Print Friendly, PDF & Email

Trafikken på elva ved Ytterkollen

Av: Hilda Torsby, Ytterkollen.
Tilrettelagt av: Anne Gallefos Wollertsen.

Isbryteren “Storegut II” i aksjon ved Mjøndalen gummivarefabrikk i 1942. Foto: Martinius Hamarstrøm.

Tømmer fra Glomma i Fredrikstad blir frakta opp til Mjøndalen eller Krokstad cellulose, ca. 1930. Foto fra familien Grønfoss på Ytterkollen.


Bading har vært populært til alle tider! Jenta til venstre på forsiden til “Børnetidende” fra 1907 er Martha Gustava Andersen, datter av formann Johan Edvard Andersen på teglverket på Langesø. Martha ble født 17. mai 1889 og døde i 1975. Gutten vet vi dessverre ikke hvem er, men kanskje noen kan hjelpe oss? Ble han kanskje “sjømand”? Blad fra Anne Gallefos Wollertsen.

 

 

 

 

 

Elva var en viktig samferdselsåre i gamle dager, særlig om sommeren. Her får du vite litt om de forskjellige båtene som trafikkerte elva.

“Snapp” var passasjerbåt, den gikk fra Drammen til Hokksund. En veldig fin båt, er det blitt fortalt. Men den la bare til ved brygga på Stormoen, på Pukerud og ved Dahlerverket, ved brygga hos Grønfoss. Derfor ble det litt langt å gå for de som bodde midt i mellom.
Andre båter var “Storegutt” og “Sterk”, nedsetterbåter, prammer, røyerter og vanlige robåter. Seinere kom isbryterne, Thor I og Thor II.

Jagabåtene, eller nedsetterbåtene, lignet ikke på norske båter av den typen. Kunne finnene som var bosatt inne i Finnemarka ha lært folk å bygge dem? Båtene lignet nemlig svært på finske båter. Tørkehusene for korn som ble brukt her ute, var også finsk idé. De hadde tak, men ikke vegger, så vinden fikk godt tak til tørkinga. Stryken hadde det siste tørkehuset her ute.

Steinbåtene kunne frakte 2400 murstein. Da var det bare et par tommer igjen til vannflata. Dampbåten saknet alltid farta når den passerte så ikke vannet skulle slå inn i båten. Ved sjøbuene i Drammen kunne de ta last med igjen fra byen.

Det var også mye tømmer som ble fløtet nedover elva. Ungene moret seg med å stupe fra tømmerstokkene, det var ikke helt ufarlig. I dag tar ungene svømmeknappen, – i gamle dager var vi utlærte når vi hadde svømt over Drammenselva!

I tett tåke og mørke kunne det være svært vanskelig om en så bare skulle rett over elva fra den ene sida til den andre. En høstkveld i stupende mørke hørte noen rop fra elva da de kom fra fjøset med lykta i neven. “Hvor er jeg?”, ble det ropt, – “Jeg har rodd rundt i flere timer. Jeg ser dere har lykt, stå der og lys til jeg er kommet over, så skal jeg hoie tilbake”.
I slikt vær var det kanskje tryggere å la seg ro over elva ved Bukkesundet ved Osbakken i Mjøndalen, eller over Kirkesundet, av sundmannen! 

Badeliv i Bukta i Solbergelva ca 1950. Foto fra Per Hvidsten.

25.02.2004