Print Friendly, PDF & Email

Ulverud fram til år 1700

Av Jan Engedahl 23.05.2026

I utgangspunktet kan en her lese om Ulverud frem til 1700, men for helhetens skyld vil det og nevnes noe etter 1700.

Noe overlapp med dette og videre fremover kan en lese i Anne Marie Steenberg Jonassens artikkel  Litt historie om Ulverud gård i Solbergelva og folkene som bodde der her på Eiker Arkivs nettside.

Gårdens alder og navn

En vet ikke når Ulverud ble ryddet, men i Eikers historie er den plassert blant gårder ryddet i kristen middelalder: (ca. 1000-1300). [1]EH bind II side 325

Første gang gården nevnes er i 1382. Skrivemåten røper navnets opprinnelse «Olofuo rudi» [Olaugs rydning].[2]Den røde Bog: Original AV/RA-EA-5965/F05/L0242 side 57b.  Trykt utgave side 100. Etter dette er kildene tause i over 200 år.

Noen senere skrivemåter av navnet:

  • 1615: Wlffueren[3]AV/RA-EA-4061/F/L0038 skap 9, pakke 350 side 194.
  • 1639: Vllffuerød[4]AV/RA-EA-5023/R/Rb/Rbm/L0004/0005/0008: Eiker len, 1626-1640.
  • 1644: Vllffuerud[5]AV/RA-EA-5023/R/Rb/Rbm/L0008/0003/0001: Eiker len, 1643-1648.
  • 1661: Wlffuerød[6]AV/RA-EA-4070/L/L0016/0001: Tønsberg lagdømme. Eiker, Modum, Sigdal og Sandsvær: / Alminnelig jordebok, 1661, s. 21b. 
  • 1664: Olffuerud[7]1664 AV/RA-EA-4070/Fc/Fca/L0001/0004 side 302.
  • 1667: Ulffuerøe[8]AV/RA-EA-4070/N/Nb/Nba/L0023: Eiker len, 1667, s. 35A.
  • 1723: Ulverud[9]1723AV/RA-EA-4070/N/Nb/Nbf/L0112: Buskerud matrikkelprotokoll, 1723, s. 26b-27a

Nabolaget 
Ulverud er blandt de nederst gårdene i Sandenfjerdingen på Eiker, snaue 1,5 km fra Lier (nå Drammen). Gården grenser i vest til Solberg og Killingrud. I syd og øst til Åserud. I øst Nordre Vinnes, i nord til vannet Vrangen.

Historisk kart:
Utsnitt av et kart fra 1826. Ulverud ligger midt i kartets øvre del. Kartet er endret siden det opprinnelig ble laget. Den gang fantes verken kirke eller jernbane i dette område. Kartverket (Norges Geografiske Oppmåling): Rektangelmåling Buskerud 1:20 000, 14D 1 Niels Finckenhagen 1826[/caption]

Gårdsnummer
Gårdene hadde ikke opprinnelig noe gårdsnummer, de startet med dette tidlig på 1700-tallet.

  • 1723: Nr. 112.[10]AV/RA-EA-4070/N/Nb/Nbf/L0112: Buskerud matrikkelprotokoll, 1723, s. 26b-27a
  • 1836: Nr. 245.[11]Matrikul for Budskeruds Fogderi ifølge Lov af 17de December 1836
  • 1886: Nr. 46. [12]Fortegnelse over matrikulerede Eiendomme og deres Skyld i Buskerud Amt, affattet i Henhold til Kgl. Resolution af 29de Mai og 6te December 1886 side 176
  • 2020: Nr. 246, etter noen politikeres neglisjering av folkeviljen [folkeavstemning] ble Nedre Eiker slått sammen med Drammen, alle gårdsnummer fikk et 2 tall foran eksisterende nr..

Skyld
Det er først på 1600-tallet vi får kjennskap til Ulveruds samlede skyld som da var 18 lispund 2 skilling. De 2 skillingene forsvinner fra de kildene som er brukt etter 1624. Gården hørte hjemme i ødegårdsklassen. Skylda endret seg over tid men 18 lispund ser ut til å holde seg i hvert fall ut 1700-tallet. 

Sag og kvern i Solbergelva
Det ser ikke ut som om gården Ulverud selv har hatt rettigheter i Solbergelva også kalt Solbergbekken eller Ulverudbekken som  kartverket bruker i dag. Eiere/brukere av Ulverud har allikevel utnyttet vannkrafta der, noe som førte til flere rettslige tvister, en av disse var i 1654.

Rettsak i 1654:[13]EA  11094 26.06.1654
Det ble avsagt dom i en sak mellom Amund Solberg og Helge Ulverud. Helge hadde bl.a. urettmessig bygd ei kvern ovenfor Våghalsen i Solbergelva. I denne saken nevnes bl.a.:

  • Ulverud hadde alltid betalt 12 skilling danske til Haug kirke. [14]I ei jordebok fra 1575 nevnes det at Haug hovedkirke på Eiker hadde 12 skilling i inntekter av en sag i Solbergelva. Det er ikke utenkelig at dette er denne samme fossen, men dessverre står det … Continue reading
  • Rolf Kjøsteruds vitnemål fra 1646 hvor han fortalte fra den tid han bodde på Åserud da brukte Tore Kjøsterud ei sag i Solbergelva kalt Våghalsen, siden brukte Amund Landfall [gift med Tores enke] et kvernhus.
  • Tommes Brurberg vitnet at hans far Erik hadde bygd ei sag ovenfor Våghalsen i Solbergelva. Saga ble kalt Myrsagen. For denne måtte de betalte 4 riksdaler i damstokkleie til Oluf Solberg. Erik brukte saga, men hvor stor part sies det ikke noe om. Tore Kjøsterud brukte 1/4 part av saga.

Dersom Helge ikke ble enig med Amund Solberg måtte kverna flyttes.

Sagkommisjon 1616:
Her nevnes 4 sager i Solbergelva, blant de som ble avdømt var Amund Kjøsteruds (samme som Amund Landfall) sag på Nordre Solberg. Blant krava var det at damstokken skulle ligge på egen odelsgrunn. [15]AV/RA-EA-2870/El/L0003/0001 Om dette er samme sag eller ei annen er uvisst da vi også vet at Amund Kjøsterud i 1615 fikk en sagfoss Solbergelva i pant fra Oluf Olufsen på Solberg.[16]EA  11094 26.06.1654

I utgangspunktet har trolig ikke følgende noe med saga/kverna i Solbergelva å gjøre. I landskatten for Bragernes i 1612 nevnes det sager i Lier bl.a. Laurits Myre, Hans Kjøsterud, Tore Kjøsterud og Tomes Brurberg som ble skattlagt med 2 dlr. for ei sag de ikke hadde brukt denne sommeren.[17]Rentekammeret inntil 1814, Reviderte regnskaper, Lensregnskaper, AV/RA-EA-5023/R/Rb/Rba/L0032: Akershus len, 1608-1614
Her er det flere fellesnevnere med saga i Solbergelva.

Eldre opplysninger om saga i Solbergelva fra saken i 1654 Sag skattlagt i Lier 1612
Navnet på saga: Myrsagen Laurits Myre
Tore Kjøsterud brukte 1/4 part Tore Kjøsterud
Erik brukte en part, uvisst hvor stor sønnen Tomes brukte en part

Det er riktignok en Brurberg gård i Lier, men ingen av disse navnene passer inn der. Det kan se litt underlig ut om ei sag på Eiker ble skattlagt i Lier, om ikke tyder det på et interessefellesskap.

Husdyr, skog og jordbruk

  • Husdyr 1657: 8 hester og fe, 9 svin og får. [18]Rentekammeret inntil 1814, Reviderte regnskaper, Lensregnskaper, AV/RA-EA-5023/R/Rb/Rbm/L0009/0005/0003: Eiker len, 1652-1661
  • Husdyr 1667: 2 hester, 4 kyr, 1 ungfe, 3 sauer.[19]Rentekammeret inntil 1814, Realistisk ordnet avdeling, AV/RA-EA-4070/N/Nb/Nba/L0023: Eiker len, 1667, s. 35
  • Skog 1661: til bjelker og små last.[20]Rentekammeret inntil 1814, Realistisk ordnet avdeling, AV/RA-EA-4070/L/L0016/0001: Tønsberg lagdømme. Eiker, Modum, Sigdal og Sandsvær: / Alminnelig jordebok, 1661, s. 21b
  • Skog 1667: til små last. [21]Rentekammeret inntil 1814, Realistisk ordnet avdeling, AV/RA-EA-4070/N/Nb/Nba/L0023: Eiker len, 1667, s. 35

Utsæd og avling:
1667 nevnes det at det blir sådd 4 tønner havre [22]Rentekammeret inntil 1814, Realistisk ordnet avdeling, AV/RA-EA-4070/N/Nb/Nba/L0023: Eiker len, 1667, s. 35
Dette samsvarer dårlig med rapportert høstet korn, da man høstet både havre og rug (se i tabell her nedenfor).

Korntiende og måleenheter:
For siste halvdel av 1600-tallet er det bevart noen korntiender [skatt] der ble det rapportert for hva som høstes av bygg, blandet korn, havre, rug, erter og hvete. Bare fire av disse nevnes for Ulveruds del.

  • Fram til og med 1686: Setting [s]  3 i ei kvart tønne. Kvart Tønne [q] 4 i ei tønne. Tønne
  • Fra 1687: Skippund [p] 8 skippund i ei tønne. Tønne.

 

Setting [s], 1/4 tønne [q], Tønne [t]

År

Bl. korn

Havre

Rug

Hvete

1663

1 q

5 q

1 s

1 s

1666

  

3 q

1 s

  

1667

  

1,5 q

1q

  

1668

  

0,5 t

0,5 q

  

1669

1 q

1 t

1 s

  

1675

0,25 q

4,5 q

    

1676

1 q

3,5 q

    

1677

1 q

2,5 q

    

1678

1 s

1 q

0,5 s

  

1680

1 q

1 t, 1,5 q

1 s

  

1681

1,5 q

5 q

    

1682

1 q

1 t, 1 s

1 s

  

1683

1 q

1 t

    

1684

1 q

1,5 q

    

1685

1 q, 1 s

1 t

    

1686

1 q

1 t

    

Skippund [p], Tønne [t]

År

Bl. korn

Havre

Rug

Hvete

1687

2 s

6,5 s

    

1688

2 s

6 s

    

1689

  

6 s

    

1690

  

4,5 s

0,5 s

  

1691

2 s

1 t, 1,5 s

0,5 s

  

1692

2 s

1 t, 2 s

    

1693

1 s

5 s

    

1694

2 s

1 t, 2 s

0,5 s

  

1695

2 s

6 s

    

1696

2 s

6 s

    

1697

1,5 s

5 s

    

1698

2 s

1 t

    

1699

1, 5 s

7 s

    

1700

1 s

1 t

    

Eierhistorikk for Ulverud

Gården Ulverud var i lang tid delt i to hovedparter som her kalles den opprinnelige» kirkeparten» og bondeparten.

Part 1, den opprinnelige «kirkeparten» (10 lispund 2 skilling)

  • 1382: Sancte Margarete Eggia Kirkia (Lier) eier Olofuo rudi a Æikium øyrisb[23]Den røde Bog: Original AV/RA-EA-5965/F05/L0242 side 57b. Trykt utgave side 100.
  • 1617: Nevnt som kirkegods i Lier prestegjeld med 1/2 pund korn og til Tranby anneks 2 skilling. Bruker Amund Ulverud. Medeier Amund Kjøsterud med 8 lispund korn.[24]Rentekammeret inntil 1814, Reviderte regnskaper, Lensregnskaper, AV/RA-EA-5023/R/Rb/Rba/L0041/0006/0001: Akershus len, 1616-1618 Det står ikke at gården er på Eiker, men ut i fra andre … Continue reading
  • 1624: Det nevnes det at 1/2 skippund, 2 skilling i Ulverud som hadde tilhørt «Eggee Capel godtz» var lagt til Frogner kirke. [25] AV/RA-EA-4070/Fc/Fca/L0001/0004 side 302. Det står ikke at det er på Eiker, men ut i fra andre sammenhenger vet en det.
  • 1648: Hannibal Sehested ble eier av bl.a. 1/2 skippund tunge [10 lispund] i Ulverud i et makeskifte med Liers kirkegods. [26]NRR bind 9 side 135 og 138
  • 1651: I en missive nevnes det at Hannibal Sehested har avstått til Kongen og kronen alt sitt jordegods, sager, tiende, og bergverk i Norge, løsøre er unntatt. Uten at det er spesifisert i denne kilden så er også Sem godset med bl.a. nevnte part i Ulverud med her. [27]Eiker, Modum og Sigdal sorenskriveri, AV/SAKO-A-123/F/Fa/Faa/L0001: Tingbok, 1650-1653, s. 55b. Missive var en kongelig skrivelse til en eller flere personer ustedt av det Danske Kancelli Det kan være vrient å finne hvem som er eier av Ulverud etter dette, da det ofte bare står at det er Sem, uten at det står hvem som eier eller har Sem i pant.
  • 1660-1675 [28]Rentekammeret inntil 1814, Reviderte regnskaper, Lensregnskaper, AV/RA-EA-5023/R/Rb/Rba/L0259: Akershus len, 1660-1661
    Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/rk20080729630233
     kronen pantet bort Sem godset. I 1675 ble godset som hadde vert pantet til Gabriel Von Marcellis, Albert Baltzer Berens eftterlate Enche og Arvinger, samt Leonhard Marcellis solgt. Det kan være dette skjedde tidligere, men det gjennstår å finne ut av.
  • 1675: Christian 5 selger overnevnte pant på Sem hovedgård med bl.a. 1/2 skippund tunge i Ulverud. Til Albert Baltzer Berens den yngres arvinger.[29]AV/RA-EA-4092/R31/L1709 [side 301]
  • 1690: Commissorial skifteforretning mellom oberst [Joakim] Brochdorph og Hoffjunker Poul Eggers om Sem gård og gods deling.[30]AV/SAO-A-11130/F/Fa/L0013 side 148-148b. Hva som falt på hver enkelts part nevnes ikke i denne kilden, men mest trolig falt Ulverud på Eggers part da en ser ham oppført med Ulverud i skattelistene i perioden 1691-1694. [31]AV/RA-EA-4092/R28/L1689 – Inntektsvedlegg: – E-F Leilendingsskatt etc.  AV/RA/EA-4092/R30/L1694 –Vedlegg: – Nr. 8-9 Odelsskatt
  • 1695: Den parten av Semgodset som Ulverud tilhørte gikk snart videre til [oberst Johan Daniel] Resoljøe, hans sønn opplyser at faren døde i 1696, deres formynder var morbroren Etatsråd Ekrencron i Holstein [32]AV/RA-EA-4092/R31/L1709 [side 293]., men allerede i 1695 opplyses det at Resoljøes arvinger eier denne parten i Ulverud. [33]AV/RA-EA-4092/R30/L1694 Vedlegg: – Nr. 6-7 Skattemanntall [side 255]
  • 1718: Kaptein Richeljeu [overnevntes sønn] selger disse 10 lispundene til Christoffer Herlofsen for 355 rdr. [34]AV/SAKO-A-123/H/Hb/Hba/L0006 folio 29b. Heler gårdens skyld er dermed samlet hos en eier.

Part 2, «bondeparten» (8 lispund)
Denne parten kan en med en viss sannsynlighet spore tilbake til Steen Mogensen på Kjøsterud nevnt [1553?] 1557-1591, da vi ser at flere av barna hans og etterkommere har eid parter eller hatt interesser i gården. Se også under brukeren Helge Toresen.

  • Før 23.01.1613: Tore Steensen på Horgen pantet 4 lispund i Ulverud til Tore Helgesen på Kjøsterud [i Lier, Tore Helgesen som det skiftes etter denne dato var gift med Tore Steensens søster Ingeborg Steensdatter]. I 1654 vitnes det at Tore Kjøsterud hadde eid halve Ulverud. [35]EA  11094 26.06.1654.
  • Mellom 1613 og 1617: Åse Steensdatter på Tveten på Modum panter 2 lispund i Ulverud til sin svoger Amund Sørensen på Kjøsterud i Lier for 32 rdr. [Amund var gift med ovennevnte Ingeborg Steensdatter].
  • 1615-1628: Amund Kjøsterud, senere på Landfall skatter av Ulverud til 1628. 3 lispund i 1615.[36]AV/RA-EA-4061/F/L0038 skap 9, pakke 350 side 194 8 lispund fra 1617. [37]Rentekammeret inntil 1814, Reviderte regnskaper, Lensregnskaper, AV/RA-EA-5023/R/Rb/Rba/L0041/0006/0001: Akershus len, 1616-1618 Det står ikke at det er på Eiker, men ut i fra andre sammenhenger … Continue reading Amund er oppført med jordegods etter 1628, men uten parten i Ulverud. Hvor den ble av er ukjent, men i hekseprosessen over Ingeborg Steensdatter, Amunds kone nevnes det at ved skifte etter hennes forrige mann [Tore Helgesen] hadde barna tilgode 1 skippund 4 1/2 lispund 1 1/2 remål  jordegods, dessverre ikke spesifisert.[38]Rentekammeret inntil 1814, Reviderte regnskaper, Lensregnskaper, AV/RA-EA-5023/R/Rb/Rba/L0081/0007/0002: Akershus len, 1627-1628
  • 1629-1646: eier av disse 8 lispund i Ulverud er ukjent.
  • Senest 1647: Brukeren Helge har blitt eier av disse 8 lispund (sønn av Tore Helgesen og mest sannsynlig Ingeborg Steensdatter nevnt overfor). [39]Rentekammeret inntil 1814, Reviderte regnskaper, Lensregnskaper, AV/RA-EA-5023/R/Rb/Rbm/L0008/0007/0001: Eiker len, 1643-1648
  • 1668: Ved skifte etter Helge tar fogden Hans Christensen bl.a. disse 8 lispund for å dekke skyldige kongelige rettigheter [skatt].[40]SAKO EMS tb. I-18 folio 35b
  • 1670: Hans Christensen selger disse 8 lispund i Ulverud til Herlof Åserud. [som også brukte Ulverud]. [41]Eiker, Modum og Sigdal sorenskriveri, AV/SAKO-A-123/F/Fa/Faa/L0010: Tingbok, 1670, s. 76a
  • 1683-1684: Christopher Hansen på Haga stevner Hans Christensen for å få tilbake parten via odelsretter kjøpt fra Helges arvinger, men vinner ikke frem da han tidligere hadde frasagt seg arv og gjeld etter Helge. Det kan leses mer om dette nedenfor under brukeren Helge Toresen.

Se videre under brukere.

Brukere

Brukere av Ulverud som gårdsbruk er først funnet i lensregnskapene fra 1638, noe som kan tyde på at gården har ligget øde. Andre kilder gir alikevell et glimt av tidligere aktivitet, som ikke involverte tradisjonell gårdsdrift.

Tore Helgesen på Kjøsterud – skifte 23.01.1613 gift med Ingeborg Steensdatter – henrettet 1626
Tore eide trolig hele bondeparten i Ulverud og brukte ei sag i Solbergelva. Det er ikke funnet noe som tyder på gårdsdrift i hans tid. Se under Eierhistorikk, Sag og kvern.

Amund Ulverud, egentlig Amund Sørensen på Kjøsterud, siden Landfall gift med forige brukers enke Ingeborg Steensdatter
Amund eide etter hvert hele bondeparten i Ulverud og brukte både sag og kvern i Solbergelva. 

I følge ei jordebok fra 1617 nevnes Amund Ulverud som bruker av kirkeparten på 10 lispund 2 skilling, medeier var Amund Kjøsterud 8 lispund korn, dette er tydeligvis samme person.[42]Rentekammeret inntil 1814, Reviderte regnskaper, Lensregnskaper, AV/RA-EA-5023/R/Rb/Rba/L0041/0006/0001: Akershus len, 1616-1618 Det står ikke at det er på Eiker, men ut i fra andre sammenhenger … Continue reading

I en sak fra 1654 om et kvernhus i Solbergelva i vitnes det at Amund Kjøsterud brukte Ulverud for 26 år siden. [43]EA  11094 26.06.1654.  Det usikkert hvor bokstavelig dette skal tas. Dersom han drev gårdsdrift der, burde dette være synlig i lensregnskapene for Eiker. Det kan være at det egentlig var kverna de mente.
Se under Eierhistorikk, Sag og kvern.

1638-1667 Helge Toresen nevnt 1638[44]1638: Rentekammeret inntil 1814, Reviderte regnskaper, Lensregnskaper, AV/RA-EA-5023/R/Rb/Rbm/L0004/0005/0001: Eiker len, 1626-1640. – skifte 20.10.1668

Helge var sønn av Tore Helgesen og trolig hans kone Ingeborg Steensdatter på Kjøsterud i Lier. Selv om manntallene 1664-1666 oppgir en alder som tyder på at han ble født ca. 1627, må dette åpenbart være feil da hans far døde før 23.01.1613 [skifte]. Han ble nok heller ikke bruker av Ulverud 11 år gammel.
Gift med ukjent(e), nevnt 1645-1654

At Helge ikke hadde livsarvinger skjønner vi av en sak på tinget i 1683-1684, se nedenfor.

Helges familie
Navnet på Helges kone(r) er ukjent, men vi vet at han var gift. I sakefallsregnskap for 1645-1646 nevnes det at Amund Solberg måtte betale 2 1/2 dlr. i bot for de han hadde slått Helge Ulveruds kvinne fire eller fem slag med en stauer. [45]Rentekammeret inntil 1814, Reviderte regnskaper, Lensregnskaper, AV/RA-EA-5023/R/Rb/Rbm/L0008/0005/0001: Eiker len, 1643-1648 Likeledes nevnes det i tidligere nevnte dom fra 1654 at dommen som ble avsagt i Helges tvist med Amund Solberg ble lest på Ulverud for Helge og hans hustru [46]EA  11094 26.06.1654 Det nevnes ei Siri Ulverud i 1658, men hun behøver ikke være hans kone, se til slutt under andre personer.

Ved koppskatten i 1645 måtte Helge betale 3 ort for tre personer. [47]Rentekammeret inntil 1814, Reviderte regnskaper, Lensregnskaper, AV/RA-EA-5023/R/Rb/Rbm/L0008/0005/0003: Eiker len, 1643-1648. To år senere, i 1647 1 rdr. for en tjenestedreng med full lønn. [48]Rentekammeret inntil 1814, Reviderte regnskaper, Lensregnskaper, AV/RA-EA-5023/R/Rb/Rbm/L0008/0007/0001: Eiker len, 1643-1648

Lagrettemann
Helge nevnes som lagrettemann i tingbøkene fra Eiker i perioden 1650-1654. [49]Eiker, Modum og Sigdal sorenskriveri, AV/SAKO-A-123/F/Fa/Faa/L0001: Tingbok, 1650-1653, L0002: Tingbok, 1653-1657. En skal ikke se bort i fra at en gransking av kildene kan utvide dette tidsrommet noe

Gårdsdrift
26.06.1654 var en tvist mellom Helge Ulverud og Amund Jonsen på Solberg om et kvernhus og skogshugst oppe i retten. Helge hadde bygd et kvernhus ovenfor Våghalsen i Solbergelva og ikke i Våghalsen som ligger under Ulverud. Om Helge ikke ble enig med Amund måtte kvernhuset flyttes til der det sto tidligere. [50]EA  11094 26.06.1654 Se under, Sag og kvern i Solbergelva.

Ved kvegskatten i 1657 er han oppført med 8 hester og fe, 9 svin og får, skatt 3 ort og 1 skilling. [51]Rentekammeret inntil 1814, Reviderte regnskaper, Lensregnskaper, AV/RA-EA-5023/R/Rb/Rbm/L0009/0005/0003: Eiker len, 1652-1661
I 1661 nevnes det at gården har skog til bjelker og smålast. [52]Rentekammeret inntil 1814, Realistisk ordnet avdeling, AV/RA-EA-4070/L/L0016/0001: Tønsberg lagdømme. Eiker, Modum, Sigdal og Sandsvær: / Alminnelig jordebok, 1661, s. 21b I 1667 nevnes bare skog til smålast og at det sås 4 tønner havre, føder 2 hester, 4 ungfe og 1 sau. Som mange andre bønder på Eiker ble han pålagt å plante humlehage. [53]Rentekammeret inntil 1814, Realistisk ordnet avdeling, AV/RA-EA-4070/N/Nb/Nba/L0023: Eiker len, 1667, s. 35

Manntall
I fogdens manntall fra november 1664 nevnes det i tillegg til Helge 37 år. Drengen Nils 16 år og husmann Johan sagmester 60 år. [54]RA, Fogdenes og sorenskrivernes manntall 1664-1666, nr. 5: Fogderier (len og skipreider) i nåværende Buskerud fylke og Vestfold fylke, 1664, side 89. I fogdens manntall i januar samme år oppgis det ikke noe alder på Helge og Johan, men tjenestedrengen Nils Nilsen var 12 år.[55]RA, Fogdenes og sorenskrivernes manntall 1664-1666, nr. 5: Fogderier (len og skipreider) i nåværende Buskerud fylke og Vestfold fylke, 1664, s. 28. Sogneprestens manntall i 1665 og 1666 bekrefter tallene fra november 1664 med logisk økning.

Dårlig oppdaterte skattelister
Selv om vi vet at neste bruker har Ulverud fra 1667, nevnes Helge i hvertfall til 1673. [56]Rentekammeret inntil 1814, Reviderte regnskaper, Stiftamtstueregnskaper, Landkommissariatet på Akershus og Akershus stiftamt, AV/RA-EA-5869/R/Rb/L0092/0005/0004: Akershus stiftamt, 1673.

Økonomisk uføre og slektnings forsøk på å ta tilbake gården
Ved en stevning datert 05.03.1668 ble Helge stevnet for 22 dl: 1 ort 17 skilling i kongelige skatter og rettigheter for tidligere år. Han var blant over 200 personer som etter anmodning ikke hadde betalt.[57]Eiker, Modum og Sigdal sorenskriveri, AV/SAKO-A-123/F/Fa/Faa/L0008: Tingbok, 1668, s. 20b-25a.

Helges manglende evne til å betale skattene fikk konsekvenser.[58]Eiker, Modum og Sigdal sorenskriveri, AV/SAKO-A-123/F/Fa/Faa/L0018: Tingbok, 1683, s. 12b-13a, 35a-36. L0019 Tingbok, 1684, 2a-3a Ved skifte etter Helge som ble holdt på Ulverud 20.10.1668[59]SAKO EMS tb. I-18 folio 35b frasa arvingene seg både arv og gjeld. Gjelden var så stor at fogden Hans Christensen inndro både løst og fast, bl.a. 8 lispund i Ulverud for å dekke de kongelige kravene.

Hans Christensen hadde tilbudt arvingene både på skifte og senere om de ville betale for godset, men ingen var interessert. Blant dem var Christoffer Hansen (på Haga/Hauge). Senere, (1670) solgte Hans Christensen de 8 lispund i Ulverud til Herlof Åserud. [60]Eiker, Modum og Sigdal sorenskriveri, AV/SAKO-A-123/F/Fa/Faa/L0010: Tingbok, 1670, s. 76a Christoffer Hansen var med på å beseglet salget.

Det kan se ut som om Christoffer Hansen på Haga angret på å ha frasagt seg arv og gjeld. Den 12.06.1683 tinglyste Christoffer et kjøp av odelsretten til 8 lispund i Ulverud datert 01.10.1681 fra Ingebret Gjerden (og kalt Kjellsen) Lian i Lier. Dette var Ingebrets kone Åse Simensdatters odel som hennes far Simen Lian og farbror Helge Ulverud hadde arvet etter deres far Tore Kjøsterud. Dette protesterte Herlof Åserud på, han mente at det måtte bevises at Åse var odelsberettiget.

Dette ble en sak som var oppe på tinget 24.11.1683 og 13.02.1684. Christoffer Hauge stevnet Hans Christensen for overnevnte. I denne saken ble det lagt frem flere dokumenter om Ulverud.
Åse Steensdatter på Tveten på Modum pantsatte for 12 rdr. til sin svoger Amund Sørensen på Kjøsterud 2 lispund korn i Ulverud. [Uten dato, men se under eiere].
Tore Steensen på Horgen på Eiker pantsatte til Tore Helgesen på Kjøsterud i Lier 4 lispund i Ulverud [Uten dato, men se under eiere].
På tinget 13.02.1684 ble det lagt frem et dokument til.
16.12.1685 [helt åpenbart en feildatering] Tore Syversen på Eiker solgte den odelsretten han kunne tilfalle i Ulverud etter sin bestefar Tore Steensen.

I saken nevnes det også at Tore Syversen og Christoffer Hauge var søskenbarn. Kristoffer Hauge hevdet også egen odelsrett. Herlof Åserud nevner også at Helge hadde 4 lispund i Ulverud og 1 fjering [5 lispund] i Kjøsterud, uten at jeg umiddelbart kan se hvordan den uttalelsen passer inn her. Kristoffer Hansen på Hauge tapte saken.

Det nevnes ikke her, men en vet fra annet hold at Christoffer Hansen på Hagas mor, Johanne Toresdatter var datter av overnevnte Tore Helgesen på Kjøsterud.

1667-1699 Herlof Erlandsen ca. 1631/1637-1699
Sønn av Erland på store Vinnes.
Gift med
Maren Pålsdatter ca. 1630-1699
Datter av Pål Torgersen og Åste Ormsdatter på Li i Lier [begge fra Eiker]. [61]Om Marens morsslekt kan en lese i Norsk Slektshistorisk tidsskrift 1997 side 39 i artikkelen Lo-slekten fra Eiker av Jan Fredrik Lysaker Engedahl og Jens Petter Nielsen.

Hvorvidt Herlof noen gang har bodd på Ulverud er uvisst, han nevnes på Åserud i perioden 1657-1700.

Noe om ham og kona blir tatt med her selv om det er mer naturlig og ta det under Åserud.

1667 Herlof Åserud betaler 18 rdr. for bygsel av Ulverud.[62]NRA Rk RO L0013 side 22 og 30

1670 Herlof Åserud kjøper 8 lispund i Ulverud av tidligere kongelig fogd Hans Christensen. [63]Eiker, Modum og Sigdal sorenskriveri, AV/SAKO-A-123/F/Fa/Faa/L0010: Tingbok, 1670, s. 76a

I 1683-1684 var det en tvist rundt de 8 lispund i Ulverud som Herlof Åserud hadde kjøpt i av Christoffer Hansen i 1670. Dette kunne berørt Herlaug vesentlig selv om det ikke var ham som hadde saken for retten. Det var Christopher Hansen på Haga som hadde stevnet Christen Hansen på Fiskum. Se for øvrig under forrige bruker.

09.08.1689 Torsten Vinnes og Herlof Åserud nevnes som rodemestere for første rode i Sandenfjerdingen [et parti av veien]. Roden gikk fra dele mellom Lier og Eiker ved Kiøsterud bru til og med halve broen mellom Ulverud og Solberg. Til hjelp hadde de folk på gårdene innen roden blant annet Herlof Ulverud [som var han selv] og mange fra Ytterkollen. Dette kan virke noe rart, men det gikk ikke på person, men på gård og Herlof brukte både Åserud og Ulverud. [64]SAKO B. Amt Alm. avd O R IV-13 Legg 4.

1697 Herlof Ulverud 60 år står blandt legdsmenn i en rulle for det Akershusiske regiment. Han står med samme alder på Åserud[65]Kommanderende general (KG I) med Det norske krigsdirektorium, AV/RA-EA-5419/E/Ea/L0485: Akershusiske regiment, 1697-1706, s. 187

1726 i skifte etter sønnen Kristoffer Herlofsen nevnes det at han hadde arvet 8 lispund i Ulverud etter sin far Herlof Andersen [skrivefeil for Erlandsen] [66]Eiker, Modum og Sigdal sorenskriveri, AV/SAKO-A-123/H/Hb/Hba/L0006: Skifteprotokoll, 1725-1730, s. 29b-30a Dette er nok en forenkling av hva som egentlig skjedde, tror nok hans søsken i utgangspunktet også arvet og han inngikk en avtale på skiftet eller innløste deres parter. Skifte er ikke bevart, men ble holdt 25.04.1699 i følge opplysninger i skifte etter kona. [67]SAKO EMS skp. 6 folio 30.

Herlof Erlandsøn Aaserud dør 72 år, 2 måneder og 3 dager gammel og begraves 05.04.1699. Det ble ringt med begge klokkene, men de ville ikke betale for dette. [68]Eiker kirkebøker, AV/SAKO-A-4/F/Fa/L0001: Ministerialbok nr. I 1 /1, 1683-1704 1699 nr. 54. Årsak kan være at han har vært med å bekoste klokke(ne). 

Maren Povelsdtr Aaserud dør 69 år, 5 måneder og og 2 uker gammel og begraves 14 søndag etter hellige trefoldighetsdag 1699 (10.09.1699). [69]Eiker kirkebøker, AV/SAKO-A-4/F/Fa/L0001: Ministerialbok nr. I 1 /1, 1683-1704 1699 nr. 135. I følge skifte etter Maren Pålsdatter på Åserud 13.10.1699 døde hun 08.09.1699.[70]Eiker, Modum og Sigdal sorenskriveri, AV/SAKO-A-123/H/Hb/Hba/L0003a: Skifteprotokoll, 1697-1709, s. 69b-72a. Det står at skifte ble holdt på Åsterud, men det er åpenbart en skrivefeil Blant det som kommer frem i skifte så etterlot Herlof og Maren 7 barn, to av dem allerede døde. Blant barna var det yngste sønnen Kristoffer som overtok bruken av både Ulverud og Åserud. Boet skyldte 3 rdr. 15 skilling i kongelige skatter for Ulverud, likeledes 2 rdr. 3 ort og 20 skilling i landskyld til Sr. Jens Olsen [forpakter av Sem gods hvor bl.a. Ulverud var underlagt].

Herlof er et godt eksempel på hvor dårlig oppdatert myndighetenes regnskapene kan være. Han bodde som nevnt på Åserud hvor han døde i 1699. I oppebørselmanntallet nevnes [sønnen] Kristoffer som bruker av Åserud allerede i 1700. Men ser vi på Ulverud nevnes Herlof til 1715 og Kristoffer fra 1716.

Som en kuriositet kan det nevnes at ved oppkalling er Herlofs fornavn fortsatt i bruk i etterslekta etter snart 400 år.

 

Andre personer nevnt på Ulverud

1657 Christoffer Pedersen Ulverud nevnes i militærulle for Eiker.[71]Kopi, ukjent opprinnelse

1658 Siri Ulverud, datter av  avdøde Laurits Narverud vitner om Stensmyren. [72]Eiker, Modum og Sigdal sorenskriveri, AV/SAKO-A-123/F/Fa/Faa/L0003: Tingbok, 1657-1659, s. 107a. Om hun tjente på Ulverud, var gift med brukeren eller en annen er uvisst.

1664-1666 i de fire manntall som er for denne perioden nevnes det i 1666 i tillegg til gårdbrukeren Helge, Johan Sagmester 61 år og dreng Nils 17 år. Med et unntak er det logikk i alder de andre årene. Unntaket er januar 1664 da nevnes tjenestedreng Nils Nilsen 12 år. [73]NRA, RK, Fogdens manntall januar 1664 side 28. 20.11.1664 side 89. Sogneprestens manntall 1665 Eiker side 170 og 1666 side 219.

Forkortelser

EA Eiker Arkiv

Bibliografi

Utrykte kilder

Rentekammeret

  • Lensregnskaper Akershus len.
  • Lensregnskaper Eiker len.
  • Stiftamtstueregnskap Landkommissariatet på Akershus og Akershus stiftamt.
  • Fogderegnskap Eiker fogderi 1679-1686.
  • Fogderegnskap Eiker og Lier 1687-1693.
  • Fogderegnskap Hurum, Røyken, Eiker og Lier 1694-1701.
  • Fogderegnskap Hurum, Røyken, Eiker, Lier og Buskerud 1714.
  • Folketellinger og manntall 1664-1666, Nr. 5 Eiker og Lier fogderi 1664, Nr. 9 Bragernes prosti 1665 og 1666.
  • Landkommisjon nr. 16 Tønsberg lagdømme. Eiker, Modum, Sigdal og Sandsvær 1661.

Stattholderembetet 1572-1771 (RA-EA-2870)

Statsarkivet på Kongsberg

 
Eiker Arkiv

  • Diplom på papir.

Trykte kilder

  • Biskop Eysteins Jordebog (Den Röde Bog) Fortegnelse over det geistlige gods i Oslo bispedømme omkring Aar 1400, ved H(enrik) J(ørgen) Huitfeldt (-Kaas). Christiania 1879.
  • Norske rigs-registranter niende bind 1648-1649, Otto (Carl Claudius) Gr(egers) Lundh og O(le) A(ndreas) Øverland. Christiania 1887.
  • Eikers historie bind II Sigden og sagbladet , Ole Georg Moseng. Hokksund 1994.
  • Matrikul for Budskeruds Fogderi ifølge Lov af 17de December 1836. Christiania 1837.
  • Fortegnelse over matrikulerede Eiendomme og deres Skyld i Buskerud Amt, affattet i Henhold til Kgl. Resolution af 29de Mai og 6te December 1886. Kristiania 1887.
  • Oslo og Hamar bispedømes jordebok 1574-1577 (Pouel Huitfeldts stiftsbok) Oslo 1929.

 

 

 

References[+]