Eikerplomma – et «levende kulturminne»

MÅNEDENS KULTURMINNE desember 2006

01.12.2006
Tekst: Bent Ek
Foto: Lynn Funnemark Johansen/Åse Kongsgård Lindseth/Bjørn Kristoffersen

Mattradisjoner er en viktig del av kulturarven, og stadig flere steder rundt om i verden satses det på lokale oppskrifter og lokale råvarer. Ett av disse stedene er Kolberg gård, som blant annet har slått et slag for Eikerplomma. Det er ikke bare konserveringsmetoder og oppskrifter som er må tas vare på – selve plommene og plommetrærne er selvsagt også viktige. Sverre og Solveig Bogen på nabogården Skarra var noen av de få som har holdt denne tradisjonen i hevd, og nylig er det blitt plantet 100 plommetrær på Kolberg, for å sikre at Eikerplomma skal bli et kulturminne som lever videre.

Våren 2003 ble det arrangert en «Eikerplommedag» ved Nøstetangen Glass i Hokksund. De første «Eikerplommeglassene» ble blåst i glasshytta, og ordføreren plantet et plommetre på Tusenårsstedet. Det var første steg i et samarbeid mellom Nøstetangen Glass, Kolberg Gård og andre entusiaster der målet var å redde den tradisjonsrike frukten fra Eiker fra glemselen

14. september samme år ble det holdt en egen «Eikerplommefestival» på Kolberg Gård, som ble besøkt av flere hundre mennesker. Eiker Gårdsysteri solgte oster, Villars bakeri introduserte sine nye wienerbrød med eikerplommesyltetøy, og mesterkokken Olav Lie-Nilsen serverte bakerovsstekt laks med plommetilbehør. Det var mulig å få smaksprøver av ulike oppskrifter og kjøpe både plommer og stiklinger. I tillegg var det musikalsk underholdning, og konkurranser – blant annet i spytting av Eikerplommestein.

Samme høst ble det så utgitt et lite hefte på 50 sider, med historiske fakta og anekdoter rundt Eikerplomma, samt ikke minst oppskrifter – på syltetøy, kaker, likør, kompott, pai , gele og desserter. Ja, til og med «Laks i plommer» og «Innbakt camembert og plommechutney».

Neste skritt var å ta kontakt med Arcus for å få lansert en fruktbrennevin basert på Eikerplommer. Høsten 2004 fikk Knut Arne Kolberg samlet inn 1500 kg plommer. Det ble brent til sprit som inneholdt 70% alkohol, som ble vannet ut slik at en fikk 100 liter fredig fruktbrennevin på 42%. Navnet ble «Destillatørens Fruktbrennevin», og de hundre literne ble raskt solgt unna. Suksessen gjentok seg de to følgende årene, så den som vil kjøpe produktet må vente til etter plommeinnhøstningen 2007.

Det kan godt tenkes at denne teorien stemmer. Likevel er det litt påfallende at sogneprest Hans Strøm ikke nevner Eikerplomma i sin «Egers Beskrivelse» fra 1784. Strøm, som var en ivrig botaniker, var nemlig slett ikke imponert over fruktdyrkningen på Eiker: Med Frugttræers Plantning og Dyrkelse giør man sig derimod slet ingen Fliid; thi endskiønt der ved de fleste store Gaarder gives Kirsebær-Haver, ere de dog alle fra forrige Tider (ventelig af de paa samme Gaarder tilforn boende Adelige eller andre fornemme Folk) indrettede, og siden ikke vedligeholdte eller forbedrede, følgelig kun i maadelig eller slet Stand.

Plommer nevner han bare ett eneste sted: Dog gives en god Frugt-Have af Æbler og Plommer hos Hr. Major Selkiær, ligesaa hos Hr. Testman i Westfossen, som begge ere gode Have-Dyrkere. Deretter framhever han bøndene i Lier som et eksempel til etterfølgelse når det gjelder fruktdyrkning.

Nå ligger jo Kolberg ganske nær både major Selkiærs Råen og sagfogd Testmanns eiendom på Fåsen, og det er jo godt mulig at det var flere plommedyrkere på Eiker enn dem sognepresten kjente til. Likevel kan det virke som om plommedyrkningen hadde trange kår også på 1700-tallet, etter at de adelige setegårdene fra 1600-tallet var blitt stykket opp og solgt til bønder og borgerskap. Først på 1800-tallet kom det ny fart i fruktdyrkningen, etter at blant annet «Selskabet for Egers Vel» hadde begynt å premiere gode havebrukere.

Eikerplomma er i hvert fall godt etablert i 1914, da Nils Johnsen skriver: «Især er det en egen sort røde plommer som paa enkelte steder vokser i mængde. De er ikke store, men overordentlig velsmakende. Men han nevner ingnting om at de kalles «eikerplommer».

Det er ikke godt å si når den plommesorten ble innført som fikk Eikerbygdas navn – om det var på Christian IVs tid eller først et par hundre år seinere. Uansett er den et kulturminne som fortjener å bli bevart.

Eikerplommetre i blomst. Foto: Lynn Funnemark Johansen

Fra lanseringen av «Eikerplomme-brennevinet» høsten 2004 . Fra venstre ordfører Anders B. Werp, Knut Arne Kolberg, Lynn Funnemark Johansen og Hallvor Heuch. FOTO: Åse Kongsgård Lindseth

Mange plommer går med når en skal lage en flaske av «Destillatørens Fruktbrennevin». FOTO: Lynn Funnemark Johansen

«Nils Simensen Kolberg plukker Eikerplommer på Kolberg gård 1731». Tegning av Lynn Funnemark Johansen.

Fra «Eikerplommefestivalen» på Kolberg Gård 14.september 2003. Blant mye annet, ble det konkurrert i spytting av Eikerplommesteiner. FOTO: Bjørn Kristoffersen

Heftet «Eikerplomma – oppskrifter og fortellinger» inneholder mange godbiter, både når det gjelder gamle og nye oppskrifter og gode historier. En del av opplysningene i heftet, som for eksempel at Egertorvet fikk navn etter bøndene på Eiker, må en nok se på som lokalpatriotiske røverhistorier. Men de er absolutt verdt å lese, og det kan du gjøre ved å klikke på illustrasjonen til høyre.

Både kunstferdige glassprodukter og edle dråper har lange tradisjoner på Eiker. Det var bakgrunnen for samarbeidet mellom Nøstetangen Glass og Kolberg Gård om Eikerplomma. Glasskunstner Lynn Funnemark Johansen har laget fire ulike utgaver av «Eikerplommeglasset», samt en smykkekolleksjon i samme stil.