Print Friendly, PDF & Email

Historien om Rockehjulet 1961-67

rockehjuletlogo[1]

Foto/video og tilrettelegging: Frode Caspersen 18.04.2010
Sist oppdatert: 14.06.2010

jon_vidar_bergan[1]

Jon Vidar Bergan

Denne artikkelen om Rockehjulet, musikkscenen som var en institusjon og et begrep over hele Østlandet på 60-tallet, er en nett-tilpasset utgave av Jon Vidar Bergans foredrag ”Historien om Rockehjulet” på Nedre Eiker Bibliotek 14. april 2010. Jon Vidar er kjent som en av landets fremste musikkjennere og står bak den imponerende “Store rock- og popleksikon”. Den største norske boka som er utgitt om internasjonal rock og popmusikk.
Erik Steen og Stein Andersens minner er også tatt med, og vi i Eiker Arkiv benytter anledningen til å takke dere for disse fine bidragene!


                                                                 
***********************************

P1060324b[1]

Inngangspartiet

Hvordan det startet – initiativet

Initiativet til Rockehjulet hadde juniorgruppa i Mjøndalen IF ved Øivind “Busken” Johannessen (som var formann), Reidar Groland (fram til 1964), Lorang Børud og ikke minst Helge Clausen (1927-98), som var primus motor og konferansier. Av de fire er bare Groland fortsatt i live.
Juniorgruppa arrangerte sin første rockekonsert på Folkets Hus i Mjøndalen lørdag 12. september 1959, da Roald Stensby And His Rockin Jailers spilte og billettene kostet 3 kr (kun showet) og 5 kr (både showet og dansen). Jeg har ikke funnet bevis for at de arrangerte noen konserter i 1960, men våren 1961 var de i gang igjen. Den 17. mai spilte Ottar Akre Trio trekkspillmusikk på Folkets Hus. Spiren til Rockehjulet ble sådd sommeren 1961, da det ble holdt fire konserter på Åsenhytta i Mjøndalen. Først ute (den 24. juni) var det engelske gitarinstrumentalbandet The Strangers, som turnerte i Norge 1960-62.

(De kom fra Southampton, hadde med seg Danny Hunter som gjestevokalist i 1961 og ga ut en single på det norske plateselskapet Manu i 1960: “Bongo Blues”/”Detour”). En dugnadsgjeng fra MIF og Vikåsen IL spikret sammen et utendørs dansegulv med materialer fra gamle Arbeider’n, og Strangers ble stablet opp på et lasteplan med digre høyttalere. Det er blitt påstått at musikken kunne høres helt til Drammen! The Beatniks + Lucy Boy spilte på Åsenhytta 15. juli. Ellers var det trekkspillmusikk der 1. juli (Mentzonis Trio) og 22. juli (Sverre Stensby’s Kvintett).

Den 26. august 1961 var det premiere på Folkets Hus’ Show-Senter med The Beatniks, kvartetten Mosquitos med Tian Stranger og “Mikkel Aas fra Kringkastingen”. Navnet Rockehjulet oppsto etter at Helge Clausen traff den lokale musikeren Erling Olsen Krogh i en togkupé. Clausen var ute etter gode forslag, og Krogh svarte nærmest uten betenkning: “Hvorfor ikke kalle det Rockehjulet?” Den første konserten under navnet Rockehjulet ble holdt 2. september 1961, da engelske The Phantoms og jamaicanske Lord Ekky spilte på Folkets Hus. 16/9 var Beatniks og Lord Ekky der. Logoen med det spinnende rokkehjulet ble første gang brukt 13. oktober 1962.

Etter hvert kom det folk dit fra hele Østlandet. Juniorgruppa arrangerte dansetilstelninger hver eneste lørdag fram til ettersommeren 1967. Hver kveld begynte sånn: Før scenelysene ble slått på og teppet gikk opp, spilte det aktuelle bandet den gamle folkevisa “Det er rokken som spinner i stuen”, som på engelsk heter “Old Spinning Wheel”. Det var The Spotnicks’ versjon fra 1960 som var malen for denne.

Snart ble juniorgruppa den rikeste av alle i foreningen, med hundretusener i banken. Et år tjente de 105 000 kroner. Selv hovedstyret måtte søke om 500 kr til den daglige driften! Det endte naturlig nok med at hovedstyret fikk råderetten over inntektene, som ble fordelt broderlig mellom de andre gruppene. Likevel beholdt juniorgruppa en stor andel som ble investert i juniorarbeidet. Særlig MIFs gode 70-tallslag dro nytte av disse midlene.

Radio Fakta intervjuet Helge Clausen i juni 1990, og her kan dere høre hva han svarte da Helge Husum stilte spørsmålet: “Hvordan startet egentlig Rockehjulet?”

I et intervju med Radio Fakta fra januar 1990 kunne Helge Clausen fortelle at det vanlige artisthonoraret var 5-600 kroner, at femten år gamle Wenche Myhre fikk 150 kroner pluss to pølser i ei lompe, at han sa nei til Dizzie Tunes’ ønske om å spille på Rockehjulet fordi de var for lite kjent, og at han fikk fotballkeeperen Kjell Kaspersen til å komme på scenen under Lill-Babs’ konsert for å offentliggjøre at de var nyforlovet.

Om sommeren var det for varmt å holde konserter på Folkets Hus, så etter 17. mai og ut august måned flytta Rockehjulet til såkalte sommerteatre.

Fra sommeren 1962 til sommeren 1965 leide juniorgruppa Hokksund Sommerteater, som lå på Sandlanda på Loesmoen. Dette var blitt etablert av Eiker Ski- og Ballklubb i 1934 på Strømsletta, der trelastlageret til Eker Dampsag nå står. På 50-tallet gjenoppsto det som Hokksund Nye Sommerteater på Loesmoen, der det både ble bygd dansegulv, restaurant og skytebane. I 1966-69 sto bygningene ubrukt og forfalt, helt til de ble solgt til nedriving for kr 1850. OSO-fabrikken står nå delvis på sommerteatrets område. Rockehjulets aller første konsert på Hokksund Sommerteater ble holdt 19. mai 1962, da Oslo-bandet The Gamblers spilte.

Deretter forflyttet Rockehjulet seg til Gilhusodden Sommerteater i Lier, der MIF samarbeidet med IF Sparta sommeren 1966-70. Bare i 1966-67 ble imidlertid navnet Rockehjulet brukt i annonsene. I 1968-69 benyttet man logoen i annonsene, mens den i 1970 var borte. Mange husker showet som Tim Frazer hadde der sammen med Elisabeth Granneman og Einar Rose. Store politistyrker måtte ut for å regulere trafikken på den gamle Drammensveien den dagen. IF Sparta/Rockehjulet arrangerte også én konsert på Røde Mølle kino på Lierstranda.

Den meste kjente konserten på Sandlanda var 13. august 1965, da svenske Hep Stars spilte. De var blitt forsinka pga opptøyer i Tic-hagen i Sandefjord, der bandet hadde spilt tidligere samme dag. Steel Chords og Terry Horne & The Twilights varmet opp før Hep Stars gikk på scenen i Hokksund halv tolv og spilte til halv to. Billettene kostet 8 kroner, noe som var litt dyrere enn vanlig. I august 1965 hadde Hep Stars en stor hit i Norge med “Bald Headed Woman”, som Steel Chords seinere spilte inn.

Én gang flyttet Rockehjulet til Folkets Hus i Krokstadelva, etter at en annen avdeling i i MIF fikk låne Mjøndalshuset (som Folkets Hus i Mjøndalen ble kalt). I Krokstadelva kom det 5-600 personer, i Mjøndalen 50. Etter det var Rockehjulet tilbake i Mjøndalen.
Det ble også arrangert Rockehjulet-konserter på Hønefoss, Geithus, Samfunnshuset i Oslo, i Skien (hvor The Beatnicks, Reiulf Edvardsen og Åshild Mathisen spilte i 1962) og i Hallingdal. Sistnevnte var en turné som begynte på Torpomoen, der tenåringen Åshild Mathisen (f. 1947) fra Drammen var en av sangerne og Else Gaathaug fra Mjøndalen hennes anstand.

brgr_video_a[1]

Rockehjulet og “Broder Gabrielsen” Filmen “Broder Gabrielsen” hadde premiere 15. januar 1966 og ble regissert av Nils R. Müller. Den handler om vekkelsespredikanten Gabrielsen, som spilles av Alf Malland. Han har så klare likheter med Aage Samuelsen at filmen ble forsøkt stoppet av Maran Ata. Den ble lenge nektet vist på TV, men utgitt på video på 90-tallet. Det meste ble innspilt i Skien, som var Helge Clausens hjemby, men to og et halvt minutt er filmet i Arbeidergata: utenfor Mjøndalen Jern & Bygg og inni Folkets Hus. Datoen var onsdag 8. september 1965, og Samuelsen hadde kvelden før ringt Clausen og truet med opptøyer, så politioppbudet var stort. Norsk Film A/S var overrasket over at de 500 danseglade statistene faktisk betalte for å komme inn. Artisten som opptrer er Bente Lind & The Lunicks, som mimer til deres 1964-single “Candy Girl”. Filmen viser at broder Gabrielsen sliter med å få innpass hos ungdommen, så han oppsøker Rockehjulet for å se hva som fenger dem. Svaret var enkelt: rytmisk gitarspilling!

 

Lill-Babs og Helge Clausen

 

Folkets hus ca. 1960

 

Gro Anita Schønn var “Sandie” i “Sandie and the Shakemen”

Rockehjulet var først ute i landet med såkalte “black lights”, Reidar Groland bygde egen ekkomaskin og dreiescene, og sto bak scenedekorasjonene.

Talentkonkurranser ble også arrangert på Folkets Hus. Buskerudmesterskapet for unge talenter ble vunnet av bl.a. rockesangeren Bjørn Horne fra Hokksund, den klassiske sangerinnen Tone Ringen fra Mjøndalen og pianisten Haakon Austbø fra Kongsberg. I juryen satt NRK-folkene Rolf Riktor, Odd Grythe og Johan Øian. I Drammens Teater arrangerte Rockehjulet talentparader. Rockehjulet arrangerte også Telemarkmesterskapet og Vestfoldmesterskapet. Sistnevnte ble vunnet av Jahn Teigens band Enemies.

Blant artistene som spilte på Rockehjulet var mange lokale, for eksempel The Skyhawks, The Guns, The Twilights, Sandie & The Shakemen (med Gro Anita Schønn på vokal), Souls (på Gilhusodden 1966), Nina & Patzy (fra Spikkestad) og drammenserne Steel Chords (som hadde Helge Clausen som manager). Clausen hadde sett Beatniks i Oslo, og spillejobben på Rockehjulet kan ha vært deres første utenfor hjembyen. Neste artist var Jan Rohde og Cool Cats. Andre kjente norske artister var The Quivers, Vanguards, Lars Bjune, Big Chief Jazz Band, Wenche Myhre, Elisabeth Granneman, Pussycats (1965) og Grynet Molvig. Av svenske artister kan vi nevne Spotnicks, Gunnar Wicklund, Sven-Ingvars, The Lords, Ann-Margret, Lill Babs og to grupper som hadde medlemmer som seinere starta ABBA, de var “Hootenanny Singers” (med Björn Ulvaeus) og “Hep Stars” (med Benny Andersson). Frelsesarmeen fikk også opptre en time der. Lokale artister spilte i pausene, bl.a. Bjørn Horne (som siden ble vokalist i Twilights) og vestfossingen Geir Madsen, som i 1986 ga ut singlen “Aldri noen norsktopplåt”. På nyttårsaften 1964 spilte Twilights og Quivers sammen. To jamaicanske artister spilte også på Rockehjulet: Lord Ekky og Millie (Gilhusodden 1966), som hadde en stor hit i 1964 med “My Boy Lollipop“.

Rockehjulet var også et sjekkested for ungdom, og mange par traff hverandre for første gang der. Det kulørte ukebladet Aktuell hadde reportasje fra Sandlanda 9. juni 1962, da femten år gamle Wenche Myhre spilte der. Men reportasjen til journalist Bjørn Bjørnsen handlet mest om ungdom, klining og fyll, og det endte med at en sint Helge Clausen reagerte med å sende inn et tilsvar. (les artikkelen og Helge Clausens tilsvar)

Gulvet i Folkets Hus var så dårlig at lokalet ble stengt sommeren 1967, og dessuten ville fagforeninga selge tomta, som faktisk var solgt til bensinstasjonkjeden Gulf da huset brant 10. august 1969. Det var 750 kvadratmeter stort og oppført i 1924. Kapasiteten var 1000 personer og rekorden var 1400, mens snittbesøket lå på 700-800. Etter at sommersesongen på Gilhusodden var slutt 2. september (da Morgans fra Oslo spilte), kom ikke Rockehjulet i gang igjen. Men 25. november var det såkalt nyåpning av Rockehjulet på Folkets Hus, med bandene Blue Secret og Mojo Blues. Også de tre neste ukene var det konserter der. Nyttårsfesten 31. desember 1967 skulle imidlertid bli det siste Rockehjulet-arrangementet. Da var det annonsert dobbeltkonsert med bandet Shelley fra England og No Ones med Tove. Shelley kom imidlertid ikke, så No Ones fra Drammen spilte alene hele kvelden.

MIF prøvde i 1991 å dra i gang Rockehjulet igjen på Samfunnshuset i Mjøndalen. Den første konserten var med New Jordal Swingers, og Beatniks var der i 1992. Men etter noen få arrangementer var det slutt pga hærverk på toaletter og mye fyllebråk. I juni 1999 arrangerte Osbakken Idrettslag den såkalte Eikertreffen og en Rockehjulet-konsert med New Jordal Swingers. Fra august 2006 til utpå våren 2007 arrangerte Tor Olsen Rockehjulet-konserter på Loftet i Mjøndalen. Første artist var Beatniks. Også Jørn Hoel, Det Betales og Buddy Band spilte der da.

**********************************************************************

Kasserer Knut Repstad fortalte meg noen gode historier:
-Lord Ekky fra Jamaica spilte med Spotnicks, men var uenige med dem om oppgjøret. Det endte med at han slo et av medlemmene i magen.
-Grynet Molvig og lektor Gunnar Haarberg (“Kvitt eller dobbelt”-dommeren) var på turné der de seilte i et vikingskip til konsertstedene. Da de ankom til Sandlanda, hadde ikke orkesteret kommet, fordi det pga en dobbeltbooking måtte spille på Hønefoss. Haarberg og Grynet gjorde det de kunne for å underholde fra scenen, og et lokalt reserveband satte i gang å spille. Men det hjalp ikke så lenge hovedattraksjonen uteble. Misnøyen ble til slutt så stor at kassereren tok pengeveska og fikk kasta seg inn i ei drosje og kom seg i sikkerhet. Som et plaster på såret  for den frustrerte fansen, ble det gratis adgang neste helg. Da kunne kassereren møte opp uten pengeveska – og bare glede seg sammen med publikum.

ERIK STEENS MINNER:

Erik Steen, som spilte i både Skyhawks, Guns, Twilights og Shakemen, fortalte om da svenske Doris & The Strangers skulle spille på Sandlanda sommeren 1962:
-Det var nesten 1000 forventningsfulle ungdommer som ventet og ventet på bandet, helt til Helge Clausen skrek ut sin nød i mikrofonen: “Doris og gutta har fått trøbbel med bilen i Halden og kan ikke komme! Finnes det noen gitarband her i nærheten som kan steppe inn?”.Trommeslager Bjørn “Wild West” Karlsen fra The Skyhawks skrek tilbake til Clausen: “Jo’a vi kan stille opp hvis du skaffer bil til instrumentene våre!” De andre medlemmene prøvde å hysje ham ned. Skyhawks kunne bare fem låter ordentlig og ti brukbart, og vi skulle spille tre timer.

Utstyret vårt fra Vingtor og Telrad var  godt nok for hjemmefester og Steinberghuset, men på utescenen til Rockehjulet låt vi som en liten fis i horisonten. Etter å ha spilt de fem låtene vi kunne ørten ganger, begynte folk å gå hjem, og det var det. Utrolig nok fikk vi en del lokale fans, stort sett jenter, som begynte å spre ryktet om hvor fabelaktig gode vi var, for vi hadde jo spilt på Rockehjulet!
Steen forteller også at Skyhawks skiftet navn til The Guns i 1963, da de hadde en oppvarmingsjobb på Rockehjulet i Mjøndalen. I annonsene skrøt Clausen: “Sist lørdag 1200 besøkende”. Jo da, vi var nok på det meste i snitt tusen personer inne på Folkets Hus, som i beste fall var beregnet på 300-400 personer. Det var så stappa fullt at du brukte evigheter for å komme fra scenekanten og ned på do i kjelleren og tilbake igjen. Publikumsrekorden skal være på 1100 betalende.
Vinteren 1963 varmet The Guns opp for The Spotnicks, som imidlertid hadde fått ødelagt bassen og ei skarptromme i en utforkjøring med bandbilen, så de lånte dette av Guns. Erik Steens 6-strengers Höfner-bass var uvant for deres bassist. Spotnicks hadde sin første opptreden her i landet nettopp på Rockehjulet, og ble siden mjøndalsvenner. Ungdom fra hele Østlandet strømmet til for å se dette bandet som spilte i sine typiske romdrakter.

Journalist Bjørn Bjørnsens reportasje i ukebladet Aktuell, ble dårlig mottatt av Helge Clausen.

STEIN ANDERSENS MINNER:

Rockehjulet betydde mye for en testosteronfylt, kvisefyllt ungdom i 15-16-17 års alderen. Min periode strakte seg fra 1962 – 1963 til 1966. I 1966 fikk jeg også spille engang der, da som trommeslager i Souls. Det var da Rockehjulet hadde sitt arrangement på Gilhusodden en gang i 1966.
Rockehjulet var som et sug. For der var det damer, og der var det musikk. Det var masse flotte damer, akkurat som på mimrekvelden. Og hadde det vært Rockehjulet på lørdag, og jeg hadde vært 16 år så hadde jeg dratt dit.
Jeg hadde scooter. KJørte så støvskya sto ned til Sandlanda, som var der jeg oftest frekventerte Rockehjulet. Alltid med en drøm om å ha en bakpå scooteren hjem. Det lyktes ikke alltid. Derfor desto større takk til de damer som tok plass bak på scooteren. Dere ga meg større sjøltillit! Et sprøsmål har jeg aldri helt har fått svar på: Skjønte dere aldri at det kunne være bensinkrana som ble dytta litt på for å få scooteren til å fuske på et øde sted?

Å komme seg dit bød på noen hindre. Rockehjulet var jo sett på som om ikke en syndes bule, så i hvert fall fylt av mange fristelser i feil ende av skalaen for høvelig aktivitet for en kar på min alder. 15 – 20 klubben på Skauholt i Hokksund, med en liten andakt også, var et bedre sted. Ikke noe vondt sagt om 15 – 20 klubben, der det også var bra og også var mange flotte jenter, men suget var enda større på Rockehjulet. Der var det topp musikk, med Twilights, Steel Chords, Beatnicks, Cool Cats osv. Når Rockehjulet ikke var så bra, hva gjorde man så? Starta på 15 – 20 klubben, var der litt og ble sett, slik at dokumentasjonen var i orden, og så – full fart til Sandlanda. En av mine venner har for øvrig fortalt følgende: Han og mange med han gikk på Junior`n på Betel i Mjøndalen. Junior`n var på mandager. På lørdager hendte det at ledere fra Junior`s sto utafor Rockehjulet for å sjekke om det var noen av denne hjord som stakk seg inne på Rockehjulet. Det ble så drøfta på kommende møte i junior`n hvis det ble oppdaga. Det gjaldt å få lura seg inn, uten å bli sett. Hvilket mange klarte.
Seinere med bil, og vi fikk kontakt med damer fra Eidsfoss og Hof som skulle hjem på natta, hendte det noen ganger at det ble tur den veien. Merkelig nok skranta bilen også litt på vei utover Eikeren!
Rockehjulet, ja. Et sted for drømmer og håp, Jeg øyna et håp da en annen av mine venner ville slå opp med dama, men sjøl ikke kunne møte på Rockehjulet på grunn av langvarig beinskade. Jeg ville gjerne være hjelpsom, og da han spurte meg om jeg ville ta jobben, sa jeg ja tvert. Han visste dog ikke at jeg hadde et godt øye til den samme dama. Jeg mener det var samme kvelden som Hep Stars var der. De var forsinka, så jeg fikk bedre tid enn antatt. Jeg fikk framført budskapet, og tilbød trøst. Til liten nytte. Jeg var ingen favoritt til å ta over jobben som fast følge.
Rockehjulet ga det beste av den tidas orkestere. Det skapte en varig interesse for pop- musikk. Det ga meg inspirasjon til sjøl å bli musiker. Takk særlig til gutta i The Twilights, ikke minst til Bjørn Horne og Kai Olsen  som var mine favorittter. Ikke mye kunne måle seg med å få siste dansen med ei flott jente, og The Twilgihts avslutta med Twilight Time…. Heavenly shades of night are falling, it’s twilight time … og til slutt: Each day I pray for evening just to be with you – Together at last at twilight time .
Helt til slutt: Jeg og mange, mange med meg er Juniorgruppa i MIF evig takknemlig for at dere ga oss Rockehjulet. Det ga oss minner for livet, vennskap for livet, og for mange også ekteskap for livet!

                                                               **********************************************************************

14.april 2010 ble det holdt mimrekveld med utstilling av gjenstander med tilknytning til Rockehjulet på biblioteket i Mjøndalen. Gamle minner fra Rockehjulets glanstid på 60-tallet ble gjenoppfrisket. En av de spesielt innbudte var Svein Finjarn, tidligere bl. a. kjent som gitarist i “Beatniks”. Under kan du se Svein Finjarn i aksjon sammen med det lokale bandet “Det Betales” som spiller Rockehjulets faste åpningsmelodi “Det er rokken som spinner i stuen”. Et populært valg som førte til rykninger i dansebeinet hos noen av publikum på bakerste rekke! (eneste sted som hadde et par kvadratmeter ledig areal denne kvelden..)