Temakveld om ikoner

Tekst og foto:
Anne Gallefos Wollertsen NE
10.02.2010

Tirsdag 9. februar 2010 inviterte Stiftelsen Temte gård og bygdesamling til årets første temakveld. Trond Bollerud, medlem av stiftelsens styre, holdt et fengslende og lærerikt foredrag om ikoner – ikoner i ordets opprinnelige betydning.

Hva tenker du på når du hører ordet ikon? Et tegn på tastaturet, et idol? Eller går tankene til ordets opprinnelige betydning – bilde – og videre til den ortodokse kirke og dets vakre ikoner?

Trond Bolleruds foredrag omhandlet ikoner i deres opprinnelige form, altså hellige bilder. Innledningsvis fikk tilhørerne lytte til et vakkert klokkespill fra Russland, før foredragsholderen engasjert førte publikum gjennom ikonets historie.

Ikon betyr bilde, og kommer fra gresk. Et ikon er et hellig bilde malt på ei treplate, eventuelt ei metallplate. Det er et gudsord i billedform.
Tradisjonen med å male ikoner stammer fra Bysant, kristenhetens opprinnelige sentrum, og den dag i dag senter for den ortodokse kirke.
Et ikon er et himmelvindu – det skal gi oss blikk innover i oss selv og det hinsidige, og alle ikoner er «malt uten hånd», dvs. de har ingen signatur. Dermed vet man ikke hvem som har malt de gamle ikoner. Ikoner man kan kjøpe i dag, vet man gjerne hvor er malt – gjerne i et kloster eller i tilknytning til en kirke. Det finnes fremragende ikonmalere i Russland og Hellas, bl.a.

Man finner ikoner ikke bare i den ortodokse kirke. Ikoner ses også i den koptiske kirke i Egypt, og er gudsord i billedform.
Motivene på de ortodokse ikonene er Jesus, Maria, helgener eller bibelske beretninger.
I gamle dager var det også i Norge vanlig at man illustrerte bibelen i form av ikoner – bilder med bibelsk motiv fantes i mange hjem. Bibler var jo dyrt, og bare for de få i Norge før i tida. Disse bildene kan også kalles et slags ikoner.

I dag er det populært å handle ikoner fra Russland, og man kan nå også faktisk se ikoner i reformerte kirker. Russland ble kristnet i 998, fra Byssants, og nettopp denne religionen ble valgt – sier sagnet – på grunn av skjønnheten i religionen. Det kan man forstå når man overværer en ortodoks gudstjeneste.

Evangelisten Lukas var den første ikonmaler – han malte Maria. Det oppsto etter hvert en diskusjon på 800-tallet rundt dette med ikoner. Var det riktig å male religionen? Uenigheten førte til at mange ikoner ble brent.

Det er visse regler som må følges ved framstillingen av et ikon: Treplata settes inn med flere lag fiskelim, det påsettes et lerret, det settes inn med kritt, blir belagt med bladgull og så malt. Malingen er en temperablanding – eggeblanding. Så framføres det bønner, kontemplasjon, over malingen av ikonet, og når ikonet er ferdig blir det innviet i en kirke.

De fleste av Trond Bolleruds ikoner er fra St. Petersburg. Man kan også få tak i «uekte» ikoner, som gjerne er silketrykk og ikke er innviet. Det er nå forbudt å ta med gamle ikoner fra Russland, og man bør be om å få sertifikat på at de man handler er lovlig utførsel.

Ikoner finnes i alle russiske hjem og kirker – i det hellige røde hjørne vendt mot øst – og sammen med ikonet henger ei ikonlampe. Lampa indikerer en evig bønn ved ikonet.
Under revolusjonen ble det forbudt med ikonproduksjon, og lenge etter var det liten ikonmaling. Først i de seinere åra har det tatt seg opp igjen, sammen med en oppblomstring av religionen.