En morsom bærtur

Avskrift, foto og tilrettelegging: Anne Gallefos Wollertsen NE
07.02.2011

Losje Bikuben i Solbergelva i Nedre Eiker hadde i sin tid en intern «avis» – «Biposten» – hvor losjens medlemmer kunne nedtegne store og små hendelser fra dagliglivet i bygda, dikt, meninger mm.
Eiker Arkiv har disse protokollene i sitt eie, og man finner mange artige historier der.
En nyttig, viktig og samtidig trivelig arena for sosial samhandling var høstens bærturer, som frembrakte mange episoder. Vi bringer her beretningen fra en av disse turene, antagelig foretatt i 1919. Hvem skribenten er, vites ikke…

 

– En sommerkveld gik mig til Karoline, Jurine, Susanna og Turi, og spurte om de vilde være med paa en bærtur. Jo da, det vilde de gjerne, sa de. Saa drog vi avsted en onsdags morgen kl. 7, og veiret var vakkert.
Vi hadde nu ikke rigtig tænkt ut hvor vi skulle gaa hen, men hu Susanna faareslog at vi skulde gaa opunder Høgsfjeld, for der hadde hun været i fjor, sa hun, og fundet meget bær.

Vi kom op og kokte kaffe, for en kaffedraape maatte vi jo ha før vi begynte.
Men mig hadde syltetøy paa, og fik saa forferdelig tandpine! Da vi hadde plukket 4 liter vilde ikke de andre finde mere, men mig vilde ikke gi mig før mig hadde otte liter.
Vi var nu saa heldige at Jurine hadde et stort lok med sig, og saa fandt vi paa at vi skulde riste brød. Det blev nok e liten trætte om brødet, for nogen vilde ha det haarstegt, og nogen vilde ha lite stegt.

Mig hadde nu fundet otte liter og skulde bort dit hvor de holdt paa at riste brød. Saa var mig saa uheldig at falde nedi en bæk, og blev aldeles vaat paa bena. Mig maatte ta av mig strømpene mine og henge dem over varmen. Men vi glemte dem, og da vi skulde se var strømpene aldeles brunsvidde. Det var bare leggene igjen da mig kom hjem.

Stakkars mig som hadde saa tandpine. Hun Jurine pleide nu bestandig at ha saa mange gode raad, og hun stod ikke fast nu heller. Hun hadde læst at det var bra at ta tør mose, holde den over varmen og legge den paa tandverken, og mig var nu saa troskyldig at mig trodde det. Som sagt, saa gjort. De la mose paa, og tullet mig ind i alle de golfjakkene der var, lagde en løvseng og puttet mig borti den. Da blev mig tilslut sindt og skjøndte at de hadde narret mig, og vilde gaa hjem. De maatte nok føie mig, men hun Karoline mente nok paa det, at hadde jeg ligget lenger i løvsengen hadde jeg nok blitt bra…