Hvor finnes spor etter lottenes krigsinnsats?

DTBB  26/4-85
Tekst: Astri Thon
Tilrettelegging: Bente Krantz
og Magne Grønvold NE
August 2025

Drammen: Lottene blir også representert på 8. mai utstillingen på Drammen museum. Det finnes mye dokumentasjon i form av korrespondanse og gamle protokoller om lottenes krigsinnsats i både nær og fjern miljøet, men det mangler bilder og gjenstander.

Ved krigsutbruddet var det lotte foreninger i Drammen, Kongsberg og Hønefoss. Drammen lotteforening som ble stiftet 12. februar med Lydia Lykke som leder, hadde over 600 medlemmer 9. april. De tjenestegjorde fra første stund på politistasjonen, stor lyttevakt på sykehustaket, få pleiet gamle og hjelpeløse i Erik Børresens stiftelse og hjalp til på evakuerings kontoret. Der delte de blant annet ut tepper de hadde laget av avispapir.

Nasjonalhjelp
Sommeren 1940 deltok de i Nasjonalhjelpen og samlet 2200 flasker saft og 522 krukker syltetøy som ble sendt til Bodø. Lottenes julegaveinnsamling ble til 4000 pakker, som ble sendt til krigsherjede strøk nordpå. Samme sommer og den påfølgende finbulvinter sto de for forpleiningen i Den frivillige arbeidstjenestens leire og la ned 982 dagsverk eller 10 000 timer og 32 980 omhyggelige bokførte måltider i primitive leire i Holleia, ved Hoensvannet, i Haugsbygd og på sokna. Spørsmålet er: finnes det bilder fra dette

Noen dager senere senere kom det derimot en ny gruppe tyskere vandrende oppover Åssiden langs med elva. Denne gangen var det flere kompanier med vanlige tyske tropper til fots. De hadde intet pargas, og soldatene hadde ikke engang hjelm på hodet. Foran gikk det noen offiserer som var påfallende høye av vekst. De skilte seg helt tydelig ut fra de andre med sitt ytre, og noen av dem hadde den gang noe så uvanlig som gullbriller. Mens soldatene hadde sine vanlige mausere over aksla og gassmaskebeholderen i en rem på skrå, hadde offiserene store kikkerter og kartmapper. Midt oppe på Åssiden, ved den såkalte Hatlebergtanken gjorde de holdt, og soldatene nærmest stormet inn i konialbutikken til Hatleberg. Snart kom de ut igjen fullastet med kjeks og sjokolade.

Under jorden
I 1943 ble Lotteforbundet oppløst av NS. I Drammen fortsatte en gruppe under dekknavnet «Tirsdags venninnene». De produserte hundrevis av klesplagg til trengende av filler, avklipp og annet de fikk tak i. Indirekte hadde de kontakt med fanger på Grini og i Tyskland og hjalp fangenes familier her hjemme. Finnes det bilder eller andre konkrete minner fra denne tiden?
 I mai 1945 fikk disse kvinnene liten tid til å delta i seiersrusen. I to og en halv måned arbeidet de sammen med HS-menn i fangeleiren for mannlig og kvinnelige NS-folk på Danvik og forpleiet daglig 300 mennesker. Over alt hvor NS hadde holdt til, rykket lottene inn med kost og klut før hjemmestyrkene kom til strøkne lokaler. De gikk med dødsforakt løs på Frimurerlogen og politikammeret og bokstavelig talt skurte nazilukten ut.  Spørsmålet er fortsatt: finnes det bilder fra Danvik-leiren?

Gigantinnsamling
Først ut på høsten feiret de freden med en gigantisk innsamling til det nedbrente Troms og Finnmark. I ni dager trålet de Drammen med lastebiler og samlet 20 lass klær, husgeråd og møbler. Det tok seks uker å registrere og pakke resultatet av Drammensernes iver etter å hjelpe.
Vi spør hvem tok bildene fra denne storaksjonen, og hvor er de?

793 store kasser gikk omsider nordover med D/S Bakkøy, som havarerte utenfor Kristiansund. De lokale lottene rodde ut og fikk reddet, tørket og satt i stand en stor del av innholdet i kassene som fløt i sjøen. Og lotterleder Lydia Lyche hadde på forhånd heller ikke vært blind for sjølivets farer. Hun hadde assurert.
Forsikringssummen på 160 000 1945-kroner gikk til gjenreisningen av Nord-Norge, og slik ble Drammens-lottene og drammenserne med dem, delaktige i gamlehjem i Børselv, badstu og bokkasser i Tromsø, et herberge i Hammerfest, utstyret i Vardø gamlehjem, «Hjelp til selvhjelp» i Nord-Troms, tuberkulosearbeidet i Tana og Polmark, husmorbygget i Hammerfest, Kolvik barnehjem i Porsangerfjorden, Fiskerhjemmet Betel i Vardø, et bad og vaskei i Alta og radiotelefonen i misjons- og ambulansebåten «Ansgar» i Nord-Norge m.m.

Alt ved det gamle
Siden var alt ved det gamle og normale, og lottenes arbeid led samme skjebne som mange kvinners innsats under krigen. Den ble fort glemt. Ingen skrev DERES historie, slett ikke de selv. Derfor er det også så få konkrete spor etter denne krigsinnsatsen 40 år etterpå. Vi etterlyser de få som kanskje finnes.