Veggteppet i Nedre Eiker samfunnshus
Tilrettelagt av Anne Gallefos Wollertsen NE
27.02.2010
Grafiker Søssa Magnus med stoffprøver foran skissen av veggteppet.
Tove Pedersen i midten og medhjelperne Søssa Magnus, grafiker (til venstre), og Mariann Riseng, tekstilkunstner.
Tilleggsopplysninger ved Inggerd Audun Sørensen, som var leder av kulturnemda i 1976 hvor det ble tatt initiativ til utsmykkinga:
– Utsmykningskomiteen besto av Ivar Amundsen fra byggekomiteen, undertegnede og daværende kulturkonsulent Kjell Johansen.
Vi ble, på grunn av det lange arbeidet, meget godt kjent med kunstnerne.Tove Pedersen var meget radikal, og ville ha med mest mulig fra den tiden arbeiderne slet for rettferdighet.
Søssa Magnus er grafiker, hun tegnet teppet, Marianne Riseng er i likhet med Tove Pedersen tekstilkunstner. For øvrig var maleren Per Kleiva vår konsulet oppnevnt av kulturrådet.
Det var et stort arbeid, og kunstnerne kom dårlig ut økonomisk. De laget derfor 10 små tepper fra partier på det store. Det hjalp litt på økonomien. Jeg er eier av et slikt teppe. Motivet er det mest radikale som ble tatt ut;»Torvslaget».
For øvrig har jeg også plakatet fra utstillingen av teppet i kunstindustrimuseet.
Det var en morsom jobb. Fra 1980 til 1992 var jeg leder av kulturstyret. I 1985 var jeg naturlig nok medlem av jubileumskomiteen. Det også en morsom jobb, sitter på en del materialer fra den tiden.
Håper det jeg har skrevet er av interresse!
Med hilsen Inggerd Audun Sørensen
Inggerd Audun Sørensen foran utkastet til veggteppet i 1977.
Her holder Inggerd Audun Sørensen opp sitt eget veggteppe – ett av de ti teppene som ble laget i tillegg til det store. Dette motivet heter Torgslaget, og er det mest radikale motivet.
Bygginga av Nedre Eiker samfunnshus i Mjøndalen begynte på slutten av 1975. Det stod ferdig i 1977, og det gikk med over 80.000 murstein til bygginga av huset.
Her forteller Wenche A. Moe, kulturkonsulent Nedre Eiker kommune, historien bak veggteppet som henger i samfunnshuset.
– Dette applikerte teppet, som har tittelen STRISKJORTE OG SILKESKO, skulle egentlig være et sceneteppe. Men i og med at vi ikke fikk noe fast scene, ble teppe en utsmykking på veggen i stedet.
Vi hadde ingen lokal tekstilkunstner, så ei dame fra Oslo som het Tove Pedersen ble kontakta og skulle begynne å lage teppe. Hun sa at hvis hun skulle jobbe alene, ville jobben ta et år, fikk vi med to damer til, så ville jobben gå raskere. Tove fikk hjelp av Mariann Riseng og Søssa Magnus.
Kommunens historieekspert Ragnar Holmen ble kontakta for å begynne arbeidet med å finne fram egna lokalhistorie som kunne passe inn som motiv i et teppe.
Marcus Thrane og stiftelsen av arbeiderforeningene var aktuelt tema for motiv.
Kunstneren lagde skisser, og disse ble hengt opp i samfunnshuset i 1977. Det ble kjempediskusjoner omkring teppet – det var for mye revolusjon, arbeiderbevegelse og torgslag, mens det var for lite Wildenvey, fotball og idrett.
Resultatet ble at kunstnerne måtte gjøre om skissene en del.
Selve syingen av teppe starta i september 1978. skissene ble forstørra opp via lysbilder. Formene ble tegna på ”visselin” og strøket på stoffet før de ble klippet ut.
Det ble brukt norsk blåtøy og noe stoff bestilt fra London. For å skape spenning i teppet, og for å understreke innholdet, ble blanke, matte, mønstrete og ensfarga stoffer satt opp mot hverandre.
Teppet var ferdig i begynnelsen av 1979, og 8. september 1979 ble teppet overrakt kommunen.
Teppet skal betraktes fra venstre mot høyre, og Drammenselva går gjennom hele teppet.
Teppet er tredelt, og i første del sees:
a) Fransk frihetsgudinne m/trikoloren. Dette symboliserer frihet, likhet og brorskap
b) Herregård – glitrende rikdom og herrefolk i karjol.
c) Skogsdrift – tømmerfløting – sagbruk (Steinberg hengsle)
d) Marcus Thrane formidler ideer fra den franske revolusjonen til bygdas folk.
I midtre del sees:
a) (Øverst): Tvangsauksjonen. Godseier kommer med soldater – bygdefolket kommer løpende for å forhindre auksjonen
b) Skuta somboliserer utvandring til Amerika.
c) (Nederst): Fabrikken – streik, streikevakter, streikebrytere med politieskorte – folk i diskusjon.
d) Hans Nilsen Hauge, grunnleggeren av Solberg spinderi, ser mot spinderiet,
I den tredje delen sees:
- Solberg spinneri – spinnerijenter på vei til jobb
- Herman Wildenvey i Portåsen og Veiabekken
- Bonde i arbeid
- Tegleverk – tegleverksarbeidere på Ytterkollen og i Solbergelva
- Krokstadelva – 1. mai demonstrasjon
- En fergemann eller en søndagsturist på elva.
Plakaten til utstillingen i Kunstindustrimuseet. I Inggerd Audun Sørensens eie.
Nedre Eiker kommune feiret 100-års jubileum i 1985. Her er jubileumsplakaten fra den gangen. I Inggerd Audun Sørensens eie.