Elever ved Solberg skole rydder kulturminner

Tekst: Anne Gallefos Wollertsen, NE 2007
Fotos: Gjermund Glittfjell/Anne Gallefos Wollertsen

Det lysner i skogen – bokstavelig talt! Takket være stiftelsen Norsk Kulturarv og deres aksjon Rydd et kulturminne, kommer gamle og til dels nesten glemte hustufter og industriminner i Solbergelva atter fram i dagen!
Elever ved Solberg skole har i samarbeid med Eiker Arkiv fått midler fra Ryddeaksjonen 2007 til å rydde de gamle ruinene etter husmannsplassene på Huldreheim i åsen bak Solberg Spinneri, samt teglverkstomta etter Bjørhuus teglverk som ligger rett ved Herstrøm rasteplass.

Den gamle bakerovnen på Huldreheim er kommet fram i dagen igjen.

 

Hvem kan tro at det skjuler seg rester etter ovnen på et teglverk her?

 

Konturene av noe begynner å komme fram.

 

Delvis skjult i leirbakken stikker det fram en mengde teglstein; her lå ovnen på Bjørhus teglverk.

 

 

Huldreheim
På Huldreheim var det fem boplasser i sin tid, og ruinene etter grunnmurer og en gammel bakerovn samt et steingjerde står der fremdeles. De gamle åkerlappene er for lengst gjengrodd, og de siste årene har også mer og mer av det tidligere så åpne kulturlandskapet rundt hustuftene måttet vike for busker og kratt. Den trivelige lysningen ble mørkere og mørkere.
Det var så gjengrodd at man først måtte til med motorsag, før man kunne gå de mere spede trær og kvister til livs. Nå fremstår stedet mye lysere og triveligere, den gamle bakerovnen er kommet frem i dagen, og man kan igjen fornemme atmosfæren fra den gangen flere familier hadde sine boplasser her.

Man valgte å la to grupper rydde dette kulturminnet; Den øverste boplassen som var det egentlige Huldreheim. Det var elever fra to syvende-klasser som påtok seg jobben over to dager, og totalt 42 elever og 4 voksne deltok. Dette ble til sammen 104 timers arbeid! Jobben besto i å fjerne kvist og kvast fra selve kulturminnet, og å stable ved. Oppdraget ble delt i to; ei gruppe rydda rundt restene etter et uthuset/doen og rundt den gamle bakerovnen, mens den andre gruppa ryddet rundt restene etter hovedhuset. Jobben ble todelt, da det var et stort område å gå over.

Man vil også be grunneieren, som er Drammen kommune, om å hugge 4 store bjerker på området, og i 2008 vil det bli sendt en ny søknad til Norsk Kulturarv om midler til å rydde noe av det opprinnelige åkerlandskapet/kulturlandskapet ved Huldreheim.
Eiker Arkiv vil også skilte området med informasjon om de gamle boplassene her.
Det er fra før godt opparbeidede stier inn i området, både nordover fra lysløypa og sørover fra veien mot Skytterbanen, så ønsker man å ta seg en tur til en perle av fordums boplasser, er det enkelt å finne fram!

Les mere om Huldreheim her!

Bjørhus teglverk
På gården Bjørhuus i Solbergelva ble det drevet et teglverk i tida 1850-70. Verket ble anlagt av Knut Olsen Bjørhus, og siste eier var Kristoffer Bjørhus.
Verket hadde to møller som ble drevet av to hester, og driften sysselsatte 3-4 mann. Verket lå, som andre teglverk i Solbergelva, helt nede ved Drammenselva/Storelva, innenfor det som nå er bukta og rasteplassen på Herstrøm.
En tegnet rekonstruksjon av bygningene etter å ha funnet stolpehull, viser at ovnen lå omtrent midt mellom banke- og tørkehusa som var henholdsvis 18 og 14 meter lange.

Det var elever fra tre 6. klasser ved Solberg skole som dannet ei utegruppe og tok jobben med å rydde Bjørhus teglverk; totalt 16 elever +3 voksne. Dette ble til sammen 70 timers arbeid. Jobben besto i å fjerne kvist og kvast og søppel fra selve kulturminnet.

Ovnen var lenge synlig som en forhøyning i terrenget, men gjengroingen tok de siste årene fullstendig overhånd. Grunneieren ble etter elevenes innsats meget fornøyd og overrasket over at man fremdeles kunne finne såpass mye rester etter teglverket.

Eiker Arkiv vil skilte området med informasjon om kulturminnet og opprettholde stien man lagde i forbindelse med dette prosjektet. Man vil også kunne nå teglverkstomta via sti fra rasteplassen på Herstrøm.

Les mer om teglverk i Solbergelva her!

 

Noen av elevene som ryddet Bjørhus teglverk.

Bjørhuus teglverk som det kan ha sett ut ovenfra. Takene på banke/tørkehusene er tegnet opp etter stolpehullene som er merket med prikker. Ovnen er i midten, og lenge kunne de overgrodde restene av denne sees fra Gamle Riksvei. De utspadde områdene på kartet er nå fylt ut.

Skissene er utført av Bernt. B. Svendsen som foretok oppmåling av den gamle tufta i 1946.
Fra boka «Teglverk i Nedre Eiker» av Reidar Lund, 1991.

 

Rekonstruksjon av Bjørhuus teglverk. Banke/tørkehusene var 18 0g 14 meter lange.