Fotoserie: Glimt fra industrien på Eiker
Vestfossen
Vestfossen var i likhet med Skotselv dominert av treforedlingsindustrien i en periode på hundre år, fra omkring 1870 til 1970. Vestfos Cellulosefabrik produserte også sulfittcellulose for salg, men hadde dessuten egen papirfabrikk.
Sagbruksvirksomheten i Vestfossen var knyttet til herregårdene Sem og Fossesholm, og de ti vannsagene var gjennom 300 år den største trelastprodusenten langs Drammenselva. Her er noen av sagene og møllebrukene avbildet på Erik Gustaf Tunmarcks tapetscener på Fossesholm i 1763.
Mens sagbruksvirksomheten fortsatt var i full gang ble det også etablert tekstilindustri i Vestfossen. Et spinneri ble anlagt på 1840-tallet og siden utvidet med veveri. Bedriften het Nøsted Dampvæveri og holdt til i den store bygningen litt til venstre for midten av bildet.
Etter vannsagenes tidsalder var det den moderne treforedlingsbransjen som ble dominerende. Drammensvassdragets to første tresliperier ble anlagt her. Det første, som ble startet av brødrene Foss i 1868, ligger i forgrunnen til høyre. To år seinere startet trelasthandler Jacob Borch sitt sliperi, som vi ser til venstre på bildet. I 1886 kom så Vestfos Cellulosefabrik, som vi ser i bakgrunnen midt på bildet.
I 1882 solgte Jacob Borch sitt sliperi, som da utvidet og endret navn til «Ekers Træsliberi». Vi ser disponentboligen i bakgrunnen, og oppe til venstre ligger den gamle sagfogdgården fra 1700-tallet. Ekers træsliberi var i drift fram til 1907, da tomtene ble kjøpt opp av Vestfos Cellulosefabrik.
Vestfos Cellulosefabrik startet i 1886 og var den første av de mange cellulosefabrikkene i Drammensvassdraget. Dette bildet viser bedriften på slutten av 1890-tallet, da det alt var gjennomført en rekke utvidelser.
En del av cellulosen fra Vestfos ble pakket i «baller» og solgt som råstoff til papirfabrikker i inn-og utland.
I 1911-12 bygde Vestfos en egen papirfabrikk, basert på egenprodusert cellulose. Her blir den ferdigblandede papirmassen tappet fra en «pulper» og inn på papirmaskinen.
Vestfos hadde to papirmaskiner. I forgrunnen ser vi PM I, som produserte finpapir, i bakgrunnen PM II, som var en tissue-maskin.
Papirarbeidere ved tørkepartiet på PM I. Bedriften satset etter hvert på utvidelse av denne maskinen, mens PM II ble solgt. Til tross for omfattende moderniseringer på 60-tallet, bukket bedriften likevel under i konkurransen, og i 1970 ble produksjonen innstilt.
Ved siden av cellulosefabrikken hadde Vestfossen også en tallrik småindustriekst. Ett eksempel er Ekers Bryggeri, som vi her ser på et bilde fra 1880-tallet.
Ekers Dampsag ble anlagt i Vestfossen på slutten av 1800-tallet og utvidet seinere med damphøvleri og husbygningsfabrikk. Etter en brann på 1950-tallet, flyttet bedriften til Hokksund.
Interiør fra Vestfossen trevarefabrikk, som var en annen bedrift i tre-og byggevarebransjen. Fabrikken startet i 1914 og var i drift fram til 1970-tallet.
Vestfossen Meieri ble startet i 1884, men det var først i 1906 at disse lokalene i Storgata ble oppført og tatt i bruk. Driften fortsatte her fram til sammenslåingen i Eiker Meieri i 1958.
Blant de små, men tradisjonsrike bedriftene i utkanten av Vestfossen, må Sandholt Mek. Verksted nevnes. Det ble startet på slutten av 1800-tallet som et verksted for jordbruksredskap, men fikk snart treforedlingsindustrien som kunde. Bedriften eksisterer fortsatt og har i de seinere år vært en pionerbedrift når det gjelder drikkeautomater
På Hedenstad utenfor Vestfossen så ett av distriktets mest spennende industrieventyr dagens lys i 1802, da Hans Nielsen Hauge og hans tilhengere anla «Ekers Papirfabrik», på folkemunne gjerne kalt «Papirmølla». Dette bildet er fra 1860-tallet, da bedriften ble drevet av kompanjongene Kjøsterud & Lyche. Anlegget brant i 1879.
På tuftene etter Ekers Papirfabrik anla svensken J.A.Larsson Fredfos Uldvarefabrik i 1895. Den ekspanderte raskt, og da dette bildet ble tatt omkring 1910, var det alt en av landets ledende tekstilbedrifter. I 1916 ble den innlemmet i «De Forenede Uldvarefabrikker» (DFU), som drev produksjon her fram til omkring 1970.
Noen kilometer nordvest for Vestfossen, like ved Ormåsen, lå Bergsgruvene. Disse kobberholdige forekomsten har blitt utnyttet i flere perioder, blant annet av Kongsberg Sølvverk på 1700-tallet. På 1800-tallet var det drift i flere perioder med ulike eiere, blant annet Ekers kobberverk og Haugsund kobberverk, men virksomheten ble nedlagt for godt på 1890-tallet.