Print Friendly, PDF & Email

Temte Gård

Tekst Gjermund Glittfell
Fotos: Anne Gallefos Wollertsen NE
Tilrettelegging: Magne Grønvold NE
14.06.2018

Hovedhuset på Temte gård

Fjordingen Elly med føllet sitt

 

En liten gård ligger like inntil RV 283 på strekningen mellom Krokstadelva og Hokksund. Reisende som farer forbi rekker kanskje å få med seg en dominerende rødmalt låve, et lite stabbur og en hvit tilårskommen hovedbygning. Kanskje de også skimter et par bronsestatuer, en gutt som leier en hest og et lite føll som danser etter. Tenker enkelte i forbifarten at her er det idyllisk, for så å glemme alt til de reiser forbi neste gang? Andre undres kan hende på hva dette er for et sted.

Stedet heter Temte, et gammelt gårdsnavn på Eiker. Navnet er nevnt allerede i 1417. Den 28.mars det året bevitner bl.a. ridder Gyrd Gyrdssøn og soknepresten i Haug, at Guttorm Rolfsønn og hustru Asgerd på Berg, har gitt sin datter Turid flere gårder og gårdparter i medgift, deriblant Tømftum.
Den gangen var det bare en gård, den ble senere delt, og i 1661 er Temte nedre, eller søndre, nevnt. Professor Oluf Rygh skriver i Norske Gaardsnavne at navnet betyr tomtene.
Hovedbygningen på vårt Temte er bygd ca. 1812. Opprinnelig hadde bygningen svalgang både oppe og nede, men de er senere kledd igjen.

I likhet med alle gårdene i området ligger Temte nær de store og viktige ferdselsårene i distriktet. På Drammenselva ble tømmeret fra de store skogene i nedre Buskerud fløtet til Drammen for utskiping til europeiske land. Fra slutten av 1800-tallet gikk tømmeret til de mange papir- og cellulosefabrikkene i området. På Drammenselva rodde også røyertene varer til og fra Drammen. Sommerstid gikk det dampskip mellom Hokksund og Drammen. Dampskipet Nøkken ble satt i rutetrafikk i 1862. Litt senere kom Oscar.

Til elva hørte også laksefiske, en betydelig rettighet som kan dokumenteres tilbake til 1200-tallet. Men at tjenerne på gårdene som hadde laksefiske, betakket seg for å få laks til middag mer enn tre ganger i uka, er mer en vandrehistorie enn virkelighet.

En annen viktig ferdselsåre er et stykke av Norges første kjørevei. Den ble anlagt i forbindelse med opprettelsen av Kongsberg Sølvverk i 1624. Her forbi må sølvet være fraktet, både på elva og med hest og vogn, aller helst slede, på den lange ferden til den bunnløse dansk-norske administrasjonen i København, og for å bli bl.a. til sølvløvene på Rosenborg slott. Og disse jordene og skogkledde åsene, må de dansk-norske kongene ha sett når de besøkte Kongsberg, såfremt de var edru da.

Kanskje også den ”farlige” predikanten Hans Nilsen Hauge var innom Temte og fikk en spilkum surmelk før han med strikketøyet sitt fortsatte vandringen til vennene på Hoen og i Vestfossen.

I dag huser den gamle hovedbygningen det som trengtes til det daglige husholdet på en gård, men også møbler og gjenstander som løftet hverdagens trivialitet opp til å bli en del av det gode liv. På stabburet finner vi gjenstander og redskaper som hørte gårdsdriften til, gjenstander som en finner på de aller fleste gårder. Men det som virkelig gjør Temte til et unikt besøksmål, er uten tvil samlingen av gamle hestekjøretøy på låven. Den samlingen spenner fra luksusvogner til møkk-kjerre og ei simpel høyvogn. Dessuten der det på låven et 1905-rom, med minner fra unionsoppløsningen i 1905.Besøkende av hankjønn blir kanskje helst fasinert av kanonen fra samme tid.
I nærheten av Temte står bygningen Korshorgen. Gjenreist på Temte gård og bygdesamling i 2012. Der ble komponisten og kirkemusikeren Per Steenberg født i 1870. Derfra så han det vakre eikerdalføret med Drammenselva, og dette synet skildrer han i følsomt og vakkert i et upublisert pianostykke.

Hvis en travel billist tilfeldigvis leser dette, kan det hende at vedkommende sakner litt på farten neste gang ferden går forbi Temte og aller helst stresser ned og tar en tur inn på tunet for å kjenne på atmosfæren mellom de gamle bygningene, Temte, Lillebråten og Korshorgen.