Avholdslag i 1905

Av: Arve Somdahl

I likhet med andre byer og tettsteder i landet fikk Eiker tidlig sin lokale måteholdsforening, som ble stiftet allerede i 1840.
Men det viste seg at måtehold ikke var veien å gå for å begrense den tiltagende drikkfeldigheten blant allmuen. Tanken bak var at embetsstanden skulle gå foran og framstå som forbilder for sine undersåtter, uten at dette i seg selv fikk noen påviselig virkning. Da var det heller en strengere lovgivning som etter hvert fikk brennevinsforbruket ned på denne tiden. Det var først med totalavholdsbevegelsen at idèen slo rot blant småbrukere og arbeidere, særlig blant folk som var tilknyttet bedehus og frimenigheter. Denne langt mer fundamentalistiske tilnærming til problemet viste seg å ha en større folkelig appell enn et lunkent måtehold. Mens borgerstanden, prest som fut, nøt sin vin og sin toddy i selskapelige sammenkomster, var flatfylla på hjemmebrent mer utbredt blant de nederste på rangstigen, et forhold som skapte mye sosial elendighet. Rusen ble for mange en kortvarig flukt fra opplevelsen av fattigdom og motløshet. Barnefamilier endte på fattigkassa, og ikke få drakk seg fra gård og grunn. Denne betente situasjonen ble den rene misjonsmarken for den nye totalavholds-bevegelsen og ble en av de første og største folkelige bevegelser før den politiske arbeiderbevegelsen, men også i samspill med den.

Slik avholdsmannen og lokalhistorikeren Martinius Hamarstrøm forteller, ble den første Totalavholdsforeningen i Nedre Eiker, kalt ”Samhold”, stiftet på Mjøndalen bedehus i 1882, der møtene ble holdt inntil foreningen fikk sitt eget lokale i Stasjonsgata. Det var nettopp i tiden rundt 1905 at foreningene opplevde den største tilslutningen, men måtte innse at tilslutningen skrumpet inn i årene som fulgte og ble holdt gående av sine gamle, trofaste medlemmer.

I 1894 ble losjen ”Bikuben” av I.O.G.T. stiftet i Solbergelva av den kjente agitatoren Peder Svendsen. Stiftelsesmøtet ble holdt i en av spinneriets arbeiderboliger, men flere av sammenkomstene fant sted på Ulverud gård, inntil laget fikk reist sitt eget hus i 1906. Laget dannet også sin egen barnelosje. Barnelosjer kom også i gang både i Krokstadelva og i Mjøndalen; den første i 1903 etter initiativ av lærerinne
Sofie Sønderaall og med god assistanse av Sofie Eknes. Den andre ble ledet av lærer Knut Staaland ved Mjøndalen skole.

I 1907 kom en ny tilvekst, nemlig losje ”Eikværingen” av I.O.G.T., i bruksforeningens lokale som lå i nærheten av Mjøndalen cellulosefabrikk. Men fram til 1910 ble de fleste møtene holdt i meierisalen da foreningen fikk fast tilhold i Mjøndalen avholdsforening lokaler, først som leietaker, senere som eier fra 1935.

Losje ”Steinberg” av I.O.G.T. så dagens lys i 1908 og overtok lokalet etter idrettsforeningen, som hadde blitt oppløst. Av en eller annen grunn ble forsøkene på å danne losjer i Krokstadelva av kort varighet. Den første ble stiftet i løpet av 1880-årene og hadde møtene på Hassels gård, den andre, med navnet ”Krogstad”, kom til høsten 1908. Allerede året etter ble det dannet en ny, såkalt ”Verdani-losje” ( etter svensk forbilde) som ble kalt ”Solidariteten”.

Denne fikk en kort oppblomstring, mens losje ”Krogstad” ble oppløst i 1912. ”Solidariteten” greide heller ikke å holde interessen oppe og gikk inn året etter.

Det kom også en ”Verdani-forening” i Mjøndalen i 1909-10, men den holdt det gående bare i 2-3 år.

I noen år eksisterte det også en avholdsforening tilknyttet Solberg Spinneri, med spinnerimester Oluf Rydgren som den drivende kraft.