Nedre Eiker vil minnes sine falne

VED EN MINNESTEIN

av Herman Wildenvey

Reist over fem unge menn som falt våren 1940
Begravet på Nedre Eiker kirkegård

Her står den stein, som på sin tause
vis skal vidne for oss, at vi minnes våre,
som, da det kaltes på dem, dro avgårde
og ga sin ungdom og sitt liv til pris.

Fem unge gutter som en skjebne bød
å gi sitt liv, skal vi ærbødig hedre.
Med takk fra bygdens kvinner, barn og fedre
som aldri glemmer deres dåd og død.

Mor Norge mistet dem, og hver og èn
var som et barn som rives bort fra moren.
De var så unge og ble slått til jorden
lik frukt, fortidlig pisket fra sin gren.

I sne og is, med vårsol over tind,
med frihetsviljens himmel om sin panne
sang de sitt: Ja, vi elsker dette landet,
før de i dødens mørke stupte inn.

Av hjertet takker vi da disse fem
som ble den første dødens høst på valen.
Fra bygden, elva, åsene og dalen,
fra hele landet bæres takken frem.

Og som de døde i et vårlig spill,
skal nye vårer verne deres minne,
og som de var på pliktens post å finne,
skal frihetsviljen kalle andre til.

Og det de døde for, det gjenoppstår
i det som kommer – om i andre former,
mens livet levende mot frihet stormer
i bygdens, landets, hele verdens vår.