Tragedie midt i gleden.

Drammens Tidende og Buskerud Blad 16.05.1995 
Tekst Per. L. Andersen
Tilrettelegging: Gjermund Glittfjell
og Magne Grønvold NE
April 2025

Kirsten Edborg (88) glemmer aldri 11.og 12. mai for 50 år siden. Midt i gleden over fred og frihet fikk hun en tung oppgave, trolig den tyngste i hennes lange og innholdsrike liv.

På kvelden 11. mai kom en bil, bemannet med MILORG- karer fra Eiker området, fra Haglebu. De hadde med seg likene av fem av de syv frihetskjemperne som mistet livet i trefningen 25. april.

De ble lagt på Folkets hus natten over. Blant dem som var tilstede var sykepleier Kirsten Edborg og presten Skarpaas. Hun har holdt seg helt i bakgrunnen når det gjelder denne historien, og hva hun ellers var med på under krigen.

-Jeg var svært liten lysten på oppgaven å stelle likene alene, ville gjerne ha hjelp. Det fikk jeg takket være Skarpaas. Han fikk sin kone Randi Skarpaas til å bli med på oppgaven. Hun gjorde en fin innsats, og ble også grunnet sin personlighet og tro, den støtten jeg sårt trengte, sier Kirsten Edborg.

12. mai ble likene brakt til kapellet ved Nedre Eiker kirke. Der ble de stelt og vasket så godt det lot seg gjøre.

Det var ingen lett oppgave. De hadde jo ligget i vann siden 26. april. At det var en stor påkjenning for de to kvinnene, er lett å skjønne.

Kirsten kjente to av de falne personlig- de var begge eikergutter.

Det var om å gjøre å få de så rene som mulig. Utover dagen kom familiene for å se dem, og etter hvert ble de hentet, minnes Kirsten Edborg.

Hun opplevet litt av hvert under krigen, Var aktiv i hjemmestyrkene. Det var også moren hennes, Hanna Edborg, selv om hun var 76 år da krigen sluttet.

Blant annet tok moren i mot, og ga dekning, til en Mil-org-kar som ble hardt såret på Holtefjell. -Så jeg hadde noe å slekte på, medgir Kirsten Edborg.

Hun kan ikke benekte at hun i slutten av april 1945 var med, og tok seg av, Arthur Olsen som hadde fått tre skudd i kroppen da tyske soldater landet i fallskjerm på Holtefjell.

Hun forteller at henvendelsen om hjelp kom gjennom dr. Løkensgard på Hokksund.

Dr. Skau Knudsen, som den gang praktiserte på Nedre Eiker, var også involvert da Olsen ble gjemt i et gammelt, tomt og kaldt hus i Solbergelva. Han lå i en jernseng. Et av skuddene hadde gått gjennom kjeven, så han kunne bare få i seg drikke. En lege fra Drammen Sykehus kom på besøk i all hemmelighet. Han konstaterte at Olsen måtte opereres, grunnet et skudd i maven. I første omgang våget man ikke å ta ham til sykehuset i Drammen., og det ble gjort klart til operasjon, under de mest primitive forhold. Pasienten ble plassert på et laken på et stort bord, der ble det varmet opp en stor kjele med varmt vann.

Heldigvis: I siste liten bestemte overlegen på sykehuset seg for å ta sjansen. Olsen ble hentet med sykebil, bragt til sykehuset og operert der.

Kirsten Edborg har mye å fortelle, men gjør det nødig. Vil for all del ikke snakke om seg selv.

Etter krigen og krigsinnsatsen, ble hun engasjert som sykepleier i UNRA, senere Verdens Helseorganisasjon, og reiste i Polen og India for å lære opp leger og sykepleiere i kampen mot tuberkulose. Hun var også en periode i Tysklandsbrigaden. Og senere som FN-engasjert i Singapore og Malaysia.