Litt historie om
ULVERUD GÅRD I SOLBERGELVA
og folkene som bodde der.

Tekst: Anne Marie Steenberg Jonassen
Tilrettelegging: Magne Grønvold NE
Juni 2026

Med dette som utgangspunkt, har jeg prøvd å finne ut så mye som mulig om ovennevnte personer og deres familier. Noe av det første jeg la merke til, var at det mest sannsynlig ikke sto bygninger på Ulverud i en lang periode. Ved å lete gjennom kirkebøkene etter fødte og døde fra 1683 til ca. 1740 fant jeg ikke et eneste navn knyttet til gården. Før jeg går videre her, vil jeg nevne Jan Engedahl’s artikkel om Ulverud der han bl.a. tar for seg eierhistorikk. Artikkelen ligger også på Eiker Arkiv. Jeg har ingen forutsetning for å kunne gå så langt tilbake i tid som det han har gjort. På enkelte punkter overlapper vi hverandre litt, men det er sikkert greit.  

EIER 1647 – HELGE WLFUERØD

Den første eieren jeg har funnet, er ovennevnte Helge. I Skattematrikkelen for 1647 står følgende under Sanden fierding:

 «Ødde gaarder; Helge Wlfuerød 8lisp. Til Lir kierche, 10 lisp. Helge selff – 2 rdr.» Videre står det at Helge hadde en tjeneste dreng for full lønn, skatt 1 rdr. Det er ikke oppgitt noen møller. Ifølge Jan Engedahl var Helge Toresen født 1638 og døde 1667.

Et halvt schippund er det samme som 10 lispund. Denne skattematrikkelen er gjengitt i «Eiker-Minne» fra 1978.

1648 – 1651 STADTHOLDER HANNIBAL SEHESTED EIER SEM KONGSGÅRD OG DE FLESTE EIENDOMMENE PÅ EIKER.

Hannibal var svigersønn til kong Christian IV av Danmark/Norge og fikk kongen til å gi fra seg Sem og mange underliggende gårder, bl.a. Ulverud gård.  I et makeskifte med Lier kirkegods, ble Hannibal eier av 1/2 skippund (10 lis) i Ulverud. Jordebok over Hannibals Jordegods fra 1651, viser en oversikt over alle gårdene han eide (Digitalarkivet).

Hannibal var Stattholder i Norge i perioden 1642-1651. Han ble født 1609 i tidligere Danmark (nå Estland). Døde i Paris 23. september 1666. Hannibal falt i unåde hos kongen og måtte gi fra seg alt han hadde lagt under seg (Wikipedia).

1651 Kronen pantsatte Sem godset til Brødrene Marselis og disse solgte pantet i 1675 til Albert Baltzer Berens den yngres arvinger.

Fredrik III (1609-1670) var nest eldste sønn av Christian IV (1577-1648). Han overtok i 1647 og måtte overta et konkursbo etter faren. Sønnen Christian V pantsatte Semgodset med underliggende gårder til Brødrene Gebriel og Selius Marselis i 1675. De overtok etter hvert hele Hannibal Sehesteds jordegods i det sønnafjeldske Norge. Gabriel kom til Norge i 1640 og broren Selius i 1644 (Lokalhistorie Wiki.no). Ifølge Jan Engedahl sto Albert Baltzer Berens som eier alene før dette. «Kirkeparten» 10 lisp i Ulverud, hadde flere eiere ifølge Jan Engedahl.

Fra Ruuds Samlinger på Statsarkivet i Kongsberg:

Thinget 24/11-1683 oplyser at a) Thore Steensen Horgen eier 4 Ltt i Ulverud som han pantsetter til Tore Heljesøn paa Kiøsterud. b) Aase Steensdtr. før b.p. Tveten i Modum eier 2 Ltt i Ulverud som hun pantsetter til sin svoger Amun Sørensen paa Kiøsterud eie.

Thinget 13/2-1684 oplyser at Thore Syversen paa Eger eier odelsretten til 8 Ltt i Ulverud. Selger denne Ret til søskende barn Christopher Hanssøn Hauge.

Thore Steensøn Horgen er bestefader til nævnte Thore Syversen paa Eger.

Stoff fra Ruuds samlinger avsluttes her i denne omgang.

EIER AV 8 LISP 1670 – 1699 HERLOF ERLANDSSØN AASERUD

Herlof kjøpte 8 Lsp i Ulverud rundt i 1670. Ved skifte etter Helge i 1668, tar fogden Hans Christensen bl.a. disse 8 lisp. for å dekke skyldige kongelige rettigheter.

Herlof og familien bodde aldri på Ulverud. Herlof ble begravet 5. april 1699, vel 69 år. Han skal da være født 1627. Han var gift med Maren Povelsdatter Ulverud. Hun ble begravet 10. september 1699, ca. 70 år, født ca. 1629.

Det var skifte etter Maren Povelsdatter på Aaserud 13. oktober 1699. Mannen Herlof Erlandsen var da død. Det er oppgitt 7 barn, hvorav Christopher var opplistet som nr. 4. Men det betyr ikke nødvendigvis at han var nr. 4 i søskenflokken da guttene ofte ble oppført først. I skiftet vises det til et skiftebrev etter Herlof fra 25. april 1699, men dette er ikke registrert. Skiftet oppgir også Jens Olsen (se neste avsnitt).

EIER AV 8 LISP 1699 – 1725 OG EIER AV 10 LISP 1718-1725 CHRISTOPHER HERLOFSEN AASERUD. EIER 1725 – 1742 ENKEN METTE HALVORSDATTER OG BARN.

Christopher er født ca. 1673. Han ble begravet 11. november 1725, kun 52 år gammel. Den 27. juli 1700 ble Christopher viet til Mette Halvorsdatter Aaserud. Hun døde etter 1742. De bodde aldri på Ulverud.

8 lispund var den såkalte «bondepart» og 10 lisp. var «kirkeparten».

Fra Ruuds Samlinger på Statsarkivet:
Tinget den 25. februar 1705.

Bøxelseddel datert 16/9-1699 Jens Olsen til Christopher Herlofsen Aaserud paa 10 lisp i gaarden Ulverud. (Sr. Jens Olsen var forpakter av Sem gods hvor bl.a. Ulverud var underlagt ifølge Jan Engedahl).

Ifølge et skjøte på Aaserud tinglyst 7/11-1743, ble det utstedt et auksjonsskjøte til Christopher den 26. januar 1718 på 10 lisp i Ulverud. Auksjonsforvalter var Henrich Blikfeldt. Eier til 1695 hadde vært oberst Johan Daniel de Richelieu. (Han var født ca. 1645 og døde på Sem i 1695). Hans sønn Christian Friderich de Richelieu eide etter dette denne part i Ulverud. Sistnevnte var konkurs i 1719 og han ble tvunget til å selge mesteparten av gårdene under Sem.

Ulverud ble solgt for 355 rdr. (Se for øvrig artikkel av Jan Engedahl på nettet). Opplysninger om far og sønn Richelieu ligger under Geni.no på nettet. 

Fra Ruuds Samlinger på Statsarkivet:
Tinget 10/3-1723.

Christopher Herlofsen Aaserud utsteder 28/3-1722 en pantobligasjon stor 200 rdr til Jon Lysaker og Christen Stenberg mot pant i Ulverud 18 lisp tunge med bøxel. 

SKATTEMATRIKKEL fra 1723

 viser nr. 112 Ulferud med «opsidder” Christopher Herlofsen.

Det var skifte på Aaserud 30. januar 1726. Det er oppgitt at Christopher eide jord i Ulverud 18 Ltt. Arvinger: Hustru Mette Halvorsdatter, barna 1) Halvor fm (fuldmyndig), 2) Herlof, 3) Anders, 4) Jens, 5) Marj g.m. Erich Erichsen, 6) Ingeborg. Laugsverge var Poul Herlofsen.

Den 5. april 1742 oppgir Mette Halvorsdatter sitt bo. Det ble holdt auksjon på Åserud samme dato:

« … opbuder i anledning af Enken Mette Halvors Daatters afgagne Christoper Herlofsøn Aaseruds efterleverske hendes og hendes Børns forlangende over dem tilhørende paa Ulverud kaldet, beliggende lidt fra forbemeldte gaard Aaserud som forbenevnte Enke beboer, hvor da den forberørte gaard Ulverud der en en ødegaard og skylder med Bygsel og Herlighed 18 lispund tunge, blev efter lang oprob, bud og overbud, solt og tilslagen Madame Anne Kirstine afgagne Sven Holstes efterleverske boende paa Bragernes som ved hendes Søn Peder Holst paa samme gord giøre høyste Bud for 940 Rd og som ermeldte Madme Anne Kirstine afgagne Svend Holstes har for Kjøbe Summen de overanførte niehundrede firsinds Rigsdaler aflagt med lovlig Rigtighed saa er det at  at ieg som Auctionen forretted haver, skjødet og bebrevet ifølge Auctions forordning af 19de December 1693.”

Auksjonsskjøte var undertegnet på gården Mæhlum den 10. januar 1743. Som tidligere nevnt sto det i samme skjøte at Christopher Herlofsøn kjøpte 10 lispund tunge i Ulverud den 27. Januar 1718 (folio 43/44 i panteboken).  

”Tinget 7/11-1743 oplyser at nu afg. Christopher Herlofsen Aaserud saavel paa skiftet efter sin afg. Fader Herlof Erlandsen 8 lisp tunge u.b. i ødegaarden Ulverud. Siden kjøbte han paa Auction 10 ltt tunge m.b. i den samme ødegaard Ulverud saa at han blev ejer af hele gaarden 18 ltt tunge og fikk Auctions skiøde af nu afg. Auctionsforvalter Henrich Blikfeldt 26 /1-1718.” 

FRA PANTEREGISTER EIKER: ”En Pantobligation utstedt af Mette Halvorsdatter Aaserud den 22. Martÿ 1727 og Thinglyst den 26te Martÿ nest efter hvor ved hun til Svend Holst Boende paa Bragnes for ham Skyldige 760 Rd havde pantsatt Gaarden Ulverud beliggende i Sanden Fierdingen i Eger Præstegield og viiser den der paa?? at bemelte Holstes Enke ved Paategning at Capital og Rente er betalt hvilked Brev er Aflyst den 8de November 1743 og findes denne Aflysning anteignet i Skiøde og Pante Bogen paa Fol 44”. 

EIER 1742 – 1762 ANNE KIRSTINE NIELSDATTER HOLST

Anne Kirstine (Anne Kirstine Svend Holstes) ble født ca. 1687 og begravet 10. desember 1763, 76 og et halvt år gammel. Skifteforretningen ble åpnet 4. desember 1763 og sluttet 24. august 1764 i Drammen. Der er det oppgitt at hun døde 4. desember 1763. Arvingene er Peder Holst, Niels Holst, Ulverud, Hans Holst, Bragernes, Mads Holst, Kiøbenhavn, Ellen Holst, Bragernes, samt en del barnebarn.

Svend Pedersen Holst ble viet til Anne Kirstine Nielsdatter den 3. november 1707. Vielsen fant sted i Bragernes kirke, de bodde også på Bragernes. Svend ble begravet 15. april 1737, alder ikke oppgitt. Men han kan være født rundt 1680. Det var skifte på Bragernes etter Svend den 15. juli 1750. Der var det kun oppgitt en sønn, nemlig Niels Holst, 27 år. Men det var flere arvinger.

FRA PANTEREGISTER EIKER:”«Ulverud i Sanden Fierdingen paa Eger. Et Auctions Skiøde udstædt af Sorenskriver Falch, som Commitered Auctions Forvalter under Dato 10. Januarÿ 1743 hvorved Mad Anne Kirstine Nielsdatter, Svend Holstes, er bebreved 18. Lispund Tunge i gaarden Ulverud i Sanden Fierdingen og Egers Hoved Sogn med alle sine tilhørende og underliggende Herligheder hvilken Ødegaard Ulverud velbemte Madame Sig ved lovlig Auction den 5. April 1742 tilforhandled haver for 940 Rd efter samme Skiødes omstændeligere Bemeld Thinglyst den 7de November 1743 og indført (folio) 43”

Her var det en kvinne som kjøpte Ulverud.  Anne Kirstine eide Ulverud nesten helt til sin død i 1763.  Hvis det da fantes et bolighus der, har det enten vært leid ut, eller stått tomt.

EIER 1762 – CA. 1781 NIELS SVENDSEN HOLST.
EIER CA. 1781 – 1788 MARTE MAGRETE ISAACHSDATTER BEEN

Niels ble døpt i Bragernes kirke 5. januar 1723. Viet i Oslo Domkirke, Vår Frelsers menighet 1. juni 1752 til Marte Magrete Been. Hun ble født i Oslo 1728 og døpt 14. oktober. Foreldre Isaach Been og Marte Olsdatter.

Barn født på Bragernes: Anne Kierstine (dpt. 10/4 1753), Isach (11/5-1754 – død før 1762), Svend (5/5-1755, dpt. 26/2), Peder (dpt 25/3-1757), Mette Kierstine (dpt. 4/4 1758), Henrica Magrethe døpt 29. desember 1759. Isach Been døpt 5. mars 1762, begravet 23. august 1764.

Av denne ungeflokken var det kun Svend og søsteren Mette Kierstine som vokste opp. De andre må være døde før 1763 bortsett fra Isach Been som døde på Ulverud i 1764 og Anne Kierstine som lever ved bestemoren Anne Kirstines død i 1763. Jeg har kun funnet at det bare var Svend og Mette Kierstine som ble konfirmert på Eiker. Det naturlige var da at sønnen Svend skulle overta Ulverud, men som vi siden skal se, var han upålitelig og levde et utsvevende liv!

DAGLIGLIVET PÅ ULVERUD.

Sommeren var alltid en travel tid. Utdrag fra en fortelling skrevet av Hans Olsen Stenberg i 1929: Slåttonna kunne starte så tidlig som kl. 7 om morgenen. Det var et veldig tungt arbeide. «omendskjønt Arbeidet var anstrengende, fulgte der dog meget Liv og Lystighed under det, thi Mandskabet bestod jo af unge Arbeidsglade Mennesker af begge Kjøn”.

Det var som regel 4 måltider hver dag. Frokost kunne være Flatbrød av havremel med smør og hjemmelaget ost. Til dugurd grøt og surmelk. Middagen kunne bestå av spekemat og melkevelling om sommeren samt kokt salt kjøtt- og ertesuppe. Om høsten var det tilgang på slakt. Om ettermiddagen havregrøt eller smørbrød. Kveldsmaten var grøt eller om vinteren sild og poteter.

Anne Kirstine Nielsdatter Holst solgte Ulverud i 1762 for 1990 Rdr. til sønnen Niels. Skjøte ble underskrevet på Bragernes den 11. november 1762 og tinglyst 19. mars 1763.

Ifølge dette skjøte fantes det bl.a. følgende bestemmelser: «… forbeholder de meg /..allene for min Leve Tid..\ de Eyende Enge Løkker som er beliggende neden Fare Veyen, til brug og benyttelse samt 12 Favner Brændeved at lade hugge i Skougen, som og de tvende ved gaardens Lader værende og medbyggede Foer Huus til min raadighed hvilked alt ved min dødelige Afgang henhører til Gaarden».  

Fra Ruuds Samlingen på Statsarkivet: ”Thinget 23/8-1765  oplyser at

1. Niels Holst paa Ulverud Overformynder er Peter Koht paaa Bragernes som quiterer for at ha modtat af Niels Holst 1200 Rd som denne hadde laant af sin salige Moder Anne Kirstine Holst mod pant i Ulverud. 15/3-1765
2. Skiftet efter afg. Anne Kirstine Holst er dat. 24/8-1764. Paa dette Skifte faaer Niels Holstes datter et gavebrev paa 400 Rd udstedt af Niels Holstes Moder Anne Kirstine Holst tilstaaer datter Mette Kirstine.

Fra Ruuds Samlinger på Statsarkiver: Thinget 20/3-1765 oplyser at Hr. Niels Holst paa Ulverud tidlig om morgenen da solen steg op over Aasen blev schaared med en kniv af Thorgeir Thorstensen dagen efter ?? dag 1764

EKSTRASKATT 1765

viser at Niels Holst og hustru (navn ikke oppgitt, men hun het Marthe Margaretha Isachsdatter) bor på Ulverud.

PANTEREGISTER EKER: ”Ulverud paa Eger 185 rd ?? Solgt af Margaretha Been, Enke af Nils Holst, med Skiøde til Sviger Søn Johan Johansen Møller for 1998 rd bestemt Livøre den 7de februar og Thingl. 19de Febr. 1788. Folio 514.”  Dette skjøtet er veldig vanskelig å lese, men det fremgår bl.a. at gården ikke kan selges uten hennes samtykke. Hun vil heller ikke at gården skal selges til fremmede.

Thinget 19. Februar 1788:

«Læst skjøte dat. Ulverud 7/2- 1788. Jeg Margaretha Isacsdt. Been, enke efter Sal. Niels Holst har ved skriftlig kontrakt af 3/2 1781 til min Svigersøn Sen. Johan Johansen Møller bortforpakted min Gaard Ulverud paa Eger paa 12 Aar.

Nu har jeg med min ældste søn Svend Holstes samtykke solgt ham gaarden Ulverud 18 Ltt for 1998 R for i min alderdom at komme ud af gjeld og ha godt forsørgende. Det viser seg at salgssummen ikke dekker gjælden. Jeg skylder min Svigermor der under 95-2-8 skal han faa pant i mit Løsøre bla. en Bibel.”

Niels døde ca 1780 (jeg har ikke funnet dødsfall, men det må være før 3. februar 1781). Marte Margaretha Holst døde 12. januar 1794, 65 år og 6 mndr.  Jeg går ut fra at hun bodde på Ulverud til sin død. Det er litt underlig at det ikke finnes noe skifte etter Niels

FORPAKTER 1781 – 1788.
EIER 1788 -1801 JOHAN JOHANSEN MØLLER.

Johan Johansen ble født ca. 1748, men jeg vet ikke hvor han kom fra. Viet 19. juli 1782 til Mette Kirstine Holst paa Ulverud. Ved vielsen var Johans etternavn Johannesen. Mette ble født på Bragernes 1858 av foreldre Niels Svendsen Holst og Margarethe Been. Mette døde 1784 bare 26 år gammel og ble begravet 19. desember. Johan ble begravet 10. februar 1801. Det er jo en mulighet for at Johan ikke var norsk, men kanskje dansk??

Det var skifte etter Mette Kirstine Møller på Ulverud den 27. januar 1785. Hun etterlot seg 2 barn; Nils Møller 1 1/4 år, Inger Elisabeth Møller 16 uker. Det er mulig at Mette døde av komplikasjoner etter datterens fødsel. Nils Holst ble født 21/9-1783, Inger Elizabet født 22/8-1784, begge på Eiker. Jeg har funnet Niels Holst Møller begravet Bragernes 16. juli 1818. Det lå ikke i kortene at han skulle overta Ulverud.

I 1782 var det en stor rettsak mellom Solberg og Ulverud om rettigheter i Solberg elva. Denne saken har jeg ikke satt meg inn i.

I 1788 solgte Margarethe Ulverud og møllebruket til sin svigersønn Johan Møller for 1998 Rdr. 

Panteregisteret for 1800 viser at Johan Møller pantsatte Ulverud No. 112 – Skyld 17 Lsp. Til Eger Overformynderi for 431 rd. 3 ort 8 sh. «Dateret og thinglyst 30te Junÿ 1800. Fol. 416.»

Ved Folketellingen i 1801, står Johan oppført som møller og gårdbruker. Han er gift for annen gang og har 4 barn. Annen kone er Maren Jensdatter og hun er 15 år yngre enn sin mann.  Maren Jensdatter ble født på Bragernes 20. august 1763 av foreldre Jens Fridericsen og Anne Cicilia Hansdatter Lund. Jens døde allerede 1770 og ble begravet 19. august. Anne Cesilia giftet seg for annen gang 1771 med John Johnsen Vinnes. John Vinnes skulle få stor betydning for sin stedatter Maren Jensdatter på Ulverud.

Følgende personer er oppført i FT for 1801: Johan Johansen Møller (f.ca. 1748), møller og jordbruker, Maren Jens Datter, hustrue (f. 1763), barna; Niels Johansen (f. 21/9-1783, mor Mette Holst), Mette Kirstine (f. 18/6-1788), Johan (egentlig Johannes, f. 10/1-1790), Jens Friderich (f. 6/9 1792), Hans Christian (f. 11/5 1798). I tillegg hadde de følgende barn som ikke vokste opp: Marthe Magrethe (f 1/1-1795, begravet 23/7-1798), Anne Cecilia (dpt 18/7-1799 begravet 6/11-1799).

Johan Møller og Mette Holstes datter Inger Elisabeth Møller (f. 22/8-1784) bor hos sin onkel Peder Holst ved Folketellingen i 1801. Peder var kongelig told-betjent og de bodde i Søndre Fredrichshald (Halden).  Jeg kommer nærmere tilbake til Inger Elisabeth og broren Niels i et senere avsnitt.

Ved Folketellingen i 1801 er det også oppført en tjenestegutt og to tjenestejenter. Det var tre husmannsplasser under gården, den ene var blitt innløst. Den tilhørte antagelig enken Lisbeth Johnsdatter. Mannen Erich Olsen døde i desember 1800. De to husmannsfamiliene var Jan Christophersen/Ingeborg Haagensdatter og Ole Syversen/Kari Olsdatter. Begge husmennene var nevnt i skifte etter Johan Møller.

Det er verd å merke seg at fadderne til barna var velstående. De fleste var fra Bragernes, men også Godberg Paulsen og sønnen Hans Paulsen fra Møllenhof på Eiker (Krokstadelva), var faddere. Monsr. Peter Nieman Klingenberg fra Holsteen var fadder for Hans Christian.

Etter at Johan Møller var død, fødte konen Maren ei jente; Johanne Sisilia født 16. mai 1801 og død 1802, begravet 9. mars.

Det må ha vært en veldig vanskelig tid for Maren Jensdatter Møller. Ikke nok med at Johan dør fra 4 umyndige barn og at hun var høygravid, de må også flytte fra Ulverud da eiendommen skulle selges på auksjon.  Jeg har ikke klart å finne Marens dødsfall, men det virker sannsynlig at hun flyttet til Bragernes.  Fire av barna ble konfirmert på Bragernes: Mette Kirstine, Johannes, Jens Friderich, Hans Christian. Jeg har ikke fulgt disse videre.

Skifte etter Proprietær Johan (John) Møller ble holdt på Ulverud 23. februar 1802 og sluttet 25. august 1802. Han etterlot seg 2 barn fra første ekteskap og 4 barn fra andre ekteskap. Bto 8422 rd 1-21. Nto, 7058 rd 2-6. Heri medregnet i gaarden Ulverud for 7210 rd. (folio 248).

Skiftet etter Johan Møller var ganske omfattende. Her vil jeg ta inn noe av det som sto i skiftet. I begynnelsen var disse til stede: Jens Gram Heyn, lagrettemenn Hans Jensen Lilleby og Peder Larsen Brecke. De gikk fra rom til rom og beskrev hva som fantes i dem. Rommene var i 1. etasje: dagligstue, sal, kjøkken, stue, matskap. I 2. etasje: kjøkken, matbod, gang. Det er ikke oppgitt noen soverom. Det virket ikke som bygningen var veldig stor.  Døren til salen ble forseilet og også noen skatoller.  Huset var svært velutstyrt, deriblant noen sølv gjenstander. Enken forlangte at hun måtte ha utstyr etc. til mannens begravelse, så ikke alt måtte forseiles.  «Videre blev hende hertil udleveret 12 stk. Dreyels Servietter og en gammel do”.  I tillegg til dette beskrives hva som fantes i bryggerhuset og på «pigekammeret».

”Enken oppgav at hendes Besætning bestaaer af 2 Hæste, 7 stk. Fæ Kreaturer og 5 Sauver”. Så skulle ”5 støkker høst qvier” tilhøre boet.

Den 4. februar 1801 møtte Lavværgen John Vinnes for Enken og Hans Poulsen fra Møllenhof på de umyndiges vegne. De gikk igjennom hvilken værelser hun trengte å bruke til begravelsen. Så følger en ny opplisting av bygninger:

«Altsaa blev Sterboe Gaarden Ulverud taxeret og taget i Øyesyn og blev sammes paastaaende Huuse Bygninger saaledes beskrevet: 1 stor Bygning med Kakelovn, et kjøkken med Skorsten, Bygningen over Portrommet, En Mad bod, en Sal med Kakelovn. Videre der under En Boed, 2de Ved Skuler, 1 nye Vogn remiss med Loftt over, Drenge Stue, et kammers, Brygger Huus med indmuret Brygge Pande, 2 Lader, 1 Love, Stald og Fjøs med flere befindende Bygninger, hvilke alle med Tegel vare Tækkede, og som da befandtes bliver efter Mændernes bedste Skjøn, taxerede med tilliggende fordelaktig Male Brug alt i komplet Stand indretted til Gryn og Sigte Mølle saavel som Skoug og Engeland.  Denne Gaards skyld er 17 Ltt, hvilken Gaard med alle sine tilliggende herligheder, blev taxeret for 5400 rdr”. Hr Jr. Contr. Holst som (resten er uleselig)

Johan Møllers eldste datter Inger Elisabeth Møller, som tidligere nevnt, bodde hos sin onkel Peder Holst i Fredrikshald (Halden), fikk mye flott tøy.  Det var veldig viktig da hun var med dem i mange flotte selskaper. Utgiftene for dette ville Peder ha igjen fra boet. En  annen spesiell opplysning som var tatt inn i skiftet, var beskrivelse av Johans eldste sønn Niels Holst Møller. Sitat: Da nu dette var Sorenskriveren saa ???       mere bekjendt, som den afdøde den sidste Dag i hans Liv, han var ude af hans Huus, havde beklaget sig for Sorenskriveren som just den Gang talede med ham om Formynder Regnskabet, over hans Søns platte væremaade og hvad han haver kostet paa Sønnen, saa fand Sorenskriveren det baade Lovmedholdig og billig at denne mindre aarige ikke faaer Raadighed over sine Midler”

Niels hadde ført et utsvevende liv og tydeligvis voldt sin far mye sorg. Niels Holst Møller døde på Bragernes den 10. juli 1818.

Skiftet inneholder svært mye om Møllebruket, inntekter og utgifter der.  Det forelå ganske nøyaktige regnskapsbøker som ble svært viktige. Mette Kirstine Holsts bror Svend Holst, kompliserte skiftet ganske mye. Det virket som han gjorde alt for å gjøre det vanskelig for enken Maren Jensdatter, blant annet ville han at John Vinnes skulle levere tilbake en merskums-pipe som hadde tilhørt Johan Møller. Dette var en svært eksklusiv pipe som bare de mest velholdte hadde råd til. Fra skiftet: ”Han (John) har saaledes været Aarsag til at den heller ikke blev solgt ved Auctionen, this paastaaes han at svare dens Værdi som i mindste var 20 rd.”. For å få endene til å møtes, hadde Maren også latt hugge noe i skogen de eide. Dette var heller ikke populært hos Svend Holst. Men uansett hva han prøvde på, så fikk han lite medhold hos Retten.

Det er et omfattende og interessant skifte, men det blir for langt å ta inn her. Men det går tydelig fram at familien hadde det svært romslig og boligen var i høyeste grad velutstyrt.

Da verken enken Maren Jensdatter eller den avdøde ektemannen Johan Johansen Møller hadde nære slektninger, så ble Dannemand Anders Knive Pedersen fra Eiker innsatt som formynder for barna deres.

JORDEBOK 1803 for Ulverud

Her er navnet på eier ikke oppgitt. Men eier ble Christopher Collett.

“No 112 Ulverud – 18 Lispund. Ad Pagina 224 Matr. No 112 Ulverud 18 Lisp. Efter Auctions Skiøde af 1802 7210 rd. (ved et Producered Skiøde af 4 Sept 1799 er 1 lisp af disse 18 solgt til Johannes Larsen Winnes for 180 rd, dette lisp er alleneste en skoug stykke som eyeren af Mat No 83 Winnæs der under benytter). Skatter 13 rd 14 s hvorunder quærneskatt 3 rd 14 s med undbergreben de 3 trende? a 61 s. Skatter 13 rd 14 s. Udsæd tønder 4. Fold 5, Avler tønder 20, Hester 2, Creatur 5, Faar 4.

Har skoug til huusfornødenhed men til denne gaard ligger det bag i Skatteprotokolen for 5 5/6 lisp separat Skyldsatte Møllerbrug bestaaende af en Gryn og en Sigte Mølle som af Eyeren selv Taxeres for 2400 rd og ingen videre herlighed. 2 husmænd.”

EIER 1802 – 1815 CHRISTOPHER COLLETT.
EIER 1815 – 1824 HUSTRU ANNE CATRINE ELISABETH COLLETT FØDT ARBOE

Christopher ble født på Buskerud gård, Nykirke i Modum og døpt den 11. oktober 1773. Foreldrene var Peter Collett og Johanne Henricha Ancher. Hennes foreldre var Christopher og Maren Ancher. Christophers far hadde store rikdommer.

Jeg har ikke funnet Christopher i Folketellingen for 1801.  Før Christopher Collett giftet seg med Anne Cathrine fikk han en «uekte» sønn Hans i 1802. Moren var Ingeborg Gullichsdatter fra Grønland.

 Konen Anne Cathrine Elisabeth ble døpt i Skoger 23. september 1775 av foreldre skipper Herman Arboe og Catrine Arboe (født i København). Viet i Skoger 4. oktober 1802 til Christopher Collet hr. Lieutenant. Jeg har funnet følgende barn: Petter Nicolai (1804 – 1805, født på Eiker, men døde på Strømsø), Peter Nicolai Arboe (1806), Herman Christian (1807), Johan Hendric (1808 – 1809), Otto Martinius (1811 – 1812). Fire barn født på Strømsø og 5 barn døde der. Kun Herman Christian vokste opp og var kjøpmann og skipsreder og han og familien bodde på Strømsø. Det er vel naturlig at moren Anne Cathrine og Herman Christian bodde sammen etter Christophers død. Jeg har funnet Anne Cathrine som fadder i 1824 og hun bodde da på Strømsø.

Den 10. april 1802 fikk Christopher auksjonsskjøte på Ulverud. Skjøtet ble tinglyst 26. oktober samme år og han betalte 7210 Rd for eiendommen.  Det første barnet ble som nevnt født på Eiker, men familien må ha flyttet til Strømsø før 1806. Jeg kan ikke se at de bodde på Ulverud etter dette. Jeg tror heller ikke Anne Catrine bodde der etter hun ble enke.

Den 15. februar 1814 kjøpte Christopher von Collett en eiendom av Niels Andersen og Aase Andersdatter Vinnæs (no 101). Jan Christophersen og kona bodde der da (mulig det er samme mann som var husmann under Ulverud i 1801). Det var opplyst at Jan Christophersen hadde satt opp bygninger på eiendommen. Verdi 6 1/2 lisp tunge og han ga 86 rd 64 sh for eiendommen. Tomten ble kalles Winnæsmoen og var «beliggende paa Søndre Side af hovedveien». Skjøte var tinglyst 6. september 1816 (og fikk senere gnr, 49 bnr. 13 og kalt Lilloskogen). Folio 128.

Skifteregister for Drammen byfogd 1679 – 1819; Den 19. desember 1815 er det registrert følgende: «Løytnant Collet død 17.12. 1815 i Christiania. Enken skulle sitte i uskiftebo iflg. kong. bevilling».  

I 1872 ble det utgitt en bok om Collett-familien. Boken heter «En gammel Christiania Slægt, optegnelser om familien Collett og Christianias Fortid». Her skal gjengis litt av det som sto om Christopher og Anne Catrine: «Fødtes paa Faderens Eiendom i Buskerud d. 11. Oktober 1773. Den 22. Juni 1792 ble han kornet a la suite ved de Akershusiske Dragoner, fikk d. 19. Februar 1802 Sekond Løitnants Karakter, udnævnes til virkelig Sekond Løitnant a 18. Februar 1803 og avancered til Premier Løitnant den 26. Marts 1808. Han var der hos gjennom flere Aar konstitueret Magasin forvalter i Drammen. I slutningen af 1802 ble han i Skouger Præstegjæld gift med Anne Cathrine Arbo født paa gaarden Solum i nærheden af Drammen (Skoger) d. 17. September 1775 og datter af Skipskaptein i samme by Herman Arbo og hustrue Anne Cathrine Schiørbeck.

I slutningen af 1815 reiste Løitnant Collett in til Christiania for at konsultere lægerne der, men døde under Opholdet d. A. September 1815. Den 23/12 s.A. blev han bisat i det Collettske Gravkapel. Hans Enke døde d. 1. November 1833 under et Besøg hos sin Svigerinde A.C. Arbo paa Lund Bygaard i Syd-Sjælland.”  Jeg har ikke klart å finne noe skifte verken etter Christopher eller konen Anne Cathrine.

I  boken “Nedre Eiker” fra 1914, står en oversikt over eiere av gårdene i 1814. Nr. 112 Ulverud er en fjerdingsgård og eies av Hr. Collett, skatteklasse c, en bruker. I tillegg eide han 1 grynmølle, 1 sigtemølle og en sammalkvern.

 FORPAKTER CA. 1810 – 1822? HANS PEDERSEN ULVERUD 

Det virket litt underlig at det ikke bodde noen på Ulverud i tidsrommet 1806 til 1822.  Så jeg forsøkte å lete etter om noen kunne ha bodd der. Hans Pedersen kom til Ulverud sammen med sin kone Berte Iversdatter ca. 1810. Jeg har funnet familien i Folketellingen 1801 for Modum. De fikk i hvert fall 4 barn der. Ved noen anledninger er Hans oppført som møller på Ulverud, andre ganger står det at de bodde på Ulverudeie. Hans døde i 1847, da var han oppført som gårdbruker på Solberg.

——-         ——-

Så tilbake til Anne Cathrine Collett.

Enken Anne Cathrine solgte til Haaval Helsæth. Men først forpaktet han eiendommen i to år fra 1822.

FORPAKTER 1822 -1824.
EIER 1824 – 1843 HAAVAL (HOVEL) HELSETH

Skjøte fra Anne Cathrine Collett til Haaval Helseth er datert 11. desember 1824 og tinglyst 12. januar 1825. Han ga 5000 Rd for eiendommen.  Fra skjøtet  «med samtykke af min Lavverge hr. Ulrich Arveschoug sælger og afhænder til Hr. Hoval Helseth a) gaarden No 112 Ulverud i Eger Præstegjeld beliggende af Skyld 18 Lsp Tunge med tilliggende Møllebrug, huusmandspladse og øvrige herligheder og rettigheder b) pladsen Winnesmoen frakommet gaarden No 101 Winnes i bemelte Prestegjæld af Skyld  6 1/2 ?? lsp tunge”– Dette skjøte var datert 15. februar 1814 og tinglyst 6. september 1816.

Haaval betalte 1250 rd kontant. For det resterende beløp 3750 rd, utstedte han en pantobligasjon.  Denne ble nedbetalt i 3 avdrag, siste gang i 1833.

Haaval Helseth fortjener en nærmere omtale. Han skrev en selvbiografi som ble utgitt i Christiania i 1924. Jeg skal ta med en del historie fra denne selvbiografien.

Haaval (eg. Hovel) ble født på gården Helgesæter (Helseth) i Nes prestegjeld i Hedmark og døpt 27. september 1779 (dom 13 post Trinit). Foreldre var Jonn Hovaldsen og Else Eriksdatter (som var 30 år yngre). Det var Jonns andre ekteskap. Han fikk 2 barn i første ekteskap og 3 barn i andre, bl.a. Haaval. På støtten på Nedre Eiker kirkegård står at han var født 26. august 1781!

 Haaval hadde sterk utferdstrang: ” Jeg besluttede omsider at tage bort og bestemte mig til Christiania, dette udførtes i August Maaned 1798.”  Men han ble ikke lenge i byen. I 1801 bor han i «Store Kirkegaden» Kongsberg. Hovel Jonsen Helsæt er kjøpmannsdreng og 22 år. Han forlot Kongsberg i 1806. Haaval må igjen ha flyttet tilbake til Christiania. Den 3. september 1807 gifter han seg i Oslo Hospital menighet med jomfru Inger Marie Lorentzen født 26. oktober 1776 i Christiania. Haaval er oppført som skolelærer v/Allumsværkets Skole. Døtrene Ingeborg Elise (1808, død etter 1867) og Johanne Laurentze (Hanna – f. 1811) ble begge født i Oslo. Barna Henriette Margrethe (1813-1813), Johan Lauritz (1814-1834), Hovel (1817-1897), Julius Martin (1819-1840) ble født i Drammen.

Sommeren 1811 flyttet familien til Drammen hvor Haavel «kjøbte en liden Gaard i «Konggaden» og drev i Sommeren 1811 en liden Høkerhandel, skjønt lidet indbringende.»

Nytt sitat: «En Kjøb. Dreyers gamle Gaard, blev opraabt til Salg og mig tilslagen for 6000 Rd, d.C. ” Gården var ganske falleferdig. Haaval solgte den i 1817.

Familien flyttet til Ulverud i 1822.  Sitat: ”Gaarden Ulverud blev opraabt til Bortforpaktning paa 6 Aar, og deri entrerede jeg, dog mod en betydelig Afgift. Denne Gaard tiltraadte jeg med Familie den 8 Mai 1822, bortleiede min Gaard i Drammen og blev hvad jeg var født til, nemlig Bonde”. Videre skriver han: ”Jeg nærede da kun et Ønske, nemlig at kunne blive Eier af Ulverud, og dette Ønske blev ogsaa efter et Par Aars Forløb opfyldt, thi Eierinden Fru Collett fant det gavnlig for sig at sælge, og da jeg i Forpagtningstiden havde bestræbt mig for Accuratesse, saa foretrak hun mig som Kjøber med en Kjøbesum af 5000 Spd. i 20 Terminer hvilke jeg under mange Bekymringer og Anstrængelser efterkom deels ved at realisere hvad jeg eide, og deels ved Pengelaan og især ved Besparelse og et forbedret Jordbrug, samt nogen Hugst i Gaard Skov. Det til Gaarden hørende Møllebrug, som aarlig har indbragt imellem 4 á 600 Spd., blev af mig af nyt opført 1827 og udgjør Gaardens største Herlighed. Saavel Huse, som Jord er af mig betydeligen forbedrede, og udvidede og afgiver en betydelig forøget Avling, og er det mit kjereste Ønske, at én af mine Børn maa vedblive Gaarden efter min Bortgang og høste hvad jeg her med megen Møie har saaet, samt vedblive at forbedre en Gaard hvis beliggenhed og fordele ere sjeldne.”  

Haaval skriver at han solgte 2/3 av sitt gamle Spinneri med vannrettigheter, hus og maskiner til A. Borgen og J. Fuglesang. Sammen bygde de et nytt og større spinneri. Sitat: «Alt har til Dato 1852 været drevet med megen Lykke, og tilbagebetalt mig baade Møie og Udgifter, og derfor: Lovet være Gud”. Etter hvert kom også Middelfart med som eier. Haaval skriver også at han hadde ervervet seg en formue på 7 til 8000 Spd. «der i Forening med min ¼ Part i Spinderiet satte mig istand til en Fordeling mellem 3 Børn af 7500 Spd.” (1858). Økonomien var så god at han kunne kjøpe ”Gaarden Rødskoven”.  Den 15. juni 1862 flyttet Haaval og Inger Marie til Rødskog ”hvor vi iblandt vor afdøde kjere Lisas Børn (Ingeborg Elise) ønsker at tilbringe vore øvrige dager”.

I Skogerboken (opptrykk 1931) står det at Haaval Helseth kjøpte gården Nordre Skogen gnr. 10 bnr. 1 i 1853 for 2.300 Spd. Videre står det: «Datteren Ingeborg Elise (1808-1857) som var gift med lærer ved Kviteseid seminarium Knut John Jeremiassen, bodde her i 1865 og fremover sammen med 4 barn. Enkefru Helseth blev nær 100 år gammel, og efter hennes død gikk eiendomen inn i det øvrige bruk nr. 1.»

I boka ”Nedre Eiker” av Nils Johnsen, utgitt 1914, står det svært mye om Haaval Helseth. Han var en blant flere som jobbet for at Nedre Eiker skulle få egen kirke. Han var varaordfører 1837-1841, medlem av formannskapet 1838-1841, hadde privatundervisning for barn på Ulverud helt til egen skole ble startet 1841. Dette er bare noe av det Haaval var med på.

Da kirken ble innviet 21. november 1860, sto det 2 gedigne lysestaker på alteret. Disse var gitt av Haaval og kona. Inngraveringen lød som følger: «Fra Haaval Helseth den eldre og Hustru Inger Marie Aar 1860».

Proprietær Haaval Helseth døde på sin bobel Rødskoven i Skoger den 8. november 1865, 86 år gammel. Inger Marie flyttet antagelig da til Ulverud. Hun døde der 6. juli 1867, 93 år gammel, virkelig en anseelig alder den gang. De ligger begravet på Nedre Eiker kirkegård og støtten finnes fremdeles. Ved Inger Maries død, er Haaval d.y. og Hanna (Johanne Laurentze) fremdeles i live.

EIER 1843 – 1897 HAAVAL HELSETH D.Y.

Haaval d.y. ble født på Bragernes den 4. august 1817. Viet 13. mai 1843 til Elisabeth Margrethe Kjoss. Hun var født i Drammen den 11. september 1822, foreldre Hans Kjoss og Gunild Maria Fosgrav.

Haaval overtok først som forpakter av Ulverud. I 1843 ble han eier og betalte 4750 Rd for eiendommen. Skjøte er datert 23. august 1843 og tinglyst 15. september samme år. Det virker som kjøpesummen ble oppgjort med pantobligasjoner og ingen kontanter.

I skjøtet er det også tatt inn noen livørebestemmelser, men det er veldig vanskelig å forstå det som står der, da teksten er nesten usynlig. Foreldrene forbeholdt seg retten til fri bolig så lenge de levde, fri tilgang til boden i gangen og «klædekammeret», fri ferdsel til alle årstider, fri adgang til Bryggerhuset. De skulle også ha «aarlig 10 er ti Favner Brændeved af 1 1/2 Alen længde hugget og hjemkjørt av brukeren.”

Folketelling 1865 for Eker viser ekteparet Helseth med 6 barn. Haavald er kun oppført som gårdbruker. Barna var: 1.Julie Marie (1844), 2. Haavel Lauritz (1847), dro til Amerika, 3. Elise Henrikke (1849), 4. Johanne Margrethe (Hanna – 1852), 5. Hans Kjoss (1856), 6. Johan Henrik Thomas (1858), Ingvald Gunhildus (1862). I tillegg bor Hans Kjoss der (svigerfar til eieren). Han var født i «Urskoug» ca. 1789.

Folketellingen viser også at det bor 4 tjenestefolk på gården.  Følgende dyr var oppført: 3 hester, 10 kuer, 9 får, 4 sauer.

I Folketellingen 1875, er Haaval oppført som gårdeier og «kontormand». Johan (er sjømann), Hanna og Ingvald er hjemme. Hans Kjos Helseth er handelsbetjent og hjemme på besøk. De hadde 3 tjenestefolk. 

FRADELING AV TOMT

Den 18. oktober 1873 ble det fradelt et stort areal fra bnr. 1. Denne eiendommen fikk bnr. 2 og ble kjøpt av T. Kamstrup fra Killingrud for 6000 Spd (speciedaler). I matrikkelen for 1886 er skylden for bnr. 1 7 mark 48 øre. Skylden for bnr. 2 er 7 mark 49 øre. Så mer enn halvparten av Ulverud ble solgt! Bnr. 2 er skog, men det opprinnelige arealet ble etter hvert redusert, da det ble fradelt 15 tomter. Årsaken til salget vet jeg ikke, men kanskje Haaval hadde økonomiske problemer! Når det gjelder fradeling av tomter fra bnr. 1, er det en opplisting sist i manus.

I boken ”Nedre Eiker” av Eyvind Lillevold (utgitt 1960), er også Haaval nevnt flere ganger. Her kan nevnes: 1858 medlem av byggekomite for kirke, ordne båt-transport for «den kirkesøkende almue», prestens medhjelper. Han var også aktiv i politikken og var i flere perioder medlem av herredstyret, både som viseordfører og representant. I perioden 1874-1875 var han bl.a. formann og representant. Da ble utskillelsen fra Eiker det viktigste tema.

Elisabeth Margrethe Helseth døde på Ulverud den 13. oktober 1878. Haaval døde samme sted den 4. mai 1897, hele 19 år etter sin kone. Gravstedet finnes enda på Nedre Eiker kirkegård. I dødsfallsmeldingen for Haaval står at Laurits, Hans og Henrik bor i Amerika, Ingvald bor i Hønefoss, Julie på Ulverud, Elise gift og bor i Drammen, Hanna gift og bor i Moss. Det var tydelig at ingen av sønnene ville overta Ulverud.

EIER 1897 – 1905 ANTON JUSTUS LORENTZEN

Den 27. april 1897 ble det skrevet kontrakt mellom Anton Lorentzen og Haaval Helseth. Førstnevnte skulle kjøpe Ulverud for kr. 20.000-. «Gaarden skulde af kjøberen tiltrædes den 5. mai næstefter til hvilken dato kjøbesummen skulle ordnes og skjøde utstedes. Sælgeren er imidlertid avgaaet ved døden inden at skjøde blev udstædt og kom boed ret nu under skifterettens behandling. Eker, Modum og Sigdal skifteret den 26te februar 1898”. Skjøtet ble tinglyst den 8. mars 1898. Skyldmark på eiendommen var 7,48.

Folketellingen 1900 for Eiker viser at familien Lorentzen bor på Ulverud. Familien består av: Anton Lorentzen født Drammen 1853, hustru Birgit Lorentzen født Ål, Hallingdal 1871, Henrik Lorentzen født Nedre Eiker 1898, Ole Huus Lorentzen født Nedre Eiker 27. oktober 1900. De bodde i hovedbygningen 1. etasje. De hadde ei tjenestejente Guri Hus født 1875 i Ål i Hallingdal.

I tillegg bodde blant annet familien Hammarstrøm på gården. Familien Lorentzen hadde Ulverud bare i 7 år, kanskje klarte de ikke sine økonomiske forpliktelser.

Etter salget av Ulverud, må familien ha flyttet til Christiania hvor sønnen Mathias ble født i 1906. Deretter flyttet familien til Konggata i Drammen. Ved folketellingen i 1910 er Birgit enke og lever av søm og ta inn «loserende». Hun har da 4 barn.

EIER 1905 – 1908 EINAR LARSEN

Det har ikke vært mulig for meg å finne ut hvem Einar Larsen var og hvor han kom fra. Jeg har søkt på både innflyttede og utflyttede, men han står ingen steder. Kanskje han ikke bodde i Nedre Eiker! Men han kjøpte Ulverud av Anton Lorentzen 2. november 1905 for kr. 18.000.- inklusive løsøre og besetning for kr. 4.000. Skjøte ble tinglyst 13. november (folio 596). I tillegg overtok han gnr. 49 bnr. 13 av Lille Vinnes. Skyld mark Ulverud 6 mark 5 øre. Skyldmark gnr. 49 bnr. 13, 49 øre. Kjøpesummen ble oppgjort som følger:

Einar Larsen solgte eiendommen i 1908, så han hadde gården i kun 3 år.

EIER 1908 – 1911 OLE LARSEN NEPSTAD

 Ifølge Folketellingen 1910 bodde familien Nepstad på Ulverud. Ole L. Nepstad født i Bergen 01. februar 1854 (gårdbruker). Gift med Ingeborg født i Bergen 13. september 1864. Barn: Jertrud Nepstad født i Bergen 6. mars 1880 (kreaturstell), Larts Nepstad født i Bergen 12. november 1890 (jordbruksarbeider), Martha Nepstad født i Bergen 22. desember 1901. Familien er innført i kirkeboka som innflyttet til Nedre Eiker 1. oktober 1908. Ole er oppført som tidligere kirkesanger. De kom da fra Aurdal Prestegjeld, så jeg tror ikke at de opprinnelig kom fra Bergen.

Ole Larsen Nepstad fikk skjøte på Ulverud og gnr. 49 bnr. 13 den 2. oktober 1908, tinglyst 13. oktober samme år. Kjøpesummen var kr.19.000,-. Skyldmark 6 mark 5 øre, gnr. 49 bnr. 13 Lilleskogen skyldmark 49 øre (folio 82).

I tillegg til bygningsmassen: «Naglefaste indredninger som ovne og komfyrer. Det bemerkes at de i handelen medfulgte aarets avling, besætning og løsøre som efter beste skjøn og overbevisninger er anslaaet til kr. 4.000,-.»

Kjøpesummen ble oppgjort som følger

Familien må ha flyttet fra Ulverud i 1911, da Thorvald Haga kjøpte eiendommen. Ole Larsen Nepstad og kone Ingeborg Nepstad bor i Strømsgodet, Skoger ved Folketellingen 1920. Ole er oppført som betjent ved jernb.verksted. De hadde gården i veldig kort tid. Muligens fant de ut at de ikke passet som jordbrukere!

EIER 1911 – 1951 THORVALD HAGA

 Thorvald var sønn av Anders Torgersen og Mari (f. Håvelsrud) Haga. Han ble født 5. desember 1890 på Lunner i Jevnaker Prestegjeld (Opland). Ved Folketellingen 1910 bor han fremdeles på Lunner sammen med foreldre og 4 søsken. Thorvald må ha flyttet til Eiker rundt 1911, for dette året kjøpte han Ulverud. Det virket litt underlig på meg at han har hatt råd til å kjøpe gården, han var bare gårdbrukersønn. Men det viste seg at foreldrene flyttet etter, så faren har da sannsynligvis solgt gården på Lunner.

Ved et besøk hos nåværende eiere av Ulverud, fikk jeg se en kjøpekontrakt mellom Anders Haga og Ole Larsen Nepstad datert 15. juli 1911. Så det var faren som egentlig inngikk avtale med Nepstad. Men det foreligger ikke noe skjøte fra far Anders til sønnen Thorvald. Her gjengis et utdrag av denne kjøpekontrakten:

”Eiendommens faldne indtægter og udgifter overtages af Kjøberen, og førnævnte dato af sælgeren, og skal sælgeren have all indtægt af stenbruddene i Ulverudskogen til 15de Juli 1911. I handelen medfølger alle Kreaturer paa fjøset – 8 kuer og 2 stuter samt 2 hester med sæler, alle gaardens redskaber og alle Kjøreredskaber. Alle høns medfølger. Videre medfølger sepperatoren, de 2 største meierispand, høvelbenken og klædesrullen. Sælgeren skal ha ret til at benytte hele den lille potetsager ved flagstangen og skal han faa opmaalt 1 favn af den tørre ved, som staar ude. Videre skal sælgeren have frit hele overetagen i hovedbygningen, og ret til at tage ved i vedhuset til 14de oktober 1911. Sælger og Kjøber skal dele ligt omkostningerne ved skjødet”.

Skjøte fra Ole Larsen Nepstad til Thorvald Andersen Haga er datert 14. oktober og tinglyst 13. november 1911. Kjøpesummen var kr. 23.000. Kjøpet omfatter også gnr. 49 bnr. 13. Markskylden er den samme som for forrige eier. Fra skjøtet: «Det bemerkes i handelen medfulgte all aarets avling, gaards og kjøreredskaber samt hele besetningen der alt efter bedste skjøn og overbevisning er anslaaet til kr. 4.000.»

Thorvald ble viet i Lunner 15. desember 1915 til Tora Jonette Gudbrandsdatter fra Kraggerud gård. Hun var født 6. januar1894. Foreldre var Gudbrand Larsen Kraggerud og Marte Torstensdatter. Tora flyttet da med mannen til Ulverud gård i Nedre Eiker.

Samme dag som skjøtet ble skrevet (14. oktober 1911), ble det også opprettet en «levekaarskontrakt» med hans foreldre. Denne gjengis i sin helhet:

Undertegnede Torvald Andersen Haga erkjenner herved at mine foreldre Anders Torgersen Haga og Mari Pedersdatter Haga af min eiende gaard Ulverud gnr. 46 bnr. 1 av skyld 6 mark 5 øre i Nedre Ekers tinglag, skal erholde følgende levekaar til den lengstlevende:

1. Fuld og uhindret adgang til hele 2den etage i hovedbygningen
2. Fuld og uhindret ret paa det lille rum i 1ste etage paa Stabburet
3. Uhindret adgang til stabur, kjælder, vedhus, bryggerhus, fjøs og lade
4. Frit at tage ved til fornødent husbrug i vedhuset hele aaret
5. 1 – en ko fodres, pleies og røgtes forsvarlig hele aaret, og melken bringes in i stuen. Hvis ingen ko ønskes holdt, skal de daglig hele aaret have 2-to liter nysilet melk i stuen. Hver høst skulde opmaale 2-to tønder poteter
6. Ret at tage vand hvor det er at finde
7. Skal de frit have pleie og tilsyn i sygdom og alderdom og skal de ha ret til at have nogen hos sig boende som de saa maatte ønske. Dette gjelder i hvis hænder ovennevnte eiendom end maatte komme.
8. Dette levekaar faa panteret næst efter O.L. Nepstads panteobligasjon og faar og tilkommer optrinsret efter som bedre prioriterte indfries eller afdrager. I tilfelle søgsmaal, vedtages herved for mig og efterfølgende eiere uden hensyn til bopel og oppholdssted – Nedre Ekers forligskommisjon og thing som rette forum efter vært som for indebygd iboende forkynt paa den pantsatte eiendom for enten eier eller forpagter eller bestyrer eller leieboer. Dette levekaar er takseret efter en 5 – fem aarlig verdi til kr. 600,00, sekshundrekroner. Ulverud 14. oktober 1911 Torvald Andersen Haga. O.L. Nepstad.

Det foreligger en kjøpekontrakt datert 28. november 1917 der Thorvald Haga selger Ulverud for 50.000 kroner til Thorstein Haugan, men han kan ikke ha fått konsesjon, for salget ble aldri gjennomført. Grunnen til at Thorvald ville selge så fort, var at kona ikke trivdes der. Men de ble værende på gården.

Ved Folketellingen i 1920 bor Thorvald og Tora med barna Marit og Arvid Georg på Ulverud. Sammen med dem bodde Anders Torgersen Haga. Han var oppført som føderådsmann. Det var ikke oppført noen tjenestefolk. Men det bodde flere der som arbeidet på spinneriet, noen med familier. Thorvald og Tora fikk følgende barn: Marit (1916), Arvid Georg (1918), Gunborg (1922), Tordis Johanne (1925).

NORSKE GÅRDSBRUK 1948:

«Gnr. 46 bnr. 1. Sk.mk 5,18. D.jord 85 dekar (leir og sandmold). Prod. Skog 150 dekar, annen utm. 135 dekar. – Våningshus gml., rest. 1936, sidebygn., stabbur gml., uthus m. fjøs og stall bygd 1930. Brt. Kr. 52.000 – 2 hester, 10 kyr, 1 okse, 3 ungdyr, 3 griser og 30 høns. Eieren kjøpte garden 1911. Eieren hadde mange kommunale verv.» I tillegg er foreldre og barn oppført, men dette er gjengitt i avsnittet over.

På sensommeren i 1933, besøkte pastor Hans Peter Ruud Ulverud (se om ham under kilder). Han kom til låst dør, men så fikk han øye på kona på gården. Han skriver: «Manden selv har jeg ikke ved mit besøg set. Huset var aflaast. Om lidt kom en kvinde i arbeidstøy fra jordet bak udhusbygningen og gik ind i fjøset. Jeg hilste paa hende, et meget venlig menneske. Men hun saa meget sliten og træt ud. Manden og hustruen samt barna var ivrig optat af med potets optagningen”. Videre: ”Det er en fin gaard og rigtig et herresæde, skjøt jeg ind.” ”Ja det er det. Her i Elva sier folk at bygningen har vært dobbelt saa lang. Den andre delen skal staae et sted paa den andre siden af Solbergelven.» Hun visste ikke noe om eldre historie men: «Jeg ved da det at her har jeg slit i 18 aar «Broka» og jeg, akkurat like lenge.» Rud skriver at han fortalte at han skulle skrive bok og at navnene på familien skulle stå i boka. Men det ble aldri noen bok om gårdene på Eiker.

I april 1945 sto det en notis i Drammens Tidende: «Uthusbygningen med tilstøtende bryggerhusbygning på Ulverud gård på N. Eiker er brent ned. Seks kuer og fem ungfe strøk med under brannen. Gården eies av Thorvald Haga». Det var sikkert en tragedie for familien.

I forbindelse med brannen i 1945, ble det i 1946 holdt en branntakst over eiendommen.  Utdrag; «Tømmer i 2. etg., gråsteinsmur, 22 m lang, 8 m bred og 5,5 m høy. 1. etg. 4 værelser, kjøkken og gang. 2. etg. 3 rom innredet. Kjeller under ca 1/4 av huset.»

I Eikerminne fra 2022 er det skrevet noe om Thorvald Haga. Artikkelforfatter er Gjermund Glittfjell. Her fortelles det om at fra midten av 30-årene, ble det drevet bankvirksomhet i Libachs butikk (Gml. Riksvei 70). Dette var en filial av Eiker Sparebank, opprettet 1938. Gårdbruker Thorvald Haga betjente filialen i åpningstiden. Det antas at filialen ble stengt rundt 1962.

Det var ikke lett å få endene til å møtes, man kunne ikke leve av gårdsdriften alene. Thorvald kjørte stein til Brandenga skole og Havna i Drammen om dagen, og jobbet på gården om natten. Barnebarnet Anne Torunn fortalte om faren Arvids utsagn: «Jeg jobber for å leve». Mens bestefaren Thorvald sa: «Jeg lever for å jobbe».

Gravstedet på Nedre Eiker kirkegård: Thorvald Haga 5/12-1890 – 11/10-1965. Tora Haga f. Kaggerud 6/1-1894 – 9/12-1965.

EIER 1951 – 1985 ARVID GEORG HAGA

Arvid Georg ble født på Ulverud 9. august 1918. Gift med Ruth Wilhelmine f. Pettersen. Hun var født i Horten 28. mars 1918 av foreldre Karl Fr. og Wilhelmine Pettersen.

De fikk barna Randi født 30. mars 1948 og Anne Torunn født 10. mars 1953. Randi var da odelsjente, men hun valgte å fraskrive seg odelsretten og flyttet til mannen sin på Tynset.

I grunnboka for gnr. 46 (nå 246) bnr. 1 står følgende: Skjøte fra Thv. Haga til Arvid Haga på d.e. og gnr. 49/13 for kr. 50.000 hvorav for løsøre kr. 10.000, samt føderåd av femårlig verdi kr. 6.000, Dat 15/12-1951 og tinglyst 22/12.

Før Arvid overtok gården, så forpaktet han og Ruth en gård i Vestfold (1945-47). Deretter forpaktet de en gård i Hakkadal (1948-51). Før de som tidligere nevnt, tok over Ulverud i 1951. Det var et enormt slit å få gården til å lønne seg.

Arvid hadde ikke arbeid utenfor gården. Men det var mye å gjøre. De hadde grønnsaker, jordbær, korn, poteter, griser, kyr og eggproduksjon. Kona Ruth var dyktig med symaskin  og strikket mye.

Gravsten på Nedre Eiker kirkegård viser: Arvid Georg Haga 9/8-1918 – 25/1-2008, Ruth Haga 28/3-1918 – 2/3 1993.

EIER FRA 1985 ANNE TORUNN HAGA HAUGAASEN OG OLE-BJØRN BUGGE HAUGAASEN

Anne Torunn ble født på Ulverud 10. mars 1953. Hun ble gift i 1975 med Ole-Bjørn Bugge Haugaasen. Han var født i Sannes den 29. mars 1953 av foreldre Gunnar og Inger Margrethe (Bugge) Haugaasen.

Anne Torunn og Ole-Bjørn har følgende barn: Torbjørn f. 1976, Mathias f. 1979, Kristian f. 1981 og Ole Martin f. 1990.

I grunnboka for eiendommen står følgende: Skjøte til datter og svigersønn Anne Torunn Haga Haugaasen og Ole-Bjørn Bugge Haugaasen på d.e. og gnr. 49 bnr. 13 for kr. 252.500 som inkluderer borett m.v. kapitalisert verdi kr. 52.500. Dagbokført 18/6-1985.

Selger Arvid G. Haga og hustru Ruth W Haga har borett og rett til brændsel, kap. Verdi kr. 51.000 og årlig verdi kr. 1.500 ifølge skjøte datert 13/6 1985, også dagbokført 18/6-1985. Det er en liten forskjell mellom disse innførelsene. 

I og med at det har vært flere generasjoner som har bodd på Ulverud til ulike tider, er bygningen innredet som to leiligheter med alle nødvendig rom i begge etasjer.

I 2025 ble stabburet restaurert.

I dag er all jorda på Ulverud forpaktet bort.

En historie som har gått igjen på Ulverud, er at en del av den østre delen av bygningen skulle være revet og satt opp igjen (muligens i Killingrudalleen). Jan Engedahl forteller at hovedbygningen er satt sammen av 3 bygninger. Den eldste delen ble oppført 1750 (årstallet sto i vinduskarmen). Den bygning som ble revet, var en selvstendig bygning som lå mellom stabburet og hovedbygningen. Eiker Arkiv har et bilde som viser denne selvstendige bygningen.

I «gamle dager» ble det drevet butikk i den østre delen av hovedbygningen. Døren ligger fremdeles under panelet. Eiker Arkiv har bilde av dette. Det var muligens en slags isemkramforretning. Jeg har ingen opplysninger om når butikken ble startet eller lagt ned.

Nåværende eiere forteller at Hans Nielsen Hauge (1771-1824) holdt foredrag på Ulverud gård

Oversikt over noe av det som er dagbokført i grunnboka for gnr.46 bnr. 1

Den 18/12-1834. Laugtingsakt og dom ang. Ulveruds og Solbergs rettigheter i Solbergelven pådømt 19/8-1785, underrettsdom av 22/11-1782 og landmålingsforretning av 19/9-1805.

14/11-1895. Festeseddel til Solberg Spinderi på en tomt med årlig avgift 4 skill.

20/10-1873. Første fradelte tomt fra hovedbruket, bnr. 2. Kjøper var T. Kampstrup fra Killingrud (omtale under avsnitt Haaval Helseth d.y.). Løpenr. 796a (bnr. 1) «har Ret til veien fra Møllen til hovedveien, og Ret til at anbringe en grind over samme.»

12/8-1884. Tomt bnr. 3. Jeg klarer ikke tyde hvem som er blitt eier, men det kan være Solberg Bomulds Spinderi Interesentskab. Den fradelte parsell utgjorde 1/156 part.

13/1-1885. Arvefestebrev til J.E. Rydgren og barn på et jordstykke

15/3-1890. Kontrakt hvorved H. Helseth til W. Werner bortleier et granittfjeld m. avgift på 10 år eller mulig lengre tid.

23/10-1896. Leiekontrakt hvorved H. Helseth til W. Werner bortleier på et jordstk. m.fl. best. Tingl. 23/10 1896.

5/3-1901. Kontrakt hvorved et granitt fjeld på d.e. bortleies til A/S W. Werner mot årlig avg. Kr. 200 på 10 år for grundeieren.

3/5-1905. Dokument hvorved Oluf Rydgren har kjøpt 5 birketrær på d.e. hvilke skal bli stående så lenge kjøper og familie ønsker det.

I perioden 1905 til 1914 ble bnr. 6 til og med 17 skilt ut (12 tomter) bortsett fra bnr. 4 og 5 som er fradelt fra andre eiendommer. I perioden 1917 til 1926, ble det fradelt 17 tomter, bnr. 25-43. I perioden 1937 til 1960 ble det fradelt 11 tomter. Naturlig nok lå de fleste tomtene i Ulverudlia, Ulverudgata, Jonsebrøttet og Smiebakken.

Eiendomsinformasjon fra Kartverket viser at Ulverud har et areal på 149.626 m2

MØLLEBRUKET

Jeg har ikke klart å finne ut av når mølledriften opphørte.

Kilder:

Ruuds samlinger (på Statsarkivet i Kongsberg). Hans Peter Olsen Ruud skrev om gårder på Eiker. Han ble født på Fiskum i 1863. Antagelig flyttet han ut av Eiker før 1894 (til Sylling). Ved Folketellingen i 1910 bodde familien i Kongsberg. Han var bl.a.kallskapellan i Bærum. H.P. Ruud døde i 1948. Ruud har skrevet masse om de fleste gårdene på Øvre og Nedre Eiker ‘

 «Nedre Eiker» ved Nils Johnsen, utgitt Kristiania 1914
– «Nedre Eiker» av Eyvind Lillevold, utgitt i 1960. Markering av kommunens 75 års og kirkens 100 års jubileum.
– «Fra fangstmann til viking». Eikers historie Bind 1 av Øystein Kock Johansen. Utgitt 1994

Noen forklaringer på måleenheter etc.

     .