Stedsnavn og andre rariteter på Mjøndalsskauen
Utarbeidet av: Anne Gallefos Wollertsen 2020.
Kilder: Turkart Eiker sør/Mjøndalsskauen/Sirikjerke utgitt av Eiker O-lag 2009, Jonn Ryghseter, boka «Skogene mellom Drammenselva og Eikeren».
Anbefalte bøker: «Nedre Eikers underjordiske skatter», «Skogene mellom Drammenselva og Eikeren» og «Med sjumilsstøvler mellom Drammen, Eiker og Sande».
Send gjerne en henvendelse til post@eikerarkiv.no hvis du har utfyllende opplysninger.
Sist endret 07.06 2020.
| Navn | Bilde | Beskrivelse |
|---|---|---|
| Annemaristua og Annemarigryta |  | Noen få hundre meter sør for blåstikrysset i Gosen, altså øverst i Lorthøldalen, ligger Anne-Mari-stua, bygd i 1933 av Knut Pettersen, Kristian Pettersen og Henry «Dramsen» Kristiansen. Like ved finner du ei kvistrøys og et kors. Sagnet sier at budeia Anne-Mari her reddet seg fra en bjørn som fulgte etter henne ved å gjemme seg under ei gryte som Dramsen benyttet under tjærebrenning. Stedet er oppkalt etter budeia, og kalles Anne-Mari-gryta. Hytta fikk også navn etter budeia. Korset er til minne om Anne-Mari, og på den plassen som gryta hadde stått, fikk jegere og fiskere det som vane å kaste kvister og steiner i en haug for å få god fangst. Anne-Mari var budeie på Lorthølsetra, som ble flyttet til Nysetra lenger øst fordi det var så mange underjordiske ved Lorthølsetra som forstyrret seterfolket... Siden Nysetra var i bruk fra 1800, eller før, så har nok Anne-Mari vært budeie på 1700-tallet. |
| Besseberggruvene/Såsengruvene | I Gruvedalen. Se Krambudalen. | |
| Blygruvskærva | Skærv brukes om skrinne åsområder med glissen skog eller åpent berg. Jfr. "skarv" som i Hallingskarvet. | |
| Bremsås gruver | I Bremsåsen. | |
| Brennerpasset | Trangt parti på Slettfjellveien. Fikk navnet i 1968. | |
| Brennevinsmyr | Ved Slettfjellveien. Her ble det i sin tid gjemt ei flaske brennevin, som aldri ble funnet igjen. | |
| Bratteli/Holmplassen | Plass i Daleråsen hvor husrestene ennå står. | |
| Bremsa |  Bremsa Foto: Anne Gallefos Wollertsen | Oppdemt 1963 - 65 for å skaffe drikkevann til Konnerud. Se Grytjenna/Grytjennsrenna. |
| Bremsa naturreservat | Område med elv og myrpartier langs Bremsa fra Riseplassen og ca 600 meter sørover mot Sagdammen. Bevarer kalkrik myrvegetasjon langs elva. | |
| Bremsåsen naturreservat | Kalkfuruskog i hovedsak på nordsida av Bremsetjenn. Internasjonal verneverdi, inneholder en rekke sjeldne planter og sopper, deriblant rødlista orkideer. | |
| Brillene | To små myrputter på fjellet mellom Dammyr og Gosen, sør av Seteråsen. Seteråsen omtales av noen som Brillefjell. I artikkel i Drammens Tidendes lørdagstillegg nummer 39, 7. og 8. februar 1930, av Ing. Hans Jensen, omtales Sæteråsen som Brillefjell. | |
| Brillefjell/Sæteråsen | Også kalt Sæteråsen. Seteråsen omtales av noen som Brillefjell. I artikkel i Drammens Tidendes lørdagstillegg nummer 39, 7. og 8. februar 1930, av Ing. Hans Jensen, omtales Sæteråsen som Brillefjell. | |
| Brynseter/Brynsetertjenn | Setra lå opprinnelig på fjellet nord for Brynsetertjenn. Bryn kommer ant. av brønn. Var felleseie for gårdene Horne og Horne mellom? I dag hytte på nordsiden av tjernet. I følge "Dramsen" det skal ha spøkt der inne… | |
| Bygdeborg "Røverskansen" | I Forsvarsåsen opp for Brekke ved nordenden av Eikeren. Antagelig et ledd i forsvarssystemet for landet i eldre tid. | |
| Dalemyr gruver | Ved Treholt. | |
| Dammyr |  Dammyr | Gård/gammel boplass sør for Dammyrdammen ved Sirikjerkeveien. Bebodd. |
| Damstua på nedre Nedbergdammen | ||
| "Dramsen" | Henry Kristiansen, skoggangsmann. Opprinnelig fra Drammen. Drev bl a med tjærebrenning. Bodde i området ved Nedbergseter i 1930-åra. | |
| Dritartjenn | ||
| Dubberthaugen |  | Ola Dubbert er udødeliggjort gjennom Herman Wildenveys diktning. |
| Elgoksemyra | Her ble det sutt en elgokse på over 360 kg. | |
| Emanuelstein/Manuelstein | Vest av Sollibrennfjellet. Tømmerhoggeren Emanuel/Manuel gadd ikke alltid gå tilbake til bygda når han var ferdig med tømmerhoggerjobben, og overnattet i stedet under steinen. | |
| Ertekollen | Oppkalt etter kalven Ertekolla som man ikke trodde ville leve opp siden mora hadde så lite jur. Kalven vokste opp. Flott utsiktspunkt mot Eikerbygdene og Norefjell. | |
| Ertekollstua | Satt opp før 1900 av skogeier Nilsen fra Langesøy. Benyttet til jakt og hogst. Inn på 1900-tallet leid av lærer Hopen i Mjøndalen, i 1930 overtatt og utbygd av Christian Olsen ved ligningskntoret i Nedre Eiker. | |
| Espertjenn | Også kalt Esbergtjern. Espertjenn er antagelig dialekt, og flertallsformen av osp. | |
| Fisketjenna (Fisketretjenna/Tretjenna) | Øvre, midtre, og nedre. | |
| Fjella | Området fra Slettfjell til Sollibrennfjellet. | |
| Gampebakk | Hovedslepa for tømmerdrift mot Nedre Eiker gikk gjennom Fisketjennssvingen, over Gampebakk. Her måtte hestene slite... | |
| Gortjenn | ||
| Gosen | Hytte ved Øvre Nedbergdammen. Bibelsk navn, uvisst hvorfor. | |
| Gravdalsgruvene | Ved Blygruvebekken, sørøst for Nedre Fisketjenn. | |
| Grytjenna/Grytjernsrenna |  | Vannet fra Auretjern og Nedbergdammen, som opprinnelig hadde sitt utløp i Bremsa ble, ved at det ble gravd/sprengt ei renne, ledet ned i Grytjerna. Dette skjedde en gang på 1700-tallet, og skal etter hva et gammelt skinnbrev forteller, ha kostet et betydelig beløp. Fyrsetting skal ha blitt brukt som arbeidsmetode. Grunnen til at Grytjernsrenna ble anlagt, var for å skaffe tilstrekkelig vannføring til møller og sager i Mjøndalen (Mylna). |
| Hagatjenn | Oppdemt. | |
| Hamborgplassen/Tryterudplassen | Også kalt Tryterudplassen. | |
| Hamrefjell naturreservat | I sørvendt li på Hamrefjellet med utsikt over Eikeren. Bevarer klassisk lokalitet med kontaktmetamorfe bergarter og mineraler, hvor særlig mineralet vesuvian er godt utvikla. | |
| Helgerudplassen | Gammel boplass, nå fritidsbolig. | |
| Henckels gruve | I Ryggåsen. | |
| Holmplassen/Bratteli | Plass i Daleråsen hvor husrestene ennå står | |
| Hviteberget i Ryghåsen | Utsiktspunkt opp fra Mjøndalen, utsikt mot Solbergelva og Drammen. Her ble det bygget en stor vete, som ble tent på ved milleniumsfeiringen nyttår 1999/2000. Flere hundre personer deltok i feiringen. | |
| Hølafjell/Trollheimsfjell | Også kalt Trollheimsfjell etter hytte i området kalt Trollheimen. | |
| Hølafloa | Utsprengt del av Grytjennsbekken i Åsen i Mjøndalen. Renner ned i Åsendammen. Se Grytjennsrenna. | |
| Innpå | Betegner skogsområdene sør for Fjella. Brukt på Øvre Eiker. | |
| Kalkbrudd | Kalstein til byggematerialer og brenning av kalk er blitt benyttet i lang tid på Eiker. Sist på 1800-tallet ble det igangsatt stor kalkproduksjon i Mjøndalen. I Åsen ovenfor Mjøndalen ligger flere store brudd; Backebruddet, Solløsbruddet, Midtåsenbruddet og Korvaldbruddet. Steinen ble frakta fra bruddene og ned til kalkovnene i Mjøndalen sentrum. Kalkbrenningen var i drfit helt til 1989. | |
| Katthusdalen gruve | I Katthusdalen. | |
| Kikut | Hytte. Flott utsikt mot Krokstadelva/Solbergelva. | |
| Kjelleråsen | Kan være forvanskning av ordet gylder/gelder som skal bety festning, eller borg. Det sies også at den gamle formen på navnet var Gjøtilåsen, som kan være forvanskning av Gjetsleåsen, som i så fall betyr "åsen der buskapen må gjetes". | |
| Kloppmyrdammen | Brukt til fløting av kubb under vårflommen.Kubb var ganske korte stokker, ofte av litt dårlig kvalitet. Ble visstnok brukt til støtte i gruver…! | |
| Kolhytta/Kolplassen/Traurennplassen | Ruiner etter hytta til Andreas Dammyr, kalt Kol. Se også Dammyr og Trollheimbakken. | |
| Korsgård og Nedberg gruve |  Korsgård og Nedberg gruve | Ved Korsgårdsetra. |
| Korsgårdsetra |  Korsgårdsetra | Seter/fritidsbolig |
| Krambudalen | I Krambudalen ligger Såsenguvene/Besseberggruvene (i Gruvedalen) og Røkeberggruvene. Jernmalm var det viktigste som ble utvunnet. Påbegynt midt på 1600-tallet for utvinning av malm til Hassel Jernverk i Skotselv. Seinere var gruvene eid av Eidsfoss Verk. Drift til midt på 1800-tallet. Navnet viser at gruvesamfunnet hadde egen butikk, ei krambu. | |
| Kroksetra/Lopperudvollen | Ligger like vest for MIF-hytta. Blir også kalt Lopperudvollen. Der bodde i sin tid en kar som ble kalt Lopperu`n. Han har også bodd på en del andre småplasser over mot Konnerud og Sande, og lagt igjen navnet sitt der. Tjennet øst for Lopperudvollen blir kalt Lopperudtjenn. | |
| Kroktjenn | ||
| Kroktjennsskærva | Skærv brukes om skrinne åsområder med glissen skog eller åpent berg. | |
| Kulerud | Gammel boplass, nå fritidsbolig. | |
| Kulerudåsen/Vålenåsen/Vørnsåsen | Vålenåsen er visstnok rette navnet. | |
| Kutjenn | Tjernet ligner på bokstaven Q…. Er det derfor det heter Kutjenn? Eller har det druknet ei ku her en gang? | |
| Kyrfjell | Markas flotteste utsiktspunkt? Utsikt nordover mot Eikerbygdene og Norefjell. Sto virkelig slaget mellom hertug Skule og ribbungene i 1222 her? | |
| Lekkumbakkene | Ordet skal være en forvanskning av Lettvintbakkene. Mulig lettvint i betydning "lagom"; passselig, grei. Lekkumbakkene er en ganske grei del av veien langs bekken mot Tryterudsetra. | |
| Leitjenna |  Leitjenn. Foto: Anne Gallefos Wollertsen | Øvre og nedre Leitjenn, nord av Leitjennfjellet. |
| Leitjennfjell |  Leitjennfjellet. Foto: Anne Gallefos Wollertsen | Utsiktspunkt med utsikt sørover mot Skoger og Drammen. |
| Lopperudvollen/Kroksetra | Se Kroksetra. | |
| Lyarberget | Ligger sør for Kimetjenn. Budeiene på Søndre Østerudseter gikk opp på Lyarberget når de skulle høre hvor kyra befant seg i skauen. | |
| Løkmyr naturreservat |  | i Skalåsen, er ei såkalt bakkemyr. Tar vare på ei godt utvikla fattigmyr med stor forekomst av giftlilja rome. |
| Markusbråtan | Ligger nær Hamregårdene. Ved plassen ligger også Pinntillen, som ingen vet hva er, eller hvor nøyakrig ligger. | |
| Matjabjørka | En kar fikk beskjed om å ta til venstre ved Matjabjørka, men fant aldri fram… Det viste seg at bjørka var hogd 20 år tidligere, men veiviseren mente at karen måtte vel vite hvor bjørka hadde stått… | |
| MIF-hytta | Mjøndalen Idrettsforenings serveringshytte. Åpen søndager i skisesongen | |
| Mjøndalsfjellene | Betegnelse i artikkel i Drammens Tidendes lørdagstillegg nummer 39,7. og 8. februar 1930.Forfatter: Ing. Hans Jensen | |
| Nedberg og Korsgård gruver | Ved Korsgårdsetra. | |
| Narverudgruvene | Tre jerngruver i Narverudåsen, startet rundt 1700-tallet, like etter at Eidsfoss Jernverk ble grunnlagt. Seinere overtok Dikemark jernverk, og da det ble lagt ned, overtok Eidsfoss igjen. 30 mann i arbeid på det meste. Lagt ned i 1913, siste tida dårlige konjunkturer og lagt ned i 1913, siste tida dårlige konjunkturer og ujevn drift. | |
| Nedbergdammane | Tre tjern, opprinnelig Nedbergvanna. Nedre Nedbergvann oppdemt på 1700-tallet for å skaffe vann til sagbruk i Mjøndalen. Damhus. | |
| Nikkerud gruver (Åserud) | Sør for Nikkerud, i drift fra slutten av 1600-tallet. Viktigst var jernutvinning, men også flere andre mineraler ble funnet. Hassel Jernverk i Skotselv startet opp, deretter overtok Eidsfoss Jernverk. Opptil 76 mann i arbeid (1866). Drifta gikk tilbake på 1870-tallet, og opphørte etter hvert helt. | |
| Nysetra | Gammel boplass, nå fritidsbolig. | |
| Ormetjenn gruver | Ved Ormetjenn. | |
| Portåsen | Liten gård i skaukanten ovenfor Mjøndalen. Dikteren Herman Wildenveys barndomshjem. I dag et senter for nyskapning innen poesi og lyrikk. | |
| Rennekastet | Her ble det i gamle dager lagd ei snørenne, hvor man sendte tømmerstokkene utfor. Stokkene ble så fanget opp lenger nede i lia. | |
| Rise-plassen | Øst for Bremsetjenn. Navnet stammer fra Rise Nedberg, jordmor, som bodde her midt på 1800-tallet. | |
| Rismyr naturreservat | Omåde med Rismyr øst for Sagdammen. Tar vare på frodig myrvegetasjon med bl a den sjeldne orkideen myrflangre. | |
| Røde Kors-hytta/Røkerbergtjenn |  Foto: Frode Caspersen | Ved Røkebergtjenn. Servering i perioder. |
| Røkeberggruvene | Se Krambudalen. | |
| "Røverskansen"/bygdeborg | I Forsvarsåsen opp for Brekke ved nordenden av Eikeren. Antagelig et ledd i forsvarssystemet for landet i eldre tid. | |
| Sagdammen | Siste demning fra 1917 ble bygd for å skaffe vann til tømmerfløting. | |
| Sandsbakken naturreservat | Ved Brekkeskåka nord for Eikeren. Tar vare på Buskeruds største areal av en type edellauvskskog, såkalt alm-lindeskog. Det er også litt or-askeskog i tilknytning. Mange varmekjære planter og sopper, også. | |
| Sirikjerke |  | Den egentlige Sirikjerke er en liten kjegleforma kolle før det vi i dag kaller Sirikjerke når man går på den blåmerks stien østfra. Siri var budeie på Hornesetra ved Smøråsen, og når hun hadde behov for en samtale med Vår Herre, gikk hun gjerne til denne kollen og hadde en andaktsstund. Panoramautsikt mot Skrim, Lifjell, Gaustatoppen, Blefjell, Norefjell. |
| Sirikjerkeveien | Bomvei mellom Hagatjern/Mjøndalen og Vestfossen. Heter Såsenveien i delen i Øvre Eiker. | |
| Skistadseterstolen/Skistadtjenn | Navnet blir nok mest brukt av eldre Mjøndølinger og jegere. Et fint sted å sitte med god utsikt sørvestover mot bl a Skistadtjenn. Ingen vet visst hvor Skistadsetra var… | |
| Skjeggetrengsla | Et gjel like opp for Såsen. Er så trangt at skjegget på en mann vil stryke bergveggen på begge sider samtidig om han setter utfor der på ski! | |
| Skjerp | I området finnes utallige skjerp. Dette var testing for å undersøke om det var drivverdige mineraler. | |
| Skulkerud | Gård, og senere seter, antagelig ryddet på 1100-1300-tallet. Kansje den første plassen som ble ryddet i området. Skal ha vært knyttet til Store Rønnehue. Omgangsskole i 1870-80-åra. Opptegnelser fra 1697. Bygninger står fremdeles, og vedlikeholdes. | |
| Slettfjell/Slettfjellvarden |  | Området mellom Slettfjell og Sollibrennfjellet kallles med et fellesnavn for Fjella. Fra Slettfjell utsyn nedover Eikeren og vestover mot Vestfolds høyeste fjell, Skibergfjell. Videre mot Nesfjell, Kongsberg, Knutefjell og Blefjell. Steinvarde med retningspil: Rester etter varde/vete ant. fra Folkevandringstida (400-600) , varslet ufred/mobilisering. Denne varden lyste opp for hele Haug og Fiskum sogn. |
| Slettfjellkrysset | Tydelig veikryss øverst i Krambudalen. | |
| Slipp-plasser | Illegal virksomhet foregikk i området under andre verdenskrig (1940 - 1945). Slipp-plasser og celler lå først og fremst på Vestskauen, mens lagerplasser for gods fra slippene lå bl a ved Leitjenna, Grytjenna, Åletjenn og Veiadalen. En leir ved Brentåsen, Jernbaneleiren, var etablert av folk som jobba ved jernbanen, leiren hadde ingen direkte forbindelse med mil-org. Ved Sollibrennstulen var det også en slik leir. | |
| Sollibrennfjellet | Området mellom Slettfjell og Sollibrennfjellet kallles med et fellesnavn for Fjella. Sollibrennfjellet gir utsikt mot Skoger og Drammen. | |
| Sollibrennstulen |  | Tufter; grunnmur og rester etter gammel røykovn. Tidligere seter og boplass, brent ned av nazister påskeaften 1944 etter at motstandsfolk hadde benyttet huset ei tid. |
| Sporshølstappen | I gamle dager hadde tretønner et tappehull, kalt spunshullet. Hullet ble tetta med en treplugg kalt spunshulltappen. Spørshølstappen er eikersk for spunshulltappen, og er ei olle ved Brattås nær Vestfossen. | |
| Strykenåsen naturreservat | Variert barskog fra Hagatjenn-Dalerbrenna ned mot E134 på Ytterkollen. Kalkskogsområde med svært rik og sjelden karplanteflora, bl. a. orkideen marisko. | |
| Sæteråsen/Brillefjell | Seteråsen omtales av noen som Brillefjell. I artikkel i Drammens Tidendes lørdagstillegg nummer 39, 7. og 8. februar 1930, av Ing. Hans Jensen, omtales Sæteråsen som Brillefjell. | |
| Såsen/Såsenveien | Gårder i Øve Eiker. Såsenveien er bomveien mellom Vestfossen og Hagatjern/Mjøndalen. Heter Sirikjerkeveien fra Såsenkrysset/Krambudalskrysset og østover. | |
| Såsengruvene/Besseberggruvene | I Gruvedalen. Se Krambudalen. | |
| Traurennplassen | Se Kolhytta/Kolplassen, Dammyr og Trollheimbakken. | |
| Tretjenna/De små Tretjenna) | ||
| Trollbrua/Steinbrua | Steinbruelva renner i dalen opp for Tryterud. Navnet har den etter ei naturlig steinbru over elveløpet. Brua er blitt satt i forbindelse med underjordiske krefter, derav navnet Trollbrua. | |
| Trollheimsbakken | Hoppbakke ved Kol-plassen mellom Øvre Fisketjenn og Hølafjell. Andreas Dammyr ("Kol") arrangerte her hopprenn i påsken fra 1920 til 1955. Premiene var tretrau som Andreas selv lagde, derfor ble renna kallt Traurenna. Det ble konkurrert i kombinert og hopp, på det meste med over 100 deltagere. | |
| Trollheimsfjell/Hølafjell | Se Hølafjell | |
| Tryterudplassen/Hamborgplassen | Også kalt Hamborgplassen. | |
| Tufter | Rester etter gamle boplasser/setre. Kan være sletter/åpne voller, ruiner/rester av grunnmurer. Spesiell samling gamle tufter i Narverudåsen og Daleråsen, se boka "Nedre Eikers underjordiske skatter". | |
| Uttafjells | Betegnelse på områdene sør for Fjella. Brukt av skaufolk fra Mjøndalen. | |
| Veia | Bekk ved Portåsen. Dikteren Herman Wildenvey (Portaas) tok navn etter denne bekken, han syntes den sang "jeg vil den vei"… | |
| Vestknabben |  Vestknabben. Foto: Anne Gallefos Wollertsen | Utsiktspunkt sør av Nedbergdammane. Utsikt sørover. |
| Vierdammene | Anlagt for å skaffe driftsvann til gruvene i Krambudalen. Nordøst for Sirikjerke. | |
| Vålenåsen/Vørnåsen/Kulerudåsen | Også kalt Kulerudåsen, men Vålenåsen er visstnok rette navnet. | |
| Æljgrava | Det påstås at det her ble funnet ei dyregrav fra 13-1400-tallet. | |
| Øver-Svendsrud | Gammel boplass, nå fritidsbolig. | |
| Øvre Fisketjenn | Tidligere kalt Vør´ntjenn (Vålentjenn). | |
| Åletjenn | Ved vannet var det lager for gods fra slipp under andre verdenskrig. | |
| Åsendammen | I Åsen i Mjøndalen. Oppdemt. Se Grytjennsrenna og Hølafloa. |