Print Friendly, PDF & Email

Stedsnavn og andre rariteter på Mjøndalsskauen

Utarbeidet av: Anne Gallefos Wollertsen 2020.
Kilder: Turkart Eiker sør/Mjøndalsskauen/Sirikjerke utgitt av Eiker O-lag 2009, Jonn Ryghseter, boka “Skogene mellom Drammenselva og Eikeren”.
Anbefalte bøker: “Nedre Eikers underjordiske skatter”, “Skogene mellom Drammenselva og Eikeren” og “Med sjumilsstøvler mellom Drammen, Eiker og Sande”.

Send gjerne en henvendelse til post@eikerarkiv.no hvis du har utfyllende opplysninger.
Sist endret 07.06 2020.

Navn
Bilde
Beskrivelse
Annemaristua og AnnemarigrytaHytte. Sagnet sier at i stua bodde for lenge sida budeia Annemari. En dag kom hun ut for bjørn, og var så snarrådig at hun gjemte seg under ei tjærebrennergryte som var vendt på hodet, og på den måten redda livet. Korset er til minne om Annemari, og går du forbi kan du kaste kvister i haugen og ønske deg noe. Tjærebrenneren, Henry Kristiansen, ble kalt Dramsen, siden han var fra Drammen. Se "Dramsen". Noen mener det var en primkjele Annemari gjemte seg under, men det er lite trolig siden hun var budeie på Lorthølsetra som lå et stykke unna.
Besseberggruvene/SåsengruveneI Gruvedalen. Se Krambudalen.
BlygruvskærvaSkærv brukes om skrinne åsområder med glissen skog eller åpent berg. Jfr. "skarv" som i Hallingskarvet.
Bremsås gruverI Bremsåsen.
BrennerpassetTrangt parti på Slettfjellveien. Fikk navnet i 1968.
BrennevinsmyrVed Slettfjellveien. Her ble det i sin tid gjemt ei flaske brennevin, som aldri ble funnet igjen.
Bratteli/HolmplassenPlass i Daleråsen hvor husrestene ennå står.
BremsaOppdemt 1963 - 65 for å skaffe drikkevann til Konnerud. Se Grytjenna/Grytjennsrenna.
Bremsa naturreservatOmråde med elv og myrpartier langs Bremsa fra Riseplassen og ca 600 meter sørover mot Sagdammen. Bevarer kalkrik myrvegetasjon langs elva.
Bremsåsen naturreservatKalkfuruskog i hovedsak på nordsida av Bremsetjenn. Internasjonal verneverdi, inneholder en rekke sjeldne planter og sopper, deriblant rødlista orkideer.
BrilleneTo små myrputter på fjellet mellom Dammyr og Gosen, sør av Seteråsen. Seteråsen omtales av noen som Brillefjell. I artikkel i Drammens Tidendes lørdagstillegg nummer 39, 7. og 8. februar 1930, av Ing. Hans Jensen, omtales Sæteråsen som Brillefjell.
Brillefjell/SæteråsenOgså kalt Sæteråsen. Seteråsen omtales av noen som Brillefjell. I artikkel i Drammens Tidendes lørdagstillegg nummer 39, 7. og 8. februar 1930, av Ing. Hans Jensen, omtales Sæteråsen som Brillefjell.
Brynseter/BrynsetertjennSetra lå opprinnelig på fjellet nord for Brynsetertjenn. Bryn kommer ant. av brønn. Var felleseie for gårdene Horne og Horne mellom? I dag hytte på nordsiden av tjernet. I følge "Dramsen" det skal ha spøkt der inne…
Bygdeborg "Røverskansen"I Forsvarsåsen opp for Brekke ved nordenden av Eikeren. Antagelig et ledd i forsvarssystemet for landet i eldre tid.
Dalemyr gruverVed Treholt.
Dammyr

Dammyr

Gård/gammel boplass sør for Dammyrdammen ved Sirikjerkeveien. Bebodd.
Damstua på nedre Nedbergdammen
"Dramsen"Henry Kristiansen, skoggangsmann. Opprinnelig fra Drammen. Drev bl a med tjærebrenning. Bodde i området ved Nedbergseter i 1930-åra.
Dritartjenn
DubberthaugenOla Dubbert er udødeliggjort gjennom Herman Wildenveys diktning.
ElgoksemyraHer ble det sutt en elgokse på over 360 kg.
Emanuelstein/ManuelsteinVest av Sollibrennfjellet. Tømmerhoggeren Emanuel/Manuel gadd ikke alltid gå tilbake til bygda når han var ferdig med tømmerhoggerjobben, og overnattet i stedet under steinen.
ErtekollenOppkalt etter kalven Ertekolla som man ikke trodde ville leve opp siden mora hadde så lite jur. Kalven vokste opp. Flott utsiktspunkt mot Eikerbygdene og Norefjell.
ErtekollstuaSatt opp før 1900 av skogeier Nilsen fra Langesøy. Benyttet til jakt og hogst. Inn på 1900-tallet leid av lærer Hopen i Mjøndalen, i 1930 overtatt og utbygd av Christian Olsen ved ligningskntoret i Nedre Eiker.
EspertjennOgså kalt Esbergtjern. Espertjenn er antagelig dialekt, og flertallsformen av osp.
Fisketjenna (Fisketretjenna/Tretjenna)Øvre, midtre, og nedre.
FjellaOmrådet fra Slettfjell til Sollibrennfjellet.
GampebakkHovedslepa for tømmerdrift mot Nedre Eiker gikk gjennom Fisketjennssvingen, over Gampebakk. Her måtte hestene slite...
Gortjenn
GosenHytte ved Øvre Nedbergdammen. Bibelsk navn, uvisst hvorfor.
GravdalsgruveneVed Blygruvebekken, sørøst for Nedre Fisketjenn.
Grytjenna/GrytjernsrennaVannet fra Auretjern og Nedbergdammen, som opprinnelig hadde sitt utløp i Bremsa ble, ved at det ble gravd/sprengt ei renne, ledet ned i Grytjerna. Dette skjedde en gang på 1700-tallet, og skal etter hva et gammelt skinnbrev forteller, ha kostet et betydelig beløp. Fyrsetting skal ha blitt brukt som arbeidsmetode. Grunnen til at Grytjernsrenna ble anlagt, var for å skaffe tilstrekkelig vannføring til møller og sager i Mjøndalen (Mylna).
HagatjennOppdemt.
Hamborgplassen/TryterudplassenOgså kalt Tryterudplassen.
Hamrefjell naturreservatI sørvendt li på Hamrefjellet med utsikt over Eikeren. Bevarer klassisk lokalitet med kontaktmetamorfe bergarter og mineraler, hvor særlig mineralet vesuvian er godt utvikla.
HelgerudplassenGammel boplass, nå fritidsbolig.
Henckels gruveI Ryggåsen.
Holmplassen/BratteliPlass i Daleråsen hvor husrestene ennå står
Hviteberget i RyghåsenUtsiktspunkt opp fra Mjøndalen, utsikt mot Solbergelva og Drammen. Her ble det bygget en stor vete, som ble tent på ved milleniumsfeiringen nyttår 1999/2000. Flere hundre personer deltok i feiringen.
Hølafjell/TrollheimsfjellOgså kalt Trollheimsfjell etter hytte i området kalt Trollheimen.
HølafloaUtsprengt del av Grytjennsbekken i Åsen i Mjøndalen. Renner ned i Åsendammen. Se Grytjennsrenna.
InnpåBetegner skogsområdene sør for Fjella. Brukt på Øvre Eiker.
KalkbruddKalstein til byggematerialer og brenning av kalk er blitt benyttet i lang tid på Eiker. Sist på 1800-tallet ble det igangsatt stor kalkproduksjon i Mjøndalen. I Åsen ovenfor Mjøndalen ligger flere store brudd; Backebruddet, Solløsbruddet, Midtåsenbruddet og Korvaldbruddet. Steinen ble frakta fra bruddene og ned til kalkovnene i Mjøndalen sentrum. Kalkbrenningen var i drfit helt til 1989.
Katthusdalen gruveI Katthusdalen.
KikutHytte. Flott utsikt mot Krokstadelva/Solbergelva.
KjelleråsenKan være forvanskning av ordet gylder/gelder som skal bety festning, eller borg. Det sies også at den gamle formen på navnet var Gjøtilåsen, som kan være forvanskning av Gjetsleåsen, som i så fall betyr "åsen der buskapen må gjetes".
KloppmyrdammenBrukt til fløting av kubb under vårflommen.Kubb var ganske korte stokker, ofte av litt dårlig kvalitet. Ble visstnok brukt til støtte i gruver…!
Kolhytta/Kolplassen/TraurennplassenRuiner etter hytta til Andreas Dammyr, kalt Kol. Se også Dammyr og Trollheimbakken.
Korsgård og Nedberg gruve

Korsgård og Nedberg gruve

Ved Korsgårdsetra.
Korsgårdsetra

Korsgårdsetra

Seter/fritidsbolig
KrambudalenI Krambudalen ligger Såsenguvene/Besseberggruvene (i Gruvedalen) og Røkeberggruvene. Jernmalm var det viktigste som ble utvunnet. Påbegynt midt på 1600-tallet for utvinning av malm til Hassel Jernverk i Skotselv. Seinere var gruvene eid av Eidsfoss Verk. Drift til midt på 1800-tallet. Navnet viser at gruvesamfunnet hadde egen butikk, ei krambu.
Kroksetra/LopperudvollenLigger like vest for MIF-hytta. Blir også kalt Lopperudvollen. Der bodde i sin tid en kar som ble kalt Lopperu`n. Han har også bodd på en del andre småplasser over mot Konnerud og Sande, og lagt igjen navnet sitt der. Tjennet øst for Lopperudvollen blir kalt Lopperudtjenn.
Kroktjenn
KroktjennsskærvaSkærv brukes om skrinne åsområder med glissen skog eller åpent berg.
KulerudGammel boplass, nå fritidsbolig.
Kulerudåsen/Vålenåsen/VørnsåsenVålenåsen er visstnok rette navnet.
KutjennTjernet ligner på bokstaven Q…. Er det derfor det heter Kutjenn? Eller har det druknet ei ku her en gang?
KyrfjellMarkas flotteste utsiktspunkt? Utsikt nordover mot Eikerbygdene og Norefjell.
LekkumbakkeneOrdet skal være en forvanskning av Lettvintbakkene. Mulig lettvint i betydning "lagom"; passselig, grei. Lekkumbakkene er en ganske grei del av veien langs bekken mot Tryterudsetra.
LeitjennaØvre og nedre Leitjenn, nord av Leitjennfjellet.
LeitjennfjellUtsiktspunkt med utsikt sørover mot Skoger og Drammen.
Lopperudvollen/KroksetraSe Kroksetra.
LyarbergetLigger sør for Kimetjenn. Budeiene på Søndre Østerudseter gikk opp på Lyarberget når de skulle høre hvor kyra befant seg i skauen.
Løkmyr naturreservati Skalåsen, er ei såkalt bakkemyr. Tar vare på ei godt utvikla fattigmyr med stor forekomst av giftlilja rome.
MarkusbråtanLigger nær Hamregårdene. Ved plassen ligger også Pinntillen, som ingen vet hva er, eller hvor nøyakrig ligger.
MatjabjørkaEn kar fikk beskjed om å ta til venstre ved Matjabjørka, men fant aldri fram… Det viste seg at bjørka var hogd 20 år tidligere, men veiviseren mente at karen måtte vel vite hvor bjørka hadde stått…
MIF-hyttaMjøndalen Idrettsforenings serveringshytte. Åpen søndager i skisesongen
MjøndalsfjelleneBetegnelse i artikkel i Drammens Tidendes lørdagstillegg nummer 39,7. og 8. februar 1930.Forfatter: Ing. Hans Jensen
Nedberg og Korsgård gruverVed Korsgårdsetra.
NarverudgruveneTre jerngruver i Narverudåsen, startet rundt 1700-tallet, like etter at Eidsfoss Jernverk ble grunnlagt. Seinere overtok Dikemark jernverk, og da det ble lagt ned, overtok Eidsfoss igjen. 30 mann i arbeid på det meste. Lagt ned i 1913, siste tida dårlige konjunkturer og lagt ned i 1913, siste tida dårlige konjunkturer og ujevn drift.
NedbergdammaneTre tjern, opprinnelig Nedbergvanna. Nedre Nedbergvann oppdemt på 1700-tallet for å skaffe vann til sagbruk i Mjøndalen. Damhus.
Nikkerud gruver (Åserud)Sør for Nikkerud, i drift fra slutten av 1600-tallet. Viktigst var jernutvinning, men også flere andre mineraler ble funnet. Hassel Jernverk i Skotselv startet opp, deretter overtok Eidsfoss Jernverk. Opptil 76 mann i arbeid (1866). Drifta gikk tilbake på 1870-tallet, og opphørte etter hvert helt.
NysetraGammel boplass, nå fritidsbolig.
Ormetjenn gruverVed Ormetjenn.
PortåsenLiten gård i skaukanten ovenfor Mjøndalen. Dikteren Herman Wildenveys barndomshjem. I dag et senter for nyskapning innen poesi og lyrikk.
RennekastetHer ble det i gamle dager lagd ei snørenne, hvor man sendte tømmerstokkene utfor. Stokkene ble så fanget opp lenger nede i lia.
Rise-plassenØst for Bremsetjenn. Navnet stammer fra Rise Nedberg, jordmor, som bodde her midt på 1800-tallet.
Rismyr naturreservatOmåde med Rismyr øst for Sagdammen. Tar vare på frodig myrvegetasjon med bl a den sjeldne orkideen myrflangre.
Røde Kors-hytta/RøkerbergtjennFoto: Frode CaspersenVed Røkebergtjenn. Servering i perioder.
RøkeberggruveneSe Krambudalen.
"Røverskansen"/bygdeborgI Forsvarsåsen opp for Brekke ved nordenden av Eikeren. Antagelig et ledd i forsvarssystemet for landet i eldre tid.
SagdammenSiste demning fra 1917 ble bygd for å skaffe vann til tømmerfløting.
Sandsbakken naturreservatVed Brekkeskåka nord for Eikeren. Tar vare på Buskeruds største areal av en type edellauvskskog, såkalt alm-lindeskog. Det er også litt or-askeskog i tilknytning. Mange varmekjære planter og sopper, også.
SirikjerkeDen egentlige Sirikjerke er en liten kjegleforma kolle før det vi i dag kaller Sirikjerke når man går på den blåmerks stien østfra. Siri var budeie på Hornesetra ved Smøråsen, og når hun hadde behov for en samtale med Vår Herre, gikk hun gjerne til denne kollen og hadde en andaktsstund. Panoramautsikt mot Skrim, Lifjell, Gaustatoppen, Blefjell, Norefjell.
SirikjerkeveienBomvei mellom Hagatjern/Mjøndalen og Vestfossen. Heter Såsenveien i delen i Øvre Eiker.
Skistadseterstolen/SkistadtjennNavnet blir nok mest brukt av eldre Mjøndølinger og jegere. Et fint sted å sitte med god utsikt sørvestover mot bl a Skistadtjenn. Ingen vet visst hvor Skistadsetra var…
SkjeggetrengslaEt gjel like opp for Såsen. Er så trangt at skjegget på en mann vil stryke bergveggen på begge sider samtidig om han setter utfor der på ski!
SkjerpI området finnes utallige skjerp. Dette var testing for å undersøke om det var drivverdige mineraler.
SkulkerudGård, og senere seter, antagelig ryddet på 1100-1300-tallet. Kansje den første plassen som ble ryddet i området. Skal ha vært knyttet til Store Rønnehue. Omgangsskole i 1870-80-åra. Opptegnelser fra 1697. Bygninger står fremdeles, og vedlikeholdes.
Slettfjell/SlettfjellvardenOmrådet mellom Slettfjell og Sollibrennfjellet kallles med et fellesnavn for Fjella. Fra Slettfjell utsyn nedover Eikeren og vestover mot Vestfolds høyeste fjell, Skibergfjell. Videre mot Nesfjell, Kongsberg, Knutefjell og Blefjell. Steinvarde med retningspil: Rester etter varde/vete ant. fra Folkevandringstida (400-600) , varslet ufred/mobilisering. Denne varden lyste opp for hele Haug og Fiskum sogn.
SlettfjellkryssetTydelig veikryss øverst i Krambudalen.
Slipp-plasserIllegal virksomhet foregikk i området under andre verdenskrig (1940 - 1945). Slipp-plasser og celler lå først og fremst på Vestskauen, mens lagerplasser for gods fra slippene lå bl a ved Leitjenna, Grytjenna, Åletjenn og Veiadalen. En leir ved Brentåsen, Jernbaneleiren, var etablert av folk som jobba ved jernbanen, leiren hadde ingen direkte forbindelse med mil-org. Ved Sollibrennstulen var det også en slik leir.
SollibrennfjelletOmrådet mellom Slettfjell og Sollibrennfjellet kallles med et fellesnavn for Fjella. Sollibrennfjellet gir utsikt mot Skoger og Drammen.
SollibrennstulenTufter; grunnmur og rester etter gammel røykovn. Tidligere seter og boplass, brent ned av nazister påskeaften 1944 etter at motstandsfolk hadde benyttet huset ei tid.
SporshølstappenI gamle dager hadde tretønner et tappehull, kalt spunshullet. Hullet ble tetta med en treplugg kalt spunshulltappen. Spørshølstappen er eikersk for spunshulltappen, og er ei olle ved Brattås nær Vestfossen.
Strykenåsen naturreservatVariert barskog fra Hagatjenn-Dalerbrenna ned mot E134 på Ytterkollen. Kalkskogsområde med svært rik og sjelden karplanteflora, bl. a. orkideen marisko.
Sæteråsen/BrillefjellSeteråsen omtales av noen som Brillefjell. I artikkel i Drammens Tidendes lørdagstillegg nummer 39, 7. og 8. februar 1930, av Ing. Hans Jensen, omtales Sæteråsen som Brillefjell.
Såsen/SåsenveienGårder i Øve Eiker. Såsenveien er bomveien mellom Vestfossen og Hagatjern/Mjøndalen. Heter Sirikjerkeveien fra Såsenkrysset/Krambudalskrysset og østover.
Såsengruvene/BesseberggruveneI Gruvedalen. Se Krambudalen.
TraurennplassenSe Kolhytta/Kolplassen, Dammyr og Trollheimbakken.
Tretjenna/De små Tretjenna)
Trollbrua/SteinbruaSteinbruelva renner i dalen opp for Tryterud. Navnet har den etter ei naturlig steinbru over elveløpet. Brua er blitt satt i forbindelse med underjordiske krefter, derav navnet Trollbrua.
TrollheimsbakkenHoppbakke ved Kol-plassen mellom Øvre Fisketjenn og Hølafjell. Andreas Dammyr ("Kol") arrangerte her hopprenn i påsken fra 1920 til 1955. Premiene var tretrau som Andreas selv lagde, derfor ble renna kallt Traurenna. Det ble konkurrert i kombinert og hopp, på det meste med over 100 deltagere.
Trollheimsfjell/HølafjellSe Hølafjell
Tryterudplassen/HamborgplassenOgså kalt Hamborgplassen.
TufterRester etter gamle boplasser/setre. Kan være sletter/åpne voller, ruiner/rester av grunnmurer. Spesiell samling gamle tufter i Narverudåsen og Daleråsen, se boka "Nedre Eikers underjordiske skatter".
UttafjellsBetegnelse på områdene sør for Fjella. Brukt av skaufolk fra Mjøndalen.
VeiaBekk ved Portåsen. Dikteren Herman Wildenvey (Portaas) tok navn etter denne bekken, han syntes den sang "jeg vil den vei"…
VestknabbenUtsiktspunkt sør av Nedbergdammane. Utsikt sørover.
VierdammeneAnlagt for å skaffe driftsvann til gruvene i Krambudalen. Nordøst for Sirikjerke.
Vålenåsen/Vørnåsen/KulerudåsenOgså kalt Kulerudåsen, men Vålenåsen er visstnok rette navnet.
ÆljgravaDet påstås at det her ble funnet ei dyregrav fra 13-1400-tallet.
Øver-SvendsrudGammel boplass, nå fritidsbolig.
Øvre FisketjennTidligere kalt Vør´ntjenn (Vålentjenn).
ÅletjennVed vannet var det lager for gods fra slipp under andre verdenskrig.
ÅsendammenI Åsen i Mjøndalen. Oppdemt. Se Grytjennsrenna og Hølafloa.