Vestfossenmarken i gamle dager

Marken er en tradisjon som fortsatt holdes i hevd i Vestfossen, hvert år den siste helgen i august. Opprinnelig ble imidlertid Vestfossmarken holdt i februar. Årsaken til det var grei nok: Både Drammensmarken og Kongsbergmarken ble holdt i februar, med ei ukes mellomrom, og de selgerne som reiste fra marken til marken overnattet da de var kommet godt og vel halvveis, altså i Vestfossen.

 

Antagelig er dette en tradisjon som går flere hundre år bakover i tid. Opprinnelig skal markensfolkene ha pleid å slå leir ved husmannsplassen Island, en snau kilometer sør for Vestfossen. Det var der vinterveien gikk ut på Fiskumisen. Der begynte lokalbefolkningen å møte opp for å kjøpe varer som en ellers måtte reise til byen for å få tak i. Den gang var det nemlig ikke tillatt med kjøp og salg utenfor byene – landhandleriet var en institusjon som først dukket opp rundt midten av 1800-tallet. Dermed var det stor etterspørsel etter både det en og andre på et tettsted som Vestfossen, som alt på 1700-tallet hadde nærmere tusen innbyggere. Etter hvert ble marken flyttet til sentrum, og markensfolkene ble værende i både to og tre dager.

 

På slutten av 1800-tallet hadde Vestfossmarken utviklet seg til en årlig begivenhet som tiltrakk seg folk både fra nær og fjern. Det ble handlet med alt fra hester til silkebånd, og spesielt var det kjent for sine gode honningkaker, som ble bakt av den lokale bakeren Gunder Nilsen. Dessuten kom det musikere og gjøglere, og tamme bjørner ble vist fram i gatene. Det ble nok «gjerne til fest og moro, men også til fyll og spetakkel.

 

Bildet på dette postkortet er håndkolorert, og ut ifra bygningene på bildet kan det dateres mellom 1896 og 1902. Det står «Eneret N. Thoresen» nederst i venstre hjørne. Nils Thoresen etablerte seg som landhandler i Vestfossen i 1901, så antagelig er bildet tatt omtrent på denne tida. Hvem fotografen er, vet vi dessverre ikke.

 

Bildet er tatt i krysset mellom Storgata og Fabrikkgata, det såkalte Jacobsen-hjørnet. Til høyre ser vi hus no.122, som på denne tilhørte Gerhard Gregersen. Seinere ble den kjøpt av baker Johan Fr. Jacobsen og er kjent som Jacobsen-gården. Den brant i både 1915 og 1920, men ble bygd opp igjen, og familien Jacobsen driver fortsatt klesbutikk her. Til venstre ligger forsamlingslokalet «Vidar», som ble oppført i 1896 av Vestfossens Konservative Arbeiderforening og Øvre Ekers Grundlovsforening. Unionsstriden raste på 1880-og 90-tallet, og «Vidar» ble samlingsstedet for de konservative som ville opprettholde unionen. De radikale, som var motstandere av unionen, anklaget dem for å blande politikk og sprit. «Når Vidar skjenker akevitt, da er det valg i vente, da får vi Ørebladet frit, i fald vi vil det hente«, står det i Vestfossvisa, som ble skrevet på 1890-tallet.

 

Marken må ha vært en gyllen anledning til å drive propaganda for unionen, og det er nok de konservatives fane vi ser hengende på fasaden av «Vidar». Men i 1905 var det ikke lenger noen som forsvarte unionen med svenskene, og året etter ble bygningen solgt til fabrikkeier J.A.Larsson, som brukte den som utsalg for Fredfoss Uldvarefabrik. Navnet «Vidar» ble imidlertid beholdt og overlevde flere branner, og det var i bruk så seint som på 1950-tallet, da Eiker Trikotagefabrikk hadde utsalg her. Seinere ble det Kinarestaurant her, og de siste årene har det vært pizzaservering.