Print Friendly, PDF & Email

Tre akvareller og en dagbok fra 1826

“Månedens kulturminne” (Februar 2007)
Tekst: Bent Ek
01.02.2007

Eckhoff-1826-pl19-web30[1]

“Den 5te fortsattes Reisen fra Drammen til Kongsberg. På denne Tour gjorde vi ved Hogsund en lille Afstikker til Hellefos, det saa bekjendte Laxefiskerie, der tillige danner et interessant Prospect, hvilket Professoren skidserede fra 2de Steder, imedens jeg og saa godt Tiden og Evner tillod mig gjorde et Udkast.”

Den som skrev dette i dagboken sin fra “Reise gjennem en Deel af det Bergenske og Trondhjemske” den 5.juli 1826, var den 35 år gamle offiseren Mathias Wilhelm Eckhoff. Reisefølget, som han omtaler som “Professoren”, var ingen ringere enn maleren J.C.Dahl. Knapt 40 år gammel var Dahl i ferd med å bli en av Norges mest kjente malere, med utdannelse fra København og Dresden og studietid i Italia, der han hadde lært seg å male klassiske ruiner og landskaper. Men det var på denne reisen sommeren 1826 at J.C.Dahl for alvor begynte å male norsk natur og dermed innledet nasjonalromantikken i norsk malerkunst. Ett av de første stoppene på reisen var altså Hellefossen, og resultatet av skissen han lagde der var det velkjente maleriet “Hellefossen” som henger i Nasjonalgalleriet. Det fullførte han først flere år seinere, i 1838.

Det er imidlertid ikke den berømte J.C.Dahls maleri som er “månedens kulturminne”, men skissene til den lang mindre kjente Mathias Eckhoff. Som historisk dokumentasjon kan de var like interessante , siden J.C.Dahl ventet i 12 år før han lagde et ferdig maleri, der han neppe har vært mest opptatt av å gjengi alle detaljer korrekt. Eckhoff har også fått med seg mer av bygningene i bakgrunnen, det vil sagbrukene på Vendelborg.

 
Eckhoff var født på Østre Toten i 1791. Han var altså offiser, og hadde nylig avansert til major da han la ut på reise sammen med J.C.Dahl. På den tiden var imidlertid tegning og maling slett ikke bare hobby for en yrkesmilitær. Før fotografiet kom, var det viktig for en offiser å kunne tegne en noenlunde korrekt skisse av landskapet, og tegning hadde en bred plass i undervisningen ved Krigsskolen i Christiania, der Eckhoff var blitt utdannet. Den store reisen gjennom Norges fjell og daler i 1826 var nok mest for fornøyelsens skyld. Det var visstnok Dahls og Eckhoffs felles læremester, Gerhard Munthe, som hadde ført de to sammen og lagd opp reiseruten. Fra Hellefossen satte de kursen vestover:

Eckhoff-1826-pl21-web30[1]

“Denne Detour og noget Ophold i Hougsund imedens vi nød en Portion frisk Lax, lidt Melk og Kaffe, gjorde at vi først henimod Kl.6 fortsatte Touren til Skiftestedet Dunserud unægtelig det sletteste Skiftested mellem Christiania og Kongsberg, hvor vi tillige maatte vente en 3 à 4 Timer inden den slette Befordring erholdtes; og Tiden vilde vidst have blevet os altfor kjedsommelig hvis vi ikke havde havt Anledning til at forkorte den ved at tegne den ret smukke Udsigt.”

Takket være sommel og dårlig sørvis på Dunserud skysstasjon, ble det altså til at de to kunstnervennene lagde enda et par skisser fra Eiker, med utsikten fra Dunserud mot Fiskumvannet som motiv. Skigardene dominerer kulturlandskapet, og på den ene av Eckhoffs skisser, ser vi det karakteriske skysskifte-skilte – ei jernplate som opplyste om skysstasjonens navn og avstanden til nærmeste skysstasjon i hver retning.

Det hører med til historien at da skysstasjonholderen på Dunserud endelig hadde greid å framskaffe vogn og hester, viste det seg at vognen var så smal “at man ikke uden at risiquere at falde kunde rummes ved Siden af hinanden; hvorfor Professoren valgte det Partie at sidde bagi paa en Vadsæk, imedens jeg sat paa et fastspigret Bret og kjørte Tømmerne.” Slik fortsatte ferden langs Kongeveien “paa en mindre behagelig Maade”, helt til den gamle kjerra knakk sammen midt på bybrua i Kongsberg og de to kunstmalerne ble liggende igjen i gata sammen med bagasjen.

Fra Kongsberg gikk reisen videre gjennom Telemark og Hardanger til Ytre Kroken i Sogn, der de traff Gerhard Munthe, som introduserte dem for en annen ung og lovende maler, Thomas Fearnley. Små og store hendelser fra dag til dag kan en lese om i “Reisebok og skisser” av Mathias Wilhelm Eckhoff, som ble publisert først i 1964. Her finner en også nærmere 200 skisser som den tegneglade majoren lagde underveis – deriblant de tre fra Eiker som er gjengitt her.