KILLINGRUD UNGDOMSSKOLE
Bygd 1961-1963
FREMTIDEN
Tilrettelegging: Bente Krantz
og Magne Grønvold NE
Foto fra Eiker Arkiv
Februar 2026
Øverst:
Administrasjonsblokken og klasseromsblokken sett fra sørøst. Solbergåsen i bakgrunnen.
Nederst:
Bildet er tatt fra 2.etasje i Solberg skole. I forgrunnen blokk C med kroppsøvingsavd. (høyeste del) og musikkrom til venstre. Helt til venstre –hjørnet av blokk D med almennpraktiske verksteder, heimk,. Avd. og naturfagavd. I bakgrunnen blokk A for administrasjon m. v. i midten til høyre klasseromsblokken.
Killingrud Ungdomsskole er nr. 2 av skoleanlegg for ungdommer i 9-årig enhetsskole for Nedre Eiker.
I hefte av 18/10 1962 om Veiavangen ungdomsskole ble det gitt en kortfattet oversikt vedk. planlegging og gjennomføring av ny skoleordning for kommunen på grunnlag av Lov av 10/4 1959 om folkeskolen. Her skal en da bare gjenta et forsøk med 9-årig enhetsskole ble satt i gang i Nedre Eiker etter mønsteret 6+ fra og med skoleåret 1961/62. Forsøket omfattet nevnte år 1.-8. årskull etter at 7. årskull det foregående skoleår hadde blitt undervist etter Forsøksplanen.
Klassene på ungdomstrinnet måtte til å begynne med dels plasseres i Mjøndalen nye skole, og dels i den nedlagte Mjøndalen øvre skole. I tillegg måtte en også nytte en del provisoriske lokaler som ble leid til formålet forskjellige steder i Mjøndalen. Sitasjonen ble bedre allerede fra nyttår 1962 da klasseromsblokken ved Veiavangen ungdomsskole kunne tas i bruk. Da alle undervisningsrommene på Veiavangen var ferdig høsten 1962, og likeså også klasseromsblokka ved Killingrud ungdomsskole, ble skoleromsituasjonen slik at undervisningen ved en hensiktsmessig fordeling av klasser på skolene, kinne gjennomføres uten alvorlige vansker.
Skoleanlegget for Killingrud ungdomsskole som etter en hard tempoplan skulle ha stått ferdig i 1962, klarte en altså å få så langt framdrevet at ved hjelp av noen rom i Solberg skole og «Bruksskolen» ga plass for 14 klasser (hvorav 3 3 avviklingsklasser-3. real). I august 1963 var hele skolebygget ferdig, og i det etterfølgende gis noen data om skoleanlegget.
for ungdomsskole nr. 2 ble behandlet allerede i innstilling av 13/4-59 fra nemnda for linjedelt ungdomsskole, hvor bl.a. følgende er referert: «Ved en befaring av strøket Solbergelva-Krokstadelva ¾-59 har nemnda funnet to meget brukbare tomter som vil kunne erverves. Den ene ligger sør for Solberg skole, og den andre på prestegården Møllenhof sør for riksvveg 10.»
Under den senere behandling av saken kom også et område på Stenseth inn i bildet. Meningene var sterkt delte. Men resultatet ble at tomta på Killingrud («sør for Solberg skole») ble valgt ved kommunestyrevedtak av 22/12-60- Avgjørende var, ved siden av bosettingsutviklingen, de fordeler som det nære naboskap med Solberg barneskole syntes å by på.
Erfaringene sener tyder på at valget på flere måter var heldig. En tenker da bl.a. på romproblemet under byggeperioden 1962/63, og på den husmorskolelinje det er blitt mulig å ha i gang i det 10. frivillige skoleår ved hjelp av supplerende lokaler i Solberg skole.
Skoletomta som er på 26,585 dekar kjøpt ved frivillig overenskomst av herr Alf Wilthil for en kjøpesum av kr. 126.282,-(kommunestyrevedtak av 20/6-61).
Av erfaringer som ble høstet ved reisingen av Solberg skole, var det klart at en måtte regne med at arealet bød på dårlig byggegrunn. Prøvegravinger viste at grunnen til og med var dårligere enn anntatt, idet jord og gruslaget oppå kvikkleira var mye tynnere enn der hvor Solberg skole står.
Ble valgt av formannskapet for begge ungdomsskolene 2.februar 1960, og den lengste del av byggetiden for Killingrud ungdomsskole har den bestått av:
M. Eide, formann,
Karl Halvorsen,
Lea Evje,
Jonn Bjørnstad,
Birger H. Bergem, sekretær,
Kåre Walstad var medlem før han flyttet fra bygda våren 1962.
Kommuneingeniør R. Storsæter. Skolestyrer Per Skurdal og byggeleder K. Døviken har deltatt i komitemøtene som rådgivere.
er som for Veiavangen utført av firmaet John Horntvedt, Tønsberg. Det er overveiende arkitekt H. Peersen som har representert firmaet under byggekomitemøter og ved befaringer på byggeplassen.
Som rådgivende ingeniører har disse fungert:
For bygningstekniske arb. – sivilingeniør O. A. Engh, Drammen
For elektrotekniske arb. – sivilingeniør Rolf Langum, Drammen
For varme, ventilasjons- og sanitærtekniske arb. – ingeniør W. F. Løvli, Drammen
Karl Døviken har fulgt også dette anlegg gjennom hele byggeperioden.
for skolebygget ble utarbeidet etter romprogram fastsatt av Kirke- og undervisningsdepartementetn8/2 1960. Tegningene er datert 6/6-61 og ble vedtatt av skolestyret 21/6-61. De ble godkjent av Tunsberg skoledirektør 6/7 – 61 og Buskerud fylkesskolestyre 24/8-61.
Kommunestyret hadde allerede i vedtak av 20/4-61- gitt samtykke til opptak av lån til skolebygget og gitt diverse fullmakter vedk. gjennomføringen av anleggsarbeidet.
var av departementet forlangt påbegynt høsten 1961 for å sikre at forsøket med 9-årig skole i kommunen kunne skje i samsvar med den vedtatte tempoplan.
Grunnarbeidet ble påbegynt 2/10*61 i kommunal regi, dels ved å sette inn folk fra ingeniørvesenets arbeidsstyrke, og dels ved engasjement av forskjellige firmaer. Tilføring av veg og vann, og grunnarbeidet for klasseromsblokken ble ordnet på denne måten.
for hovedentreprisen (bygningsmessige arbeider) ble utlyst i begynnelsen av januar 1962 med anbudsåpning 13/2-61. Det kom inn 4 anbud. Til de særskilt utlyste anbudsinnbydelser for elektriske arbeider, varme- og sanitæranlegget og ventilasjonsarbeidene kom det inn henholdsvis 5, 7 og 2 anbud.
Som entrepenører ble antatt:
Rudolf Horne, Mjøndalen – bygningsmessige arbeider.
Kåre Orsten, Mjøndalen -det elektriske anlegg.
Drammens Rørleggerforretning A/S, Drammen -varme- og sanitæranlegget.
Sverre Johannessen, Oslo -ventilasjonsanlegget.
For alle entreprisene ble anbyderen med den laveste anbudssum ansatt.
Hovedentreprenøren Rudolf Horne var av de forannevnte som hadde påtatt seg grunnarbeider som ble utført i kommunal regi. Ved tildelingen av entreprisen, som også omfattet utgifter vedk. allerede utførte arbeider, ble entreprenørens arbeid med anlegget sammenhengende videreført.
omfatter 4 blokker som er bygd sammen og strekker seg langs 3 sider av gårdsplassen. Fra sørvest på vedheftede grunnplan finner en administrasjonsblokken som bl.a. også inneholder kontorer for lege og tannlege, klasseromsblokken som også har audiovisuelt senter og bibliotek med lesesal, blokk for kroppsøving hvor det også er et teknisk rom, 1 klasserom og 1 musikkrom, og endelig blokk for allmennpraktiske verksteder, heimkunnskap og naturfagavdeling. Blokkene er også på diverse tegninger merket med A, B, C og D
.
Grunnplanen gir detaljert orientering om rommene i hver blokk. Blokkene A og D har overdekket forbindelse i form av leskur ved blokk C.
Avgjørende for byggemåten har i første rekke vært grunnforholdene. Det gjaldt å få et så lett bygg st en kunne unngå pæling. Dette ble da oppnådd ved å bygge i en etasje med tre som hovedmateriale, og ved sløyfing av kjeller.
Om materialvalg og byggemåte kan en videre nevne: På betongfundamenter har en grunnmur og søyler og overliggende dekke i armert betong. Under dekket er det bare «krabberom» for reparasjoner av ledninger.
Gymnastikksalen har betongvegger. For øvrig er alle blokkene oppført som lette trebygg med utvendig trykkimpregnert panel på alle langvegger. Endeveggene er utført som skallmur. Dessuten er de store blokkene delt opp med brannskillevegger. Mellom klasserommene er det skillevegger i ½-stens mur med panel på en side. De store korridorer i B- og D-blokkene har vegger med panel på gipsonitplater.
Takverket er av tre og for det meste på synlige gitterdragere. Taktekningen består av tre lag papp. Det er innvendig nedløp for takvannet.
Gulvene er støpte med linoleum eller vinylbelegg.
Belysningen skjer i undervisningrommene for den overveiende del ved lysstoffrør.
Oppvarmingen av gymnastikksalen og klosettene samt vann til dusjbadene m.v. skjer fra oljefyrt sentralvarmeanlegg i Solberg skole. For øvrig er det elektrisk oppvarming. I allmennpraktiske verksteder og skolekjøkken skjer den ved eswaplater i tak og ellers ved termostatstyrte panelovner.
Ventilasjon for hver av blokkene A og C er ordnet ved sentral avtrekksvifte. For øvrig foregår den ved gjennomlufting og avtrekksvifter for hvert enkelt undervisningsrom.
er enda ikke ferdig. Skolegården vil bli asfaltert bortsett fra et plantet felt ved klasseromsblokken. Fra sørenden av blokk A og østover er oppført en sittemur til avgrensing av skolegården. Sør for denne har en rikelig areal til hånballbane m.v., og da det har god grasbunn, er det uten bearbeiding allerede tatt i bruk til formålet.
Areal og kubikk for bygget er beregnet slik:
Blokk A – 510 m2
Blokk B – 995 m2
Blokk C – 811 m2
Blokk D – 1.040 m2
________________________
Tils. 3.156 m2
_____________
I tillegg kommer to leskur med 102 m2. Totalt areal blir 3.360 m2.
Byggets kubikk regnet etter NAL’s regler blir 16.300 m3
Finansiering – anleggskostnader.
Til reising av Killingrud Ungdomsskole er opptatt lån på kr.1.500.000,-. For øvrig er finansiering skjeed over kommunens budsjetter.
Anleggskostnadene har en i øyeblikket ikke endelig oversikt over.
Godtatte anbud lyder på:
Bygningsmessige arbeider kr 1.497.374,-
Det elektriske anlegget kr 210.083,-
Varme- og sanitæranlegget kr 140.322,-
Ventilasjonsanlegget kr 66.520.-
______________________________________________
kr 1.914.299,-
Betalt for tomta kr 126.282,-
_______________________________________________
Tils. Kr 2.040.581,-
_______________________
Pr. 15. oktober 1963 lå de samlende utbetalinger over anleggsbudsjettet på ca 2.600.000,-.
Når en regner med de læremidler som er overtatt fra den tidligere kommunale realskole, er det sannsynlig at de samlende utgifter vedk. skoleanlegget vil komme på ca kr. 2.900.000,-.
Byggekomiteen takker hjertelig alle som har bidratt til reisingen av Killingrud ungdomsskole. En tenker da på lokale og sentrale instanser i administrasjonen, engasjerte arkitekter, rådgivende ingeniører, entreprenører, arbeidere og leverandører.
ved Killingrud ungdomsskole er ca 300. Det fordeler seg slik:
3 sjuende klasser udifferensiert
4 åttendeklasser: 2 på allmennteoretisk linje med 2 språk,
1 på allmennteoretisk linje med 1 språk,
1 på allmennpraktisk linje.
4 niendeklasser: 2 på allmennteoretisk linje med 2 språk,
1 på allmenteoretisk linje med 1 språk,
1 kombinert verksted – og heimkunnskaps/klasse.
2 tiendeklasser: 1 språkklasse,
1 husmorskoleklasse.
Dessuten har en også en suppleringsgruppe på 4 elever.
er overalt omfattet med stor interesse, og en tar derfor med denne oversikt:
Ved Killingrud ungdomsskole er det i inneværende skoleår 23 lærere + 2 timelærere. Av lærerne i full post er det 2 lektorer, 2 adjunkter, 1 cand. Mag. (foreløpig uten ped. seminar), 5 lærerpr. Og 1 utd. Opprykk, 1 med 3-årig lærerskole på studentlinje, 9 med lærerprøve og 2 med faglærerstatus. 1 har ikke godkjent utdanning.
De to timelærerne har til sammen 11 uketimer. Disse er lærere ved skolen i innviingsåret:
Per Skurdal, skolestyrer, Peter Ramstad, førstelærer, Birger Bakken, Narve F, Birkeland, ped. psyk. Rådgiver, Odd Dreierstad, Leif Edstrøm, Kari Haug, Sigrun Hauge, Bjarne Holmedal, Ingar Hovd, Arne Kjær, Kirsti Kollerud, Camilla Krogh-Vennemo, Borghild Lie, Ole Melbø, Hildur Nordbostad, Eilert Rake, Tor Richardsen, Anne Berit Rognerud, Trygve Simonsen, Helge Solberg, sekretær, Thordis Sørum, Runar Themte.
Timelærere: Åge Kristoffersen, Astri Simonsen.
som navn på ungdomsskole nr. 2 ble vedtatt av skolestyret 9/3-62 etter at kretsene hadde uttalt seg. Kommunestyret tiltråtte vedtaket 27/4-62, og skoledirektørens og fylkesskolestyrets godkjenning ble gitt henholdsvis 22. mai og 5. juni 1962. det er et gammelt stedsnavn som dermed er knyttet til skolen.
Skoletomta, gnr. 45 og bnr. 521, ble av kommunen kjøpt av bruket «Sletta», gnr. 45 bnr. 113, som igjen tidligere var frasolgt Killingrud gård, gnr. 45, bnr. 60.
Ved de to ungdomsskolene i kommunen ble det i 1963 skrevet ut 9 klasser etter avsluttet ni-årig obligatorisk skolegang. Ferdelingen på linjer i 1962/63 er det redegjort fir i heftet om Veiavangen, og dette gjentas derfor ikke her. I alt deltok 208 elever i den offentlige eksamen som ble styrt av departementet v/Folkeskolerådet. Alle elever i avgangsklassene måtte opp til eksamen i samtlige skriftlige fag, og alle måtte opp i muntlig prøve i ett fag. Av rapporter fra skolene går det fram at styrerne er meget godt fornøyd med resultatet.
Skolestyreren ved Killingrud u.sk. (med avgangsklasser bare på teoretisk linje) skriver bl.a.: «Skolen er meget godt fornøyd med resultatet, og både elever og lærere fortjener sterk ros for sin innsats. En må være klar over at det første avgangskull ikke har hatt de beste arbeidsvilkår når det gjelder lokaler.
Mange elever og foreldre ga i skoleåret 1962/63 uttrykk for stor bekymring når det gjaldt utsiktene til å komme inn i gymnas. Skolen har dessverre ikke noen oversikt over hva elevene har slått inn på etter eks. i ungdomsskolen, men det kan med sikkerhet slås fast at det har vært lettere å komme inn i gymnaset for elever fra N.Eiker dette skoleår enn det var de årene N.Eiker hadde realskole. Etter muntlige opplysninger en har fått, kjenner en faktisk ikke til at elever fra vårt første avgangskull, som har søkt opptak i gymnaset, er blitt avvist.»
Skolesituasjonen i 1963 ble altså preget av at prestasjonene fra avgangskullet i 9-årig skole oversteg forventningene, og at samtidig en økning i gymnaskapasiteten i området svarte til behovet. 32 av elevene med eksamen fra 9.årig er opptatt i gymnaset. I et 10. frivillig skoleår ved ungdomsskolene fortsetter 87 fordelt på 2 suppleringsgrupper. 1 fysisk-teknisk klasse, 1 husmorskoleklasse og 1 kontorlærlingeklasse. I sistnevnte klasse er dessuten også opptatt en elev med realskoleeksamen.
Fra N.Eiker komm. Realsk. (3.-kl) ble 8 opptatt i gymnaset, og av elever fra N.Eiker ved andre realskoler opptatt 3. Tilsammen opptatt i gymnaset herfra er da 45.
Dessverre har en på nåværende tidspunkt enda ikke klart å skaffe full oversikt over hvor mange av årets agangselever som er kommet inn i andre videregående skoler.
Det bør også nevnes at 1963 var siste eksamensår for Nedre Eiker komm. Realskole, som de to siste skoleår var knyttet til ungdomsskolen som avviklingsklasser. 3 klasser ble i år uteksaminert, og dermed var punktum satt for dette skoleslag i kommunen.
I den 5-årsperiode den komm. Realskole eksisterte, fylte den et sterkt behov, og medvirket under sin utmerkede ledelse også på flere måter til å lette overgangen til 9-årig enhetsskole i kommunen.
ved at skolehusspørsmålet for ungdomsstrinnet i enhetsskolen nå er løst for de nærmeste år framover.
Ved starten av byggeperioden for ungdomsskolene, var siktepunktet å skaffe gode og tjenlige skolebygg ved økonomisk fordelaktige byggemåter. Og når det gjelder inventar og læremidler har det vært tilsiktet å holde en standard som forutsatt i lærerplanen, og som stort sett skulle være på høyde med det som er skaffet for tilsvarende skoler i andre kommuner.
Hvordan resultatet svarer til intensjonene, får det så bli andres sak å dømme om. Byggekomiteen vil få uttrykke håpet om at ungdomsskoleanleggene må bli lystbetonte læresentra hvor kunnskapstørst og arbeidsglede dominerer.
På en særlig måte samler vi her alle gode ønsker om Killingrud ungdomsskole som i dag blir innvigd.
Byggekomiteen for ungdomsskolen, 31/10 1963.
Mathias Eide Karl Halvorsen Lea Evje Jonn Bjørnstad Birger H. Bergem