Sundbåtulykken i Krokstadelva 29.desember 1891
Syv mennesker druknet.
Tekst og foto: Frode Caspersen
14.05.2012
Den eneste forbindelse man hadde mellom Mjøndalen og Krokstadelva før brua kom, var vanlig båtskyss, og den ble besørget av kommunalt ansatte sundmenn. Det var sundmenn ved Kirkesundet (Osbakken) og Krokstadelva (Sand). Foruten vanlig oversetting, hadde de også oppsynet med veiene til sundstedene. De skulle holdes åpne om vinteren, og de var pliktige til å holde klopper over råkene høst og vår. Det kan nevnes at sundmannen ved kirken for dette arbeidet ble lønnet med kr. 200.- pr år. Ved Sand var betalingen kr. 120.-, men her måtte den som ble satt over selv betale godtgjørelse til sundmannen. Var det uvær og elva gikk stor og strid, kunne store ulykker skje. Den største ulykken vi kjenner til, inntraff 29. desember 1891 i sundet ved Mjøndalen.
Krokstad bedehus ble innviet 17. mai 1891, og den første juletrefesten ble holdt her i romjula 1891. Da de holdt på med forberedelsen til festen, skal formann Emil Larsen ha sagt: «Vi skal lage en fest som blir spurt i syv prestegjeld». Dessverre fikk han så altfor rett.
Det var sundmann Karl Trulsen som hadde oversettingen denne kvelden. Trulsen var etterspurt fordi han alltid var lett å spørre til alle døgnets tider, og kanskje derfor ble det også han som ble spurt denne skjebnesvangre kvelden. Det hadde begynt å blåse kraftig, og vinden hadde tiltatt utover natten. I tillegg var det bek mørkt, og det hadde satt inn mildvær. Flere båter var allerede satt over elva med folk fra festen, og den forulykkede antas å ha vært den siste. Åtte personer gikk ombord i en sterkt nediset og ganske liten båt, men malermester H.M. Hansen fra Svelvik valgte å gå i land igjen da han syntes det så for farlig ut. Det skulle snart vise seg å være en klok beslutning.
Ved 24- tiden om natten, ble det hørt rop om hjelp fra elva. En båt ble satt ut for leting. Det skal ha vært brødrene Aksel og Lauritz Berget, som etter å ha hørt skrik og skrål fra Mjøndalssida og en dame som ropte «Hjelp vi drukner», løp ned til elvebredden der det lå noen tømmmerfløterbåter i vinteropplag. De fikk en båt på vannet, men de fant ingen årer, så de brøt noen bordstumper av en skigard, og fikk karret seg over til Mjøndalen, rett ned for der hvor Albion Paper Mill senere ble anlagt. Men de kom for seint. Alt var tyst og stille. I mørket og stormen fikk man ikke utrettet mye.
Dagen etter var det klart at syv personer var savnet. Den første som ble funnet var gårdbuker Knut Hoffart på Korvald gård. Han sto oppreist ved iskanten, og hadde revet av seg flere negler. De øvrige forulykkede var: Jernbanearbeider Karl Andersson Mjøndalen, sagarbeider Mathias Pedersen Mjøndalen, Anders Nikkelsrud Mjøndalen 18 år, Anna Sophie Johansdatter 16 3/4 år Krokstadelva, Olga Pauline Hansdatter 16 1/2 år Krokstadelva og sundmann Karl Trulsen. Letingen etter de savnede pågikk i mange uker, men sundmann Karl Trulsen ble aldri funnet igjen. Det må nevnes at den som sist ble funnet (etter flere måneder), var Mathias Pedersen. Han ble funnet utpå vårparten ved Landfaldøybrua. Han hadde med seg sin egen bibel til innvielsesfesten på bedehuset. Den ble funnet på ham, og var fortsatt i bemerkelsesverdig god stand. Den er nå i familiens eie. (Bildene på høyre side).
Drammens Tidende omtalte ulykken dagen etter slik:
Syv mennesker druknede
«I.flg. telefonmeddelelse til oss fra Mjøndalen hendte det dersteds inatt en sørgelig ulykke, idet syv mennesker, kvinder og mend, druknede i elven. De var fra Mjøndalen og havde samtlige om aftenen været over på den andre side av elven til en oppbyggelse i Bedehuset dersteds. Ved tolvtiden i natt skulde de begive seg hjem og gikk samtlige i en av de små ranke båter, som benyttes deroppe. Det blæste sterkt, og elven gikk strid. Det lykkedes dem at komme over mot Mjøndalsiden av elven, men her kantrede båten med den følge, at samtlige i den værende personer druknede. Ved titiden idag hadde man ingen sikker rede på antallet av de druknede, men man antog at de var syv.Man gik straks idagmorges i vei med sokning, men ved titiden hadde man blot funnet en av de forulykkede, en ældre gårdbruker fra Mjøndalen ved navn Knut Korvald eller Hoffardt, en på Eker kjent og meget aktet mann.
Senere idag har vi hørt, at blant de forulykkede er envidere en jernbanearbeider Karl Anderson, svensk av fødsel, båtmann Karl Trulsen samt to tjenestepiger, av hvilke den ene tjente hos stasjonsmester Uhl, den annen hos landhandler Evensen.
Overfartsstedet over elven ved Mjøndalen skal være et farlig sted, hvor der oftere er inntruffet ulykker. En med elveforholdene godt kjent mann har uttalt, at han antager, ulykken igår natt er gået for seg på den måten at båten, da den skulle legge til ved isbroen i Mjøndalen i mørket er stødt hardt mod denne og derved brakt til at krenge over og tage vann inn. De ombordværende er bleven forskrekket over dette, og ved den oppstående bevegelse er båten gået rundt».
Takk til Erik Mathiassen m/fam. for lån av bibel.
Kilder: Jonn Harry Eriksen, Per Oseth, Eyvind Lillevold, DT.