Nerdamsveien.
Ivers-løkkaDer hvor Gamle Riksvei 116B ligger i 2019
JonashyttaBildeTo svære steiner ved stien ( Jonashytteveien ) fra Flatdammen til Tretjernsåsen. Steinen nærmest stien kan overnattes under.
JordhytteneIkke synlige i dag. Mellom Bempilkollen og Rognkleivåsen.
JudashøletBløtt område — sølehull — i tømmerveien. Øst for tredje Åserudbekk. En som trodde han gikk på fast grunn, men tråkka igjennom?
Jørgensen-sagaNord for Kvernhusveien. I sammenhengende drift fra 1936 — 1962. Sporadisk drift etter dette. Saga ble dratt av en Fiat ved at Karl Jørgensen tro på gassen, mens sønnene Martin, Sverre og Jørgen Jørgensen skar. Fiat-motoren ble byttet ut like før krigen men en råoljemotor som måtte startes ved forvarming med blåselampe. Motoren er sansynligvis bygd rundt 1900, og er fremdeles inntakt. De siste stokkene som ble skåret her, ble hugget i Kjevlingen i 1968-69 av Thorolf Henriksen og Martin Jørgensen. Saga var eid av Martin og Jørgen Jørgensen. Saga står inntakt den dag i dag.
KaffebergaPå Aslakene. Her er det passelig med en kaffirast…
KaisabakkenHoppbakke nord for Kvernhusveien.
KalvemyrputtEn kalv druknet her. Mellom Mellomdammen og Smalvrangen.
Kammerskulpen/GulbrandskulpenBadekulp bak/nedenfor den gamle damvokterboligen (Solbergveien 52)
KamstrupløypaBildeSkiløypa starter nede ved Myrstua i Drammen kommune. Dette er hovedskiløypa mellom Nedre Eiker og Drammen. VedTverkenveien går den vestover til Klemmehøgda og Langemyr Den krysser Bolstadveien mellom Turheisen og Tverken, går opp Grandalen, over Gravningsbrenna vest for Stormyrputten, øst for Marivann, over Marivann og Vesle Marivann og ender ved Fiskehytta (DOFA) også kalt Kamstruphytta i ei vik vest på Vrangen. Løypa har fått navn etter doktor Kamstrup, som benyttet denne traseen på vei inn til hytta si
KanalenRundt 1850 lå det ved Solberg Spinneris senere kraftstasjon en vanndreven oppgangssag som ble nedlagt i ca. 1860. Eieren, dr. Th. Kamstrup, oppførte i stedet tre sager innenfor Fallaksøya. Vannet ble ført i ei trerenne den ca. en km lange veien, og sagene lå i den bratte elvebakken og utnyttet vannet trinnvis etter hverandre. Omkring 1875 oppførte dr. Kamstrup et mer moderne sagbruk noe lenger nede ved elva hvor vannhjulet ble erstattet med turbin. Vannet ble da ført i en nedgravd kanal over jordet hvor Solberg-senteret nå ligger, derfra mellom Fredtun og skolen, nedover jordene på Killingrud og ned til bakkestupet. Saga ble i 1882 solgt til Solberg Spinneri som la den om til elektrisk drift i 1890-åra. I 1914 blei saga solgt til Thorstein Haugan, men brant ned fem år seinere. Senere oppførte Haugan ei sirkelsag på branntomta. Kanalen ble fylt igjen før krigen, rester etter trekanalen ble funnet på jordene ca. 1975. Potetkjelleren på Killingrud gård er bygd i kanalen.
Karin-dammenDen nederst av inntaksdammene bygd i forb.m.Solberg Spinderis kraftbehov.
KariåsenNord for Svarthavna. Det finnes en historie om voldtekt av budeia Kari på Svarthavnsetra. Hun flykta, men ble tatt igjen og drept på Kariåsen. Sagn eller historisk tilfelle?
KattfotlandaVest for dammuren mellom Nerdammen og Mellomdammen.
KattstripaDeler Herstrømøyene.
KattsundDeler Herstrømøya og Fallaksøya..
Keiser-løkkaDer hvor NRK lå (Spinderisletta 40). Etter Keiser-familien ( oppnavn ).
Kilda/olla ved EggebekkOppkomme helt vest i Eggebekk ved Nerdamsveien.
Killingrudstranda
KiøsterudseterBildeVed den blåmerka stien mellom Lommetjern og Sportskapellet ( i Drammen kommune ).
Kjevlingen/SkjevlingenLokal uttale og riktig skrivemåte er Skjevlingen, som betyr et sted der kvisten eller tømmeret mista barken. Bratt tømmervei ut fra Knabben mot Vasshella ( Vannhelledammen ).
KleivaHoppbakke. 25-30 meters hopp. Ved Nedre Eiker kirke.
KleiverkleivaSti ( tidligere blåmerka ) fra Solbergsetra over Kleiver´n til Ulevann.
KlemmaBratt sti øst for bergveggen i Hoggsfjell.
Klokka / Sparesset / NøkkelhøletBildeJettegryte forma som ei klokke, sparess, nøkkelhull på flaberg i Gladbakkveien. Har også blitt kalt Koppen eller Trollkoppen. Eventyret skal ha det til at trollet drakk av denne koppen.
KnabbenBildeMarkert fjellparti øst på Solbergåsen. Fantastisk utsikt ! På toppen flott dekorert “postkasse” med “gjestebok” på furu, oppsatt av Arild Halvorsen i mai 2001.
KnuldraOmrådet nordøst for Gladbakk. Slakt, trivelig og åpent område mellom Kamstrupløypa og Glabakk. (Feilaktig “Gravningsbrenna” på kartet Drammen nord ).
Kranai Granittveien, etter krana som ble benyttet i Ulverudbrøttet.
Krestendammen/KristiandammenBadedam ovenfor Møllerbrua i Solbergvassdraget
Krestensolla/oppkomme
KulpenInnerste delen av Mellomdammen, eget vann før oppdemmingen av Mellomdammen.
KulpæråsenVest av Langvannet. Navn etter to myrkulper som etter hvert er blitt til én. Det skal ha vært et motstandsreir i Kulpærstua vest ved vannet under krigen? Stua ble visstnok brent ned under krigen. Det er funnet containere/slipp i området.
Kvernhusbekken/KvennbekkenSe Smiabekken.
KvernhusbråtanBebodd av Lars Andersen “Finne” fra 1812. I Kvernhusveien i Solbergelva..
LiljedammenI Solbergbekken like sør for Nerdammen. Her vokser vannliljer.
LorttjernSer ut som en liten lort ? Nord for Løken.
LusetjennLiten myrputt på Kampenhaug.
MaristienBilderØst for Langevann, til dels meget bratt. Stien til Mari fra Finnemarka.
MarivannsjotaJot / søkk fra Marivann ned langs Gladbakk til bygda.
MauråsenNordre lia i Tretjernsåsen, fra Kringla til Solbergsetra.
MellomdammenInntaksdam. Oppdemmet før 1776. Mellomdammen og Kulpen var i 1766 to adskilte vann.Ved en senere oppdemming ble disse ett vann. Navnet Mellomdammen kommer av at vannet lå i mellom Nerdammen og Kulpen. Ved oppdemmingen av Mellomdammen ble Kulpen en del av Mellomdammen. Demningen rehabilitert 2015-2017
MidtskauenKalles Midtstøkket av eldre solbergelvinger. Mellom Gravningsjota og Gladbakkveien.
MismermyreneMyrparti langs stien vest for Solbergbekken, fra Lunds hytte og oppover mot Flatdammen.
Mo-kulpenKulp i Ulverudbekken ( Solbergelva ). Badeplass.
MonseøyeneHerstrømøyene, tidligere tre øyer i Storelva/Drammenselva, oppkalt etter Mons Andersen, eier av deler av Hertstrøm samt øyene.
Mortenssaga“Saga ten Morten”, Vranglesaga i Vranglebekken. Saga brant, men sparsomme rester sees den dag i dag. Tilhørte Morten og Per Horgen på gården Horgen/Stryken ( i dag kalt Horgen søndre ) i Krokstadelva. Materialene ble kjørt fra saga til bygds, ennå finnes hus på Eiker bygd av bord fra saga.
MyggheimBildeEnkel hytte i Svarthavna, revet. Rester etter feleovnen sees.
MyggvikaVest i Langevann.
MøkkabekkenNederste del av Åserudbekken Se Smiabekken, og les om Johannes i Smia
NakkebruskenHoppbakke på Solbergmoen.
Navneberget i SvarthavnaLes mer ved å klikke på linken.
NerdammenInntaksdam. Oppdemmet før 1766. I 1898 ble det besluttet at torvdammen skulle erstattes med steindam, dette ble gjort i 1902-03. Tilsvarende dam ble bygd ved Stordammen på samme tid. Leif Sørensen (oppvokst i Solbergelva til han var 12 år, flyttet da til Mjøndalen) forteller: Min bestefar, Søren “Geita” Hansen, var damvokter ved “Dammane”. Gikk opp hver helg for å stenge/åpne dammen. Familien kunne da være med. Demningen rehabilitert 2015-2017
Nordre-jordetVest for Ulverudgata.
Nye Åserudseter
Nøtta-kollenHoppbakke øst for Grøtterudbakken. “Pokerstein” lå like ved, kortspill under og etter krigen.
Olla i OlleveienLå der hvor Olleveien 40 nå ligger. Killingrud Gård hadde vannrett herfra, og det gikk vannledning fra olla til gården som hadde plikt til vedlikehold på olla.
OrmåsenÅsen øst for Vrangen mot kommunedelet mot Drammen, mye orm.
OrrhanabergaMellom Marivannsjota og Gamledammen.
Petter Zackariassens bakeriElveveien 17 på Vinnes.
PlomasenVannet på Kleiver´n. Fra vestsiden kan du se Gaustatoppen !
PlomasenVann øst for Langevann.
Pukkverket i SolbergfjelletBildeDrevet av Bodahl.
Pumpa Brønn med håndpumpe, eid av Johannes Hennum, benyttet til gårdsdriften på Gravningsstølen i 1930-åra. Da forsøkte man med statsstøtte å dyrke russisk rug på myrene øst for Gravningen… Se bilde ved å klikke på linken.
Regnmåler´nBildeNedbørmåler.Oppsatt antagelig i 1920-åra i forbindelse med dammane. Ble trolig tømt og driftet av damvokteren. Nord for stien mot Tretjernsåsen fra dammane.Her ble det arrangert utfor-renn med start på Tretjernsåsen forbi regnmåler`n og ned på dammen. Radio-forbindelse fra start til mål. Losje Bikuben hadde utfor-renn i Påsken i 1930-40 åra. Disse rennene ble gjenopptatt på 1950-tallet. “Kommunistrenn” i slutten av 1940-åra.
RennekastetTømmerrenne ut fra Kampenhaug/Kulperåsen. Måtte bruke handmakt for å få tømmeret på gli.
Revehiet i Den gravne veien.Bilde
Revehiet øst for steinbruddet Jonsebrøttet.
RognekollenHoppbakke. Tok fart i Revegården. Mellom Vinneslia og Tollefshagan.
RuggesteinenKunne rugges på, selv om den er svær. På Nerdamsveien mellom Nedre og Øvre Isberget.
RullestokkenRullestokk er stokk brukt til tromling av åkeren etter såing. Denne furua fikk stå i fred, selv om den var et dugelig emne. På oversiden av sti mellom lysløypa og Ulverudbakk.
RødeklevenGrensa mellom Stenset gård og Solberg gård.
SalamanderdammenBildeLiten dam nord for Granittveien, ved tidligere Ulverud steinbrudd. Her var det salamandere til opp på 1960-tallet.
Sandbakkeni Solbergveien (Nerdamsveien), mellom St. Hans-brua og Lunneplassen.
SekkenVik i Nerdammen. Fin badeplass.
SeterbekkenBekken ved Solbergsetra.
Sjærtejota/SjærtehyttaBildeKommer av “stjert”. Grunnmur etter hytta “Utsikten”, også kalt “Skjertehytta”, sees idag. Hytta var eid av Karl og Sverre Dahl og lå sørvest for Tarmmyr. Bygd ca. 1920, brandt i 1927.
Skibakken til Martin DanielsenLå nordøst for Solberghytta, i bratta ned mot myra øst for Kulpen.
Skiltet på DamhaugenBildeSkilt som viser den gamle skiløypetraseen. Det første skiltet på Damhaugen ble laget i smia i verkstedet på Solberg Spinneri først i 1920-åra. En av initiativtagerne var Johan Gedde som arbeidet på spinneriet. Det nåværende skiltet ble oppsatt antagelig i 1930-40 åra, og ble restaurert av Anett og Gjermund Glittfjell først på 1990-tallet.
SkoklefallBratt bakke ned mot Svarttjern hvor en ikke kunne bruke de løse skoklene til tømmerlasset. Skoklefall er også en merkedag, når skoklene ( skjekene/draga ) faller etter endt pløying 3. juni. Også navnet på skogeier som arvet skogen etter Emmy Charlotte Haugan.
SkredderløkkaDer hvor NRK lå (Spinderisletta 40), øst for Solberg Spinderi.. Etter Peder Skredder.
SkreddervillaenHytta på øya i Vrangen, populært kalt BP-stasjonen på 1960-tallet etter fargen på hytta. Bygd i 1900, eier i 2003 er Signe Redisch (sønn Walter).
SmedsetraKalles også Smedvollen. Ligger mellom Hoggskollen og Lokkeråsen Stedet tilhørte i sin tid Bjørkedokk. Dagens hytte ligger vakkert oppe på bakkekanten like nord for Steinarvannene. Setringen opphørte allerede før 1850.
SmiabergaPå oversiden av plassen Kvernhusbråten.
SmiabakkenHoppbakke øverst i Lenabakken. Benyttet under krigen til opp i 1950-åra.
Smiabekken/KvernhusbekkenÅserudbekken deler seg under Breihella. Østre løpet endrer navn til Smiabekken/Kvernhusbekken. På nedsiden av Kvernhusveien løper den inn i Møkkabekken som er en fortsettelse av Åserudbekkens vestre løp.
Smia til han Per SmedVest for Shell-stasjonen. Smia står nesten inntakt den dag i dag. I drift fram til ca. 1960.
Smia til Kristian HjelmengenLå i østre innkjørselen til Shell-stasjonen (som også er revet, ca 2005).
Smie/sveisebuDrevet av Bodahl, benyttet av pukkverket. Der hvor “Bjerkes frukt og tobakk” på Solbergmoen lå.
SmikammersetBildeSmie hvor man satte opp bora under bygginga av dammuren mellom Nerdammen og Mellomdammen.. Ble brendt ned i 1960-åra. Også benyttet som husvære for arbeiderne ved anlegget.
Snekkerverkstedet til Kristen LangenPå Langen-gården/Åserud gård. Gamle Riksvei 47. Grunnmuren til verkstedet kan fremdeles sees.
Solbergbakken/kollenHer ble det hoppet ca. 40 meter. Lå vest ved St. Hans brua i Solbergveien.
Solbergbekken/Solbergelva- Ulverudbekken. Solbergbekken går over i Solbergelva når den kommer ned på flata. Er også navnet på bygda.
Solbergelvas første skole.Bygd i 1840, uthuset i 1841. Skolebygningen flyttet til Gml. Riksvei 111 i 1910.
SolberghyttaVed Mellomdammen. Grunnmur etter hytta som ble bygd i 1934 av Martin Danielsen sees ennå. Serveringssted fram til 1950-åra. Revet 1962. Se “Friluftsliv” på hovedsiden.
SolbergsetraKammerset/soverommet på setra (tømmerbygning) ble flyttet til eiendommen Grønvold, eid av Fredrik Ingebretsen. Var en del av våningshuset som brant ned sommeren 1955.
SolbergvannetInntaksdam. Også kalt Stordammen, oppdemmet før 1766, ny mur bygd 1903. Demningen restaurert 2013.
SoldatenFigur i mosen på den største av to steiner, med gullknapp i lua. Like vest for Gladbakkveien like før Veiskille der stien deler seg mot Gravningen / Nerdammen. Utydelig i dag. Kjent fra ca. 1930. Richard Rasmussen viste den til sitt barnebarn Grethe Glittfjell i 1937.
Solhøy/TekstilhyttaSe Tekstilhytta
Spinderi-løypaFra Damhaugen og ned mellom Nerdamsveien og Gravningsjota.
St. Hans-bruaBru i Solbergveien, over Solbergelva, nedenfor Sandbakken/Lunneplassen.
StasjonStikryss, tidligere hestevei, slette/platå, danseplass i perioden ca.1912 – 1915. På toppen av Lenabakken, bak uthuset til Haugen og øst for jordet til Olaf Larsen. Samlingspunkt for ungdom, brukt til fotball og leik i 1920-30 åra.
Steinbrygge og stor trebrygge på Vinnes.
Steinbrygge på Vinnes.
Steinbu fra krigen (?) vest for Den Gravne Veien.BildeI dag sees en brysthøy mur av stein som muligens utgjorde tre av veggene i ei steinbu mens fjellveggen bak ( Kampenhaug ) utgjorde denbakre veggen. Bygd i forbindelse med krigen ? Utkikkspost ?
SundetØst for Soløya i Mellomdammen..
Susanne-dammenLiten badedam nedenfor Karin-dammen. Etter Susanne Dahl som bodde like vest for bekken bak Bomullsbua til Solberg Spinneri. Susanne var mor til Otto Karlsen. Hans sønn Harald Karlsen bodde i “Kalse-bakken”, idag Solbakken, opp fra Ulverudgata.
SvarthavnaBildeI Svarthavna ligger det ei gammal seter under Nordre Vinnes. Hertil knyttes gamle sagn fra bosetningen i Finnemarka.
SvarthavnsdalenDalen fra Svarthavna vestover mot Ulevann.
SvarthellaFlaberg. Nord for lysløypa. G. nr. 50.
Søndre-jordetPå gården Ulverud, der hvor gartneriet ligger nå, altså øst for Ulverudgata.
Sørin-bakkenSkille mellom Solberg-gårdene. Fra Bringær-roa til åsen.
Teglverk Lå der hvor Fredtun kapell nå ligger. Skinnegangen ble funnet i 1947 da vannledning/kloakk ble lagt ved huset til Lizzi Tollefsen i Killingrudalleen.. Mot Ulverudbekken.
Teglverk på Fallaksøya
TekstilbakkenLå ved Tekstilhytta sør for Steinarvanna.
TekstilhyttaTekstilarbeiderforeningen bygget i 1918 sin egen hytte, “Solhøy”,sør for Steinarvannet, hvor det ble avviklet skirenn med etterfølgende fest og premieutdeling. Hytta ble gitt til Solberg speidergruppe tidlig på 80-tallet
Temte-smiaI Tollefshagan. I drift fra 1930 — 1946. Siste smed var Torolf Henriksen, som benyttet smia sporadisk fram til sin død! Her var også hjulmakeri, og det ble lagd vogner og sleder.
Thorrud-hyttaBilde“Tholrudhytta” = “Hytta i dalen” ( i Drammen kommune). Et stykke vest for Gamledammen.
TiurlokkaGammal tiurspellplass mellom Gladbakkveien/Marivannsjota og Spinneriløypa.
Tjennshaug
TjurueldåsenNavnet finnes flere steder på Eiker. Tjærebrenneråsen. Betegner vel et sted der man utvant tjære.
ToblebekkenTomlebekken? Tomle/tumle brukt om bekken som går i kast nedover? Eller klukker/tobler/bobler nedover?
Tredje ÅserudbekkStien fra bygda krysser her bekken for tredje gang, men egentlig er det nå Ulverudbekken som krysses. Mellom lysløypa og Ulverudbakk.
Trettekollen/TrettakollenNordøst for Langvann. Visstnok etter en krangel/grensetvist mellom to gårdeiere/skaueiere.
I et kongebrev fra 1478 blir åsen kalt Ulåsen, sannsynligvis etter den svære ura/ula i østenden av Langvann.
TretteteigenLiten del av eiendommen Gnr 47 brnr 1 (Langen), som er adkomst til Åserudgata 13, 15, 17 og 19
Trina-bekkenNordøst for Spinneriet, også kalt Netta-bekken og Signe-bekken etter de som bodde nærmest. (Andersen-familien ).
UlevannPå kart kalt Urdvann. Oppdemt sansynligvis pga industri langs vassdraget Sagelva. Demningen restaurert 2008-2009.
Ulvehula ved ToblebekkUnder Ragnhildsølen før Vrangen ble opptemt i 1961. Brukt som varme og rasteplass.
UlverudbakkOmrådet fra der Skytterbaneveien slutter til Gladbakk-veien deler seg mot Midtstøkket. Etter gården Ulverud.
VanningaBildeKulp i bekken litt ovenfor skiltet “Gladbakk” på Gladbakkveien. Her fikk hestene vann under tømmerkjøringa.
Vanninntak / brønn for gården Vinnes, 49/3.
Vaskeplass / VaskesteinI Vinnesbekken, i bruk til ca. 1950.
Vaskeplass i EvjaI Storelva/Drammenselva under Herstrøm på Solbergmoen
Vasshella / VannhelledammenBildeInntaksdam for kraftstasjonen til Solberg Spinneri. Bygd av Solbergelven Stenhuggeri som var eid av Kristoffer Moen. De 350 øverste metrene av turbinledningen er svært gamle og flyttet fra “Karindamsledningen”.
VeiskillePå Gladbakkveien, der stien deler seg mot Gravningen/Nerdammen.
Vesle-drepenHoppbakke mellom Vinnesbråtan og lysløypa.
Vesle-KnabbenØst for storebror Knabben.
Vinnesalstøkket / VinneshalstøkketOmrådet mellom Rullestokken og Barlindokkåsen. Kommer fra Vinnesgårdene.
VinneshellaFlaberg. Mellom Vinneslia og lysløypa. G. nr. 49.
VovhalsenMølle i Solbergelva / Ulverudbekken.
VrangenVann. Oppdemt i 1961 pga drikkevann til Lier. Fått sitt navn pga at det er så vrient å gå rundt?
VranglaVann. Regulert i nordvestenden pga Mortens–saga.
Ålbog´an/AlbuenStien fra Vrangåsen til Kampenhaug gjør her en vinkel som en albue.
Aaserud fegateNå Åserudgata på Åserud grunn. Omtalt i gammel overenskomst mellom Kristen Langen og Martin Ingebretsen.
ÅserudbekkenSe Smiabekken og Møkkabekken.
ÅseruddronningaBildeKjempefuru i skiløypa/stien mellom lysløypa og Skytterbanen, også kalt Ulverudkjempa. Står like sør for stikrysset mot Huldreheim. Skal ikke hogges, ifølge kommunen.