Bonden på Vinnes

Fra Enkôping posten
 Julenummer 1969
Tilrettelegging: Bente Krantz
og Magne Grønvold NE
Mars 2026

Hobbyen ble nesten hans død under krigen
Industrien dominerer totalt i Nedre Eiker.  Jordbrukerne er ikke mange. Det dreier seg om et hundretalls stykker. En av dem er Ole Vinnes, 70 år. Sønnen Gustav har nå tatt over jordbruket men Ole Vinnes bor fortsatt på den gamle slektsgården og hjelper til. Skogen har han også fortsatt selv. – For å ha noe å leve av, sier han. Både Ole og Gustav er hengivende radioamatører. De har kontakter over hele verden. Det er mest vinterkveldene som går til hobbyen. Ellers gjør purreløken full jobb.

Ole holdt på å råke ille ut under krigen for sin hobbys skyld. Han ble mistenkt for å ha spionkontakter med utlandet. Radioutstyret ble beslaglagt. Han slapp å bli skutt som spion men radioutstyret så han ikke mere til. Vinnes bor i Solbergelva. Det er en del av Nedre Eiker som ligger nærmest Drammen. Bybebyggelsen trykker på. Samtidig er kommunen ute etter jordbruksarealer for industrier og bosteder. Det finnes et hundretalls jordbrukere i Nedre Eiker. Tross det enorme trykket fra kommunen gir de seg ikke. De sitter på hvert sitt gårdsbruk og slipper ikke ifra seg jorden. Til stor frustrasjon for de involverte i kommunen. Nedre Eikers bønder har ikke mye støtte i kommunestyret. En eneste sitter der for Senterpartiet – bøndenes parti. Men de har god støtte av den borgerlige regjeringen som nettopp stoppet en beslutning av kommunen som inneholdt at dyrket mark hadde blitt gjort om til industrimark. Bøndenes interesse har kommet i kollisjon med industrien, sier Ole Vinnes.

Løkeksperter
På gården i Solbergelva dyrkes det korn og grønnsaker. Grønnsakene er det viktigste for de fleste bøndene i Nedre Eiker. Spesialiteten hos Vinnes er purreløk. Den selges i Drammen og Oslo. Ole og Gustav har blitt gode eksperter på purreløk.
-Man får ut et dobbelt så høyt pris som på høsten, forteller Ole Vinnes. Så vi lagrer purreløken over vinteren under snøen. Siden selger vi den på våren til bedre priser. – En del blir ødelagt. Men prisen er dobbelt så bra på våren og mer enn 50% svinn har vi aldri hatt, så det lønner seg. Noen kjøttdyr har de fortsatt på Vinnes gård. Men bare en melkeku. Øvrige har man ikke minst for naturgjødselen sin skyld.
-Men vi syntes det skulle være synd og ha en bondegård og kjøpe melk så vi har en ku, sier Ole Vinnes.
-Ellers får man bra betalt for melken i Norge nå, sier Ole Vinnes. Så det lønner seg med melkeproduksjon. Grunnen til at så få har dyr er at de krever så mye pass. Ole Vinnes rynker på nesen av all rasjonalisering og modernisering. Særlig når det gjelder skogen.

Liker ikke skogbruket
– De høster skogen som korn, sier han. Bare meier ned og planter nytt. Forskjellen er bare den at det tar 80-90 år før skogen er vokst opp igjen. – De går fram med tunge maskiner og forstødelegger alt.
– Og alle fuglene er borte, sier han. Det er skogbrukets feil.
– Det finnes ikke noe å skyte på her lenger, sier han. Men enda vet jeg dem som har solgt jaktkort til turister og fått inn tusen kr, ler han. De er fornøyde bare de får gå med en børse i hendene.
Gården har vært i slektens eie i flere hundre år. Så den slipper ikke Vinnes i første omgang. Selv om den er ønsket av industrien.