Print Friendly, PDF & Email

Vardesystemet og vardene på Eiker

Tekst og foto: Anne Gallefos Wollertsen NE

I følge Norsk Stadnavnarkiv kan det være et par hundre varder over hele landet, med ca. 25 i Buskerud. Ikke alle varder behøver i utgangspunktet ha tilknytning til sagaens militære varslingssystem. Men vardene er gamle, det vet vi. Snorre lar Håkon den Gode (ca. 950 e. Kr.) få æren for å ha organisert “Leidangen” – sjøforsvaret – i Norge. Til leidangen hørte også signalvardene, som var den direkte melding om mobiliseringsordre – den tids telegraf. Stokkbålet ble tent på, man så flammene på neste varde som igjen ble påtent, og slik meldingen om ufred landet over. Det er mulig og ganske trolig at vardene stammer fra folkevandringstida (400 – 600) med dens bygdeborger.
Hvordan så en varde ut ?      

I DOTs årbok fra 1972 beskrives den slik av O. Livland, han tar for seg Vråggåvarden i Rollag: “Varden her er 6 meter høy og 6.5 meter i tverrmål. Den består av furustammer rundt en stor midtstokk. Det er hulrom i midten, slik at en fullvoksen mann såvidt kan klemme seg inn til midtstokken. Her lå klyvd ved og tyristikker ferdig til opptenning. Spor etter vaktstue finnes ikke.”
Hva så med Solbergvarden i Nedre Eiker?
H. Strøm skrev i sin bok om Eger i 1784 følgende: “Solbergvarden på 350 m.o.h. står enda ved magt.” Noen tiår senere skriver presten Wilse følgende: “Ovenpaa Solberg-aasen står en Varde med Huus ved.” Inntil 1888 sto de gamle vardestokkene nesten inntakte slik de sist var reist, kanskje i forbindelse med krigen 1807 – 1814. Vårt bilde viser hva som var igjen av stokkbålet rundt 1920. Det er også kjent at Solbergvarden var et ledd i forsvarsverket i en evt. krig med svenskene i 1905. På varden skulle det evt. opprettes en lyttepost med forbindelse ned til Geithol Batteri i åsen bak Nedre Eiker kirke.
Det er også kjent at ungdom fra Eiker tidligere la lørdagsturen opp til vardetoppen, og kvelden gikk med til leik og dans. I dag ses restene etter varden i form av en “steinvarde”.
Den høyeste varden på Eiker var Vestbyvarden på Holtefjell med storslagen utsikt over Eiker, Modum, Sigdal, Flesberg og Ringeriksbygdene. Den tredje varden på Eiker sto på Slettfjell på Mjøndalsskauen. Denne varden lyste opp for hele Haug og Fiskum sogn. Også der ligger restene etter varden som en “steinvarde”.
Vardene ble altså tent når man ventet fiender, og ganske sikkert har flammene kalt menn til våpnene mange ganger. I borgerkrigenes dager tror man ikke det var lenge mellom hver gang. Det var kontinuerlig vakt ved vardene, og siste gangen de ble tent skal ha vært inder Hannibalsfeiden.

Les om de spesielle furuene som vokser på Solbergvarden!

 

Kilder: Nils Johnsens “Eiker – træk av en storbygds saga”, 1914. DOTs årbok 1972.

Restene av stokkbålet på Solbergvarden rundt 1920.

Slettfjellvarden i 2004