Friluftsliv i Nedre Eiker

Nedre Eiker har lange tradisjoner innen friluftsliv, og har – heldigvis – den dag i dag enestående muligheter til kroppens fremme hele året gjennom.

Et mylder av hoppbakker
For 50 år siden fantes det ca. 15 hoppbakker bare på strekningen Drammen grense – Krokstadelva. Én av disse var AIL-bakken (Arbeidernes Idrettslag), også kalt Tjurueld-bakken, som lå tvers over det som i dag er veien til skytterbanen i Solbergelva. Bakken ble bygd i 1939, revet i 1942-43 i forbindelse med krigen. Bakkerekorden var på ca. 57 m, og ble satt av Helge Johansen i Liungen. Boltene etter stillaset synes ennå i fjellet. I dag er det bare Grøtterudbakken bak idrettsbanen som er igjen av alle disse hoppbakkene.
Se for øvrig Stedsnavn , her finner du bakkene.

Danseplasser og serveringssteder på nordsida av elva
Det fantes flere danseplasser (se Stedsnavn) både nede i bygdene og inne på skauen. På Solberghytta/Funkisen (1934-1962) ved Kulpen i Nerdammen i Solbergmarka var det servering til opp på 50-tallet. Her kunne det kry av folk i Påsken, og i 1951var det så mye snø at vertskapet måtte få forsyninger fløyet inn med en dobbeltdekker i stedet for fraktet med hest. Ungene på Solberg skole fikk jobben men å tråkke flystripe på Mellomdammen. Den gamle tomta etter Solberghytta var i mange år fast samlingsplass for Solbergelvas Hytteeierforenings Sankt Hans-fest.
Også på Gravningsstølen øst ved Gravningen var det i perioden 1935 – 1940 mulig å få kjøpt seg en matbit og noe leskende. I dag er det ingen serveringssteder igjen i Solbergmarka, men på Mjøndalsskauen har MIF-hytta
(innviet 1937) åpent i helgene i vintersesongen. Hytta er et flott utgangspunkt for turer både sommer og vinter, og her er stor parkeringsplass.

Blomsterrikdom, kulturminner og servering på Mjøndalsskauen
Mjøndalsskauen er forholdsvis «snøsikker», og et godt lysløypenett i området rundt hytta sikrer skiturene også på kveldstid. Vær også obs på de mange spor etter gruvedrift i området, rådfør deg med kartet og finn mye spennende! Mjøndalsskauen er også rik på orkidéer, husk bare at disse er fredet !
Tidligere var det flere serveringssteder på Mjøndalsskauen, noe som hang sammen med at flere boplasser var bebodd og setrene i drift. Da var servering av sultne «Byturister» en kjærkommen ekstrainntekt. Folk fra Mjøndalen besøkte også Hedenstadhytta ved Hagatjern, som var i drift til innpå 1970-tallet, og på plassene blei det gjerne servert melkeringe, eller hel melk, blant annet i Viksetergrenda. På Kikkut var det servering både før og etter krigen, varene ble fraktet inn med hest. Grunnen til at det etter hvert blei slutt på traktementet her, var at overskuddet ikke sto i forhold til slitet med å få fraktet inn varer. Verten opplevde også at turgåerne hadde med niste og drikke selv, og bare ba om noe å drikke av på hytta.
Edvard Ellefsen drev servering på Dammyr fra før krigen, også hit ble varene fraktet inn med hest fra Mjøndalen. Her var det mulig å få seg noe å drikke til helt inn på 1960-tallet.

Traurenna
På Mjøndalsskauen foregikk et spesielt arrangement hver Skjærtorsdag fra 1920 og fram til 1950-åra. Traurennene med Andreas «Kol» Ellefsen som bas og premieansvarlig gikk av stabelen i disiplinene kombinert, hopp og «koffertklasse», med opptil 100 deltakere. Eneboeren, jegeren, fiskeren og laftesnekkeren Ellefsen lagde selv premiene, flotte trau som var ettertraktede å vinne.

Betegnende navn
Før bilen ble allemannseie, var det til tider et slit å komme seg opp alle bakkene fra bygda og inn på skauen, og mange navn gjenspeiler denne tida : Appelsinkrakken på Damveien omtrent midtveis i Solbergåsen, gitt av Solbergelva Velforening, står ennå. Aslakene, Gladbakk og Evigheten er andre betegnende navn fra denne tiden. (Se Stedsnavn).

Jakt og fiske
Fra 1930-åra og fram til 80-tallet ble det av bygdefolk reist mange hytter fortrinnsvis ved de mange idylliske tjern og vann i marka, og de fleste av disse er i regelmessig bruk fremdeles. Jakt og fiske har vært en viktig del av livet på skauen, og det er ikke få fugl, harer, rådyr og elg som har falt opp gjennom tidene.
I glansårene 1983, 85 og 86 ble det eksempelvis felt henholdsvis 53, 51 og 46 orrhaner og henholdsvis 21, 23 og 45 harer på én sesong i Solbergmarka. I dag er viltbestanden relativt liten, men det settes ut både hare og fugl i regi av de lokale jeger- og fiskerforeningene.
Årsakene til reduksjonen i fuglebestanden bestanden er nok mange, men innskrenking av revirene pga hogst er vel den viktigste. Likevel er det ikke uvanlig å treffe på både orrfugl og tiur hvis du går litt utenom alfarvei, og ikke bråker for mye… Rådyr og elg er nærmest daglig møte. Fram til 1940-åra var det seterdrift i marka, og selv i dag kan du møte både ungstuter, kyr, sau og hest på din vandring.

Det er flust med skogsbær av alle slag, mange vann egner seg godt til bading og padling, og fiskemuligheter finnes i rikt monn, sørg bare for å betale isketrygdavgiften og å kjøpe fiskekort først. Det drives et utstrakt kultiveringsarbeid innen fiske, og er du interessert i jakt og fiske, kontakt din lokale jeger- og fiskerforening : Krokstadelva jeger- og fiskerforening, postboks 80, 3055 Kr.elva, Solbergelva jeger- og fiskerforening, Mjøndalen jeger- og fiskerforening, Stasjonsgt.7, tlf. 32876822.
Floraen og geologien i Nedre Eiker er rik og spesiell, se Natur-Geologi.
Drammenselva er viden kjent som en av landets beste lakseelver.

Stier i fleng
Kilometervis av umerkede stier samt stier merket med blått av DNT Drammen og Omegn www.dntdrammen.no bringer deg gjennom marka både nord og sør for elva, og vinterstid sørger kommunen for flotte preparerte skiløyper.