Kort orientering om det 10. frivillige år i N. Eiker.
FREMTIDEN
:Tilrettelegging: Bente Krantz
og Magne Grønvold NE
Februar 2026
Nedre Eiker kommune har vedtatt å opprette et frivillig 10.år i ungdomsskolen for elever som måtte ønske det. Dette vedtak er i samsvar med lov om folkeskolen av 10.april 1959 der det heter i § 10, punkt 6:»Kommunestyret kan og etter tilråding fra skolestyret gjera vedtak om eit friviljg skuleår i samband med einskapsskolen. Føresegnene i denne lova gjeld då tilsvarande.»
Forsøksrådet for skoleverket har utredet behovet for ulike varianter av et frivillig 10.år. Det er kommet forslag til time- og fagfordelinmgsplaner, og læreplaner for de enkelte fag er lagt fram. De foreliggende planer er rammeplaner som gir de enkelte skoler adgang til en viss variasjon når det gjelder de periferiske fag. Med på de ulike linjer er det en fast kjerne av allmene fag: Kristend.kunnskap, norsk, samf.fag, samf.regn (evt. matem.), naturkunnskap, kroppsøving. Ved planopplegget for det 10. år har Forsøksrådet prøvd å finne fram til det de ulike elevgrupper kan ha mest bruk for å lære, og som interesserer dem.
Av de elever som er ferdige med det 9.skoleår, vil det være en del som er yrkesbevisste og søker seg inn på en fagskole som er åpen for 16-åringer. Andre vil komme til å søke fagskoler som krever en del praksis før opptak, f.eks. skogskoler, jordbruksskoler og tekniske skoler. For de elevgrupper som er nevnt ovenfor, skulle det ikke være noe direkte behov for et 10. år i ungdomsskole.
Annerledes stiller det seg for de elever som vil inn på fagskoler som ikke krever praksis, men der opptaksalderen er høyere enn 16 år, f.eks. handverks- og kunstindustriskoler, etatsskoler, 4-årige lærerskoler. For denne kategori elever kan en si at et 10. år har en dobbelt misjon: Det vil fylle et tomrom mellom den obligatoriske ungdomsskolen og fagskolen, og det vil gi elevene anledning til å komplettere sine allmennkunnskaper. En må regne med at en del elever ønsker et ekstra år i allmennskolen for å vinne klarhet og for å få solidere allmennutdanning. En rekke henvendelser fra foreldrehold her i N. Eiker skulle tyde på at det er en heller stor gruppe elever som faller i denne kategori.
Endelig vil det sikkert være en ikke uvesentlig gruppe elever som ønsker å styrke sin kompetanse i forhold til 9-årig skoles målsetting for å kunne komme inn på gymnaset. En må nemlig regne med at en god del elever som ønsker seg inn oå gymnaset etter det 9.år, ikke får plass. Planene for det 10. år skulle ligge bedre til rette for kvalifikasjon for opptak i gymnaset enn de for tradisjonell 3 realskoleklasse. For elever som ønsker å gå engels-latinlinjeni gymnaset, vil språklinjen det 10.året passe godt, mens de som ønsker opptak på reallinjen, bør velge fysisk-tekninsk linje.
Linjer, fag- og timefordeling for det 10. året.
Nedenfor følger en oversikt over fag- og timefordeling for de linjer som en mener bør prøves i N. Eiker. Dersom det melder seg nok elever, vil disse 7 linjer stå åpne for elever som blir ferdige med det 9. året
Suppleringslinje l
Elever som følger suppleringslinje l, skal i norsk, matem. og engelsk supplere sine kunnskaper slik at de når opp til plan 2 fra plan 1. I tysk skal de kunne nå plan 1 uten forkunnskaper. Det er lite trolig at det vil melde seg så mange elever til denne linjen at det kan ordnes med egen klasse, men det kan komme på tale å la elevene hospitere i 9.klasser som leser etter vedkommende planer, ene blir 20 på denne linjen, og dersom det lar seg gjennomføre rent praktisk, bør elevene kunne lese etter for det videregående 10.år i de overskytende timer.
Suppleringslinje ll.
Denne linjen fører elevene fra kursplan 2 til 3 i norsk, matem. Og engelsk, og fra 1 til 2 i tysk, kjemi og fysikk. Også her må en regne med at suppleringen må foregå i 9. klasser.
Språklinje.
Denne har spesialfagene engelsk og tysk, som bygger på høyeste kursplan i 9. klasse. Det samme gjelder faget norsk. I ett enkelt fag kan det komme på tale å supplere 9-årskompetansen istedenfor å lese videre (f.eks i tysk). Linjen er beregnet på elever som ønsker videregående utdanning med hovedvekt på språk. Etter det 10.året vil elevene ha lest engelsk i 6 år dersom de tok til med det i 5.klasse, og tysk i 3 år.
Fysisk-teknisk linje.
Fysikk er her hovedfag med matem. og kjemi som støttefag. I disse fagene bygger undervisningen på høyeste alternativ fra 9.klasse.I ett av fremmedspråkene vil kompetansen fra 9-årsskolen kunne suppleres.
Elever med interesse for teknikk og naturvitenskap vil få en bedre orientering i disse fag, og de vil lære å anvende fysikkens lover ved hjelp av oppgaveløsning. Derved utvikles evnen til selvstendig arbeid, og elevene vil stå sterkere når de fortsetter sin utdanning ved videregående skoler(f.eks. reallinjen i gymnaset), eller om de går ut i arbeidslivet.
Biologisk-kjemisk linje.
For elever som ønsker å følge denne linje, går fysikken ut til fordel for biologi, og dessuten styrkes kjemiens stilling. Ellers blir det samme fag som på fysisk-teknisk linje, og elevene kan i de fleste av disse fagene gå i samme klasse. Den biologisk-kjemiske linjen vil gi godt grunnlag for elever som ønsker å utdanne seg for yrke i kjemisk industri, laboratorium, jordbruk, skogbruk og hagebruk.
Kontorlæringelinje
Lærlingeskoler for handel og kontor er en ny skoletype, idet lærlingeloven først ble gjort gjeldende 1.januar 1961 for denne sektor. På lengre sikt må en regne med at kontorlærlingeskolene vil avløse de tradisjonelle handelsskolekursene. Kontorlærlingelinjen kan søkes av alle elever uansett hvilken linje de har fulgt i det 9.året.
Lærersituasjonen
er overalt omfattet med stor interesse, og en tar derfor med denne oversikt:
Ved Killingrud ungdomsskole er det i inneværende skoleår 23 lærere + 2 timelærere. Av lærerne i full post er det 2 lektorer, 2 adjunkter, 1 cand. Mag. (foreløpig uten ped. seminar), 5 lærerpr. Og 1 utd. Opprykk, 1 med 3-årig lærerskole på studentlinje, 9 med lærerprøve og 2 med faglærerstatus. 1 har ikke godkjent utdanning.
De to timelærerne har til sammen 11 uketimer. Disse er lærere ved skolen i innviingsåret:
Per Skurdal, skolestyrer, Peter Ramstad, førstelærer, Birger Bakken, Narve F, Birkeland, ped. psyk. Rådgiver, Odd Dreierstad, Leif Edstrøm, Kari Haug, Sigrun Hauge, Bjarne Holmedal, Ingar Hovd, Arne Kjær, Kirsti Kollerud, Camilla Krogh-Vennemo, Borghild Lie, Ole Melbø, Hildur Nordbostad, Eilert Rake, Tor Richardsen, Anne Berit Rognerud, Trygve Simonsen, Helge Solberg, sekretær, Thordis Sørum, Runar Themte.
Timelærere: Åge Kristoffersen, Astri Simonsen.
Husmorskolelinje
For denne linjen foreligger det ennå ikke fag- og timefordeling, men det vil bli satt av mange timer til praktiske fag. Ved husmorskolene er det vanlig å nytte a. 2/3 av timetallet til praktiske fag og resten til teoretiske. Husmorskolelinjen vil passe godt, ikke bare for vordende husmødre, men også for elever som har tenkt å bli f.eks. kjøkkensjefer, hustellærere, syke- eller barnepleiersker. Husmorskolene er faktisk forskoler for syke- og barnepleieryrket. Denne linjen er åpen for elever fra alle linjer i det 9.året.
Det rimelige at den kortfattede oversikt ovenfor ikke vil gi svar på alle spørsmål elever og foreldre måtte ha i forb.m. det frivillige 10.året. Men skolen vil sette pris på henvendelse fra foreldre som ønsker nærmere opplysninger. Dessuten vil det bli arrangert foreldremøter. – Det kan nevnes at også det 10.året er gratis for elevene, som får lærebøker og materiell på skolen. – Så er det da å håpe at foreldrene vil benytte seg av det utdanningstilbud som her er lagt fram for skoleungdommen i Nedre Eiker. Det er hevet over tvil at de derved gjør barna sine en stor tjeneste. Mer enn noensinne trenger ungdommen en solid utdanning om de skal kunne hevde seg senere i livet. – Frist for påmelding vil bli gjort kjent senere.
Solbergelva og Mjøndalen primo sept. 1962.
Med hilsen
Per Skurdal Eugen Lysdahl
Killingrud Ungdomsskole Veiavangen Ungdomsskole
P.S.
Nedre Eiker skolestyre fattet i møte 8.november 1962 vedtak om å tilby de 7 linjene som er skissert i det foregående. Saken hadde da på forhånd vært drøftet i nemnda for linjedelt ungdomsskole og i skolerådet
D.S.