En spesiell julaften

Av: Reidar Andresen, Krokstadelva
Tilrettelagt av: Anne Gallefos Wollertsen NE
14.08.2008

På sydsia av Drammenselva, mellom Mjøndalen og Ytterkollen, ligger en isbreavsetning som til daglig kalles Ryggkollen. Denna består vesentlig av grus fra breelver og blei danna for ca. 10.000 år siden, da siste istid slutta. Ryggkollen er den største isbre/ breelvavsetning i distriktet.

For ca 50- 60 år siden så ikke detta grustaket ut som det gjør i dag. ” Ryggen” var mye lengre og høyere og nesten alt uttak av sand og grus foregikk på nordsia av veien ( mot elva.)
Julaften 1944 skulle min mor, bror min og jeg ned til min bestemor på Åssiden for å feire jula der. Far min satt som fange på andre året i en konsentrasjonsleir i Tyskland (Sachenhausen), derfor var ikke han med.
Det var satt opp en buss, ” rist meg ihjæl”, som gikk fra omtrendt der Hermansenteret ligger i dag, og endestasjonen var Drammen, så vi måtte gå fra Gulskogen til Åssiden. Bussen vi skulle med hadde påmontert ett knottaggregat, bensin var vanskelig å oppdrive. Aggregatet var enslags vedfyrt kjele som blei fyrt med ” knott”. Det er små vedstykker, helst or, som varmet opp vannet i en kjele som i sin tur skapte gass og trykk. Sånn kom vi framover.

Jeg husker at det var kaldt med mye snø, og farta på bussen kunne vel være 20- 30 km/t. Da bussen var kommet opp på toppen av Ryggkollen, skulle den forsiktig begynne å ta seg ned på den andre sida, men noe må ha svikta, for halvveis nede så velta bussen over på høyre side. Noen hadde slått seg litt, og bror min, som bare var 1 ½ år, skreik nok sikkert fælt. Snøen hadde også trykt inn noen ruter, så eneste muligheten til å komme seg ut var gjennom der bakruta var. Det gikk greit for de fleste.

Jeg trur, men jeg kan ikke si det sikkert, at det blei rekvirert noen biler via Stryken grustak. Den som plukka opp oss, var Willy Larsen, som da jobba hos sin bror, Walter Larsen, som dreiv kolonialforetning i Korvaldveien. Seinere starta Willy opp Larsens Fargehandel, men det er en annen historie. Willy kom kjørende i en Dodge 1937-modell varebil, og så bar det strake veien til bestemor og onkel Finn. Han fikk nok varme seg før han kjørte hjem igjen til sin egen julefeiring, men da var det blitt mørkt.

Utdrag fra boka: Nedre Eikers underjordiske skatter – Stein til nytte og glede