Vulkanutbrudd ved Glitre – Glitrekalderaen dannes
Tekst: Rolf Arild Sørengen
Tilrettelegging: Anne Gallefos Wollertsen NE
10.03.2011
Kilder:
Førsteamunensis T. V. Segalstad, Mineral Geologisk Museum, Oslo.
Foredrag i Drammen og Omegn Geologiforening, 1. Mars-1999, om Glitrekalderaen og Bordvika – Ignimbritten.
Korrespondanse.
Skjeseth, Steinar. Norge blir til, Chr, Schibsteds Forlag, Oslo 1996
www.snl.no/kaldera, www. snl.no/pyroklastisk
Marka rundt vannet Glitre i Finnemarka er i dag et attraktivt turområde. Det er egnet til både fotturer, skiturer, sykkelturer, fisketurer og annen form for friluftsliv. Her går turstier fra Bragernesåsen i sør til Øståsen/Modummarka i nord, og fra Lier i øst til Drammenselva i vest. Rundturen med sykkel fra Drammen via Glitre og retur ned Lierdalen er kjent av mange.
I dette stille og rolige landskapet er det kanskje vanskelig å tenke seg at for mange millioner år siden var det en dramatisk geologisk hendelse her som vi kan se resultatet av den dag i dag…
I Permtiden, som varte fra 286 – 241 milloner år siden, var det stor vulkansk aktivitet i Oslofeltet (geologisk betegnelse). Det sydet og kokte i vulkaner, landet sank ned langs forkastninger og det var jordskjelv. Landet var i ferd med å formes.
Kalderaen dannes
Rundt Glitre ligger Glitrevannskalderaen i en omkrets på 10 ganger 16 kilometer med vannet i den sørlige delen. En kaldera er en rund forsenkning i terrenget der proppen eller taket i vulkanen har rast sammen og falt ned i den glødende granitten. Kaldera er det spanske ordet for kjele eller gryte, og ble beskrevet første gang på Kanariøyene. Det som er spesielt med denne vulkanen er at granitten tydeligvis har hatt et utbrudd i dette området, og smeltemassen var så lite flytende at den ikke kunne renne ut som lava. I stedet ” blåste ” gasser smeltemassen opp og ut gjennom en kraftig eksplosjon og smeltemassen størknet når dråpene av den traff bakken.
Ignimbritt
Det er denne bergarten vi kan se i Bordvika i sørenden av Glitre i dag, og den kalles Ignimbritt. Navnet har den fått fra det greske ignos som betyr glødende og bris som betyr en sky. Ved eksplosjonen ble det dannet en glødende sky med materiale, og dette ble sveiset sammen til en såkalt
pyroklastisk bergart. Dette ordet må også forklares; Pyro, gresk for ild, og klastisk også av gresk for istykkerbrutt, altså en blanding av meget varme gasser og partikler som utløses ved visse typer vulkanutbrudd.
Terrenget rundt Glitre så ikke slik ut den gangen som i dag, landet har forandret seg flere ganger. Fjell er blitt borte, nye fjell har kommet og blitt borte igjen. Under den store iskappen som dekket hele Skandinavia sank landet under tyngden fra breen og nå ble fjellet formet av isens bevegelser. For ti tusen år siden smeltet isen og landet steg langsomt opp igjen. Kalderaen er ikke synlig i dag, men strukturene i fjellgrunnen er tydelig på det geologiske kartet. Når du er ved Glitre en stille sommerkveld – du sitter nede ved vannet ved Bordvika og ser insektene leker med fisken i vannet, solen er i ferd med å ta sitt siste pust i vest og solnedgangsbrisen korrer vannflata langt der ute, da kan du sende en tanke til de dramatiske hendelser som skjedde her for 300 millioner år siden. Og vit da at du sitter på en vakker spettete bergart med det spenstige navnet – en pyroklastisk ignimbritt – som den gangen dalte ned fra en glødende sky.
Les mer om Nedre Eikers spennende geologi i boka Nedre Eikers underjordiske skatter (omtale).