Print Friendly, PDF & Email

“Vår mann” i Karlstad, sekretær Urbye

av Bent Ek

Den mest dramatiske perioden i 1905 var de ukene forhandlingene i Karlstad pågikk, i månedsskiftet august-september. Det som foregikk her var strengt hemmelig, og bare en liten delegasjon på fire mann fra hvert land deltok i selve forhandlingene. Fra norsk side var det statsminister Christian Michelsen, utenriksminister Jørgen Løvland, stortingspresident Carl Berner og den erfarne juristen, diplomaten og politikeren Benjamin Vogt. “Eikers mann” i regjeringen, kirkeminister Christofer Knudsen, tilhørte altså den delen av regjeringen som satt hjemme i Kristiania og ventet i spenning. Likevel deltok det en person i Karlstad som kan knyttes til Eikerbygdene. Den norske delegasjonen hadde nemlig en sekretær, som het Urbye.
Det er nok litt drøyt å kalle Andreas Tostrup Urbye for “eikværing”. I 1905 var den eneste tilknytningen hans til bygda at en slektning og navnebror, Claus Andreas Urbye, hadde vært sorenskriver her fra 1890-1903. Selv skulle han imidlertid bli sorenskriver på et seinere tidspunkt, fra 1912 til 1915.
Andreas Tostrup Urbye ble født i Frederikshald i 1869, sønn av fogd Gabriel Joachim Urbye og Elisabeth Sofie Eeg. Han utdannet seg til jurist, gikk gradene fra sorenskriverfullmektig til fullmektig hos riksadvokaten, og var deretter i flere år statsadvokat i Troms og Finnmark, der han giftet seg med Anna Robertson fra Hammerfest. Det var antagelig erfaringen fra Nord-Norge som gjorde at han ble utpekt til å delta i Karlstad, siden samenes beiterettigheter på tvers av riksgrensa var ett av de viktigste punktene i forhandlingene.
Urbyes oppgave ved forhandlingene var ikke å skrive møtereferater, men å sette opp de juridiske avtalene som det ble forhandlet om. Han tok likevel notater fra møtene, og i ettertid reinskrev han et sammendrag, som er blitt en av de viktigste historiske kildene for hva som egentlig foregikk i Karlstad. Det ble utgitt som særtrykk av Utenriksdepartementet i 1952 og er vel verdt å lese for den som vil vite mer om unionsoppløsningen.
Etter at unionsoppløsningen var vel i havn. ble Andreas Urbye amtamnn i Finnmark. Deretter kom han altså til Eiker som sorenskriver i 1912. Han hadde embetet i tre år, men fungerte bare i ett av dem. I 1913 ble han nemlig kalt til Kongens bord, som arbeidsminister og seinere justisminister i Gunnar Knudsens regjering. Deretter fulgte en spennende diplomatisk karriere. I 1918 ble han Norges sendemann til Finland, som var blitt en uavhengig stat året før. I 1924 ble han norsk ambassadør i Moskva, en stilling han hadde til han gikk av for aldersgrensen i 1939. Som pensjonist satt han imidlertid i ti år som medlem av Den internasjonale domstolen i Haag. Han døde i 1955.