Print Friendly, PDF & Email

Storbrann i Solbergelva natt til 25. juli 1955

Av: Magne Grønvold (NE)
Mars 2019

Mandag 25. juli 1955 hadde både Drammens Tidende og Fremtiden store oppslag om nattens storbrann i Åserudgata i Solbergelva. Gårdene Grønvold Vestre og Grønvold Østre, både låvebygninger og våningshus, ble totalskadet av en voldsom brann i løpet av natten. Gårdene lå tett inntil hverandre, og besto av tre beboelseshus og 2 låvebygninger med stall og fjøs. Til sammen bodde det 5 familier med totalt 16 medlemmer på de to gårdene. 
Det var svært lite beboerne fikk reddet med seg ut av innbo og løsøre ved den voldsomme brannen. De måtte bare kaste på seg et par plagg og redde seg ut i all hast. Alle husdyrene ble reddet ut, men 3 biler, 11 sykler, 6-7000 kilo nyinnkjøpt høy, en del kontanter og en god del landbruksredskap ble flammenes bytte.

Grønvold Vestre midt på bildet (låve til venstre, sidebygning delvis skjult bakt våningshuset til høyre). Låven på Grønvold Østre til høyre med våningshus delvis skjult til høyre i bildet. Foto fra Gjermund Glittfjell

Grønvold Østre. Sidebygning på Grønvold Vestre sees til venstre. Helt til venstre skimtes våningshuset på Grønvold Vestre. Foto fra Judith Grønvold

Brannen startet i uthuset.
Det var Sverre Ingebretsen som  oppdaget brannen klokken kvart på ett på natta. Han skreik umiddelbart til, og fikk tak i en bøtte med vann som han pøste på veggen på uthuset der det brant. Det er ikke klarlagt hvor brannen startet, men det fantes et elektrisk inntak på veggen der det brant. Det blr også framsatt tanker om at brannen startet i en utedo som var plassert inntil veggen der brannen ble oppdaget. Arnestedet var i den nordvestlige enden av låvebygningen, lengst unna de andre husene.
Alle folkene på begge gårdene ble umiddelbart varslet, og kom seg ut. Fredrik Ingebretsen, som bodde i det nærmeste våningshuset, var i åttiårene og nesten lam. Han ble hjulpet ut på krykker.
Låven sto i full fyr i løpet av kort tid, og spredte seg med stor kraft til våningshuset, et halvannet etasjes hus, hvor Fredrik Ingebretsen og hustru bodde med tre voksne barn. I tillegg bodde hans sønn Gunbjørn Ingebretsen og hustru i boligen.
Nesten umiddelbart hoppet brannen over til sidebygningen hvor Erik (Gunbjørns bror) og Thora Ingebretsen samt en datter bodde. Denne familien var på ferie, og ville etter hvert komme hjem og oppdage at de hadde mistet absolutt alt.
Forholdsvis raskt spredte brannen seg til låvebygningen med fjøs og stall på Grønvold Østre. Denne gården var eid av Martin (Fredriks bror) og Hilda Ingebretsen. Noen minutter seinere hoppet flammene over til våningshuset på gården. I første etasje bodde Martin og Hilda. I annen etasje bodde Birger Ingebretsen Grønvold med kona  Elsy og to barn. Denne familien var på sommerferie med en del av buskapen på hytte ved Marivann.
Bare noen ganske få naboer ble tidlig klar over tragedien i Åserudgata, men etter hvert møtte det opp mange som ville forsøke å redde ut innbo og løsøre. Det var imidlertid for sent. Kun noen få eiendeler tilhørende Martin og Hilda ble reddet ut. Fra annen etasje fikk man med seg noe tøy, men det meste av dette ble mistet på vei ut, og brant derfor opp.

Ikke hjelp nok?
Martin og Hilda Ingebretsen  ga uttrykk for at det var synd at ikke Drammen brannvesen kom for å hjelpe til. De mente at med hjelp derfra kunne våningshuset på Grønvold Østre kanskje vært reddet i og med at det tok noen minutter før våningshuset ble antent. Den samme oppfatning hadde mange av de frammøtte naboene.

Hvorfor kom ikke Drammen brannvesen for å hjelpe?
Det ble også opplyst at flere bygdefolk hadde ringt Drammen brannvesen for å få hjelp, men her ble det svart at hjelpen måtte rekvireres fra  en av syv navngitte personer i kommunen. Dette var vedtatt av Nedre Eiker kommune flere år i forveien. Drammen brannvesen opplyste at de ikke fikk denne henvendelsen, og at folk var forarget for at de ikke bisto, men det kunne de ikke gjøre på grunn av bestemmelsen vedtatt i Nedre Eiker kommune.  “Nei, det er klart vi får bruke vårt eget brannvesen når vi nå engang har et selv” sa brannmester Karl Jensen i Mjøndalen. Han ledet for øvrig etterslokkingen. “Vi hadde i sin tid noen svære utgifter på å bestille brannvesenet fra Drammen, og derfor ble dette vedtaket gjort” uttalte brannmester Jensen.

Underbrannmester Ramstad i Drammen brannvesen kunne fortelle at det ble telefonert i ett sett til brannvakta i Drammen for å få hjelp. De syntes det var forferdelig at de ikke fikk hjelpe til tross for at de sto fult ferdige til å rykke ut. Det eneste de kunne gjøre var å varsle brannvesenet i Mjøndalen, noe som de gjorde. Kommuneingeniøren sa han skulle gi beskjed hvis de trengte hjelp, men den beskjeden kom aldri i følge underbrannmester Ramstad.

Våningshuset på Grønvold Østre etter brannen. Foto fra Birger Ingebretsen Grønvold

På brannstedet mandag morgen.
Mandag formiddag hersket det en trist stemning på brannstedet. De husløse familiene hadde delvis fått midlertidig husrom i nabolaget. 
Det eldre ekteparet (forfatterens besteforeldre),  Martin og Hilda Ingebretsens to kuer, som hadde blitt reddet ut under brannen, gikk og gresset på et jorde og frukthagen sto avsvidd etter brannen. Ekteparet satt i skyggen av noen trær og forsøkte å få i seg noe mat. De eide ikke annet enn det de gikk og sto i. Brannen var nok ekstra bitter for familien ettersom leiligheten var nyoppusset og nyinnredet denne sommeren. I løpet av bare en times tid var alt brent ned.
Gunbjørn Ingebretsen hadde reddet seg ut i bare en overall og et par sandaler. Han ble noe forbrent da han forsøkte  å redde noen kontanter. Han måtte overnatte på Drammen sykehus, og gikk han rundt med armen i fatle.

Håpløst arbeide.
Underbrannmester Arne Themte ved Krokstadelven Brannvesen opplyste til Drammens Tidende at de rykket ut ca. klokken 0100 med 6 mann. Etter hvert kom flere mannskaper til, slik at Krokstadelven Brannvesen hadde 10 til 12 mann på brannstedet. Fire til fem minutter seinere kom Mjøndalen brannvesen med 5-6 mann. Arne Themte fortalte at da de kom fram sto alle bygninger i full fyr, så de gikk inn for å redde mest mulig av Martin Ingebretsens hus siden dette ble antent sist. Han sa også at vanntrykket var for lavt, slik at de kun kunne bruke to brannslanger, og at det var en håpløs jobb. De jobbet i et konstant gnistregn, det brant overalt i gresset rundt brannfolkene og det oppsto en hetestorm på grunn av brannen og litt vind. I tillegg var trebygningene meget tørre. Klokken halv fire var alt brent ned, og mesteparten av mannskapene kunne avslutte jobben.

For sein brannmelding.
Nedre Eiker lensmannskontor opplyste at brannvesenet i Mjøndalen og Krokstadelva dessverre ble for seint varslet fordi det fra brannstedet ble ringte til brannsjefens kontor og ikke til privatnummeret hans eller til vakthavende ved den nye brannstasjonen i Mjøndalen. Som følge av dette kom mannskapene for seint til brannstedet.
Det som imidlertid ikke ble opplyst offentlig var at den ene brannbilen kokte i motbakken i Ulveruddumpa. Den måtte stoppe, og det måtte skaffes vann til radiatoren og mannskaper til å dytte bilen opp motbakken. I tillegg hadde brannvesenet glemt å ta med nøkkel til vannuttak fra Solbergledningen. Det sto en kum med mulighet for tilkopling i kanten av Åserudgata på eiendommen til Grønvold Østre. Her var det vann og trykk nok for å drive flere brannslanger.

Tiden etter brannen.
I tiden etter brannen jobbet alle de rammede familiene med å finne husly og plassering av buskap. Alle familiene fikk etter hvert husly i nærområdet. Buskapen til Martin og Birger Ingebretsen fikk overvintre på Hestemyr i Finnemarka. I løpet av vinteren og våren ble ny låvebygningen med fjøs og stall bygget opp, og husdyrene ble hentet hjem igjen.
Birger Ingebretsen Grønvold m/familie fikk flere tilbud om husly, blant annet i sidebygningen på Ulverud gård. De valgte å flytte inn hos familie i Lenabakken, og etter hvert hos familie i Garåsveien. Til alt hell ble ikke sidebygningen på Ulverud gård valgt.

Fritt ord. Fremtiden november 1955. Å gå over bekken etter vann.

Ny brann på Ulverud gård.
Fremtiden kunne mandag 31. oktober 1955 fortelle at sidebygningen på Ulverud gård sto i full fyr, og ble, praktisk talt, totalskadet kvelden i forveien. Det lyktes å begrense brannen til dette ene huset, men hvis brannen ikke hadde blitt oppdaget i tide, ville det vært vanskelig å redde hovedhus og låvebygningen med fjøs og stall. Låvebygningen lå tett inntil bygningen som brant.
Sidebygningen og låvebygningen ble nyoppført i 1945, etter en stor brann, som tok med alle dyrene på gården.

Brannen søndag kveld ble oppdaget av en forbipasserende kvinne på riksveien, som gikk like utenfor gården. Hun løp inn på gården og fikk varslet om brannen. Fru Ruth Haga, kona til eieren, Arvid Haga, ringte straks til Drammen Brannvesen. Klokka var da 18.40, men på grunn av bestemmelsene i Nedre Eiker om brannslukking, ble hun bedt om å ringe et nummer som sannsynlig var privatnummeret til brannsjefen i Nedre Eiker. Han var ikke hjemme, og de ble da bedt om å ringe et annet nummer som ble oppgitt. Der var det imidlertid opptatt. De turte da ikke å vente lenger, og ringte på nytt til Drammen Brannvesen. Da var det bare opptattsignal å få der også. Arvid Haga forsøkte igjen, og han kom da gjennom til brannvakta. Han tilbød seg å betale for hele utrykningen selv, bare de kunne hjelpe til å redde gården i tide. Noe minutter seinere kom Drammen Brannvesen. De satte straks i gang med slukking og sikring av nabobygningene.

Gnister fra traktoren årsak til brannen.
Lensmann Hogner i Nedre Eiker opplyste at bygningen var fullverdiforsikret. Han mente at det var temmelig sikkert at gnister fra traktoren, som sto i vognskjulet, var årsaken til brannen. Det hadde ikke vært frostvæske på traktoren, så for ikke å skade motoren hadde Haga vært ute og startet den opp. Han tok deretter en tur i fjøset, og da han kom ut igjen var tregulvet i sidebygningen antent. I tillegg til vognskjul inneholdt bygningen grønnsak- og potetavlinger i kjelleren, bryggerhus og et par rom.
Lensmannen mener at brannmeldinger i Nedre Eiker først bør skje til telefonnummeret tilhørende brannstasjonen i Mjøndalen, og ikke til andre nummer.

Vi burde fått meldingen først, sier brannvesenet i Nedre Eiker.
Vaktmesteren på brannstasjonen i Mjøndalen opplyste at de fikk meldingen fra Solbergelva via brannvesenet i Krokstadelva. Vaktmesteren synes det er beklagelig at de ikke fikk meldingen straks og direkte til Mjøndalen, hvor det er vakt døgnet rundt. Han mener de fikk meldingen ca. klokken 19.00, og at det ikke tok mer enn noen få minutter før de var på Ulverud. Han fortalte også at Drammen Brannvesen var kommet noen få minutter tidligere, og at slukkingen var i full gang.. Da overtok brannvesenet fra Mjøndalen, og drev med etterslukking til klokken 03.00 på natta. Vaktmesteren uttalte at de hadde to biler og mer enn nok materiell på brannstedet, så hvis meldingen hadde kommet straks, skulle brannvesenet fra Mjøndalen fint klart å slukke denne brannen aleine med eget brannvesen.

Stor nervøsitet i Solbergelva.
Ved brannen i sidebygningen på Ulverud, som lå like inntil riksveien, samlet det seg flere hundre tilskuere, og det var parkert langer rader med biler langs veien i Ulverudbakken. Ordningen med brannslukking i Nedre Eiker ble diskutert og kommentert mens brannen pågikk. De fleste tenkte på brannkatastrofen i Åserudgata i juni dette året. Mange bygninger gikk opp i røyk, og flere familier ble husløse. Ulverud gård ligger bare et par hundre meter fra branntomtene i Åserudgata.
Etter hva folk på brannstedet opplyste, var ikke brannmelderkassene i Solbergelva koplet opp mot alarmsystemet på brannstasjonen i Mjøndalen ennå. Brann måtte derfor varsles med telefon.
Folk mente også at avstanden fra Drammen til Solbergelva ikke var vesentilg lenger enn avstanden fra Mjøndalen til Solbergelva. Folk var av den oppfatning at det ville vært en større betryggelse om Nedre Eiker hadde inngått en avtale med Drammen om å rykke ut når det var nødvendig.
Vaktmesteren på Mjøndalen Brannstasjon svarte bekreftende på at brannmelderkassene i Solbergelva ennå ikke var koplet til anlegget i Mjøndalen. Telefonkabelen var, i følge vaktmesteren, overbelastet. Brannvesenet måtte derfor legge sin egen kabel. Arbeidet var nå i gang.

Diskusjonsmøte om brannvern.
Beboerne i Solbergelva diskuterte brannvern over alt hvor de møttes, og etterlyste endringer fra kommunen. Dette resulterte i at Losje Bikuben inviterte til diskusjonsmøte om brannvernsordningen 8. november 1955. Formannskapet var spesielt invitert. Kommuneingeniør Storsæter hadde lovet å komme på møtet. Losjen ønsket at det skulle bli en stor diskusjon om saken i og med at befolkningen i Solbergelva ikke fant at den daværende ordningen var tilfredsstillende. Folket ville helst underlegges Drammen Brannvesen. Nedre Eiker hevdet at Solbergelvingene måtte venne seg til å ringe riktig nummer når de skulle varsle brann, og derved spart dyrebare minutter.

Losje Bikubens lokaler var fylt til randen med interesserte beboere fra Solbergelva. Ca. 150 personer møtte opp for å diskutere brannvernsordningen. Innledningsforedraget ble framført av kommuneingeniør R. Storsæter.

Se referat fra møtet i Fremtiden og Drammens Tidende 9. november 1955.

Fremtiden 7. november 1955

Drammens Tidende 9. november 1955

Fremtiden 9. november 1955

Innlegg fra Arne Temte under Fritt ord i Fremtiden november 1955

Innlegg i Drammensavisene.
I tiden etter storbrannen i Åserudgata, hvor Grønvold-gårdene brant ned, og brannen i sidebygningen på Ulverud gård, var det flere innlegg om brannvernsordningen i Nedre Eiker i Drammensavisene. De fleste av disse kom fra beboere i Solbergelva. Etter massemøtet i Losje Bikubens lokaler 8. november 1955 finner vi et nytt innlegg under Fritt ord i Fremtiden. Innlegget var underskrevet Arne Temte, som var underbrannmester i Krokstadelven Brannvesen.

Innlegget til Underbrannmester Arne Temte resulterte i et brev til drammensavisene fra sentrale personer i Solbergelva. De ba om at innlegget måtte komme inn i avisene snarest mulig

Brannvernsordning i Solbergelva 1955. Brev til Drammensavisene

Fritt ord. Brannvern-massemøte. Fremtiden 16. november 1955

Representanter fra Solbergelven Velforening reagerte på at massemøtet i Solbergelva ble arrangert av Losje Bikuben og ikke av Solbergelven Velforening. Her er innlegget fra Husmor i Solbergelva i Fritt Ord i Fremtiden 16. november 1955.