Tusenårsilden på Ryggåsen nyttårsaften 1999
– markeringen av et nytt årtusen
Tekst: Anne Gallefos Wollertsen
Foto: Anne Gallefos Wollertsen og Arne Auvi.
Kilder: «Tusenårsilden – varder for fred» samt tekstforfatteren.
Kollektivt kulturtiltak
I september 1998 møttes i Oslo for første gang en gruppe mennesker hvis oppgave var å finne ideer til den nasjonale markeringen av det nye årtusenet. Disse menneskene viste stor iver, og ord som stadig gikk igjen i innleggene var «løpeild», «å få full tenning», «ildsjeler», samt «å brenne for sin sak». Dermed var den første fakkelen i vardestafetten tent. Prosjektets visjon var å skape et sammenhengende og kollektivt kulturtiltak som skulle engasjere folk i alle aldre over det ganske land til en verdig og minneverdig markering av overgangen til år 2000.
Vetene – fra varsling av ufred til fredsild
Slik gikk det til at det landet over ble tent «veter», store trevarder, på åser og fjelltopper denne nyttårsaftenen.
Historisk sett ble vetene brukt til å varsle krig og ufred, men tusenårsildens budskap var nøyaktig det motsatte: Vardeilden ble en fredsild som knyttet folk tett sammen.
Samarbeid kommune – frivillige organisasjoner
I Nedre Eiker tok kommunen initiativ til samarbeid med frivillige organisasjoner, og det hele startet høsten 1999 med møter med de interesserte parter; Drammens og Oplands Turistforening, flere speidergrupper, Gå- og spasergruppa på Frivillighetssentralen samt naturforvaltningen og kulturetaten i kommunen.
Hviteberget velges
Diskusjonen gikk om hvor kommunens varde skulle bygges, og naturlig nok ble den gamle Solbergvarden i Solbergelva angitt som det selvfølgelige åsted. Imidlertid ville det være vanskelig å få fraktet tømmer dit foruten at det ville bli langt og tungt å gå både for vardebyggerne og ikke minst publikum selve nyttårsaften, så det endelig sted ble til slutt Hviteberget på Ryggåsen i Mjøndalen. Et klokt valg, skulle det vise seg!
Ungdom med kunnskap
En meget viktig del av prosjektet var samarbeidsevne og dugnadsånd, og ikke minst dette med å samle unge og eldre om en felles oppgave til beste for kommunens innbyggere. I dette prosjektet skulle det vise seg at det spesielt var de unge som satt inne med kunnskapene om hvordan man bygger en gammeldags varde, og primus motor for byggingen ble den unge speideren Trygve Hvitsten fra Mjøndalen. I stor iver bygde han først en modell av varden, som så ble grunnlaget for den endelige. Her kom speiderferdigheter som bruk av øks og sag og ikke minst surringer til nytte – samt en god porsjon oppfinnsomhet – og en hel skare av speidere i alle aldre samt folk fra turistforeningen, Frivillighetssentralen og kommunen deltok i forberedelser og bygging med liv og lyst ! Varden skulle bygges etter den gamle laftemetoden, og ikke en eneste spiker ble benyttet! Treplugger laget av kosteskaft bandt grunnlaget til varden sammen.
Bålstekte vafler
Uten mat og drikke duger selv ikke ivrige dugnadsfolk, og med vafler stekt på godt gammeldags vaffeljern på bål samt skaukaffe fra turistforeningens store kjeler og pølsegrilling ble også denne viktige delen av et godt dugnadsliv ivaretatt.
Juleprosjekt
Selve byggingen ble unnagjort på tre dager før jul, mens man i romjula møttes til hogging av ved til varden og bål samt stabling av veden inne i varden. Da var også den etterlengtede snøen på plass.
Nyttårsaften 1999 – milleniumsfeiring og vardetenning
Så opprant nyttårsaften 1999! Meget spente møttes dugnaderne tidlig på ettermiddagen for å forberede selve feiringen: Stien gjennom snøen inn til varden ble tråkket og markert med fakler, DOTs store kjeler ble fraktet inn til vardestedet for å gi varme i form av gløgg og saft til de som måtte komme, Pepperkakene kom på plass og Toms sjokolade stilte med gratis godis! Da kom tåka! Dalen forsvant i tjukka, men heldigvis forhindret ikke det folk fra å komme! Flere busslaster med eikværinger ble fraktet fra Mjøndalen til Hagatjern, derfra gikk man i flokk og følge inn til vardestedet med fakler i hendene, – et utrolig vakkert syn bølget gjennom skogen i den kalde og snøhvite kvelden!
Turistforenings-medlem og leder av Hovedutvalget for kultur og helse, Karin Kvisten, holdt talen for dagen, «Ja., vi elsker» ble sunget unisont, og så – klokka 17.00 tentes varden – samtidig med de 1500 andre vardene landet over som denne kvelden utgjorde en brennende lyskjede som i lengde tålte sammenligning med den kinesiske mur! Og én enslig rakett ble avfyrt.
Uheldigvis la tåka et lokk over åsen slik at ikke alle fikk se varden fra bygdene, men for de ca. 450 frammøtte i alle aldre på Hviteberget på Ryggåsen ble nok milleniumsfeiringen en uforglemmelig opplevelse !
Takk til de frivillige
En stor takk til alle de frivillige som deltok i en fantastisk dugnad,- la bildene være en hyllest til dugnadsånd, samarbeid og vennskap!