Wienerbarna
og deres opphold i Drammen og Nedre Eiker i 1920
Tekst: Gjermund Glittfjell
Tilrettelegging: Magne Grønvold
Mars 2021
Oppdatert: 4. oktober 2021
I Eiker Arkivs arkiver har vi to fotografier av Wienerbarn som fikk opphold i Solbergelva og på Ytterkollen i 1920. Det eksisterer også et brev som trolig er sendt fra ei jente som har vært i Eikerbygda i 1920, men som i 1921 returnerte til Wien. Det finnes også en korrespondanse fra et Wienerbarn som ikke dro hjem, men som bosatte seg i Drammen, og levde her hele sitt liv. Drammen historielag har også et diplom som er gitt til en Drammensfamilie som takk for innsatsen i denne perioden.
Fakta.
Kilde: Wikipedia
Wienerbarnkomiteen var en humanitær bistandskomite opprettet i desember 1919 av Hungersnødkomiteen i Norges Røde Kors. Komiteen ble ledet av fabrikkeier Carl Christian Møller fra Drammen. Sekretær var Einar Diesen.
Historien om Wienerbarna er jo i første rekke historien om de store forandringer som beveget Europa etter 1. verdenskrig. Det er jo også fortellingen om hvordan Norge engasjerte seg i denne hjelpeorganisasjonen, som gikk ut på å gi barna en ferie fra elendigheten, og en ren «fetekur». Reisen til Norge ser ut til å ha foregått våren 1920.
Det råder usikkerhet om hvor mange som kom til Norge, men en regner med et antall på mellom 3000-5000 barn. Familiene som sendte barna fra seg var stort sett trengende familier.
I Norge ble det annonsert i avisene etter mottaksfamilier, eller mulige pengedonasjoner. Flere hundre familier i Drammensområdet vill gjøre en innsats for barna.
Drammen ble den store mottakssentralen av de rundt 4000 barna som kom til Norge. Det var i første rekke Drammen Røde Kors som stod i bresjen for det hele. Med Carl Christian Møller som formann i komiteen for Wienerbarna.
Det første toget med 400 barn ankom Drammen jernbanestasjon søndag 11. januar 1920. Barna ble ført over til Latinskolen og ble stuet sammen som sild i tønner. De hadde da lagt bak seg en over fire dagers lang reise bak seg. De startet i Wien, så til Sassnitz, deretter med ferge til Trelleborg, og så til Gøteborg, med endestasjon Drammen. Alle barna hadde sine egne kofferter og bagasje med seg, samt en lapp rundt halsen for identifikasjon.
Pleieforeldre og skuelystne var møtt opp i hopetall for å få med seg denne begivenheten. På Latinskolen ble barna delt inn i mindre grupper, og etter hvert fikk de hilse på sine pleieforeldre. Folk i Eiker og Drammen viste stort hjertelag for barna. Mange av vertsfamiliene hadde store barneflokker selv, og satt ikke økonomisk godt i det. De fleste Wienerbarna ble i Norge 8 måneder. Barna skulle vise seg å være veloppdragne og kunnskapsrike. C.C. Møller fulgte den siste kontingenten hjem igjen, og han var overrasket over hvor godt de hadde hatt av oppholdet.
Mange av Wienerbarna har holdt kontakten med sine pleieforeldre og deres familier helt opp på 1990 tallet.
Grethe Meitsner havnet i Solbergelva, hos familien til Karl og Kirsti Jørgensen, og Polly Dörfler bodde hos familien til Johan Tollefsen (Faren til Lizzi Tollefsen).
Brevet nedenfor dukket opp i dokumentene etter Dahler teglverk. Det er transkribert, slik at det leses med de mulige feil det kan inneha.
Kjære tante Marie ! 5. IV. 1921.
Voran star det med deg ? Er du Frisk ? Voran star de med Tante
Annette ? Har hun ende den mission ? Jeg maa deg etwas medelse. Du har sendet Pake faar et monat siden, ikke sendt, og har sendt ogsaa et linet faar min Far.Jeg har ikke undervist —- i dag.Far ahar hat sin fødselsdag og Navnedag , jeg vist—ikke Presenter men naa kommer Mama og gab meg et linet, det skal jeg –sendere til Papa.Jeg spurte naar hun kjøbt den. Hun sagde av den sende Mama fra Noreg har den sendt.Først trudde jeg dem ikke men Mor sagte at hun viset meg vor P.fødselsdag ikke.Saa hadde jeg non Present fra Far.Tusent tusent tak faar dem. Varstaat du meg «Ja» ? Vet du jeg glemmer smala den Norgske. Alsaa jeg har fatt en Herren linet av deg. Jeg har snald ingen Veninde mer alle reiser til Utlande.Jeg har ingen at jeg kunner snaker med dem.Frida taler bare Tysk og hun kommer ja ogsaa til Norge. Henes Pleieforeldre betalte 45 norgske Kroner hus Komiteen i Drammen.Hermine er enda England og den Pige som bor i vares Hus er i Schweir (helvetia) Alle er saa stolt som kan reise i andre lande og er ogsaa ikke mere en meg den har ogsaa hat Sulten saam jeg. Ikke sandt ?Jeg kann jo ogsaa vere stolt og kann sier at jeg har veret en halbaar i Norge. Her i Wien blir den aldrig bedre. En tress kasta 42000 R en Herrentress.En tress suhm koster 4000 R og tacon koster 12000 R. En Knapp koster 35-40 R og 20 knapper beh-ø—en tress. En Hat koster 10000 R. Saa kann du denke vaar skregelige Tider her er. Naa vil jeg ikke lenger klagen jeg betraber deg med de. O lukkelig er disse som er i Norge Sverige og Danmark
Mange Hilsninger sendet din taknemlig Wienerbarn Stefhy
Tak og hilsninger av Far og Mor og Opschwisler
Til Sigurd Bølstad i Drammen kom Leopoldine Janacek som Wienerbarn, hun ble hos familien Bølstad livet ut. Poldi, som hun ble kalt, arbeidet som ekspeditrise i trikotasjeforretningen til Bølstad, som lå i Haugesgate 9 i Drammen. De brevene som Eiker Arkiv har, er brev sendt til Leopoldine, ofte med adresse til S. Bølstad. Brevene er fra perioden 1930 til 1950. En del brev kommer fra Karmelbevegelsen, en bevegelse som støtter Israels folk. Brevene kan du lese hos Eiker Arkiv.
Drammens Tidende og Buskeruds blad har to reportasjer om Wienerbarna, som i mange år etterpå besøkte sin «familie» i Solbergelva.
Artikkelen fra 21. 09. 1967 omhandler Kirsti Jørgensens 95 års dag. Kirsti Jørgensen forteller fra sitt liv og om Wienerbarnet Grete Ristel, som kom til familien Jørgensen i 1920. Fru Ristel forteller selv om sitt møte med familien i artikkelen som du kan lese her
Dokumentet under viser familien Carl J. Olausens diplom fra Wienerkomiteen med takk for å ha tatt imot Wienerbarnet Amalie Prinz i perioden januar til juli i 1920. Drammen historielag fikk diplomet i gave høsten 2020.
Kilder:
Årbok for Nordfjord 2011.
Drammen røde kors 50 år.
Poldi Jana Janacek brev.
DT & BB.
Drammen historielag.