Historien om gårdene Stenberg og Spirstøen på Eiker 
gjennom 500 år
og folkene som bodde der.

Tekst: Anne Marie Steenberg Jonassen
Tilrettelegging: Magne Grønvold NE
September 2025

UTGRAVING PÅ STENBERGHAUGEN

  Den 20. september 2003 ble det satt i gang en arkeologisk registrering av bl.a. Stenberghaugen. Der ble det funnet en kokegrop. Ved henvendelse til Seksjon for arkeologi i daværende Viken Fylkeskommune, fikk jeg opplyst følgende: «Det ble tatt ut trekull fra kokegropa som del av aksept å fjerne den i forbindelse med utbygging. Dette er datert ved C14 (karbondatering) ved Bet Analytics i Florida. Datering er BC 200 til AD 70. Det vil si på overgang mellom eldre og yngre jernalder, eller også betegnet førromersk jernalder til eldre romersk jernalder». Det har da etter all sannsynlighet vært bebyggelse på haugen. Landet lå mye lavere den gangen, så de hadde sikkert direkte tilgang til «Storelven». I dag er det barnehage på tomten.

1. 1. Kontrakt hvorved Hans Omsted gives ret til at opsette en kalkovn mod aarlig avgift 10 rigsdaler. Tingl. 17. januar 1812. (pantebok s 146).
   2. Kontrakt hvorved Anders og Kristoffer Olufsønner Grav overdrages tomt til en foringsbod tingl. 28 jun. 1815. (Pantebok s. 379)
   3. Kontrakt ang. utøvelse av laksefisket tingl. 12. april 1825. (Pantebok s 84).
   4. Kontrakt ang. delet av elven tinglest 15. februar 1828. (Pantebok s. 454).
   5. Kontrakt hvorved konsul Madsen og kom (?) juris Bergh overdrages et jordstykke til kalkbrænderi mot aarlig avgift 8 spd. m.v. tinglest           17.  februar 1835. (Pantebok s. 714).
   6. Bygselseddel til Marte Pedersdatter på 2 jordstykker tingl. 18. februar 1835. (Pantebok s. 18).
   7. Kontrakt hvorved kjøbmand Frantz Meelhus overdrages tomt til en foringsbod mot aarlig avgift 3 ort, tingl. 8. juni 1846. (Pantebok s. 232).
   8. Kontrakt hvorved Drammen trelasthandlere overdras land- og vandstrekning til bruk mot aarlig avgift 200 kroner. Tingl. 24. novbr. 1888.   (Pantebok s. 410). Tinglyst på ny 19/12 1927.

KALKBRENNERI PÅ STENBERG GÅRD

Så går jeg tilbake til punkt 1 ovenfor. I «Eikerminne» fra 2021 står det litt historie om kalkbrenneriet på Stenberg. Forfatter er Reidar Andresen. Sitat: «Her ble det altså brutt ut kalkstein og anlagt en kalkovn som var i drift i mange år. Antagelig lå selve kalkovnen nede ved elva i det som ble kalt «Kælkhølet». Av gamle beskrivelser er det lite som finnes, men Olav Humlebekk i Eiker Arkiv hadde funnet fram denne fra Drammens Tidende den 13. november 1821.»

HANS PETER OLSEN RUUD SKREV OM GÅRDER PÅ EIKER

  For en del år siden fikk jeg en del kopier av gamle dokumenter. Det meste var fra Tingboka og Panteboka for Eiker. Tror noe ble kopiert av Harald Loe fra Hokksund.  Mesteparten er nok avskrifter gjort av pastor Ruud. Hans Peter Olsen Ruud ble født på Fiskum i 1863. Antagelig flyttet han ut av Eiker før 1894 (til Sylling). Ved Folketellingen i 1910 bodde familien i Kongsberg. Han var bl.a. kallskapellan i Bærum. H.P. Ruud døde i 1948. Ruud har skrevet masse om de fleste gårdene på Øvre og Nedre Eiker, også om Stenberg og Spirstøen. Hele samlingen ligger på Statsarkivet i Kongsberg. Jeg skal her gjengi noe fra bl.a. Tingboken og Panteboken, samt ta med det jeg vet om de forskjellige eiere og deres familier. I tillegg blir det også en del annen historie.  

STEENBERG MED SPIRSTØEN NR. 104 I SANDEN FJERDING, ½ GAARD, 15 LTT TUNGE + 10 LTT SALT.

EIERE

Jan Engedahl skriver: I en sak om Rud, så nevnes det. En Commissorial skifteforretning jmellom Hr. Obriste Brochdorph og Hoffjunker Poul Eggers om Sembs gaard og godses deling dat: d:20. Nov. 1690. Stenberg nevnes ikke. Det er ikke usannsynlig at Brochdorph fikk den da siden han eide den senere.

BRUKERE AV STENBERG

Opplysninger om eiere 1516-1694 og brukere 1593-1694 har jeg fått av Jan Fredrik Engedahl fra Solbergelva. Kildehenvisninger er tatt inn til slutt.

Så tar jeg fatt på mer fyldige opplysninger og videre historie om Stenberg gård.

RETTSSAK MELLOM PEDER PEDERSEN KROGSTAD OG MADS JACOBSEN PÅ STENBERG

  Thinget 1652. Sak anlagt av Peder Pedersen Krogstad contra Mads Jacobsen paa Stenberg boende og efter vidners prov tiltaler ham fordi han med gjerdesgaard hadde fratatt ham et stykke jord og eng av hans eiendom og innhegnet det, samt avbrændt en gjerdesgaard som er skille mellem Krogstad og Stenbergs eie. Instevnte møtte ikke (fra Ruud). «Thinget 28. september 1654 oplyser at Svend skrædder bor i Spirstøen paa en tomt som maa efter Madz Jacobsen b.p. Stenberg mening maa følge ham, da han har bøxlet gaarden Stenberg under hvilken gaard pladsen Spirstøen hører, af eieren: Christoffer Paulsen Juelsager, og hustru Ellen Joensdatter» Thinget 28. september 1654 oplyser at Niels Møller bor i Spirstøen – en plads under gaarden Stenberg. Han stevnes af Madz Jacobsen b.p. Stenberg der har bøxlet Stenberg af eieren Christopher Paulsen Juelsagger og h. Ellen Joensdtr. Tvistemaalet gjelder en ny bygning som er opført, og svin – som roder op havnemarken under Stenberg. Thing 28. september 1654. Retsag anlagt af Madz Jacobsen b.p. Stenberg som har byxlet gaarden Steenberg af Christopher Juelsager i 1634 contra opsiddere paa Juelsagger, Sand og Spirstøen med a) Christopher Juelsager, b) Bent skrædder paa Sand, c) Niels Møller paa Spirstøe, etter deres død skulle pladsene atter lægges tilbake til Steenberg.

1661, Steenberg. Madtz Jacobsen bruger, schylder 1/2 schippund Salt og 3 fierdinger Kornn, Til Sems Jordbog med bøxell, Der Til Sems Jordbog med bøxell, Der vnder en Saug Som Johan Reinholdtses paa Bragernis bruger, Giffuer i Aarlig Fosseleye til Sembs Jordbog – – 2 Rdlr. Jtem en Ringe beechequern Mads Jacobsen bruger til husbehoff. Er til gaarden Ingen Schouff. Der vnder liger thuende Smae pladtzer eller Strand,, Huse, kaldes Spiestød og Sanden, huorpaa boer Christoffer Pouelsen, Haagen Bendtsen Paa Spirstød, paa Sanden boer Anne Bendtzdatter, disse thuende pladtser, er Forne: Christoffer Pouelsen, och hans hustrue Ellen Joensdatter, som nu er død, aff Her hannibl Sehested beuilget frj for Landschyld och schadt deris Liffstid, da de Steenberg och Neberg til hannem Solt och aff,, hendt hafr, effter hans breffs indhold.   :/: Daterit – 12. octobris Ao 1648 Och effter bemete: Christoffer Pouelsens Død, falder det frj igjen til Cronen. (1/2 skippund er det samme som 10 lispund, 3 fjerdinger er det samme som 15 lispund, så det er som før, dog er rekkefølgen snudd)

  Thinget 7. februar 1665. Maren Steenberg lot publicere et arveskiftebrev efter hendes salige husbonde salig afg. Mads Steenberg dat. 20. oktober 1664.

————-

PEDER PEDERSEN MUNCH OG MARGRETHE ROBBERSDATTER KOMMER TIL NEDRE EIKER

 Historien om Peder Pedersen Munch og Margrethe Robbersdatter (Rubensdatter?) blir fortalt i: VERSTHUSET SPIRSTØEN OG DERES BRUKERE OG EIERE GJENNOM 400 ÅR». Selv om de eide både Stenberg og Spirstøen, virker det som de kun bodde på sistnevnte gård.

Her tar jeg med følgende:

Jeg tror at Peder og Margrethe kom til Krokstadelva rundt 1679. De fikk datteren Margrethe Lisbeth ca. 1680. I og med at kirkebøkene for Eiker ikke starter før i 1683, finnes hun ikke der. Så fikk de 2 barn i 1686 og 1687, navn var ikke oppgitt. Disse må ha dødd kort etter. Så kom Bodil Pedersdatter født 1690, hun døde allerede i 1697. Sønnen Nils født 1691 døde til sjøs i 1718. Til sist kom Anne Pedersdatter født 1694. Det var da kun døtrene Margrethe Lisbeth og Anne som kom til å arve moren Margrethe Robbersdatter. Margrete er født ca. 1643. Hun var da ca. 51 år da hun fikk Anne. Det virker litt usannsynlig. Det er oppgitt at hun var 83 år da hun døde i 1726, kanskje det er feil!

EIER 1694-1704 PEDER PEDERSEN MUNCH

Det var også et skifte etter Peder i 1705, men dette er det ikke mulig å finne.

Peder og Margrethe hadde som før nevnt, 3 barn som levde opp: 1) Margrethe Lisbeth Pedersdatter (ca. 1680-1718) g.m. Joen Simensen Lysager (ca. 1665-1735). Viet 10. april 1698. 2) Nils Pedersen (ca. 1691-ca.1714). Døde til sjøs, ugift. 3) Anne Pedersdatter (ca. 1697- 1752?). Gift 1. gang med Ole Erlandsen (viet 1712). De hadde ei datter Lisbeth som ble født på Stenberg i 1712. Det var skifte etter Ole Erlandsen på Stenberg i 1717.

Gift andre gang med Christen Jensen Spirstøen (ca.1685-1744, viet 1717). Videre opplysninger er tatt inn i historien: «Spirstøen Vertshus og bondegård» som ligger på Eiker Arkiv. 

Det er mulig Margrethe Lisbeth Pedersdatter og Joen Simensen Lysager flyttet til Steenberg rett etter vielsen i 1698. Margrethes foreldre bodde jo på Spirstøen. Margrethe og Joen fikk hele 9 barn, men kun 6 lever ved Margrethes skifte i 1721.

Barna var: Simon (1699- død ung), Margrete (1700), Simon (1701-død ung), Maren (1703), Daarete (1705), Peder (1708), Boel (1710), Amon (1712), dødfødt barn (1718).

De første 4 barna ble født på Steenberg. Så må de ha flyttet til Lysager rundt 1704 da datteren Daarete ble født der i 1705. Det var skifte etter Margrethe Lisbeth på Lysaker i 1721.  Skifte var ikke sluttet.

Det fremgår av kirkeboken at både Joen Simensen, Ole Erlandsen og Christen Jensen har bodd på Steenberg i perioder. En liten oppsummering her:

Joen Simensen og Margrethe Lisbeth Pedersdatter bodde på Steenberg ca. 1698 til ca. 1704. Flyttet deretter til Lysaker hvor de begge døde.

Ole Erlandsen og Anne Pedersdatter bodde på Steenberg ca. 1712-1717. Ole døde i 1717.

Christen Jensen og Anne Pedersdatter (hennes 2. ekteskap) bodde på Steenberg ca. 1717-1728. Flyttet da til Spirstøen hvor de begge døde. Fem barn ble født på Steenberg: Margrethe 1719-1725, Ole 1720-ca 1755, Nils 1723-1799, Jens 1724 – død etter 1784, Peder 1726-1788. Denne slektsgrenen er utførlig beskrevet i «Spirstøen – vertshus og bondegård» som ligger på Eiker Arkiv.  En sønn Hans født Spirstøen 1730, må ha dødd ung.

Peder Joensen og Eli Erlandsdatter bodde på Steenberg fra 1728 – 1735. Eli døde på Lysaker i 1736 og Peder døde på Stenberg før 1750 da det var skifte etter ham det året.

Det virker ikke som det har bodd noen på Steenberg i perioden 1704-1712. I hvert fall ble det ikke født noen barn på gården i de årene. Det var heller ikke innført noen dødsfall i kirkebøkene.

EIER AV STENBERG MED SPIRSTØEN 1705-1722 OLE GRUBBE

BRUKERE AV STENBERG 1712-1717 OLE ERLANDSEN OG ANNE PEDERSDATTER

Anne (Anna) Pedersdatter ble første gang viet til Ole Erlandsen (Stryken) i 1712 og de fikk datteren Lisbeth (f 1713). Anne Pedersdatter ble født på Spirstøen og døpt 1. januar 1694 og døde på Spirstøen i 1752 (antagelig.) Det var skifte etter Ole Erlandsen på Steenberg den 28. juni 1717. Det ble da kun oppgitt en datter, nemlig Lisbeth Olsdatter (V: faderbrødrene Christopher og Christen Erlandsen). Men de fikk også disse barna: dødfødt barn 1714, Anne 1715-1716, Margrethe 1716-1717.

Ole Erlandsen Stryken ble født ca. 1681 og begravet 4. april 1717. Sitat: «Skifte og Deele deris Løsøre som forenhandtas eftter Ole Erlandsøn Dragoun og det imellom hands efterladte enke Anne Pedersdatter og deris sammen avlede barn Lisbeth Olsdatter var overværende, veledle, Hr. Cornet Otto Grønvold og 2de Dragoun bønder Børge Schalpe og Ola Tempte var tilstede. Paa den arvingens vegne faderbrøderne Christopher Erlandsøn og Christen Erlandssøn. Ole Green paa Enkens vegne, hvor derboendes Løsøre Midler og formue bedrager sig til 136 Rdlr. Lisp. 19».

Lisbeth Olsdatter var gift med gjestgiver Thore Claussøn i Vestfossen. «Bto. 136 rd. Nto. 116 rd, heri medreggnet jord for ca. 42 rd»

Anne Pedersdatter ble i 1717 viet til Christen Jensen Spirstøen. Videre opplysninger i historien: «Spirstøen – vertshus og bondegård og deres eiere og brukere gjennom mer enn 400 år»

SKIFTE ETTER MARGRETHE LISBETH PEDERSDATTER (PEDER MUNCHS DATTER)

1721: Skifte 29. oktober på Lysager etter Margrethe Lisbeth Pedersdatter. Hun etterlot seg mannen Joen Lysager og 6 barn.

Peder 19

Amund 10 (død 1736. Skifte 1736, søsknene er arvinger)

Margrethe Joensdatter g.m. Peder Echnes (er Peder Børresen). Viet påsken 1722

Mari (Maren) Joensdatter g.m. Peder Horgen (er Peder Pedersen). Viet 2. april 1721

Dorthe (Daarethe) Joensdatter g.m. Steen Christensen Daler. Viet 1726

Boel Joensdatter

Boel Joensdatter ble i 1735 viet til Anders Augustinussen fra Kjøsterud i Lier

Søsteren Anne Pedersdatter gift med Christen Jensen «tilkommer i Moder Arf 108 rdr -1 ort-11 sh».

Her er det sannsynlig at Peder Joensen etter hvert kom til å overta Stenberg (etter 1726 ??)

Joen Simensen døde i 1735. Skiftet ble holdt på Nedre Lysaker 24. mars s.å. Han eide da ingen jord i Spirstøen eller Stenberg. Etterlot seg 6 barn (som nevnt ovenfor).

Sønnen Amund døde i 1736 og skifte ble holdt 11. mai s.å. Jord i Steenberg 3 ¾ lisp Tunge og 2 ½ lisp Salt. Dette arvet nok søsknene.

.

SKIFTE ETTER OLE STENBERG GRUBE

1722: Skifte etter Ole Stenberg (Grube) ble holdt 1722. Ole Grube skal ha hatt forbindelse til Røros. De hadde ingen barn sammen. Sitat fra skiftet: «Husene paa Spirstøen specifiseret og takseret for ca. 144 rd., hvoraf dette sterbo tilkommer den halve del ca. 72 rd. Bto. Ca 482 rd. Nto. 302. Jord (ikke medregnet i boet ? (noe borte av teksten) Stenberg 7 ½ Lisp. Korn, 5 Lisp. Salt av en saugfos derunder 1 rd, takseret for 170 rd».

EIER  1722-1726 MARGRETHE ROBBERSDATTER

SKIFTE ETTER MARGRETHE ROBBERSDATTER SPIRSTØEN/STEENBERG

1726:   Margrethe Spirstøe ble begravet 7. juli 1726, 83 år gammel. Det var skifte etter Margrethe Robbersdatter 6. august 1726. Det er oppgitt at hun eide en ½ del i Steenberg for 150 rd og husene på Spirstøen for 138 rd.

Skiftet er veldig omfattende, så det blir alt for langt å ta inn her. Men tar med følgende:

«Anden dag den 7 Augusty haver Retten Taget de paa pladsen Spiirstøende bestaaende og dette Sterfboet for den halve deel til hørende huuser under Taxation og begrandschelse ved hvilken forretning var overværende efterschrevne Vurderings og besigtelsis Mænd naufnl: Ole Graf, Niels Johansen, Rasmus Wiigen, Lars Nebberg, Christopher Wiigen og Niels Krog.

Det nørderste stuehuus af 15 omhvarf og med Tejel tag bestaaer af en stueschaarsteen og 2de vinduers karmer med 2de vinduer idj og 9 gl: Tafler, et kammers derhoes under samme Tag med kachel ovne og vinduer, ved denne Stue paa den søndre kandt med et kiøchen hos og een liden Boe samt Skaarsteen i kiøchenet med Skolle jern, Retterbench og andet naglefast som udj alt var i god stand baade paa Taget og væggerne, samt 2de kachelovner, een i stuen og den anden i kammeret. Men fordj denne huusevaaning der j alt var j een temmelig god tilstand var bestaaende saa nær elven at den var stor farlighed undergiven, saa blef samme Consideret, og deerfore huuse bygningen som bemelt jchun taxeret for 150 rd.

2. Bryggerhuuset med Skaarsteen og en jndmuuret kaabber Kiele at brygge med var af gode vegger og Tag, et Kammers der hoes med 4re vinduer og een Kachel ofn udj, under samme tag var og et veede schiul som til sammen blef taxeret for 40 rd.
3. Een Boe med gl: Vegger og Tag samt Loft paa og laasfærdig dør, som blef taxeret for 10 rd.
4. Tvende Lader og een Love samt 3de Skiucher ere gode paa Vegger og Tag taxerit til sammen for 30 rd.
5. Een Stald med skichelig gode Vegger og Tegel Tag sampt behørige Spiltvæver, blef taxerit for 18 rd.
6. Fæhuuset er got paa Vegger og Tag samt med god jndredning taxerit for 14 rd.
7. Et Søvehuus med gode Vegger og Tag 6 rd.
8. Et gl: Veede Skiul var af ingen Værdj.
9. Et Sviine huus af temmelig tilstand, der hoes var og et Slede schiul, og een gl: forraadent Boe 4 rd
10. Et Veede skiul og een liden Skychu 3 rd
11. Een Bastue 2 rd
    = 277 rdr

Hvoraf Sterfboed tilkommer halvedeelen som her uddrages og er 138 – 2 –«

Dette Sterfboe tilhører og half parten j den gaard Steenberg hvorunder Spiirstøen sorterer hvilken gaard schylder hvorom Skiødet jnddraget i Skiftebrevet af dato 4 July 1705, nærmere gjør forklaring (Skiftebrevet finnes ikke i panteboken).

Dernest ble samme gaard Steenbergs paastaaende huuser af forestaaende 6 besigtelses og Taxations Mænd taget udj begrandschelse, og befunden af efterschrevne tilstand.

1. Et stuehuus med kammers og Kiøchen hos samt kachel ofn j Stuen og Kielderschab efter dessen tilstand taxerit for 30 rdr.
2. 1 Love og 2de Lader samt een Skychu hos bygget taxerit for 12 rdr.
3. Stalden er Brøstfældig taxerit for 3 rdr.
4. Fæhuuset var og Brøstfældig der hos var ved bygget een Svine Stald og et lidet Skiul 4 rdr.
5. Bryggerhuus af samme tilstand, der hos var og tilbygget et gl: Veede schiul og en Boe taxerit for 12 rdr.
6. Een liden Boe staaende ned ved Elven taxerit for 4 rdr. 

Denne gaard Steenberg af Skyld som for bemelt blef dernest af forestaaende besigtelsis Mænd taget under begrandschelse, og ved dens over farelse befunden at Jorden og Skougen samt Ager og Eng, Fischevand og Fægang, og alt anden tilliggende Herligheder jtem een Saug Støe hvorpaa nu omstunder staaer et Quernehuus taxerit til sammen for 235 rdr.

Hvor af dette Sterfboe i alt tilkommer halve parten som er 150 rdr.

Et par nye Quernesteener j querne huuset under Steenberg 12 rdr.»

Så følger en oppramsing av en del løsøre som ikke tas med her.

«Summa over Boens forhen jndførte Løsøre Middel bedragende sig til sammen 354 rd. 2 ort og 2 sl. Ligeledes den halve deel udj gaarden Steenberg som med paastaaende huuser bedrager sig til 150 rdr.

Ligeleddes huuserne paa Spiirstøen som beløber sig til 138 rdr. 2 sl.

Summa Summarum over Stefboets heele Formue af faste og Løsøre gods bedragende sig in alles 643 rdr. Og 2 sl (skilling)»

Med fradrag av boets utgifter ble netto 433 rdr. 1 ort 20 sl. som skulle fordeles mellom arvingene. Disse var ifølge skiftet:

« hvilke deeles jmellem een Broder og 2de Søsterer, falder saa paa en Broderlod 216 rdr =2 ort =22 sl og paa en Søsterlod 108 rdr =1 ort=11 sl. Den Arve part og Søsterlod som Joen Lysagers Salig Qvinde Margrette Pedersdaatter til falder deelis jmellem 6 Børn nemmelig 2de Sønner og 4re Døttre, der af falder paa en Broder lod 27 rdr=8 ¾ sl. og paa en Søsterlod 13 rdr.= 2 or=:4 3/8 sl.”  Arven til sønnen Nils Pedersen skulle Christen Steenberg og Joen Simensen være ansvarlig for. Det var opplyst at Nils kunne ha omkommet på sjøen, noe som  senere viste seg å stemme. Han skulle ha reist ut rundt 1713.

Hele skiftet er på 32 A4 sider. Gotisk gruppe har transkribert skiftet.

EIERE AV STEENBERG ETTER MARGRETHE ROBBERSDATTERS DØD I 1726

Arvingene var datteren Anne Pedersdatter, sønnen Nils Pedersen og datteren Margrethe Pedersdatters barn: Peder, Amund, Margrethe, Mari (Maren), Dorthe (Daarete) og Boel.

Mangler opplysninger om hjemmelsoverganger og salg av parter

JOEN SIMENSEN LYSAGER SKJØTER OVER HUS PÅ SPIRSTØEN i 1728

Thinget 7de aprili 1728: Fra pastor Ruuds notater: Skjøte datert 3de Februari 1728. Joen Simensen Lysager selger og skjøter til Christen Jensen noen huse i Spirstøen så han nu med hustru og børn kan flytte der hen. Han bodde tidligere paa Stenberg. Christen er en trettekjær mand.»  Joen Simensen var svigersønnen til Peder Pedersen Monk og Margrethe Robbersdatter og gift med datteren Margrethe Lisbeth.

Joen må ha fått disposisjonsrett over Steenberg før 1728 ettersom han kunne la Christen Jensen overta Spirstøen.

————–                      

Christen Jensens hustru var Anne (eg. Anna) Pedersdatter, som igjen var datter av Peder Pedersen Munch og Margrethe Robersdatter.
  

EIER AV ANDEL STEENBERG CA. 1728 – CA. 1750 PEDER JOENSEN

Peder Jonsøn Lysaker (Stenberg) ble født på Lysaker i 1708 og døpt 29. januar. I 1728 ble han viet til Eli Erlandsdatter (f. 1706) fra Nordre Vinnes. Det var skifte etter Eli på Lysaker 1. mai 1736. Hun etterlot seg 3 barn, Anders 3, Maren 4 ½, Jon ¾ år, alle født på Stenberg.  Verge for Jon var morfar Erland Andersen, Nordre Vinæs. Anders og Maren var da arvinger til faren Peders del av Stenberg. Jon døde før faren. De fikk også en sønn Simen i 1729 som må være død før 1736.

Anders Pedersen ble født på Steenberg i 1733. Han ble så vidt jeg kan se, ikke gift og hadde ingen etterkommere. Død 29 år gammel.

Maren Pedersdatter ble født på Stenberg 1731. Hun ble i 1753 gift med Peder Olsen (landvern). Jeg har ikke klart å finne ut hvor han kom fra. Maren og Peder var mine tipptipptippoldeforeldre. Jeg kommer tilbake til Peder Olsen Stenberg og Maren Pedersdatter i et senere avsnitt.

Peder Jonsøn må være død før 6. november 1750 da det ble holdt skifte på Stenberg.

Utdrag fra skiftet: « …. Det blev nu fremlevered Skiftebrevet efter afgne Peder Jonsens forhen og for lenge siden afdøde Hustrue Ellen Erlandsdatter, hvilken forretning begynt den 12te May 1736 og Sludted 7de Juli same Aar, oplyser at meer forbemeldte nu afdøde Peder Jonsen da tilfalt udi de 5 lisp Tunge 3 1/3 lisp salt som bemte hans afdøde hustrues Steefboe vedkom med Byxel og herlighed i same gaard Steenberg den halve Deel nemlig 2 Lisp 2 remaal Tunge og 1 2/3 Lisp Salt men det øvrige er paalodnet hans børn.” ……..”Jon Pedersen tilkom 1 Lisp Tunge 14/15 Lisp Salt.”

”Det øvrige av den halve deel udi sammen Gaard nemlig 2 ½ Lisp Tunge 1 2/3 Lisp Salt tilkiendegav de meerberørte Værger at være dem tillige med Friderik Erlandsen Kiøsterud tilhørig”.

Her er det nødvendig å gå litt dypere inn i familiehistorikken. Eli (Ellen) Erlandsdatter var datter av Erland Andersen Vines og hustru Aase Rasmusdatter. På skiftet etter Peder i 1750 var Anders Erlandsen Nordre Vines og Børger Augustinussen Lille Stenset tilstede (verger for barna). Børger var søskenbarn til moren til Eli Erlandsdatter (Maren Andersdatter).

1730-1740:      Peder og Christen ejer Stenberg med Spirstøen, 15 Ltt t og 10 ltt salt. Dette er Peder Joensen og Christen Jensen. Jeg kommer tilbake til Peder Joensen i et senere avsnitt.

RETTSSAK MELLOM EIERNE PÅ KROGSTAD OG PEDER JOENSEN STEENBERG OG CHRISTEN JENSEN SPIRSTØEN I 1732

Thingdag 10. juni 1732 «nevnes eierne av Krogstad: 1) Enken Gunhild Simensdatter og sønnerne 2) Simen, Gunder og Augustinus Pederssønner, å bli stevnet av Peder Jonsen Stenberg og Christen Jensen Spirstøen, fordi de innstevnte skal ha flyttet og nedrevet gjerder, bygget en stald og innhegnet en kålhage på Stenberg grund osv. Sitanterne vil derfor med dette søksmål få separasjon og dele i stand mellom gårdene.

I denne åstedssak er da retten satt på åstedet gården Spirstøen, hvor da retten begransket stedet hvor de påankede huse befantes. De fantes ved Krogstadelven. Det blev spørgsmål om de rette delegrenser mellom gårdene Krogstad og Stenberg».

———

Så følger en lang opplisting av forskjellige ting. Det blir for langt å ta alt med her.

———

«Sorenskriverens Erachtung:

Denne sag er nu opptatt til doms.

Thingdag 27. august 1732. Retten er satt til domsavsigelse i sagen mellem eierne av Krogstad og eierne av Stenberg og Spirstøen

1)  Angående den av Krogstad eiere opførte stald og innhegnede kålhage, er det bevist av vidnerne Peder Døel og Jens Olsen, at denne kålhage er innhegnet på Stenberg grunn. Derfor tilpliktes Krogstad eiere og opsiddere å overlate til Peder Stenberg retten til denne av de innstevnte anlagte og innhegnede kålhage, som ham rettelig tilkommer.

Likedan med den av Krogstad eiere og brukere opførte stald. Den er også opført på Stenberg grund og nu tildømmes Peder Stenberg som rette eiermann.

2) Krogstad eiere og brukere tilpliktes å svare den ½ del av delegjerdet mellem gårdene       Stenberg og Krogstad.

3) Angående Sandslandet tilpliktes Krogstad eiere og brukere å svare årlig 1 ½ r.dlr. fra den  dag de kjøpte Krogstad sager og querne til Stenberg eiere for bruken av veien og Sandslandet

4) Stenberg eiere er nærmest berettiget til kjørsel av tømmer og bord til og fra sagen og til og fra Sandslandet.

5) De innstevnte Krogstad eiere og brukere, betaler prosessen med 8 r.dlr. innen 15. dag efter lovelig forkyndelse etter loven.

X

Partene i denne nu avsluttede proses er nære slektninger. Sitanten Peder Jonsen Stenberg er sønn av Jon Simensen Lysager og hustru Margrete Pedersdatter Spirstøen. Hun var datter av avg.sigr. Peder Pedersen Munch og avg. Hustru Margrethe Robertsdatter i Spirstøen (Spirstøen er det samme som nedre Stenberg).

Christen Jensen Spirstøen er g.m. Anne Pedersdatter (1717) Stenberg eller Spirstøen, datter av monsr. Peder Pedersen Munch (Kusk) pg hustru Margrethe Robertsdatter i Spirstøen».

Christen Jensen er onkel til Peder Jonsen Stenberg.

SKIFTE ETTER ELI ERLANDSDATTER PÅ LYSAKER 1736

1736: Skifte på Lysager 12. mai 1736. Avdød Eli Erlandsdatter (f. 18. juli 1706), datter av Erland Andersen Nordre Vinnes og Aase Rasmusdatter.  Hun etterlot seg ektemann Peder Joensen Stenberg og barna Maren (1731), Anders (1733) og Jon (1735). Den yngste Jon var bare ¾ år da moren døde. Verge for Jon var morfaren Erland Andersen, Vinnes.

Ved skifte er det oppgitt jord i Stenberg og Lysaker. Mer utførlige opplysninger står i skifte etter mannen Peder Joensen i 1750.

1744: Skifte Spirstøen 23. september 1744, sluttet 14. juni 1745. Christen Jensen. Enke Anne Pedersdatter. Bto. Ca. 173 rd, nto. Ca. 131 rd. Dessuten jord i Stenberg 7 ½ lisp. Tunge for 400 Rd. Resten av historien ligger på Eiker Arkiv: «Spirstøen Vertshus og bondegård»

SKIFTE ETTER PEDER JOENSEN STEENBERG 1750/1751

 Skifte Stenberg 6. november 1750 og 24. juli 1751, Peder Jonsen. Barna var 1.) Anders 17, 2) Maren 19. En sønn Jon var død. Sitat: «Barnas morbror Anders Erlandsen bor på Nordre Vinnes (i N.E.). Barnas mors søskende barn Børger Augustinussen bor på g. Lille Stenset (N.E.). De var begge oppnevnt som verger for de umyndige barna Anders og Maren.

Bto 368 nto. 71 rd. Heri medregnet jord i g. Stenberg. Jord 3 lsp. 3 rem. Tg 2 2/3 lsp. Salt m.b. takseret for 163 rd.

Avdøde Ellen Erlandsdatters bo eide 1/3 part av gården, nemlig 5 lsp. Tunge 3 1/3 lisp Salt m. bygsel. Av dette arvet enkemanden efter hustruen ifølge skifte av 12. mai 1736 halvparten 1/6 av hele gården 2 lsp 2 rem Tunge og 1 2/3 lsp Salt m.b. (3 barn arvet den anden halvpart), samt yngste søn avg. Joen Pedersens part med 1 lsp tg 14/15 lsp Salt m.b.

Friderich Erlandsen Kiøsterud, Anders Erlandsen Nordre Vinnes og Børger Augustinussen Lille Stenset eier 1/6 part i gården Steenberg = 2 ½ lisp. tg 1 2/3 lsp Salt m.b.

Enke Anne Pedersdatter (datter av Peder Pedersen Munk og Margrethe Robersdatter og gift med Christen Jensen Spirstøen) eier ½ i gaarden Steenberg = 7 ½ lsp. Tg 5 lsp. Salt m. bygsel». Arven etter avd. Joen Pedersen tilfalt faren Peder Jonsen.

Fra skiftet: «Huusebygninger saasom een Stue bygning hvorudi er et Stue værelse med Jern Kakelovn udi samt et kiøken hvorudi en Skorsten og et kammer uden ildsstæ, men den udi Stue huuset bestaaende jernkakelovn anmeldte Børger Lille Stenset at være han tilhørig hvilken og den anden Værge Anders Vinnes saaledes tilstoed.  På denne bygning er 1te) tægeltag, 2de) 1 gammel og aldeles forfalden hæstestald, 3de) Et fæe huus og 4de) 2de lader og en love alle hoentag forsynet undtagen fæhuuset som for nylig er opbygget og med Rosted (?) eller tæked tag og ble da denne halve Deel av Gaarden Steenberg af Lovretted anset og taxered for den Suma 350 rd”

Det er også oppgitt følgende i skiftet: « ………..hvorhos Værgerne bemelte Anders Vinnes og Børger Augustinussen Lille Stenset tilkjendegav at de begge nu bruger saavel denne anpart av gården Steenberg som boed vedkommer som og de umyndige forhen efter deres Moder tilfaldne Arve Anparter derudi hvorfore de og i sin Tiid skal aflegge Rigtighed til deres Myndlinger».

Jeg vet ikke hvor lenge Anders og Børger bodde på Steenberg. Anders giftet seg med Boel Pedersdatter i 1744 og da det første barnet kom, bodde de på Vinnes.

Ved bo-oppgjøret arvet Anders Pedersen 47 rigsdaler 2 ort 8 2/3 shilling

Søsteren Maren Pedersdatter fikk kun halvparten (søsterlodd) nemlig 23 rigsdaler 3 ort 4 1/3 shilling.

Eiendommens løsøre ble solgt på auksjon. Det var et omfattende skifte og alt for langt å ta inn her.

Peder Jonsen og barna arvet også andeler i Lysager, som faren til Peder, Joen Simensen eide.

OPPKLARING AV FAMILIEFORHOLD

Eli Erlandsdatter (Peder Joensens hustru) var søster av ovennevnte Friderich og Anders Erlandssønner. Friderich (f. ca 1715) var gift med Margrethe Pedersdatter (f. 1728) og Anders (1708-1775) var gift med søsteren Boel (Bodil) Pedersdatter (født ca. 1723). Søstrenes foreldre var Peder Børresen Eknes og Margrethe Joensdatter. MARGRETHE VAR SØSTER AV PEDER JOENSEN STEENBERG

Så her var det tette familiebånd. Børger Augustinussen var også i samme slekt, han var søskenbarn av moren til Eli Erlandsdatter. Det var sannsynligvis derfor Friderich, Anders og Børger fikk kjøpt andeler i Steenberg.

PANTEBOK MANGLER FOR PERIODEN 22/7-1752 – 4/11-1760

Det at panteboken mangler for ovennevnte periode, kompliserer det å få en full oversikt over hvem som kjøpte hva etc. Men denne boken må ha eksistert da pastor Ruud skrev mye historie om gårdene på Eiker (se begynnelsen av manus). Ruud døde som før nevnt i 1948. Mulig han arbeidet med historien om gårdene rundt 1900-tallet. Så det jeg har skrevet i perioden 1750-årene har jeg fra Ruud og det er da ikke mulig å kontrollere dette.

EIER AV ANDEL STEENBERG Ca. 1750 – 1762 ANDERS PEDERSEN

Det er naturlig at det var sønn av Peder Jonsen, Anders Pedersen som arvet Steenberg. Men han eide ikke alt. Se under årstall «Thinget 21. July 1758. Søsteren Maren Pedersdatter arvet jo også en andel. Da faren Peder døde ca. 1750, var Anders bare 17 år. Maren var 19. Det er derfor sannsynlig at de hadde verge, muligens Børger Augustinussen. De måtte jo ha noen til å hjelpe dem med arbeidet på gården. Det var jo blant annet mange dyr der som skulle ha stell.

Jeg har ikke klart å finne ut når Hans kjøpte denne andelen og fra hvem. Men det kan være via en forbindelse til Børger Augustinussen. Børger ble muligens født på gården Kiøsterud (Lier) og døpt i Bragernes i desember 1707. Faren var Augustinus Børgersen fra Kiøsterud. Men da Augustinus døde i 1730, ble skiftet holdt på Lille Stenseth.

Jeg har kun funnet en Børger død i Nedre Eiker. Det var Børger Smed som døde i 1756, 49 år gammel. Alderen passer jo bra!

i 1732 ble Børger gift med Kirsti Olsdatter. Da han døde, giftet enken Kirsti seg i 1757 med Hans Augustinussen. Børger eide jo en part i Steenberg. Den arvet vel da Kirsti Olsdatter og ved sitt giftemål med Hans, var det han som disponerte parten. Hans Augustinussen og Børger Augustinussen var ikke i slekt med hverandre selv om begge kom fra Lille Stenseth.

1758, 17. juli: Friederich Erlandsen Vestre (?) Kiøsterud i Lier sælger sin Huustrues Arvepart 1 1/24 ltt m.b. i gaarden Stenberg til sin broder Anders Erlandsen nordre Winnes for 30 R.

1758, 21 juli. ”Anders Pedersen Steenberg laaner 20de Juli 1758 af Hans Augustinusen Lille Stenset 256 rd mot pant i Stenberg 7 ½ lisp med bygsel”.

Ifølge opplysninger som fremgår av avlyst pantobligasjon som er gjengitt under året 1763, tok Anders opp et stort lån den 2. november 1759.

Anders tok altså opp et lån på 500 Rd den 2. november 1759. Kanskje skulle han bygge en ny driftsbygning, eller han tok opp et nytt lån for å innfri andre lån.

Her går det frem at Skylden var 6 ¼ Lsp Tunge og 4 1/6 Lsp Salt. Så noe av skylden tilhører søsteren Maren, ½ Lisp. Tunge og 4 /15 Lisp. Salt. Men det må være en eier til. Total skyld var jo 7 ½ Lisp Tunge 5 Lisp. Salt. Dette har jeg ikke klart å finne ut av.

Jeg kan ikke se at Anders Pedersen var gift eller hadde barn. Anders Pedersen Steenberg ble begravet 18. tref. 1762, 29 år gammel.

Jeg har ikke funnet noe skifte etter Anders, men det var kanskje fordi det kun var en arving, søsteren Maren.

«Thingdag 15 mars 1755. Steenberg – Spirstøen. Tinget oplyser at afgangne enke Anne Pedersdaters arvinger eier og bruger den ½ part af Steenberg no 104, der skylder af ialt 15 ltt t. + 10 ltt salt for en umyndig som nu er soldat, og selv kan overtage gaarden en gang.

Thingdag 7. november 1755. Auksjonsskjøte dat. Mæhlum 17. mai 1755. Ole Hansen Stenbergeie har kjøpt Husebygningen paa Steenbergeie for 30 R. Jeg finner et skifte fra 1754: Karen Guttormsdatter død, etterlater mann Ole Hansen og 3 barn, Mari 12, Berte 5, Karen ½. Et annet skifte 1756. Eli Andersdatter død, etterlater mann Ole Hansen, men ingen barn. Det kan jo være samme mann? Jeg finner ingen vielse for noen av dem, så da er de nok ikke fra Eiker.

Skifte Skarpsnoløkken 1780: Maren (Mari) død, enkemann Johannes Madsen. Avdødes far Ole Hansen.

NOEN ANDRE FAMILIER SOM BODDE UNDER STEENBERG GÅRD

1719: Et barn født, faren var Thor Andersøn

1730: Et barn født, faren var Knut? Amundsøn

1735: To barn født, faren var Christopher Halvorsøn

1737: Et barn født, faren var Gunder Syversen

1739: Et barn født, faren var Gunder Sørensen 

Skifte 1740: Berthe Guttormsdatter død, etterlater mann Gunder Syvertsen og barna Anders og Maren

Vielse 1753: Soldat Simen Olsen og Kirsten Nilsdatter, plass «Sanden». Skifte 1766 Simen Olsen er død. Etterlater enken Kirsten Niesdatter og barna Else 12, Marthe 10.

Det var ikke mange som bodde under Steenberg Gård disse årene. Men i moderne tid, er det nesten ingen ting igjen av jorda.

Thingdag 21. februar 1757: Avlyst et pantebrev datert 13/12-1749, tinglyst 18/7 1750 utstedt av Peder Joensøn Steenberg til Borger Augustinusen Lille Stenset for 102 R pant i Steenberg  1 ltt 2 remaal.

Thingdag 21. mars 1757: Aflyst pantebrev datert 29/2-1744 utstedt af Peder Jonsøn Lysager til Børger Augustinussen, Lille Stenset for 75 R laan med pant i Stenberg 4 ltt t.

Tingdag 21. mars 1757: Tinglyst afkald dateret 24/1-1757 udstedt av

1. a) Anders Pedersen Steenberg som han modtok av sin værge Børger Augustinussens enke Kirsti Olsdatter sine arvemidler.
2. b) Maren Pedersdatter gift med Peder Olsen har ligesaa af samme modtat sine arvemidler efter sin afg. moder (Eli Erlandsdatter) udlagt saa vel i løsøre som i gaarden Steenberg. Efter sin afg. Fader (Peder Joensøn) – arv udlagt i Lysager dat. 3/1-1757.
3. c) Ligesaa Fredrik Erlandsen Kiøsterud paa sin hustrues vegne (Margrethe Pedersdatter, disse hørte til daværende Lier) modtat hendes arv efter forældrene 9/2-1756.
4. d) Ligesaa Ellef Augustinussen har modtat af sin broder formynder Børger Augustinussen sin arv efter forældrene dat. 9/2-1756

Thingdag 21. mars 1757: Tinglyst skjøde dat. 3de Januar 1757 utstedt af Peder Olsen Øvre Lysager som sælger til sin værbroder Anders Pedersen Stenberg, hans hustrus tilfaldne arv i Stenberg ½ ltt t + 4/15 ltt salt for 44 R. 1 mrk.

Tingdag 21. mars 1757: Tinglyst skjøde dateret 3de Januar 1757 udstedt af Anders Pedersen Stenberg som sælger til sin svoger Peder Olsen, Øvre Lysager 1 ltt 2 remaal af Øvre Lysager for 96 R.

Thingdag 21.mars 1757: Tingl. Pantebrev dat. 3de Januar 1757 utstedt av Anders Pedersen Steenberg som laaner af Børger Augustiniussens enke Kiersti Olsdatter 90 R. mot pant i 5 Ltt + 3 1/3 ltt salt i Steenberg.

Her kan det tyde på at Anders da ikke eier hele gården.

Det skjedde mye på tinget 21. mars 1757. Arv ble overført, pantobligasjoner ble slettet og andeler av Lysaker og Stenberg byttet eiere.

————

EIERE AV STEENBERG CA. 1764 – 1786 PEDER OLSEN OG MAREN PEDERSDATTER

Da Anders Pedersen døde i 1762 var det søsteren Maren Pedersdatter som var eneste arving. Det skal da muligens være et arveskjøte her, men det har jeg ikke klart å finne.

Svogeren til Anders Pedersen Stenberg, Peder Olsen ble født ca. 1720. Dessverre vet jeg ikke hvor han kommer fra! Peder kom til Eiker før 1752.

I 1753 ble han gift med Maren Pedersdatter. Hun var datter av Peder Jonsøn Steenberg og Eli Erlandsdatter fra Vinnes. Ved vielsen står at Peder var landværn.

De fikk 6 barn;

Ellen (Eli) (ca. 1754- 1837), gift med Peder Mortensen Horgen (1739-1802)

Berthe (ca. 1757-1830), gift med Simon Thommessen Dahler (1741-1800)

Margrethe (ca.1764-1840), gift med Morten Trulsen Horgen (ca. 1757-1815)

Anne født 1765, død 1766.

Peder (1767-1847) gift med Berte Olsdatter (ca. 1763/65-1846)

Inger (1769-1837), gift med soldat Gunder Pedersen (1761-1831), Bjørhuseie, Solbergelva. Gunder var smed ved Folketellingen i 1801.

Kirkeboken for Eiker 1754 – 1765 mangler. Det er derfor ikke mulig å si hvor alle barna ble født. Men jeg har en formening om at de første ble født på Lysager.  I en rettssak fra 7. august 1764 mellom Anders Erlandsen Vinnes og Peder Olsen, sto blant annet at Peder Olsen hadde solgt sin hustrus andel i Lysaker mot hennes vilje.

Ved et tilfeldig søk i panteboken for 1763, fremgår det at Peder må ha bodd på Øvre Lysaker og i tillegg eid en del av denne eiendommen. Antagelig ble Margrethe, Anne, Peder og Inger  født på Steenberg.

Thinget den 21ste Marts 1763: Aflÿst et Pantebrev hvorved Anders Pedersen Steenberg havde pansat til hans moderbroder Anders Ellenssøn (eg. Erlandssøn) Wines for ham skyldige 500 Rd den ham tilhørende gaard Steenberg kaldet udi Sanden Fierdingen af Skyld 6 1/4 Lsp. Tunge og 4 1/6 Lsp Salt med Bÿgsel og Herlighed efter dette Pante Brevs nøyere medfør datered Winnes den 2den November 1759 thinglyst den 12te Julii 1760 og viser dette Pante Brevs paateigning af 9de January 1763, at dette Pante Brev med alle sine melliorationer som fullbyrdet er exdatered til aflysning saaledes at den fulde summa bliver 605 Rd 3 ort 20 s 

Thinget den 21ste Marty 1763: Aflÿst et pantebrev hvorved Peder Olsen Øvre Lysager havde til Børger Augustinussen Lille Steenset for ham skyldige 182 rd 2 ort 22 sh mod 1ste Prioritets Pantsat 1/4 part udj Gaarden Lysager efter dette Pantebrevs nøjere medfør, datered Lille Steenset den 3dje January 1752 og publiceret her paa Ting Stedet den 21ste Martÿ samme Aar, hvis paategninger og i særdeleshed den sidste af 28de Juni 1760 viste at samme er indfridt og afbetalt.

På tinget samme dag (21. mars 1763) går det fram at Peder Olsen har solgt Øvre Lysager til Mads Christensen Miøndalen.

Jeg har ikke helt klart for meg når Peder overtok Steenberg, jeg har ikke funnet noen eiendomsoverdragelse. Tror han og familien flyttet til Steenberg i begynnelsen av 1764 (Anders døde jo 1762) Til slutt var skylden 7 ½ lisp. Tunge og 5 lisp. Salt.

Maren Pedersdatter døde allerede 1774, 43 år gammel. Det var skifte etter henne på Stenberg den 7. mai 1774. Utdrag av skiftet tas senere.

RETTSSAK MELLOM ANDERS ERLANDSEN VINNES OG PEDER OLSEN STEENBERG

1764: Peder Olsen Stenberg, gift med Peder Jonsøn’s datter Maren Pedersdatter. Før Peder Olsen overtok, anla Anders Erlandsen rettsak mot ham og påsto at Peder hadde tatt seg til rette. Rettssaken startet den 7. august 1764, tinglyst 18. mars 1765 og dommen ble:

«…I øvrigt vedblev sit forige. Da saa (?) var arangeret, fremstod Anders Winnes og Peder Olsen som forklarede at de saaledes haver ophævet og Afjort Sagen at Anders Winnæs for de 2 ½ Lispund Skyld som han med sin Hustrue haver arvet og af sin Broder Friederich Kiøsterud til sig tilkiøbt, med sin tilblivende Andeel af gods og herlighed, skal meddele Peder Olsen Skiøde til Odel og Ejendom og Pengene derfor, nemlig 130 Rdr. at betale han inden dette Aars Udgang hvorimod Rettigheden for Afvigte og dette Aar er hendbegreben. Dette vedstod Peder Olsen saaledes at holde og efterleve fra sin side. Hvorved denne Sag er opphævet og bragt til ende og Original Bevitnelse som er fremlagt Partene nu tilbakeleveret».

ANDELER OVERFØRT PEDER OLSEN STEENBERG

1764: Pantebok: Skjøte datert 31/12-1764 tinglyst 18/3-1765 fra Anders Erlandsen Vines Nordre til Peder Olsen for 130 Rd på en anpart av gården Stenberg. Skyld 2 ½ ltt t.

Dokumentet gjengis i sin helhet:

« No 2 F5tus 1764 1 rd No 2345.        Herunderskrevne Anders Erlandsen boende paa gaarden Nordre Winnes beliggende i Sanden Fierding udi Eger Præstegield tilstaaer og herved giør Vitterligt at da ieg under næst afvigte 7de Augusti ved en af mig antaget Aasteds Sag imod Peder Olsen boende paa Gaarden Steenberg belig-gende i benævnte Sanden Fierdingen paa Eger betræffende de 2 ½ lisp Jorde Gods udi før benævnte Gaard Steenberg som er indført i Skifte Brevet efter afgn. Margrethe Joens Daatter Steenberg, begÿnt den 18de Febr. 1740 og sluttet den 3de Septb- i Samme Aar hvor ud af de forbeskrevne 2 ½ lisp er min Huustrue Boel Peders Daatter Tilfalden udi Møderne Arv 1 1/24 lisp og de øvrige 1 1/24 lisp haver ieg tilkiøbt mig af min Broder Friderich Erlandsen Kiøsterud i Lier boende som hands Huustrues Margrethe Peders Daatter lige saa i Møderne Arv har arvet efter hans mig da paa med dette Skiøde Dateret Kiøsterud den 17de April 1758 og tinglyst den 17de Julii næst efter. Som herved af mig overleveres: Og som ieg den førberørte 7de Aug. dette Aar da restede.

Sagen ble behandlet paa Gaarden Steenberg hvor ieg den Tiid inden Retten er kom-

men til venlig Accord og forlig med benævnte min Svoger Peder Olsen det

hand til mig for de omrørte 2 ½ Lisp Skyld med sin tilliggende andel af Bygsel

og Herlighed i Gaarden Steenberg skulle erlægges og betale 130 Rdl efter de mig min kiære

Svoger Peder Olsen haver saaledes til mig erlagt og betalt Kiøbe Summa de Et hundrede

Og trædive Rigsort, saa er det at ieg herved meddeler hannem dette mitt lovlige Skiø-

de paa de 2 1/12 (?) Lisp Jordegods hvortil ieg, min Huustrue og vores Arvingen eÿ kien-

der os nogen ydermeere Lod, Deel eller berettigelse er efter Tiiden at have eller

til Ejendom ? men samme Jorde Skyld med Bygsel og Herlighed herefter skal følge og

 tilhøre oft besagde min kiære Svoger Peder Olsen Steenberg hands Huustrue-

e og deres Arvinger til uigienkaldelig odel og Eiendom gjorende de der af for

sig og sine Arvinger paa Lovlig Maade saa nyttig og gavnlig som de best

ved, vil og \give/ og kand, og det upaaaktet og upaatalt af mig, min Huustrue

og vores Arvinger hvor til ieg for dette Sahl ifølge loven skal være deres hiemm-

els Mand. Til dets ydermeere at Stadfæste bliver dette mit —- flere ord som ikke er lesbare –

? alene af mig egenhændig underskrevet og mit Signete hostrøkt men ieg haver

end og ombedet og tilformaaet de tvende velakt-bare Dannemænd Nils Christensøn

Spirstøen og Peder Ottersen Sand med mig til Vitterlighed at underskrive og

Forsiegle. Nordre Winnes den 31te December 1764

Anders Erlandsen (LS)

Til Vitterlighed efte begiær af Underskrefne

Nils Spirstøen (LS) Peder Ottersen (LS)

1765: Bygselskontrakt datert 4. oktober 1764, tinglyst 6. november 1765. Michel Olsen og hustru Maren Nielsdatter (viet 1759)

«byxler et stykke jord under Stenberg av Peder Olsen Stenberg.

Maren var enke etter soldat Lars Madsen Lysakereie. Maren og datter Kari Michelsdatter samt hennes ektemann Ole Olsen og 5 barn bor under Stenberg i 1801 (folketellingen). Michel døde i 1796.

Eiere og beboere på Spirstøen og Stenberg ved Ekstraskatten 1765

Niels Christensen, Sigri Clausdatter, Anne Nielsdatter, Margrethe Nielsdatter (Spirstøen)

Jørgen Olsen, tjenestedreng

Hans Guttormsen Huusmand. Hustru Margrethe Eriksdatter, Ole Hansen, Maren Hansdatter. Hans Guttormsen ble viet 1746 til enke Margrethe Eriksdatter.

Birte Larsdatter pige

Mikkel Olsen, Huusmand, Karen (Maren) Nielsdatter hustru, Niels Andersen inderste (leietager). Finner en Mikkel Olsen f. 1714, død Stenberg eie 1796

Anders Olsen Huusmand, Marthe Halvorsdatter hustru, Karen Andersdatter. Finner Marthe Spirstøeie Halvorsdatter begr. 1772, født ca. 1704. Finner Kari (Karen) Andersdatter viet 1769 til Simen Pedersen Spirstøeie.  De hadde i hvert fall 3 barn, alle født under Spirstøeie

Simon Nilsen Huusman (?) Viet 1737 til Kirsten Nilsdatter. Maren Larsdatter.

Peder Olsen (eier av Stenberg), Maren Pedersdatter, hustru.

Ole Hansen Huusmand, enkemand. Var tidligere gift med Elen Christophersdatter

Karen Hansd., Inderste (leietager).

Anders Jacobsen Huusmand (?), Inger Povelsdatter hustru, Birthe Johansdatter gl.moder, Rønnov Christophersdatter, stivdatter, Spirstøeie. Finner en Anders Jacobsen død 1790, 48 år. Antagelig Spirstøeie.

Ved å sjekke ut Nils Christensen, finner jeg at han og familien bodde på Spirstøen (eller Stenberg nedre). Peder Olsen og familien bodde på Stenberg. Det var hele 5 husmenn på gårdene.

Barn under 12 år ble ikke tatt med i denne «tellingen».

1765: Bygselseddel datert 4. oktober 1765 og tingl. 6. november samme år fra Peder Olsen Stenberg til Michel Olsen og h. Mari Nielsdatter for livstid på jordstykket Skarpsno under gården Stenberg. Årlig avgift 3 rd.

SKIFTE ETTER MAREN (MARI) PEDERSDATTER STEENBERG GIFT MED PEDER OLSEN

1774: «Anno 1774 den 7de Maii blev een skifte ret sadt i madamme Bagges huus ved Hougsund paa Eger i overværelse af lehnsmanden Jacob Heyn og de 2de skifte vidner Peder Lindem og Henrich Pettersøn for at administrere et lovligt arve skifte efter een paa gaarden Steenberg her i sognet afdød danneqwinde Marie (Maren) Pedersdatter, over hændes efterladte løsøre og faste effecter.»……………

«Efter summen føres boet til Indtægt 160 rdr 2 ort 15 s. Det faste gods anmeldet enkemanden at være eyende 7 ½ lispund tunge og 5 lispund salt i gaarden Steenberg».

Den 22 mars 1774 ble det holdt takst på Steenberg av «kongelige mayestæts sorenskriver Otto Laarentii Daries med 6 lagrettesmenn.

« … skifte og Deele imellem enkemanden og deris sammen avlede 5 børn, sammen skylder 7 ½ lispund tunge, og 5 lispund salt, hvilken eyendom med sine paastaaende huuse bygninger, der bestaar af een stue med 2 etages kakkelovn udi et kammer, et kiøkken, ovenpaa en sahl uden kakkelovn, samt et loft, alt under et tag, samt med tægl steen belagt, ligesaa et bryggerhuus med indmuret Brygge gryde, samt røger ovn, samme huus med tægl steen belagt, af udhuuser befandtes tvende lader,  een laave samt stald som med Tægl steen belagt, et fiøs ligesaa med tægl steen belaggt, et svine huus, et souve huus med hoen tag belagt, hvilke formedelst jordvei med sine forbeskrevne og paastaaende huuse av ovenmeldte lagrettesmænd blev taxeret for den summa 700 rdr.»

Til sammen ble det 860 rdr. Ifølge skiftekortet skulle netto beløp bli 815 rdr etter fradrag av alle utgifter.

Boet var ikke veldig omfattende, og de hadde ikke store verdier. Det dyreste og fineste var «en stueklokke sort mahlet med blomster paasat 20 rdr».

Dyr på gården

Det var faktisk ikke mange dyr på gården i 1774. Skiftet viser følgende: «1 brun blak hoppe 16 aar gammel 8 rdr., 1 utemed (?) hoppe 1 aar og ½, 1 kollede koe Skøelind kaldet 9 rdr, 1 hvid koe Solelig kaldet 8 rdr., 1 rød dito Stierne kaldet 8 rdr., 1 rød qvig Svangeros kaldet 8 rdr., 1 dito qvig Rino kaldet 6 rdr., 4 souger og een galte griis for 2 rdr. 2 ort, 1 bok for 5 rdr.

Gjeld: Det var nesten ikke gjeld på gården. Hans skyldte Anders Olsen, Strømsø 12 rdr. og Lars Haagensen, Krokstadelva 4 rdr.

En broderlod ble 134 rdr, 2 ort 13 2/3 (eller 2/5) s. Søsterlod til hver av søstrene var 67 rdr. 18 5/6 s.

1779. Den 25. september lånte Peder Olsen 200 rdl. Av Jacob Nilsen Fosberget mot pant i gården. Skylden var 7 ½ Lips Tunge 5 Lisp Salt. Tinglyst 19. nov. s.å. Pantobligasjonen ble avlyst i 1786. Det er ikke godt å si hva Peder skulle bruke pengene til. Kanskje ny driftsbygning eller vedlikehold av bygningene på gården.

1808: Peder Olsen blir begravet 23. oktober 1808, 88 år gammel. En høy alder på den tiden. Peder var enkemann i 34 år og jeg kan ikke se at han giftet seg igjen. Som nevnt tidligere vet jeg ikke hvor han kom fra.

H  Grøfter eller Demninger hvorved Vandet fra Alfarvej igen og af det Væstre over Gaden i det Østre Jorde udtømmes

I    Éen Steen Broe i Alfarvejen hvor under Vandet forhen af  bemelte Jorder har udrundet

K   Ole Pedersen Lysagers Vand eller opdemning af Vandet

L  Ditos Nye oprettede Qverne Brug

 Maalstock af 40 Roder

hver Rode for 5 Alen +

Kartet er muligens fra rundt 1780-årene. Peder Mortensen Horgen (Gaden) 1729-1795.

Ole Pedersen Lysaker lever ved Folketellingen i 1801, han er født ca. 1748.

EIER AV STEENBERG 1786 – 1825 PEDER PEDERSEN

1786: Steenberg, skyld 7 ½ ltt Tunge, 5 ltt salt, solgt av Peder Olsen til sin sønn Peder Pedersen for 498 rd og bestemt livøre, datert 24 februar og thinglyst 22 Marty 1786».

Peder Pedersen d.e. ble født i 1767. Viet på Bragernes i Drammen til Berthe Olsdatter i 1793. Hun døde på Stenberg i 1846 (79 år). Peder døde i 1847. De fikk 3 barn; Peder (1793), gift med Siri Olsdatter Horgen, Ole (1798-1835), Nils (1804-1804).

Før sønnen Peder overtok skjedde følgende:

«Aflyst Peder Olsens Pantobligasjon af 25 September 1779 til Jacob Nilsen Fosberget for 200 rd med 1. Prioritet i Steenberg 7 ½ lisp følgelig paalydendes kvittering Indbemelte Obligasjon Summa 200 rd med sine Renter til Dato er mig betalt hvorfor kvitterers ? den 20 Martz 1786.»

Denne avlysingen ble tinglyst 22. mars 1786, altså samme dag som sønnen Peder overtok gården.

Skjøte gjengis i sin helthet (pantebok 1779-1788 folio 451):

Et Skiøde paa Steenberg No 6 C7timus 2 ½ rd 1786. Ieg undertegnede Peder Olsen giør vitterlig at have solgt og afhændet ligesom ieg herved af frie Villie sælger, skiøder og afhænder til min Kiære Søn Peder Pedersen min eyende og tilhørende Gaard Steenberg i Sanden fierding og Eger præstegield beliggende, skyldende Aarlig med Bygsel og herlighed 7 ½ Lisp Tunge og 5 Lisp Salt for den omaccorderede Kiøbe Summa 498 rd, skriver fiire halvfemtesindstyve og otte Rigsdaler den vi med Nils Spirstøen som min Søns Curator haver anseet for den billigste Priis i mellem os som Fader og Søn og i Betragtning af følgende Vilkaar hvor dette Kiøb grunder sig og derfor derunder skal være indbefattet, nemlig da ieg raade for at faa min Søn sat i levevey før min Død og derved med mine beste Raad komme ham til Hielp i sin Ungdom, og fordi min Alderdom og legems Kræfters aftagelse tilskynder mig hertil, skal min Søn Peder Pedersen aarlig føde for mig en Koe og toe Søver samt dessuden levere mig fiire Tønder Havre, en Tønde Byg, en Tønde Malt og et quarter Hveede der frie Huus og Brændeved at forskaffe mig, hvilke Fødelaug saaledes skal forstaaes hvert aar forunden al min Tid? tilsvarer min Gield og betaler sine Sødskændis  hos mig indestaaende ubetalte arvemidler, samt derhos tillige Lequedere sine egne hvormed omanmeldte Kiøbe Summa skal  ansees at være betalt, og gotgiort, uden at enten ieg eller nogen andre derfor skal fordre anden Rigtighed af han. Thi fraskriver ieg mig og øvrige Børn eller Arvinger all Eiendoms Lod, Deel, Ret og Berettigelse at eye eller have udi ovenmelte Gaard, som derfor skal følge og tilhøre min Søn Peder Pedersen og arvinger som hans lovlige erværvede Odel og Eyen-dom med Huus og Herberge, Ager og Eng, Havn og Beete med tilliggende Fiskevand, intet undtaget som han alt maa giøre sig saa nÿttig og gavnlig som de best ved, vil og kan paa Lovlig Maade ifølge de Adkomster og Beretigelse  hvormed ieg denne Gaard eyed og brugt haver for hvilket alt ieg bliver min Søns trygge og faste Hiemmelsmand, hvilket alt herved bekræftes under min Haand og Segl i overværelse af 2de tilformaaede Vitterligheds Vidner som med mig underskriver og forseigler. Ulveland den 24 Februari 1786

Peder Olsen Steenberg med paaholden Pen (LS). Til vitterlighed at underskrive Anders Halvorsen, Peder Mortensen (LS) (LS)

At ingen skriftlig Kjøbe Contract eller andet Instrumente om andbemeldte Kiøb og Handel har været opretted mellom os eller andre paa vores Vegne det vi ved Eed om forlanges kan bekræfte. Ulveland ut Supra Peder Olsen, Peder Pedersen”.

1801: FOLKETELLINGEN 1801 viser at det er 5 familier under Steenberg (nr. 104). Nevner her:

Peder Pedersen og kone Berthe Olsdatter, barn; Peder, Ole, samt gamlefar Peder Olsen.  Peder Pedersen var selvsagt oppført som «gaardbruger» på Stenberg gård.

Ole Olsen (ca. 1753-1826), kona Kari Michelsdatter (ca. 1760-1809), barna Mari, Michel, Niels og Lars, samt konens moder Mari Nielsdater (ca. 1707). Enke 2. gang. Tror hun var gift med Mikkel Olsen. Han døde i 1796. Denne familien bodde under Stenbergeie. Ole var oppført som Huusmand med jord. Det var datteren Mari Olsdatter og svigersønnen Gulbrand Olsen Sand som etter hvert bodde under Skarpsnoløkken løpenr. 764b (i dag gnr. 36/2)

Børger Ansteensen (1766-1831). Viet 1790 til Anne Sørensdatter (1766-1833). Begge døde på Spirstøen. Fire barn; Boel (1794), Kristine (1796), Ansteen (1799), Søren (1802), alle født på Spirstøen. Det var skifte etter Børger Ansteensen på Spirstøen 3. september 1831. Ansteen må da være død. Børger var oppført som Gaardbruker. Familien bodde i 1838 under løpenr. 765 (gnr. 36/6).

Nærmere omtale av sønnen Søren Borgersen med familie er å finne i «Spirstøen Vertshus og bondegård» som ligger på Eiker Arkiv. Det er denne grenen vi følger der fram til Spirstøen ble revet i 2019.

Haagen Simensen (ca. 1771-1819). Hustrue Kirsti Pedersdatter (1772, død etter 1850?). Ved Folketelling hadde de ei datter. De fikk 6 barn, noen født på Stenbergeie og noen under Lysakereie. Han er oppført som gårdbruker. Døde på Braaten i Krokstadelva.

Erich Johnsen (ca. 1760) gift med Ingerborg. Ingen barn oppført. Jeg har funnet en vielse i 1785 mellom Erich Joensen og Ingeborg Olsdatter. Disse har jeg ikke funnet etter 1801. Men det er mulig det er samme Erich Johnsen som fremgår i Jordkommisjonen for 1802 (neste avsnitt)

Jordkommisjonen 1802 – Nr. 104 Steenberg

1. Skyld 11,25 Lsp. Peder Pedersen efter skiøde af 24. febr. 1786 for 498 rd. Skatter 3 rigsd., 10 sh.

Husdyr: 1 hest, 3 kreaturer og 4 faar. Har ingen skoug eller sommerhavning og ingen videre herlighed untagen en Indtægt af 5 rd aarlig av Matr. No 152 Grav for at landlægge Bielker og Tømmer, naar samme formedels Uveier passerer, den stædtsværende lense, denne gaard nyder Aarlig ved Jordfaldene ½ part i gaardens Laxefiskerie, som eyer bruger ansees at give ham aarlig fordeel 10 rd. Har skoug til huusfornødened og lidet til udsalg.

Disse bodde under hovedbruket som var løpenr. 764a (i dag 36/1).

2. Skyld 2,875 Lsp. Borger Ansteensen efter skiøde af 10de January 1799 for 300 rd. Skatter 2 rdl 8 sh. Se om ham i avsnitt litt ovenfor. Han bodde på Spirstøen.

Husdyr: 1 hest, 5 kreaturer, 4 faar. Til denne part ligger ¼ Part Gaardens Laxefiskerie som eyeren benytter hvert 4de Døgn som giver Eyeren aarlig fordel 5 rd og ingen videre herlighed

3. Skyld 1,875 Lsp. Haaagen Simensen efter skiøde af 10de Juny 1799 for 300 Rd og hvoraf han ved skiøde af 16. February 1802 har frasolgt de 7/8 lsp til Lars Monsen for 270 rd og 1 lsp til Erich Johnsen for 250 rd efter skjøde af 15 May 1800, da hans skiøde lyder på 3 ½ Lsp hvilket dog uriktig er opgivet i skiødet da Haagen Simensen og Erich Johnsen ickun eyer 1 7/8 lsp i sammen og Erich Johnsen 1 lsp. Skatter 1 rd. 22 sh.

Husdyr: 1 creatur og 2 faar

4. Skyld 3 Lsp. Peder Nilsen Krogstad efter skiøde af 26. October 1796 for 600 rd. Skatter 2 rigsd. og 8 sh. Har verken skog eller annen herlighed. (Han bor ikke under Stenberg)

5   Skyld 1 lsp. Erich Johnsen efter skiøde af 15de May 1800 for 250 rd. Skatter 75 sh. 1 creatur.

Under denne gaard ligger uskyldsat Jord Spirstøen kaldet som Peder Mortensens enke (Margrethe Nilsdatter Horgen) eyer efter skiøde 30 Juny 1788 for 60 rd. Eyeren forklarede at samme for tiden til huustompter og en liden sauge, men paa samme findes en Stampe Mølle og et querne Huus paa hvilket allene sammales til husfornødenhed ansees af værdi 30 rd,  men Stampe Møllen som bruges naar Querne huuset staar, ansees after Eyerindens eget opgivende at give fordeel aarlig 10 rd. Taxeres altsaa for 250 rd.

6. Skyld 2,5 lsp. Hans Røer nu solgt til hr. Peder Cappelen side pag 204 mat No 79. Dette var i fortiiden et møllebrug som nu er Spiger Fabrique. Skatter 2 rigsdaler 25 sh. Intet videre.

______________________________________________________________________________________________________________________

Under 204 – 6 Krogstad står følgende:

«Nu solgt til Peder Cappelen efter skiøde af 13de Marty 1803 for 10500 Rd udi hvilken Summa de 2 ½ lisp af Matr No 104 Steenberg er med indbegreben».

KJØP AV SKOG FRA SPIRSTØEN

1802: Kjøpekontrakt datert: «Stenberg den 12te Jullie 1802. Haagen Simensen Spierstøen selger til « velagte Peder Stenberg, hans hustrue og arvinger Min Nueigende Spierstøen tilhørende skov som efter deling består af 2de stÿkke tager sin begynndelse fra Saugelven under Mælkaalden og Efter dellen til Rÿpe Mÿhr veien kaldet det andet begÿnder fra vinter veijen ved Tømmermÿr og Ender paa høgaasen kaldet for den suma 84 rd skriver firsinds tiuge og Fire Rigsdaller og som Kjøberen Peder Pedersen Steenberg haver betalt Mig…».

Vitterlighetsvitner var Jacob og Halvor Andersen.

OVERSIKT OVER EIERE AV NR. 104 STEENBERG I 1812.  – FRA BOKEN «NEDRE EIKER» SOM BLE UTGITT 1914 (NILS JOHNSEN)

Steenberg var en halvgård og hadde skattebokstav C. Det var 7 eiere:

Peder Pedersen (Stenberg hovedgård) 7/8

Borger Anstensen 1/4

Peder Krogstad 1/8

Hr. Heyns 1/4

Haagen Simensen 1/8

Peder Pedersen 1/8

Lars Monsen 1/8

Av ovennevnte personer, var det Borger Ansteensen som bodde på Spirstøen løpenummer 765 (gnr.36/6).

Her skal vi følge videre de som bodde på hovedgården, det som siden ble gnr. 36 bnr. 1.

EIER AV STEENBERG GÅRD 1825-1833 OLE PEDERSEN

Det var egentlig Peder Pedersen d.y. (f. 1793) som skulle overta Stenberg. I 1817 giftet han seg med Siri Olsdatter, men han og kona hadde antagelig ingen barn. Jeg tror dette er grunnen til at gården gikk til broren Ole. Peder døde i Hougsund 18. oktober 1833 og Siri døde på Stenberg 22. oktober 1833. Det er i hvert fall det som er oppgitt i kirkeboka ved dødsfall.

Thinget 10de November 1825: Den 16. juli 1825 ble Steenberg skjøtet over fra Peder Pedersen til sønnen Ole Stenberg. Kjøpesum 300 Specidaler.

Ole Pedersen ble født på Stenberg 22. februar 1798. Viet 16. august 1827 til Marthe Pedersdatter. Hun ble født på Narverud 2. juli 1799 som datter av Peder Friderichsen og Sissel Syversdatter.

I skjøte er det blant annet tatt inn omfattende føderådsbetingelser. Peder og kona skulle ha fritt husvære og nok mat. «Tilsyn og opvartning i vonde og syge dager. Når vi dør skal han skaffe oss en anstendig begravelse». Skjøte ble underskrevet i Drammen. Selgerens eldste sønn Peder, hadde også underskrevet skjøte. Det skulle vel være en bekreftelse på at han var enig i overdragelsen. Det fremgår også av skjøte at Peder hadde solgt et jordstykke Skarpsnoe til Gulbrand Olsen Sand. Denne eiendommen er tegnet inn på et kart fra 1837 som blir gjengitt her litt senere.

Ole og Marthe fikk kun 3 barn, Sille Maria (1828-1882), Petronelle (1831-død før 1891), Peder (1835-1837). Ingen av barna hadde etterkommere og denne grenen døde da ut. Ole døde allerede i 1835 (samme året som sønnen Peder døde) og Marte i 1866.

Kjøpesum var 300 Spd (?) og livøre. Skyld 7 ½ lisp Tunge og 5 lisp Salt. Tinglyst ved Eger Maanedsting 10de (?) November 1825 (folie 124).

1825: Bygselskontrakt: «Jeg underskrevne Ole Pedersen Stenberg tilstaaer herved at have til Velalgte Ole Olsen Festet og Bygslet ligsom ieg herved Fester og Byglser ham et Stykke Jord under min Ejende gaard Stenberg af Pladsen Skarpsnod paa Hans og Konens Levetid paa følgende Vilkaar:

1. Skal han holde den halve skiegaard i Forsvarlig Stand. 2. Skal han betale i aarlig afgift af ovennevnte Jord Stykke 2 Spd. 60 s, Skriver to norske Spd. Trisinds Tyve skilling som erlegges til hvert aars Juul til Stenbergs gaards Eyere……….».

Ved mislighold skulle de fraflytte eiendommen eller «naar de ved Døden afgaar, da falder Jordstykket tilbake til gaardens Eijeres egen Raadighed i gien» Kontrakten er underskrevet på Stenberg den 19. desember 1825. Vitterlighetsvitner er Hans Poulsen og faren Godberg Poulsen, kjente folk fra den tiden. Disse er også min slekt.

1825: Ny bygselseddel fra Ole Pedersen til «Velagte Michel Olsen». Dette gjaldt nedre «Skarpsnoe». Årlig avgift var 2 spd. 60 s. Her som ovenfor, faller jordstykke tilbake til grunneier ved misligholdelse eller død. Undertegnet av Ole Pedersen den 19. desember 1825 med Anders Nielsen Sand og Ole Larsen Spirstøen som vitner.

LÅNEOPPTAK PÅ STEENBERG GÅRD

1826. Blant de papirene jeg fant på Stenberg, lå det mange pantobligasjoner. Det virket som Ole Pedersen tok opp store lån. Her skal jeg ta et lite utdrag:

«Underskrevne Ole Pedersen Stenberg Eiker Præstegjeld giør vitterligt at have bekommet til laans af Norges Bank den Summa 500 Spd. – hvilke femhundrede Speciedaler jeg forpligter mig til – 6 – Maaneder fra Dato at tilbagebetale, dog er det en Selvfølge, at om Kapitalen ei vil vorde betalt, forbliver denne Obligasjon saavel for mit, som efternevnte min Selvskyldnerkausjonists Vedkommende i fuld Kraft og Gyldighed indtil Laanesummen med 4 ptz. Renter fra bemeldte Forfallsdag er betalt.

Til Sikkerhed for Kapitalen og i Tilfælde, tillige for Renter og skadesløse Omkostninger pantsetter jeg herved med første Prioritet min eiende Gaard Matr. No. 104 Stenberg i Eger af Skyld 7 ½ lsp. Tunge og 5 lsp. Salt (dog exiept Jordstykket Skarpsnoe som er uskyldsat) hvilken Eiendom ved Taxtforretning af. 6 Septb. 1825 er ansat til Verdi 1800 Speciedaler».

Til slutt i dokumentet står følgende:

Som kausjonist og selvskyldner vil Peder Andersen Temte af ligesaa Eger underskrive denne Obligation.

Til Bekreftelse under min Haand og mit  Signet, Eger Modum og Sigdals Sorenskriverkontoir den 4. Januar 1826. Ole Pedersen Stenberg

MØLLEBRUK OG DIVERSE

1830: I boken «Nedre Eiker», utgitt 1960 står følgende: « Møller 1 på Stenberg gård, og den eides av Godberg Paulsen og Peder Larsen. Den hadde sammalskvern, 2 sikte- og grynkvern og brukte 1500 tønner korn. 2 møllere arbeidet der. Møllen var opprettet i 1830. 1 mølle på Stenberg eides av Johannes Gaden (Johannes Herlufsen Gaden bodde under Lysaker). Også den brukte 1500 tønner korn. Den sysselsatte 1 møller og 2 håndlangere. Her var det 2 sikte- og 1 grynkvern. Alder vites ikke» heter det. Fra et kart fra 1837, eier Spirstøen et møllebruk som lå på «Tråkka» (bak Bjørn Myhres forretning). Det ble kalt Nilsemølla.

1830: Grunnseddel fra Ole Pedersen Stenberg til Gutaarm Jørgensen på plass «Skarpsnoe». Årlig leie var 3 Spd. Dokumentet er datert Stenberg den 8.mai 1830. Påskrift av Ole Mortensen 24. desember 1834.

1831: Den 16. mars 1831 lånte Ole Pedersen Stenberg 200 Spd av «velagtede Niels Pedersen Krogstad».

Dette lånet betalte han ikke tilbake i tide og det ble derfor rettssak mot Ole Pedersen. « Thi kjendes for Ret: Indstevnete Ole Pedersen Steenberg bør betale til Nils Krogstads Sterboe dette Tilkommende efter Obligasjon, dateret 16de Mars 1831, thinglæst 11te April samme Aar med Pant i Gaarden Steenberg i Eger, nemlig 200 Spd» Dokumentet er skrevet under på gården Hoen (Egers, Modums og Sigdals Sorenskriveri) den 8. oktober 1833.

1833. Egers Maanedsthing 15de April

Det vises til et skjøte av 16. juli 1825 og tinglyst 15. november. Da skal Peder Pedersen Steenberg ha solgt et «Jordstykke» til Gulbrand Olsen Sand. Denne eiendommen fikk bnr. 2. Mer om dette helt mot slutten av dokumentet under «fradelte eiendommer).

EIER  1833-1874 OLE MORTENSEN STEENBERG (HORGEN)

1833: Den 27. november 1833 solgte Ole Pedersen Stenberg gård til sin fetter Ole Mortensen Horgen. Ole var sønn av Morten Trulsen Horgen og Margrethe Pedersdatter Steenberg.  Margrethe var igjen datter av Peder Olsen Steenberg og Maren Pedersdatter. Morten Trulsen Horgen og Margrethe Pedersdatter Steenberg fikk hele 11 barn hvorav Ole var nr. 9 i søskenflokken.

Sønnen til Margrethe, Ole Mortensen hadde sikkert vært på Stenberg gård som ung gutt.

Ole Mortensen ble født på Horgen

i 1801 og døde på Steenberg i 1886. I 1834 ble han viet til Johanne Maria Hansdatter Bollerud (1805-1886). Hennes foreldre var Hans Thordsen Bollerud og Alhed Maria Nilsdatter Stablum (Fiskum). Denne slekten er omhandlet i boken «Wiborg» av Yngve Hauge og Terje Gulbrandsen utgitt i 1966.
Ole og Johanne fik 7 barn, men bare 4 vokste opp:

1. Morten Olsen 1835-1843
2. Maren Olsdatter 1836-1843
3. Hans Olsen 1839-1930, gift med Marthine Emilie Nilsdatter Nedberg
4. Anne Olsdatter 1841-1894 gift med Claus Pedersen Skar
5. Maren Olsdatter 1844-1924, gift med Lars Olsen Nedberg
6. Thrine Olsdatter 1845-1846
7. Morten Olsen 1847-1898 (han døde i USA), gift med Petra Andrea Hægstad

Jeg kan følge min slektslinje direkte fra Ole Mortensen og kona Johanne Maria Hansdatter Bollerud. De var mine tippoldeforeldre. Ole Mortensen kalte seg Steenberg istedenfor Horgen etter at han overtok Steenberg. Men den direkte slektslinjen til Peder Pedersen Munch og Margrethe Robbersdatter ble brutt i 1833, selv om jeg kan følge linjen tilbake til de sistnevnte, men da gjennom 2 kvinnelige ledd.

Ifølge «skyldsætningsforretning» (1833) var skylden på Stenberg satt til 7 1/8 lisp. Tunge og 4 ¾ lisp. Salt eller 1 Skylddaler 4 Ort og 21 Skilling. Kjøpesummen ble avtalt til 1000 Spd. Dette under forutsetning av at Ole Mortensen tok på seg «det paa Eiendommen hvilende Livøre eller Føderaad til mine foreldre». Så Peder Pedersen og kona Berthe Olsdatter bodde på Stenberg til de døde i henholdsvis 1847 og 1846.

Her legger jeg merke til at skylden som opprinnelig var 7 ½ lisp Tunge 5 lisp Salt er redusert. Det har da tydeligvis blitt fradelt et stykke jord. Muligens er det Skarpsno løkken. Det kan i hvert fall passe med at løkken må ha blitt fradelt før 1825.                             

Mye av stoffet her er tatt inn i boken «Horgen-slekten på Eiker». Der står også livørekontrakten i sin helhet. Boken finnes på biblioteket både i Hokksund og Mjøndalen.

ATTEST FRA PRÆSTEN JAC. BORG ANGÅENDE OLE MORTENSEN

Ole Mortensen har tydeligvis fått utdannelse, altså må faren hatt midler. Her gjengis en attest:

«Mandskabet Ole Mortensen Horgen af Eger Præstegjeld, fød under Lægds No. 12 Horgen den 13. Juli 1801 og i Daaben kaldet Ole, er bequem og duelig til at forestaae et Skolelærer Embete, og da en saadan Plads er ledig i Hedenstad Fjærdingen paa Eger, gives ingen Hindringer fra Prostiets Side i hans vordende Ansettelse til ovennevnte Skoleholder Post.

Sigdal Præstegaard den 15. januar 1821 Jac. Borg, Præst i Kongsberg Prostie».

Jeg kan ikke se at Ole Mortensen har deltatt i politiske aktiviteter, i motsetning til hans sønn Hans O. Stenberg. Men dette kommer jeg tilbake til. Jeg har et bilde av dem der de fremstår svært alvorlige, han med hvitt skjegg og kona med hodeklede. De døde begge to den 23. mars 1886, ifølge kirkeboken av lungebetennelse.

”Egers Maanedsthing den 18de December 1835

No 25 No 3 br 30 s 1835. Bygselseddel fra Ole Mortensen Steenberg.

Herved tilstaaer jeg Ole Mortensen Steenberg at have fæstet og bygslet ligesom jeg herved fæster og bygsler til enken Marthe Pedersdatter

til paa hendes og hendes nuhavende Børns levetid et Jordstykke af min

Eiende gård Steenberg, beliggende paa den østre side af Kongeveien

og kaldes Myhren, samt et Jordstykke i mit Jorde på den vestre side

af Kongeveien, hvor paa er opført Vaaningr og Udhuset hvilke Jordstykke holdes i

Bredde ved den Kant, der grænser til Brække eier som 30 er tretti Alen og den

anden ende langs den høide ? og af Hovedbygninger 36 er treti og sex Alen samt

længde ved den Side som grænser til mit Jorde 92, er niti og 2 Alen imod at

hun derfor Aarlig svare mig eller tilkommende eier af Steenberg Gaard for oven-

nævnte to Jordstykker 1 Spd 12 s er en Speciedaler og tolv skilling i Penge samt 3,

tre Arbeidsdage af en Mand og tre Maal s? alt paa hendes egen kost.

Det fornævnte Jordstykke paa den vestre Side af Kongeveien besørger hun selv indhægnet og siden at holde samme Jorde i forsvarlig Stand ligesom det bliver

en selvfølge, at hun vedligeholder den Andel av Gjordet der tilhører det Jordstykke

Myhren kaldet. Bygsels Pengerne betales inden første Aars Hiul og arbeidet sigel ?

1. Fri vei fra Elven og til hendes Bopæl tillates hende og hendes nuhavende Børn

under den Betingelse, at hun den Vei benyttes som bruges af Gaardens Eier. Hvor

Enken Marthe Pedersdatter og hendes nuhavende Børn ved Døden er afgaaende, fal-

der begge de fornmeldte Jordstykker tilbage til Gaarden Steenbergs Eier og da ryddiggjø-

res det Jordstykke paa den vestre Side af Kongeveien hvorpaa det nu er opførte Huuse.

Betales ikke Bygsel pengerne til den førbestemte Tiid Aarlig eller Arbeidet ikke svares

efter Tilsigelse, da er Bygselretten forbrudt og Steenberg Eier har da Ret selv at tage Jordstykkerne i Brug. Det til Bekræftelse under min Haand. Steenberg den

5te December 1835. Ole Mortensen Steenberg. Til Vitterlighed P. Larsen, Niels Nielsen Breche.”

Da Ole Mortensen kjøpte Stenberg av sin fetter Ole Pedersen i 1833, måtte sistnevnte og familien flytte fra gården. Ut fra festekontrakten gjengitt ovenfor, fikk familien 2 plasser under gården. Ole Pedersen ble da husmann under den gården han hadde eid! Sikkert ikke en lett situasjon.

Da konen Marthe Pedersdatter ble enke i 1835, ble festeforholdet tinglyst. Så når det i festekontrakten nevnes Marthe og nuhavende børn, er det barna Sille Marie (1828), Petronelle (1831) og Peder (1835-1837). Hverken Sille Marie eller Petronelle hadde etterkommere. Så jorden gikk sannsynligvis tilbake til Stenberg etter at Sille Marie døde i 1882. Ved Marthes dødsfall i 1866, var begge døtrene nevnt. Ved FT i 1875 er Sille Marie oppført som huseier og kokkepike og at hun bodde under Stenberg. Jeg har ikke klart å finne Petra (Petronelle) i noen folketellinger. Imidlertid finner jeg Petra Stenberg død på Strømsø i Drammen 7. januar 1899. Det er mest sannsynlig rett person.

Det meste av teksten på kartet gjengis nedenfor:

«Kart over Sandsjordet med den dertil liggende Strandbakke eller Sandstrand ned til Dramselven, Rørehaugen, samt nogle andre Hauger og Tomter alt i Eger Præstegjeld beliggende. Opptaget saaledes som den der under afholdte Kartforretning nærmere forklarer den 24de og 25te July 1837 af Waag»  (?), klarer ikke tyde navnet hans).

Gårder ned mot Drammenselva (fra vest mot øst): Ole Mortensen Steenbergs Huus, Søren (Borgersen) Spirstøens Huus, Lars Monsens Huus, og Gulbrand Sands Huus. Langs Sandstrand (også mot vest) ligger Gulbrand Olsens Jorde, Lars Monsens Jorde, Anders Halvorsens Jorde, Peder Pettersens Jorde (det siste jordet er mot Tråkka). Spirstøen eller Steenbergs Jorde grenser mot nord til Nedre Krogstads eiendom, mot øst til gården Temtes Eiendom. Stenberg eier også grunnen på østre side av Torget (Tråkka) der bl.a. møllebruket lå.

Opplisting fra A til Ø:

A  En gammel falleferdig Stuebygning
B  En til samme liggende Tomt og Hauge
C  Borchhaugen
D Et lidet jordstÿkke som har været tillagt denne Hauge af nedre Krogstads Eiendom
E  Bjerkestuen med Tomt og Hauge frakommet Spirstøren eller Steenberg
F  Den derpå stående Stuebygning
G  En Hovedbygning
H  Den omtrentlige Tomt efter en borttaget Hovedbygning
I  Et Jordstÿkke som forhen har været benyttet til Gaardsrum og Tomter
K  En paa dette Jordstÿkke gjenstaaende Laavebygning og a) et paa samme stående Skur tilhørende Ole Larsen. Jordstÿkke I med dertil hørende Tomter  GHK og a) har forhen som en Frie Eiendom tilhørt Spigerverket
L  Den omtrentlige Beliggenhed af en Stuebygning benævnt i en Festecontract af 7de Juni 1793 under lit: b)
M  Skolestuen
N  Erik Johnsens Stue
O Kammertomten
P  En Jordstrimmel
Q  Torger Krogstads Søeboed
R   Simen Pedersen Lysagers Søeboed
S   Et sted hvor Borger Jensen skal med Anders Sands Tilladelse, haver taget Mursand til Nils  Pedersen Krogstad
T  Torger Pedersens Stue med Hauge lit b (?)
U  Hvor gjærdet for Sandsjordet har været
V  Anders Sands Hovedbygning
X  Vei fra Sandsgaden til Anders Sands Huse hvor den ophører
Y  Tvende Søeboeder
Z  Johannes Gadens Hovedbygning
Æ  Et Møllebrug
Ø  Et indhægned Jordstÿkke

…… Bemærker Gjærdesgaard
…… Bemærker Bÿgning
…… Bemærker Tomt efter Bÿgnin

Dette var teksten på kartet. Utrolig artig at det finnes et slikt kart. Her får vi vite mange navn og det hadde sikkert vært mulig å spore eventuelle etterkommere. Men det får eventuelt bli ved en annen anledning.

Litt om hvor de forskjellige bygningene lå. På høyre side av Postveien (til Drammen), nesten i krysset Postveien/Sandsgata ligger skolebygningen (M). Det er ikke så langt fra der skolen ligger i dag. ABCDEFGH ligger antagelig i og rundt Krogstadeveien/Lysakerveien. På høyre side, i krysset opp til Krogstadveien/Lysakerveien, ligger Johannes Gadens hovedbygning (Z). På Tråkka ligger et møllebruk (Æ). Det kan ikke ha ligger så langt fra der den gamle brannstasjonen står. Mølla skal ha tilhørt Niels Spirstøen.

OLE MORTENSEN STEENBERG LÅNER 200 SPECIEDALER

1836: Pantobligasjon datert «Haugsund den 15de February 1836. Undertegnede Ole Mortensen Steenberg af Eger gjør vitterligt at have bekommet til Laans af Eger, Modum og Sigdals Overformynderi den Sum 200 Spd. – hvilke to hundrede Speciedaler tilhøre Myndlingen Nicoline Nilsd. for hvem Peder Mortensen Horgen er Værge, og udgjøre endeel af hendes Arv efter Faderen Nils Pedersen Krogstad. Af Kapitalen, som jeg forbinder mig at tilbagebetale efter 3 (tre) Maaneders Opsigelse, vedtager jeg at svare lovlig Rente 4 ptc. Aarlig, hvilken rente erlægges hver 11te Juny og 11te December med Halvdelen til hver Termin.

Til Ydermere Sikkerhet for Kapitalen med Renter, samt de Opsigelses omkostninger som kunne blive en Følge af Gjeldens Opsigelse og Indfordring, pantsetter jeg herved med 2den Prioritets Panteret (næstefter paa foregaaende Prioritet Rest 440 Spd. til Norges Bank ifølge Ole Pedersens Obligasjon, dat. 4de January 1826, tgl. 11te s.M., oprindelig stor 500 Spd.) den mig tilhørende ved Ole Pedersens Skjøde af 27de November 1833, tgl. 16de December s. Aa. hjemlede Gaard Steenberg, Matr. No 104 af Skyld 7 1/8 Lsp. Tunge 4 ¾ Lisp Salt eller effter den nye Matr, 1 Spd. 4. 21, beliggende i Egers Thinglag hvilken Eiendom ved en til Things i dag endeligen afhjemlet Taxt er vurderet for 1600 Spd. hvoraf Husene for 300 Spd.»

Lånet ble innfridd 6. desember 1836.

Lånet skulle antagelig brukes til innfrielse av gammel gjeld. De andre tinglyste heftelsene på eiendommen er tatt inn under et annet avsnitt. Bortsett fra følgende:

«Contract hvormed Ole Pedersen bortforpagter til Kontorirb. Madsen og Examinator Juris Bergh et Stykke Jord til derpaa at opføre et Kalkbrænderi m.v. med aarlig Afgift af 8 Spd., datert 20. november 1833, thinglæst 17de February 1835».

Dette må ha opphørt ganske snart, da det ikke er å finne som heftelser i senere opplistinger.

DIVERSE BYGSELSKONTRAKTER

1851: Bygselseddel: «Jeg underskrevne Ole Mortensen Steenberg tilstaaer herved at have overdraget Ole Christiansen Steenbergeje , paa hans Levetid til Brug og Benyttelse, et jordstykke der forhen har været brugt af en Afdød Steenbergarbeider Christian Olsen og beliggende paa min Lÿkke ved Sandsgaden Skarpsnolykken kaldet.» Årlig leie var 2 Specidaler. Seddelen inneholder flere bestemmelser. Dokumentet var undertegnet på Steenberg den 25. januar 1851.
1854: «Leiecontrakt. Jeg undertegnede Ole M. Steenberg, tilstaaer herved at have bortleiet til Ole Olsen og dennes Hustrue Oline Jørgensdatters levetid, et Jordstÿkke beliggende paa min Lÿkke, Skarpsnoe Lÿkken kaldet der er en Anpart af min eiende Gaard Matricuel No nyt 235 Steenberg paa følgende Vilkår:

Bemeldte Jordstÿkke er paa den væstre Side af et Jordstÿkke Hans Christian Olsen nu har i
Brug og har en Brede fra Øst til Væst 37 Alen og Længde fra Sÿd til Nord 52 Alen, altsaa er
dette hele Indhold 1924 kvadrat Alen hvoraf Aarlig skal svares i Grundleie til mig
efterkommende krav (?) 1 Spdl. 72 ort.

Datert Steenberg 5. August 1854 og undertegnet av Ole M. Steenberg. Vitterlighetsvitner Paul O. Steenberg, Johannes H. Gaden.

1856: Bygselcontrakt. Ole Mortensen Steenberg har «fæstet og bygslet til Hans Larsen og hans nuhavende kones levetid et Jordstykke, beliggende i det søndre hjørne av Skarpsnoe-Lÿkken ved Sandsgaden 1940 kvadrat Alen». Han fikk «fri vei over min Eiendom fra Sandsgaden og til ovennævnte Jordstÿkke tistaaes Bygseltageren.» Når leietakerne døde, skulle jordstykke gå tilbake til eieren, hvis det ikke ble enighet mellom arvingene og eier om forlengelse av festeforholdet.  Kontrakten er undertegnet på Steenberg den 27. desember 1856

Årlig leie 2 Specidaler som skulle betales ved hvert års utgang.

1856: Bygselscontrakt. Fra Ole Mortensen Steenberg til Peder Nilsen og «hans nulevende kones levetid» Tomten lå i det vestre jørnet av Skarpsnoe Lÿkken og var på 1562 kv. Alen. Årlig leie var 2 Specidaler. Fri vei over Ole Mortensens eiendom fra Sandsgaden. Dokumentet var datert 27. desember 1856.

FOLKETELLINGEN 1865

1865: Folketelling 1865 viser at Ole Mortensen, kona Johanne Maria samt barna Hans, Anne og Maren bor på Stenberg. Det virker merkelig at det ikke er oppført noen tjenestefolk. Ved samme folketelling var det 15 husstander under Stenberg og 3 husstander hadde navnet Spirstøen. Eiendom med løpenr. 765a var Spirstøen gnr. 36 bnr. 6 (som tidligere var under Stenberg).

TAKSTFORRETNINGER 1869 OG 1879

Fra en utskrift «Af Taxtforretning i Akershus Brandassuransenforening: År 1869 den 28 December blev paa Forlangende af Eieren Ole Mortensen en Brandtaxtforretning afholdt paa hans Gaard Stenberg». Følgende bygninger ble taksert: 1. En Stuebygning 440, 2. Sidebygning 80, 3. Bryggerhus 100, 4. Ladebygning 230, 5. Stald 100, 6. Vognskur 70, 7. Fjøs 250, 8. Stabbur 80. Totalsum ble 1350 Spdlr. (Specidaler).

I 1879 ble det også holdt branntakst på eiendommen. Da var sønnen Hans Olsen Stenberg eier. 1. Hovedbygning 2000, 2. Sidebygning 600, 3. Bryggerhusbygning 400, 4. Ladebygning 1600, 5. Stald 400, 6. Vognskur 400, 7. Fjøs 1200, 8. Stabbur 400. Totalsum Kroner 7000.

Her legger vi merke til at i 1869 var det Specialer og 1879 var det kroner.

Bildetekst: Hans Olsen Stenberg og kona Marthine Emilie Nilsdatter. Bildet kan være tatt i 1880-årene (de giftet seg i 1870) 

1874: Skjøte datert 28. november 1874 og tinglyst 14. desember samme år fra Ole Mortensen Steenberg til sønnen Hans Olsen Stenberg. Kjøpesummen var 800 Spd. og foreldrenes livøre hadde en «Værdi for 5 Aar, 400 Spd». Der fremgår det at Hans må betale 200 Spd til Oles sønn Morten og 300 Spd til hver av døtrene Maren og Anne. Det fremgår også av skjøte at det var et omfattende livøre til Hans’ foreldre. Her velger jeg å gjengi hele kontrakten:

Undertegnede Hans Olsen Stenberg gjør herved vitterligt, at jeg i Anledning af at jeg ved Skjøde af Dags Dato, af min Fader Ole Mortensen Stenberg er bleven overdraget til Eiendom hans Andeel af Matr. No 235, Løpe No 764 Stenberg i Eiker Præstegjeld, nye Skyld 2 Daler 10 ort 19 skilling, har overtaget, ligesom jeg herved forpligter mig til at udrede følgende Aarlige Livøre eller Føderaad til mine foreldre Ole Mortensen og Hustru, for deres Levetid med 1ste Prioritets Ret i ovennevnte Eiendom. Livøret bestaar i følgende:

1. 1 Tønde Havre, 1 1/2 Tønde Hvede, 2 Tønder Byg, 3 Tdr Rug. 1/4 Tønde Malt, 1/4 Tønde Sild, 1/4 Tønde Salt, 8 Bpund Kjød, 8 Bpund Flesk, 16 pund Kaffe, 8 pund Sukker, 2 pund Risengryn, 2 pund Puddersukker, 8 pund Tobak, 5 Tdr Poteter. Kornet tørres og males, efter Forlangende, uden Omkostninger eller Uleilighed for Livørefolkene.
2. Fødes for dem, Sommer og Vinter, 2 Kjør, 2 Sauer paa Forsvarlig Maade – deres Røgt, Malking etc. besørges af Gaardens Eier, det fornødne Husrum hvori Kreaturene bekvemt kan bevares, skal og erholdes, og er Gaardens Eier forpliktet til saafremt nogen af Livørekreaturene \Kjørene eller Sauerne/ skulle blive utjenelige, at anskaffe andre gode Kreaturer i de utjeneliges Sted mod at beholde disse. Det af Livørefolkene ved Deres dødelige Afgang efterlater sig, skal ligeledes tilfalde Gaardens Eier, nemlig 1 Ko og 1 Sau ved hver af Livørefolkenes Død.
3. Livøretagerne nyde frit Hus i Sidebygningen samt Tilsyn og Opvartning i Syge og Sunde Dage og faa fornødent Brændeved tilbringes dem.
4. Skal de have 2 Par Støvler hver Aarligt, samt fri Reparation til det gamle Skotøi.
5. Leveres Dem hvert Aar 12 Alen Læred 10 Alen Vadmel, samt 10 Spd i Penge.
6. Fri hest til enhver Reise de agter at foretage samt Redskab og voxen Dreng til at følge.
7. Efter Døden anskaffe dem en Anstendig Begr.else.
8. Det Halve af Naturalpræstationerne når en af Livørefolkene ved Døden afgaar.

Det til bekreftelse ved min Underskrift

Stenberg den 28de November 1874 Hans Olsen Stenberg

Til Vitterlighed Anders G. Brække, Olaus Andersen Berget

—

Dette var ikke mange som hadde anledning til å gi sine foreldre så gode betingelser på deres eldre dager.

Hans ble født på Stenberg gård den 4. april 1839. Viet 7. mars 1870 til Marthine Emilie Nilsdatter Nedberg. Hun ble født 13. desember 1851 og var datter av Nils Christophersen Hoen Nedberg og Maren Hansdatter Paulsen Ullern. Nils Christophersøn var igjen sønn av Christopher Borgersen Hoen som bl.a. var medlem av Riksforsamlingen på Eidsvoll i 1814. Maren var datter av Hans Paulsen Ullern og Maren Pedersdatter. Kjente fedre i bygden den gangen.

Hans O. var en svært aktiv mann i styre og stell på Eiker. I 1926 fikk han derfor Kongens fortjenestemedalje i sølv. DT hadde en omtale av dette og sitat: «Det er saaledes et langt og virksomt liv i kommunens tjeneste som her har faat sin belønning, en belønning og erkjennelse som har vakt alminnelig tilfredshet inden bygden». Kan her nevne at da Eiker ble delt i 1885, fikk Nedre Eiker eget fattigvesen. Den første formannen var Hans O. Stenberg. Han var også representert i det første herredsstyre for Nedre Eiker i 1885. Siste gang jeg finner ham nevnt er for perioden 1905-1907. For øvrig skrev Hans O. Stenberg (ikke Steenberg)

I boken «Nedre Eiker» fra 1914, er det et bilde fra Nedre Eikers herredsstyre 1905-1907. Jeg kjenner igjen Hans O. Han står i bakre rekke som nr. 5 fra høyre. Han ruver ikke i landskapet. Alle bilder jeg har av ham, viser en slank mann med store skinnskjegg.

Min far Erland Steenberg ble født i 1919 og han bodde sammen med Hans O. på Stenbeg gård til bestefaren døde i 1930. Så Erland kjente sin bestefar ganske godt. Han forteller at alle barnebarna var redd for bestefaren, han var veldig streng. En annen ting jeg ble fortalt for en del år siden, var at Hans O. var litt for glad i damer. Erlands kusine Elle Floberg fortalte meg at hun var redd for å være alene med Hans O. Da Ellas far var død da hun skulle gifte seg, ble det Hans O. som skulle følge henne opp over kirkegulvet, noe Ella mislikte sterkt. Men det nyttet ikke å protestere!

Hans O. fikk sitt første barn med sin blivende kone den 6. februar 1870. Sitt andre barn Peder, fikk han med sin kusine (som var noe tilbakestående) Kirstine fra Horgen. Peder (Per) ble født 17. mars 1870. Det var da kun vel en måned mellom fødslene. Denne Per Stenberg (som han kalte seg), ble en kjent kirkekomponist og det står en byste av ham i Nedre Eiker kirke.

Hans O. (1839-1930) og kona Martine Emilie Nilsdatter Nedberg (1851-1903) fikk hele 10 barn: Nils Hansen Stenberg/Signe Thoresen/Andrea Dannevig, Fredrikstad, Marie Hansdatter/Mathias Wium, Drammen, Maren Hansdatter/Olaus Olsen Stenberg, Krokstadelva, Ole Steenberg/Jenny Olsen,  Springfield, Conn., USA, Thor Hansen ugift, bodde på Stenberg hele livet, Morten/Maja Wennestrøm, Sverige, Henriette Emilie/Gulbrand Gulbrandsen, Krokstadelva, Kristofer død ca. 2 år gammel, Kristofer (Chrisfoffer)/Severine Aasland (mine besteforeldre), Hans 1894-1912, Krokstadelva.

Marthine døde av «betendelse i leveren» den 22. juni 1903. Martines foreldre var som før nevnt, Nils Christophersen Hoen Nedberg og Maren Hansdatter Paulsen Ullern. Denne slekten er omhandlet i boken «Slegten Loe-Hoen Eker» ved Gundelach, utgitt Kristiania 1914.

Hans Olsen Stenberg etterlot seg et omfattende foredrag som han skrev ned i ei rutebok. Dette er det mer om i begynnelsen av manus.

Ole og Martine flyttet inn i sidebygningen på eiendommen da sønnen Hans overtok gården. Kårboligen må ha vært veldig gammel (ble revet før 1942).

FOLKETELLINGEN 1875

1875: Hans Olsen med kone og 4 barn bor på Stenberg. De hadde ei tjenestepike.

Det var 7 husstander som hadde navnet Stenberg og 15 husstander som bodde under Stenbergeie.

1886: Stillingen som lensmann ble utlyst i Nedre Eiker. Denne stillingen søkte Hans O. på. Det var visst 42 søkere, men Hans O. fikk bare 6 stemmer.

1890: Bygselkontrakt. H.O. Stenberg har bygslet og fæstet til Tolef Andersen Eknes og hustru. Årlig avgift 5 – fem – kroner. Tomten «der er beliggende lige ved kongsveien strax nedenfor den P. Krogstad tilhørende saakaldte Langeløkke. Fri vei til den brønd som nu er oplaget og bruges af fæsteren». Kontrakten undertegnet Stenberg den 27de December 1890. Til vitterlighed ? Stenberg og Niels Stenberg.

Arealet er ikke oppgitt (antagelig ved en forglemmelse).

FOLKETELLINGEN 1891

1891: Folketellingen 1891 viser at Hans O. Stenberg bor på gården med kone og 8 barn (Nils, Marie, Maren, Ole, Thor, Morten, Henriette Emilie og Kristoffer), den eldste Nils født 1870 og den yngste Kristoffer født 1888. Hans er oppført som ”Gaardbruger og Fattigforstander”.

Det var ikke oppført tjenestefolk, merkelig. Den eldste sønnen Nils var «kontorbetjent ved trælastkontor i Drammen). Han var egentlig odelsgutt, men ønsket tydeligvis ikke å ta over gården. Nils flyttet senere til Fredrikstad og en sønn dro til Amerika.

Ikke skjønner jeg hvordan de fikk plass til alle sammen. Som det fremgår i et annet avsnitt, ble det bygget nytt våningshus på Stenberg i 1892. Det er den samme som står der i dag.

1892: Ifølge en pantobligasjon fra 5. mars 1892, var Hans O. Stenberg og Peder O. Ulleberg kausjonister for et lån på kr. 100,- Anders Nilsen hadde tatt opp. «….. med 2den Prioritets panteret, mine paa Løb. No. 764a Stenberg Grund staaende Huuse saavelsom den Sum Husene til enhver Tid er forsikret for i en offentlig Brandkasse fortiden assuredet for 1200 Kr.»

1895: Grundseddel. Et stykke jord leid ut til Reinhard Olsen og hustru. Jordstykket grenser i «øst mod hovedveien, mod syd til min havnestrækning og paa de øvrige kanter mod min øvrige eiendom». Årlig avgift er 17 kroner. Dokumentet undertegnet 29. juni 1895. Denne tomten ble solgt til Reinhard Olsen i 1903 og festekontrakten ble da slettet. Tomten fikk bnr. 54 og ble kalt Veistad.

1895: Skjøte fra Hans Pedersen til Reinhard Olsen på hus under Stenberg. For kr. 500,-.

1895: Den første delingsforretning som er innført i den nye grunnboka skjedde 28. januar 1895. Eiendommen ble kalt «Tomten» og kjøper var Krogstad Cellulosefabrikk.

Jeg har ikke tatt med alle forretninger oppført i grunnboka for 36/1, men har en liste nesten sist i dokumentet.

På nyere bilder ser man at det er gjort forandringer på hovedhuset, blant annet er det laget et oppløft

FOLKETELLINGEN 1900

1900: Folketellingen 1900 viser Hans O., kona Martine Emilie og barna Thor, Hans, Kristoffer og Emilie. Hans var oppført som gårdbruker og fattigforstander.

De hadde tjenestefolkene Olava Olsdatter oppført som tjenestepike og kreaturstel, og Trine Nilsdatter som drev med «strikning».

LÅNEOPPTAK

Den 21. september 1880 lånte Hans O. Stenberg kr. 1800 i Norges Hypothekerbank med 1. prioritet i gården. Den ble avlyst i 1901.

DIVERSE GRUNNSEDDLER

1901: Grundseddel datert 11. mai 1901 mellom Hans. O. og Olaus Andreassen. Årlig leie 20 kroner. Tomtens størrelse ca. 1 Maal. Jeg har ikke klart å finne ut hvor den tomten lå. Men den hadde en grense mot Reinhard Olsens tomt som har bnr. 54 med adresse Bedehusgata. Finner en Hans Olaus Andreassen som bor under Stenberg ved folketellingen i 1910.

1901: Grundseddel datert 24. juni 1901 mellom p.p. Krogstad Cellulosefabrik og Hans O. Stenberg. Hans O. bortleier fra 1. juni d.A. tilhørende grundstykker: 1. Anders Nilsens tidligere tomt samt et stykke mellem denne og den tidligere hestebundinil (?) tilsammen 2100 m2 stor for en aarlig leie af kr. 40,00 – firti kroner – og 2: Ole Moings tidligere tomt, stor 1578 m2 for en aarlig leie af kr. 30,00 – treti kroner.» Kontrakten var uoppsigelig for Hans O., men Krogstad kunne si den opp med 6 måneders varsel.

1908: Grundseddel datert Krogstad, den 4 Januar 1908, undertegnet av H.O. Stenberg og leier p.p. krogstad Cellulosefabrik v Erland Kiøsterud. «…….bortleier herved fra 1/1 1907 til Krogstad Cellulosefabrik følgende nævnte gaard Stenbergs tilhørende grundstykke, nemlig Ole Olsen sin tidligere tomt ved siden af Sandsgaden med grænsen til denne paa den østre side, i syd og vest til fabrikkens forhenværende leiede tomter og i nord til den til «Skarpsnohatten» hørende vei.

Tomtens størrelse er 2084 m2 og den aarlige leie kr.43,-».

EIER 1912-1953 CHRISTOFER STENBERG

Bildetekst: Christofer og Anne Severine Stenberg. Tror bildene kan være tatt en gang i 1950-årene (Severine døde i 1961 og Christofer i 1970)

1912: Kjøpekontrakt datert Stenberg 12. April 1911. «H. O. Stenberg og Chr. Stenberg har med hinanden ingaaet følgende Handel». Det han selger er gnr. 36 bnr. 1 av Skyld Mark 5 øre, øvre «Langeløkken» gnr- 38. bnr. 38 under Krogstad av Skyld Mark 0,18 øre og «Vinterstykket» gnr. 33 bnr. 7 under Korshorgen av skyldmark 0,6 øre. «Endvidere Besetning og Gaardsredsaber og forøvrigt alt indvendig Løsøre for en Kjøbesum stor kr. 13000,- tretten Tusende kroner. Besetning og Gaardsredskaber m.v. taxeres for kr. 2.000.-. Sælgeren forbeholder sig et værelse med ophold i Hovedbygningen til fri råderett i sin Levetid, ligesom Pleie i Sygdomstilfelde forbeholdes».  

Kristofer var den yngste i søskenflokken på 10, og ble født 4. oktober 1888. Selv skrev han bare Chr. når han undertegnet dokumenter. I 1909 giftet han seg med tjenestejenta på gården, Anne Severine Christiansdatter Aasland fra Sandsvær. Hun var nesten 10 år eldre enn sin mann! De fikk 4 gutter, Harald (1910), Hans (1912), Sverre (1914) og Erland (1919), hvorav den yngste Erland Steenberg, var min far. Severine døde i 1961 og Chr. i 1970. Severine mistet sin mor før hun hadde fylt 2 år. Faren giftet seg igjen, men stemoren var ikke snill mot Severine og broren. Bare 12 år gammel ble hun sendt opp til Hajeren (Hvittingfoss) for å passe dyr. Faren min ble veldig rørt når han fortalte om morens barndom.

1917: Skjøte datert 6. november 1917 fra Hans O. til sønnen Christofer Stenberg for kr. 15.000 skyld mark 5,41. Se under årstall 1912. Det gikk da noen år før gården ble overskjøtet. Familiens overhode ville har styringen så lenge som mulig.

1828: Chr. Stenberg kjøper hester: «Undertegnede Nils O. Nedberg erkjenner herved aa ha solgt til Chr. Stenberg 3 foler (1 toaaring, sort vallak, samt 2 aaringer, sort og brun) for kr. 500 – femhundre kroner. Hestene overtas naar kjøpesummen er betalt mot kvittering herpaa. Selgeren forbeholder sig gjenkjøpsrett til de solgte dyr for maximum samme betaling som ovennevnte. Gjenkjøpsretten maa være gjort gjeldende innen nyttår 1928/29. Nedre Eiker, den 7de mai 1928, Nils O Nedberg»

EIDE EN PERIODE SKOG I SOLBERGELVA

Chr. Stenberg eide en del skog bl.a. en skog under gnr. 45/33 Solberg. Han kjøpte 1/3 før 1929 og 2/3 parter i 1937. Det ble drevet steinbrudd på eiendommen. Vet ikke når han solgte denne skogen.

Gnr. 33 bnr. 6 under Korshorgen ble først eid av Hans Olsen Stenberg (skjøte tingl. 1885 da han eide sammen med P.O. Ulleberg) Eneeier fra 1908. Deretter av Christofer (skjøte tingl. 1917) og overskjøtet til sønnen Hans i 1953. Gnr. 38 bnr. 38 ble i 1980 sammenføyd med gnr. 36 bnr. 1.

Har ikke undersøkt nærmere om disse eiendommene.

LITT OMTALE AV CHR. STENBERG

Chr. Stenberg var mye benyttet i styre og stell i kommunen. Han hadde også mange ulike verv i forskjellige sammenhenger. Han var bl.a. formann i prisnemda for fast eiendom i over 20 år. I en omtale i DT. 2. oktober 1968 står følgende: «I snart 50 år har han vært primus motor i arbeidet for å få laksen opp Hellefoss og videre opp vassdraget».

Chr. Stenberg solgte følgende tomter til familien: gnr. 36/61 Stensrud, Olaus Olsen Stenberg og hustru Maren Hansdatter Stenberg. Dette var i 1908. I 1944 fikk de kjøpt tilleggsareal. Eiendommen fikk gnr. 36 bnr. 81 og ble kalt Stensrud II. Maren var søster av Chr.

Gnr. 36/62 Fagerborg ble kjøpt i 1910 av Gulbrand Gulbrandsen og Henriette Emilie Hansdatter Stenberg. Emilie var søster av Chr.

I 1944 solgte Chr. Gnr. 36/82 Vonheim til sønnen Harald Steenberg og hustru Margit. 

Alle eiendommene lå på rad og rekke i Lusevjaveien. Alle husene eksisterer også i dag, men det er blitt en veldig fortetning der. 

Gårdbruker Chr. Stenberg var medlem av Herredsstyre i Nedre Eiker 1920-22 (H), 1923-28 (B) 1946-47 (Bf.). I begynnelsen av krigen ble han valgt til ordfører, men han satt ikke lenge. Han ble rett og slett avsatt fordi han nektet å følge ordre. I et brev som er i familiens eie, blir han stemplet som forræder mot tyskerne.

Bestefar Christofer var ingen nær bestefar. For meg var han litt fjern og utilnærmelig. Husker så vidt min bestemor Anne Severine. Hun var en stillferdig kvinne, men varm og god. Hun var litt kraftig og ganske høy i forhold til bestefar.

LÅNEOPPTAK

I 1945 Lånte Christofer kr. 23.000 i Hypotekbanken. Jeg kan ikke se når den ble avlyst.

EIER 1953-1979 HANS STEENBERG

1953: Skjøte datert 20. januar og tinglyst 17. februar s.å. Chr. Stenberg selger til sønn Hans Steenberg (født 1912) gnr. 36, bnr. 1, gnr.33/7 og 38/8 for kr. 45.000,- hvorav for løsøre kr. 10.000,- og fritt hus m.v. av årlig verdi kr. 5.000,-.

Tomter av d.e. kan ikke selges – uten samtykke fra Chr. Stenberg iflg. best. i skjøte tgl. 17. februar 1955. Den eldste sønnen til Chr. Harald, skulle vel egentlig overtatt gården, men sånn ble det ikke. Hans Steenberg døde i 1978. Han og Karin etterlot seg 3 sønner.

I Norske Gårdsbruk fra 1948 står følgende om Stenberg: «Skyldmark 8,69. D. jord 90 dekar (leirmold), annet jordbruksareal 64 dekar, prod. skog 1100 dekar, annen utm. 100 dekar. Våningshus bygd 1891, kårstue 1942, løe 1886 (den gamle brant), stabbur 1822, bryggerhus gml. Brt. kr 102.000,-. 2 hester, 12 kyr, 1 okse, 3 ungdyr, 30 griser, 80 høns. Oldefar til eieren (Ole Mortensen Steenberg) kjøpte garden 1833. Eieren tok over 1943».

Ifølge grunnboken for denne eiendommen, ble skjøte først tinglyst i 1953! Christofer ønsket på samme måte som sin far å ha kontrollen så lenge som mulig.

Det virker som Chr. Stenberg og kona Severine flyttet inn i kårstua i 1943 da sønnen Hans overtok driften av gården. Denne sidebygningen inneholdt en garasje med loft over og en liten leilighet. Leiligheten hadde veldig enkel standard og 2. etasje var uisolert. Men de fikk etter hvert bad og WC!

Den 24. april 1943, ble det tredobbelt bryllup, brødrene Hans, Sverre og Erland Steenberg ble gift med henholdsvis Karin Skistad, Elisabeth Narverud og Anna Bergh. Det ble folksomt på Stenberg det året. Følgende personer bodde der da: Chr. og Severine, Hans og Karin, Erland og Anna, og Christoffers bror Thor (1877-1945). Thor var nok noe tilbakestående og kunne ikke klare seg alene, så han bodde hele sitt liv på Stenberg gård. Anna og Erland bodde i 2. etasjen på gården til ca. 1946. Datteren Anne Marie bodde der fra hun ble født i 1944 til de flyttet til Woll-hjørnet i Krokstadelva.

LITT NYERE HISTORIE

Bilder av gården viser at bryggerhuset lå på vestsiden av hovedbygningen. Men før 1942 sto det på østsiden. Bygningen ble flyttet da det skulle bygges sidebygning. Bryggerhuset ble revet i 1946 og det ble aldri bygget noe nytt.

Rundt 1960 fikk de melkemaskin, men anlegget var ikke helmekanisk. Melka måtte helles over i spann. Spannene ble fraktet ned til Krogstad Meieri som lå i Sandsgata. (bygningen står der også i dag). Jeg kan godt huske at jeg var med onkel Hans til Meieriet. Fremkomstmiddel var hest og vogn.

Sønnen Nils forteller at foreldrene sluttet med dyr i 1976. Men før det var det både hester, kuer, kalver, griser og høns på gården. Grisehuset lå bak kårboligen og ble revet av Nils.

I 1943 var det kommet vannledning til gården. Vannet fikk de fra Lusevja. Det var sidebygningen og bryggerhuset som først fikk innlagt vann. Sidebygningen fikk også vannklosett. Hovedbygningen fikk ikke bad og WC før i 1976! Utedoen i låven var eneste mulighet, sommer som vinter.

Hans Steenberg var en grei onkel, men det var tante Karin jeg hadde mest kontakt med. Hun var en blid og humørfylt dame. Jeg husker godt at skulle vi ha dem som gjester, måtte de bes på kvelden. Kveldsstellet i fjøset tok jo sin tid.

SAGA PÅ STENBERG GÅRD

Chr. Stenberg jobbet selv på «Saga». Han var nok litt uforsiktig for han mistet flere fingre på begge hendene. Barnebarnet Nils var med og hjalp til på saga som «bakgutt».

I et skjøte fra 17. februar 1953 står det at Christofer har rett til bruk av sagtomten i 25 år fra 1/5-1943 mot kr. 50 årlig, hvilken rett kan overdras Stenberg Sag AS.

Sagmester, bakgutt, samt kanskje 2-3 andre arbeidet på saga. De sagde for andre.

Saga skal ha brent 2 ganger, muligens andre gang rundt 1920.

Brannvesenet foretok en kontrollert nedbrenning av saga i 1986. Men dette får bli en egen historie!

EIER 1979-2005 NILS STEENBERG

1979: Skjøte tinglyst 13. mars 1979. Skjøte fra Karin Steenberg til sønnen Nils Steenberg (f. 1944) for kr. 280.000. Dette gjelder også gnr. 30 bnr. 7. (skog under Temte øvre).

Moren til Nils, Karin Steenberg, flyttet inn i egen enebolig like i nærheten av gården da sønnen overtok. Dette var en enebolig Nils og kona Wenche (f. Grinderud) hadde bygd i 1970, ringen var sluttet. De giftet seg for øvrig samme år og fikk 2 døtre, Lotte og Kine.

Nils Steenberg fikk restaurert Stabburet i 2003. Det var en omfattende jobb og flere stokker måtte skiftes ut. Nils og Wenche flyttet tilbake til den boligen de hadde bygget på Stenberghaugen da datteren overtok Stenberg.

1990 Norske gårdsbruk: D. jord 78 da, annet jbr. 35 da, prod. Skog 430 da. Våningshus bygd 1891, kårbygning 1942, stabbur 1822, låve 1866 (tror det må være 1886), fjøset bygd 1891. Brt. 3,2 mill – 2 traktorer, kaldluft korntørke. Eier Nils Kristoffer Steenberg f. 1944, gift med Wenche Grinderud. Barn: Lotte f 1973, Kine 1976. Eierens søsken: Leif 1947, Ole Morten 1953.

EIER FRA 2005 LOTTE HENNUM STEENBERG

2005: Skjøte fra Nils Steenberg til datter Lotte Hennum Steenberg (f. 1976). I dag er det familien Hennum Steenberg med Lotte, mannen Sverre og døtrene Charlotte og Christine som bor på Stenberg.

Dagens eiendom er på ca. 56 mål og skog i underkant av 500 mål. Jorden er forpaktet bort.

SLEKTSLINJER

Stenberg gård har slektslinjer helt tilbake til Peder Pedersen Munch og Margrethe Robbersdatter som kom til Eiker ca. 1679 (se nesten helt i starten av historien). De kjøpte Steenberg med Spirstøen i 1694.

En direkte slektslinje går fra Ole Mortensen Steenberg, som kjøpte gården av sin fetter Ole Pedersen Stenberg i 1833, til Lotte Hennum Steenberg som overtok gården i 2005 og som fremdeles driver den. Vi snakker da om en periode på 192 år. En slektslinje som går over 6 generasjoner.

Dette er nær fortid for meg. Jeg var mye på Stenberg gård som jente og «hjalp» tante Karin med å ta inn kuene, separere melk og gjøre rent i fjøset. Vi ungene elsket å hoppe i høyet, noe vi ikke fikk lov til av onkel Hans. Da ble han rasende! Kan også huske hønsehuset ned mot elva og et vognskjul oppe på jordet. Der var det mange gamle vogner og dette var spennende å se på. Likeledes loftet i kårboligen med gamle kasserte ting.

Om høsten måtte vi være med å ta opp poteter, og det var ikke noe kjære mor. Vi måtte virkelig jobbe for pengene!

Kårboligen var ikke særlig flott: Ett lite kjøkken, stue og spisestue og et lite kontor. I annen etasje var det ett soverom og ett bad. Annen etasje var uisolert så det var forferdelig kalt der om vinteren.

Jeg kan nesten ikke forstå at de fikk plass til alle ungene i hovedhuset! Men i og med at det var så stort sprang mellom de eldste og de yngste, bodde jo ikke alle 10 der samtidig, men det var ikke mye om å gjøre (FT 1891 viste 8 barn).

Fra min barndom kan jeg huske at det var en egen kjøkkeninngang som nå er borte. I første etasje var det et lite vaskerom, kjøkken, dagligstue og finstue. I tillegg var det et soverom som må ha blitt laget i nyere tid. I annen etasje var det gang, 2 store soverom og en liten leilighet.

Det er verdt å merke seg at man ikke kunne leve av gården, de siste generasjonene måtte ha ekstra-arbeid ved siden av bondeyrket. Bestefar Christofer fikk leie jord av Krogstad en del år, men da Krogstadjordet ble utbygget på 1950-tallet, tok det også slutt.  

FRADELT EIENDOM GNR. 36 BNR. 2 – GAMMELT NUMMER 764B

Det som ble bnr. 2, må ha vært skilt ut før 1825. I og med at det er den første tomten som ble skilt ut, skal jeg ta med litt om eierforhold her. Den 15. april 1833 er følgende tatt inn under «Egers Maanedsthing»: Det vises til et skjøte fra 16. juli 1825 som gjelder overdragelse fra Peder Pedersen til sønnen Ole Pedersen. Her går det fram at det tidligere er blitt solgt et «Jordstykke kalt «Skarpsnoe Løkken». Skatteskylden ble satt til 15/40 Lisp Tunge og 1/4 Lisp. Salt eller 12 skyldskilling. Jordstykket ble solgt til Gulbrand Olsen Sand for 150 Spesidaler. «Har kun rett til vandet fra Lars Monsen Spirstøens Eiendom til et sted paa Løkken kalt Gropen»

Gulbrand Olsen ble født i Sigdal 1791, faren het Ole Gulbrandsen. Jeg har funnet en familie i Modum ved folketelligen i 1801 som kan passe. Gulbrand må ha kommet til Stenberg før 1819. Han giftet seg 1. august 1819 med Mari Olsdatter og det sto at de bodde under Stenbergeie. Guldbrand Olsen solgte Skarpsno løkken i 1852 og familien flyttet til Brekke i Krokstadelva, der jeg finner familien ved Folketellingen i 1865. Skarpsnoløkken lå for øvrig til Sandsgata.

I boken «Nedre Eiker» står følgende: Krogstad Interessentskab kjøpte Skarpsnoløkken som Gulbrand Olsen hadde hatt og en part av Spirstøen for å få plass for tømmerinntak til sagene. En part av Skarpsnoløkken og Kjonebraten ble kjøpt av Lars Monsen (bnr. 13).

Jeg har et kart som viser at gnr. 36 bnr. 2 ligger i Lysakerveien ut mot Krogstadbekken. Et annet kart har bnr. 2 i området der Elkjøp ligger i dag (vest for Sandsgata). Det kan være at det lå igjen et område til Krogstadbekken (ikke så langt fra gamle «Lifa», for det var Krogstad Spikerfabrikk (Krogstad interessentselskap) som sto oppført som eier i 1887.

Bnr. 2 fradelte bnr. 3 til 5 i perioden 1852 til 1859. Det er mulig alle tomtene lå i området rundt Krogstadbekken eller på Tråkka.

Men et kart fra 1837, som også er tatt inn i dette dokumentet, viser at Gulbrand Olsens hus  (bnr. 2), lå vest for Sandsgata, nesten ned mot Drammenselva. I et skjøte fra 1833 (nevnt ovenfor) står bl.a. følgende: «Det bemærkes at overensstemmende med Handelens bemeldte Skyldsettingsforretning, har kiøberen kun ret til Stranden fra Lars Monsen Spirstøens Eiendom, til et sted på Løkken kalt «Gropen». Lars’ eiendom hadde bnr. 11.

Når jeg går inn på grunnboka for disse eiendommene, viser det seg at etter hvert er det Krogstad interessentskab som kom til å eie disse tomtene. Ellers er det et helt virvar av eiere opp igjennom årene.

Fradelte eiendommer 1895-1944

I motsetning til Spirstøen gnr. 36 bnr. 6, ble det ikke fradelt eiendommer fra Stenberg før i 1895 ifølge grunnboka. Men gnr. 36 bnr. 2 må som nevnt tidligere ha blitt fradelt før 1825.

Følgende tomter skal nevnes:

1895 bnr. 27 kalt «Tomten». Sammenføyd med bnr. 2. Ingen gateadresse oppført

1899 bnr. 33 kalt «Hjørnet». Kr. 350. Eier Krokstad Cellulosefabrik.

1899 bnr. 49 kalt «Bakken». Kr. 500. Eier Johan Magnussen, Bedehusgata

1901 bnr. 53 kalt «Myre». Kr. 500. Politibetjent Carl L. Myhre, Bedehusgata

1903 bnr. 54 kalt «Veistad». Kr. 350. Hans Pedersen og Reinhard Olsen, Bedehusgata

1903 bnr. 55 kalt «Fagernes». Kr. 500. Nils Zimmermann, Bedehusgata?

1908 bnr. 61 kalt «Stensrud». Kr. 500. Olaus Olsen Stenberg, Lusevjaveien, svoger til Christofer Stenberg

1910 bnr. 62 kalt «Fagerborg». Kr. 500. Gulbrand Gulbrandsen, Lusevjaveien, svoger til Christofer Stenberg

1911 bnr. 63 kalt «Skjønberg». Kr. 250. Olaus Hansen, Stenberghaugen 2

1913 bnr. 66 kalt «Arnheim». Kr. 600. Olaf A. Evjen. Ble veigrunn i krysset Krokstadveien/Lysakerveien. Ved FT 1920 bor familien under 37/96 Lysaker. Kjøpmann, drev landhandel.

1914 bnr. 67 kalt «Stabæk» Kr. 500. Olaus Andreassen, Lusevjaveien 3

1944 bnr. 81 kalt Stensrud II. Kr 500. Olaus Olsen Stenberg, tilleggsareal Lusevjaveien

1945 bnr. 82 kalt Vonheim. Kr. 500. Sønn Harald Steenberg, Lusevjaveien

Så ble det ikke fradelt flere eiendommer før i 1949.  Christoffer ble eier i 1917. Opp gjennom årene ble det fradelt mange eiendommer fra bnr. 1, så i dag er det ikke mye igjen av gården.

1960. Ca 1960 eide Krokstad Cellulose 25 eiendommer utgått fra gnr. 36. De fleste av disse eiendommene lå rundt Tråkka og på vestssiden av Sandsgata, i dag Krogstad industriområde, men kanskje også lå det eiendommer langs Krogstadbekken.

ET LITE TILBAKESTEG I HISTORIEN

1838: «Fortegnelse over Jordbrugene og deres Matrikulskyld saaledes som samme befandtes ved 1838 Mars Udgang , i Ekers Thinglag af Buskeruds Fogderi affattet ifølge Kongelig Resolusjon af 29de December 1838».

Det var da fradelt 9 eiendommer fra Stenberg/Spirstøen. En av eiendommene var Spirstøen løpenummer 765 (gnr. 36/6). Det var imidlertid 2 andre eiendommer som også ble kalt Spirstøen. Skylden for Stenberg var 1 rd 4 ort 21 sk. Skylden for Spirstøen var 1 rd 1 ort og 22 sk.

Matrikkelskyld 1887

I 1887 er det 24 bruksnummer under Stenberg (36/1). I 1904 har det økt til 55 fradelte eiendommer. Skylden for Stenberg er 1 daler 4 ort 21 skilling, revidert 5 mark og 64 øre. Spirstøens matrikkelskyld er 1 ort 22 skilling, revidert 1 mark 59 øre.

I 1900 viser folketellingen at det er fradelt 54 eiendommer fra Stenberg. Skyld for gnr. 36, bnr. 1, er 5 mark og 41 øre. For Spirstøen utgjør skylden 1 mark og 18 øre.

I 1904 har det økt til 55 fradelte eiendommer.

Ca. 1960 var antall fradelte eiendommer 106. I 1984 var det 146 bnr. under 36/1.

Rundt 1960 eide Krogstad cellulose følgende eiendommer utgått fra Stenberg: Gnr. 36 bnr. 2,4,5,6,10,14,15,16,17.

Dette var et «dypdykk» inn i historien om Stenberg gård. Det er sikkert mer jeg kunne ha funnet. Men jeg tror likevel jeg har fått fram det viktigste.

Kilder:

1577-1661        Lensregnskap Akershus len

1607-1661        Lensregnskap Eiker len

1661-1677        Stiftamtstueregnskaper

1678-                 Fogderegnskap

1663                   Fogdens manntall

1665-1666        Sogneprestens manntall

1650                   Tingbøker

1676                   Skifteprotokoller

1647                   Skattematrikkel (Nytt skattesystem utarbeidet av Stattholderen Hannibal Sehested)

1765                   Ekstraskatt

1801, 1865

1875, 1891

1900, 1910

1920                   Folketellinger

1683-                 Kirkebøker

1838, 1886       Skattematrikler

Jan Fredrik Engedahl, Solbergelva

Bent Ek, (historiker), Vestfossen

Gotisk Gruppe (undergruppe av Eiker Historielag). De fleste skifter er transkribert av Anne Marie Steenberg Jonassen med veldig god hjelp fra Gotisk Gruppe og Jan Fredrik Engedahl.

Ruuds samlinger (på Statsarkivet i Kongsberg).

– «Slegten Loe-Hoen Eker» ved E Gundelach, utgitt Kristiania 1914

– «Nedre Eiker» ved Nils Johnsen, utgitt Kristiania 1914

– «Wiborg». Grener av Eiker-slekten Wiborg av Yngvar Hauge og Terje Gulbrandsen, utgitt Oslo 1966

– «Nedre Eiker» av Eyvind Lillevold, utgitt i 1960. Markering av kommunens 75 års og kirkens 100 års jubileum.

– «Fra fangstmann til viking». Eikers historie Bind 1 av Øystein Kock Johansen. Utgitt 1994

– «Horgen-slekten på Eiker» av A.M.S. Jonassen, utgitt 1997

– «Eikværinger til Amerika», utgitt av A.M.S. Jonassen på eget forlag 2017

Noen forklaringer på måleenheter etc.

Skippund                        1 skippund tilsvarer 20 lispund

Lispund                           I 1824: Lisp lik 32 merker a 249, 056 g, lik 7,97 kg. Betydningen varierer fra landsdel til landsdel

Skaalpund (skålvekt)  I 1824 regulert til 498,112 g

Skilling                             I perioden 1816-75 gikk det 120 skilling på 1 daler                 

Ort                                    dvs kvart. ¼ del av en myntenhet, et mål eller en vekt. I 1816 var 1 ort = 24 skilling = 1/5 speciedaler

Rigsdaler (1625)           1 rigsd. = 4 ort = 96 skilling dansk. Er fellesbetegnelse på «Alle slags daler summer”

Speciedaler                   Fra 1816 = 1 Specied = 5 ort = 120 sk.

Krone                               1875. Overgang 1 sk. = 4 kroner

Skippundvekt               Vektsystem som ble brukt ved veiing av jern, korn, mel, salt, fisk o.a.

                                          Skippund ble brukt helt til kilovekt ble tatt i bruk i 1870 årene. 1 skippund var da 159,396 kg.

Tunge                              F.eks. 10 lisp. tunge. Kornvarer, mest mel og malt, men også korn.

Ovenstående opplysninger er samlet gjennom flere år og avsluttet i juli 2025

Anne Marie Steenberg Jonassen