Grossistfirmaet Hans Christensen i Mjøndalen
har 60 års jubileum
Fremtiden 3. mai 1969
Tilrettelegging: Bente Krantz
og Magne Grønvold NE
August 2026
Grunnleggeren, «Papir Hans», en fargerik og mangesidig herre
Firmaet har den siste tiden modernisert sin detaljforretning i Mjøndalen sentrum, og i en samtale med Fremtiden legger ikke Yngvar Christensen skjul på at han ser meget lyst på fremtiden.
Firmaet dekket i den tiden Drammensdistriktet, Eikerbygdene, Modum, Numedal, Sigdal, og Eggedal, Sandsvær og Hvittingfoss, og Hans benyttet den første tiden motorsykkel på sine reiser. Han reiste for øvrig rundt omkring og solgte sine produkter de fire første dagene i uken, mens fredag og lørdag ble benyttet til pakking og effektuering av ordres. Firmaet har alltid hatt en stor kundekrets, og videre et meget godt samarbeid med en lang rekke papirfabrikker i distriktet. Når Hans Christensen var ute på farten ble det ikke bare rent forretningsmessig snakk. Nei, han pratet både om «løst og fast», kanskje mest om fotball og sang, som han var så brennende interessert i. I 1920-årene ble han titt og ofte kalt »fotballgeneralen» i Mjøndalen. Han var i den tiden faktisk daglig ute på løkkene for å speide etter fotballtalenter i gutteklubbene, og spesielt hadde han et meget godt øyr til «Pil», Møllergata, og «Falk». Det var da også fra disse klubbene det berømte «maskinlaget» fikk sin stamme, noe som vel ikke minst må tilskrives den store iver og interesse Hans alltid la for dagen for Mjøndalsfotballen. Han var lidenskapelig piperøyker, og enkelte i Mjøndalen påstår han brukte opp en hel pakke fyrstikker under hver kamp som bruntrøyene spilte. Det var jo ikke alltid så lett å holde stimen på topp, når spenningen faktisk sto på bristepunktet. Han ble i førkrigsårene utnevnt til æresmedlem i Mjøndalen Idrettsforening. Æresmedlem var han også i Nedre Eiker Mannskor, hvor han var dirigent og den drivende kraft i hele 35 år sammenhengende. I
1932 ble han overrakt Kongens fortjenestemedalje for sitt enestående virke i sang- og musikklivet i Nedre Eiker og vel også distriktet for øvrig. I hans hjem i Stasjonsgata i Mjøndalen lyste faktisk gjestfriheten en i møte, men det er vel ikke noe å legge skjul på at Hans og sønnene hans, Sverre og Yngvar, aller helst ville snakke om fotball og sang. Men var det noen som skulle kjøpe papir eller poser, så fikk de jo også selvfølgelig dette, når Hans var ferdig med å vurdere Mjøndalens sjanser i storkamper som sto for døren.

