Huldreheim
Tekst : Anne Gallefos Wollertsen NE, 2002
Oppdatert 2007, jan. 2011, mars 2019
Husmannsplass i skogen
Huldreheim er en av fire gamle boplasser beliggende øst for St. Hans-brua i Solbergelva. Plassene lå under Solberg og Ulverud, g.nr. 45 og 46. Nå er det kun ruiner tilbake, men den dag i dag er stedet vel verdt et besøk. Først var plassen eid av Solberg Spinneri, deretter ble de overtatt av Drammen kommune i forbindelse med oppkjøp av damanleggene. (Nerdammen og Mellomdammen).Bebodd til 1950-tallet
De nestsiste beboerne på Huldreheim var Reidar og Henriette Olaussen med sønnene Rolf og Ove som bodde der til 1946. Denne familien flyttet til den øverste av plassene på dette området da Rolf bare var en guttunge. På de øvrige plassene var det da bare ruiner igjen. Rolf forteller at livet på Huldreheim var fritt og godt, det var friskt vann i bekken og de hadde geiter og en kjøkkenhage hvor det ble dyrket jordbær. På nedsiden av huset var det åker hvor det ble dyrket poteter og grønnsaker, bl a kål. Skaukrullen på bortsiden hvor det var hogd, ble rakt, og der satt de og koste seg ved bord og benker om sommeren.
Arbeid, leik og idrett
Faren, Reidar, arbeidet først på Krokstad Cellulose, seinere på Killingrud teglverk og Solberg Spinneri.
Rolf Olaussen begynte å arbeide på Pelsen i Mjøndalen som fjortenåring i 1943, og da gikk eller syklet han den lange og til dels svært bratte veien mellom hjemmet og arbeidsplassen. Ellers drev guttene med leik og idrett, og Rolf husker godt de hoppet i AIL-bakken ( Tjurueld-bakken ) som ikke lå langt unna. De drev også med småviltjakt, noe som Rolf fremdeles tar del i. Harald Karlsen Sorteberglien overtok Huldreheim etter Olaussen, som aller siste beboer.
Kunstmaler frk. Sophie Olsen
På samme plassen bodde Kristiania-bohemen og kunstmaler frøken Sophie Olsen hver sommer fra 1880-åra til 1925, i Hjalmar Jansens da ledige stue. Jansen, som var formann på Aaserud Teglverk, hadde uteovn bak huset sitt på Huldreheim hvor han bakte brød for salg i bygda. Rester av ovnen kan sees den dag i dag, bak ruinene av huset og den store bjørka mot skråningen. Det var for øvrig frk. Olsen som ga plassen navnet Huldreheim, og selv så hun også ut som ei hulder når hun vandret omkring i skogen med sitt lange utslåtte hår… Hun var født i 1842 i Kristiania, kom fra en rik familie, levde av sin livrente og møblerte huset med antikviteter, bl a et stort praktfullt dragebord. Og ved enden av dette bordet sto et høysete, som var det ene av bare to eksemplarer i hele Norge… Klesdrakten var original, og om formiddagen satt hun ved staffeliet og malte, modellerte eller laget skulpturer. Kveldsstundene ble gjerne benyttet til pianospill.
Fester med Wildenvey
På Huldreheim holdt frk. Olsen St. Hans-fest og Fullmånefest, og hyppig gjest blant kunstnere og bohemer fra Kristiania var også den unge Herman Wildenvey.
Ennå mens familien Olaussen bodde på Huldreheim hang det en kulltegning laget av frk. Olsen på låven, i overgangen mellom skjulet og selve låven. Denne tegningen ble antagelig borte i forbindelse med rivingen.
Se tilleggsopplysninger nederst i artikkelen.
De andre plassene
Innhust og uthuset på plassen ble senere benyttet til husbygging av Frank Gunnerud, og står i dag som «kjernen» i et hus vest for Solbergbanen.
Øverst på dette stedet lå altså Huldreheim, og lenger nede, i Bråtan, bodde lappeskomaker Martin Eriksen med sin kone Helle og barna Martine, Erik, Ole og Berthe Marie, kalt Maja. Maja var verdens tålmodigste menneske, men tålte ikke å bli kalt Berthe! Barnebarnet Nilsine, som i voksen alder arbeidet som sydame i Solbergelva, vokste også opp her fordi moren døde bare 2 – 3 uker etter Nilsines fødsel i 1902.
Bråtan ble revet i 1922. Nedenfor Bråtan holdt Martin Bråten Mølla til, også han skomaker samt sadelmaker.
På Nilseplassen, som var den nederste av plassene og lå helt nede ved Solberg-bekken, bodde Erik Nilsen og hustru Marte Mikkelsdatter i sin tid, far til Martin Eriksen i Bråtan. Erik Nilsen bygde antagelig her i 1832 og overdro huset til Fattigvesenet noen år før sin død, mot å få bo på plassen ut sin levetid. Ruinene etter huset her er også synlige i krattskogen den dag i dag. Her var også danseplass.
Og på en av plassene bodde visstnok Iver Skrulle i ei flygelkasse, som han utvida til å bli ei lita rødmalt stue…
Huldreheim ryddet av skoleelever
Huldreheim ble i 2007 ryddet for tilvekst av trær og kratt av elever fra Solberg skole gjennom prosjektet Rydd et kulturmine i regi av Norsk Kulturarv.
Les om ryddingen av Huldreheim her.
Kilder : Rolf Olaussen, Per Ringnes og Artikkelen «Med «huldra» på fullmånefest i Solbergåsen»/ «Fremtiden» av Bengt-Arne Røine
12.02.2007
Bildet viser frk. Sophie Olsen, og dette er forsiden på et postkort som er tatt av fotograf Wilh. Christensen, Nedre Storgade No 13, Drammen, i 1909. På kortet står det også at denne adressen var «Forh. Hotel Kong Carl». teksten på kortet er som følger: Godt Nytåaar 1909. Tak for al venlig Oppmerksomhed vist i det forløbne aar mod Huldreheimbeboerinde. Til Hr Emil Lund. Kortet var i Emil Lunds eie, og er gitt til Eiker Arkiv av en av hans slektninger.