SPIRSTØEN – VERTSHUS OG BONDEGÅRD
OG DERES EIERE OG BRUKERE
GJENNOM MER ENN 400 ÅR

Tekst: Anne Marie Steenberg Jonassen
Tilrettelegging: Magne Grønvold NE
Februar 2025

For en stund siden bestemte jeg meg for å skrive historien om gårdene Stenberg og Spirstøen så langt det lot seg gjøre. Etter hvert fant jeg ut at på et tidspunkt, måtte jeg skrive to historier. Mye av Spirstøens tidlige historie, er også tatt inn i «Historien om gårdene Stenberg og Spirstøen gjennom 500 år og folkene som bodde der». Denne historien vil bli fortalt på et senere tidspunkt. Jeg har ikke klart å finne ut når plassen Spirstøen ble opprettet. Det eneste jeg vet med sikkerhet at det har vært en plass under Stenberg siden før 1634. Veldig langt tilbake i tid var nok Steenberg bare en gård, men en plass Spirstøen ble fradelt en eller annen gang.

1637. Landskatt til Martini. Blant husmenn og strandsiddere nevnes Suend schreder Spirstøen som betaler 1/2 dlr. I skatt. (Lensregnskaper Eiker len 1626-1640). Så kommer 5 innførsler på originalspråket! Det må nok leses noen ganger før innholdet kan forstås! 1645. Koppskatt Suend Spirβen Siell iij giffuet penge – xvjβ: (Lensregnskapet 1643-1648)  21.04.1650. Welb: Frue Elβe Friiβ Welb: Vincendtz Bildtiis, til Nesβ loed lesβe et pantebreff af Joenn Spirstøen Eger samme stedtz Wdgiffuidt paa 100 Rix dr. huor fore til Forsichring for bemelte penger hand den goede Frue haffr pandt sat hans i boende woning med sampt ald han Eigende Løβøre, med videre samme breffs Jnd hold dateret, Ko:Ma: grd Semb. For Thonβberig dend – 21 Aprilis Anno 1650. T(ingbok 1650-1653.) 03.02.1652 ting. K: Ma: fouget hans Nielsen haffde wdj Rette Citeret peder Myndall for Slagsmaal och blodvide hand paa Niels Jensen tillholdendis i Spirstøen. Dette skjedde nyttårsdag på Ås. Annond portaaβ og Elling Joensen Echumrød vitnet at Peder hadde slått Nils med en messingslysestake på venstre side av nesen. Peder hadde og dratt kniven. Vitnene visste ikke om skaden var fra lysestaken eller kniven. Nils viste fram skaden i retten som mente skaden var gjort med kniven. Det blir påpekt at dette skjedde i julefreden. (Tingbok 1650-1653.) 1657. Kvegskatt til Barsok Haugen Spirstøe j hest: 3 Suin, j xjβ. (Eiker len 1643-1648) 16.03.1680. Morten Spierstøe 2 dlr Huuβmænd och Strandsiddere. (Amt 42 1.) 09.08.1689. Effuen Halfvordsen Spirstøen. Blant husmenn som rodemesterene for Sannen Fiering i tredie rode har til hjelp. Roden haffuer at begynde fra Borge Broe, og fremdelis til Steenberg griin. (Sako B. Amt Alm. Avd. O R IV – 13 Legg 1-6) Ovenstående fra 1637 til 1689 har jeg fått av Jan Fredrik Engedahl.

Her følger flere opplysninger om Spirstøen: 1648. Brev fra velb. Hr. Hannibal Sehested til Christopher Poulsen Juelsager datert Sem på Eiker «12de Oktober hvori der efter hans formening er bevilget og forundt ham og hans Hustrue Ellen Joensdaatter den a) plads Spirstøen Svend paabor og b) Sand Bent paabor at maa oppebære den aarlige grundleie deraf saalenge han besidder gaarden Juelsager. Og dersom han selv vil besidde og bruge Spirstøen og Sand, da skal han lovligen opsige dem, der da bor paa og besidder disse ejendommene og han selv og hans hustrue Ellen Joens Daatter siden disse 2 pladser for deres livstid nyde som en leilænding fri for skat, arbeide og skydsfærd». Etter Christopher og Ellens død, skulle plassene gå tilbake til Stenberg. Thing 16de Junii 1651 oplyser om drik i Spirstøen hos Svend Lauridsøn Spirstøen og Kirsten Spirstøen hvor Christopher Juelsager og Peder Olsen Mjøndalen blir uvenner. Thing 13de Februarij 1652 oplyser at Svend Spirstøen af menige alffmouge paa Tinget var og  begjørende et skudsmaal hvilket de og gav ham, at han har forholdet sig som en erlig mand. Thinget 28de September 1654 oplyser at Svend Skredder bor i Spirstøen paa en tomt, som maa efter Madz Jacobsen boende paa Steenberg  mening maa følge ham, da han har bøxlet gaarden Steenberg under hviken gaard pladsen Spirstøen hører, af eieren Chistopher Paulsen Juelsager og hustru Ellen Joensdatter. «Thinget 28de September 1654 opplyser at Niels Møller bor i Spirstøen –« en plads under gaarden Stenberg. Han stevnes af Madz Jacobsen b.p. Stenberg der har bøxlet Stenberg af Christopher Paulsen Juelsagger og h. Ellen Joensdtr. Tvistemaalet gjelder en ny bygning som er opført, og svin som roder op havnemarken under Stenberg». Samme dag står også følgene: «Retsag anlagt af Madz Jacobsen b.p. Stenberg som har byxlet gaarden Stenberg af Christopher Juelsager i 1634 contra opsiddere på Juelsagger, Sand og Spirstøen med a) Christopher Juelsager b) Bent skredder på Sand, c) Niels Møller paa Spirstøe, etter deres død skulle pladsene atter lægger tilbake til Steenberg». Det virker som Spirstøen ble leid ut i en del år. Men i 1658 ønsker Christopher Paulsen Juelsager selv å flytte til Spirstøen da hans gård Juelsager «ikke lengre er mægtig at paabo». Thinget 1ste May 1658. Aastedssag paa Spirstøen. Christopher Poulsen Juelsagger stevner Haagen Bentzen b. i Spirstøen og har ham tiltalt for den plads, grund som han paabor, som han foregives nu selv til hugelighed og besiddelse behøver at paaboe, eftersom hans Juesagger ikke længre er mægtig at paabo. Han forlanger at den nævnte plads og grund skal strax fravige til fordel for ham selv – og røddiggjøres. Sin hjemmel til denne plads har Christopher Juelsager ifølge velb. Hr. stadtholder Hannibal Sehested ham derpaa give brev, og dem imellem opprettede forening. Eftersom Christopher Juelsager har afstaaet til evindel lig odel og ejendomb tvende hans gaarder: Nebberg og Steenberg, saa har stattholder igjen bevilget og forundt igjen til hans Hustru Ellen Joensdatter den plads a) Spirstøen som nu Svend paabor og b) Sand som Bendt paabor, at maa oppeberge. Den aarlige grundleje imidlertid han, Juesager besidder, samt og Spirstøen og Sand at huge og besidde, efterat de derpaa boende er, er opsagt og lovlig frasagt og uden han, hans hustru disse 2de pladser Sand og Spirstøen at nyde, bruge og besidde for sin livstid som en leilændig fri for skat, arbeide. (det kan virke som noe mangler på slutten av dokumentet).

Thinget 11te Augusti 1665 ”nævnes som vitne i en sag: Christopher Juelsagger der blant andet siger at han kom til Juelsager for 31 aar siden og at hans formand paa Juelsagger var Gudmund skomager.

Det betyr at Christopher kom til Juelsagger i 1634. Det må antas at han da var en voksen mann. I et særtrykk fra Bind 31, hefte 4 fra «Norsk Slektshistorisk Tidsskrift» (vet ikke år), skrevet av Jan Fredrik Lysaker Engedahl og Jens Petter Nielsen står bl.a. følgende: «Christopher Paulsen Lysaker født ca. 1595 var sønn av Paul Rasmussen Ullern og Tore Trondsdatter. Gift med Elin Joensdatter som det var skifte etter i 1657. Ved Sogneprestmanntallet 1665/1666 bodde Christofferr på Spirstøen 70 år gammel (1665). Ingen etterkommere».

En eller annen gang i perioden 1660-1668 ble det startet et gjestgiveri på Spirstøen. Finner følgende:

«Thinget 27de Juli 1668, Anders Laursen i Spirstøen er bleven forligt med Marie Steenberg det han skal aarlig give hende i  grundleie 1 ½ R. efter denne deres forening dat. 11. juli 1668». Dette kan da tyde på at Anders kun leide tomten der gjestgiveriet sto. Marie eller Maren Jonsdatter var gift med Madtz Jacobsen. Han må da tydeligvis være død.

Ny sak på Thinget  den 7de Oktober 1668. Da var det en «stattholder resolusjon på en suplication af Bertel Trompeter at han skal være bevilget at være Gæstgiver».

Den 18. mars 1669 var det igjen ting. «Bondelensmanden tilspurgte menige bønder og almue om hvem de syntes bedst bequem til at være gæstgiver i Spirstøen enten Anders Lauritzen eller Bertel Trompeter. De svarede, begjærede alle sammen at Anders Lauriztsen efter Hs. M. kongelige forordning måtte være gæstgiver for de reisendes fornødenhed».

Thinget 25te Juli 1670. «Bertel Trompeter fremstillet i retten paa Skjøl Tingstue med en requestering dat. Aggerhus 20. juli anno 1670 contra Anders Laursen (Spirstøen)  søger, tiltaler ham for indpass han hannem haver gjort i sin GÆSTGIVERI, Spirstøen. Bertel Trompeter fremlagde sin supplication om gæstgiveri med derpaa hr. statholders resolution datert 1te September 1668 samt et inlæg angaaende sit gæstgiveri dat. Spirstøen 24. Aprilj 1670».

«Anders Lauritzen møtte i retten, hvor partene blev saaledes forligte: Enhver av dem skal nyde halft gæstgiveri udi Spirstøen til land og vand og handle som ærlige mænd paa begge sider og den ene ei heller i nogen maader præjudicere den anden, men holde rigtig maal godt øl og mad for billig betaling og ingen skanes ? folk at huse eller dølge, om nogen klammeri oppkommer, hvoraf Kongl. Maj. Interesse kan opvoxe under straf som vedbør og dermed tage de hverandre i haanden og være venner og vel forligte».

1675: Christian den 5 selger Stenberg og Spirstøen til Albert Baltzer Berens den yngres arvinger bl.a. 15 lispund korn og 10 lispund salt og en sagfoss 2 rd.

Peder Pedersen Munck og Margrethe Robbersdatter kommer til Nedre Eiker

 Rundt 1679 kom Peder Pedersen Munk (kusk) og hustru Margrethe Robbersdatter til Krokstadelva og Nedre Eiker. Peder var født ca. 1636 og døde på Spirstøen i 1704. Det var skifte etter Peder i 1709. Margrethe ble født ca. 1643 i Tønsberg og døde 1726. Skiftet ble holdt samme år. Hun bodde da fremdeles på Spirstøen. Etter at Peder døde, giftet Margrethe seg med Ole Pedersen Grubbe. Han hadde røtter til Røros. Deres historie og etterkommere er også gjengitt i: «Historien om gårdene Stenberg og Spirstøen gjennom 500 år og folkene som bodde der». 

 «Thinget 3de Marts 1680. Bevillingsbrev paa gæstgiveri i Spirstøen for Peder Pedersen Kuscke

Eftersom Hs. Maj. Kongen allernaadigst haver befalet, at fogdene paa landet skal ordinere bequemme gæstgivere som den reisende kan accomodere med tractement og hvis behøver til lands med fornøden hester og til vands med baad og behørige rorsfolk at forsyne, da som  udi Spirstøen paa Eger udj vil allnaadigste medbetroede fogderi behøves gæstgiver, haver jeg efter høistbemeldte Hs. Kong. Maj. Ordinance bestilt Peder Pedersen Munch at han der skal være gæstgiver, de reisende saaledes at forsyne, som det sig bør af Hs. Kong. Maj. Naadigste befaling tilholde, og om noget forefalder, som Hs. Kong. Maj. kan komme enten til skade eller interesse, at kan det uden forsømmelse tilbørlig angiver hvorimod hannem  belovet, at han skal blive maintinent, at ingen hannem skal præjudicere ei øltapperi eller andet som har næring  kan hindre, hermed paa Hs. Kong. Maj. Vegne vil have befalet, om nogen ej paa det sted og en ½ mil oven eller nedenfor heed? Noget befattes, som hannem kan være præjudicered, saafremt de ikke vil tiltales og straffes, som Hs. Maj. Allernaadigste gode anordningers overtrædelse. 

Fossesholm 25 august 1679 Kong. Maj. Foged Christian Tideus

Hs. Excel. Var som følger: Dersom dette gæstgiveri ingen præjudicerer, approberes det, at ingen gjøre denne Peder Pedersen hinder eller forfang.

Laerwigen 4 oktober 1679 Guldenløve

Thinget 14de November 1681 oplyser at Peder Kusk er ved kongl. Forordning om gjæstgiveri ordinert at være gjæstgiver i Spirstøen.

Eier av Steenberg og Spirstøen den gang var Semsgodset.

1682: I skifte etter Peder Pedersen Munk datert 16. juli 1709 står følgende: «Den forestaaende Plads Spirstøen kaldet, hvilche den sal. Mand Peder Pedersen Monch den 4 Augusti 1682 sig tilforhandlet haver for penge 175 R».

Her fremgår det at Peder Pedersen ikke eide grunnen på Spirstøen, men bare leide husene.

Anders Laurizen og Bertel Trompeter må antagelig være døde før 1682.

Thinget 5te September 1685 viser følgende: «Paa vegne af Anders Lauritzsens børn, sælger ved skjøde datert 4. august 1682

a) Lauritz Gundersen, b) Ingebret snedker paa Bragnes, c) Børger Bjørhus deres hus i Spirstøen til Petter (eg. Peder) Spirstøen.

Dernæst lod Petter Spirstøen publicere et skjøde dat. 6 May 1685 utstedt til ham af Svend Christophersen Stenshorne paa det hus og bygning som Barbo Pedersdatr. Marchententer er iboene». Kanskje det ordet egentlig skulle vært Marchander som bety en som pruter. 

.

1690-99?: Maren og Peder (Maren Robbersdatter og Peder Pedersen) eier gaarden Steenberg og skylder til Sem 15 ltt t. + 10 ltt salt og betaler skat: 5 R 2 mk 12 skil.

1694:        Skjøte datert 21. februar 1694 fra Hr. Assesor Halvor Børsøs arvinger til Peder Munch Stenberg 15 lisp. korn, 10 lisp. salt og                  saugfos 2 rd.

Thing 16. august 1697. Spirstøen. Even Halvorsen og hustru på Spirstøeie stevner sine naboer Peder Spirstøen og h. Margrethe Rubensdatter for overfald, hug, slag, skjælderi etc. (dette er kun en kort gjengivelse).

Thinget 21te September og 26te September 1701. Saken dreide seg om en dam og en damstok som Peder Pedersen ble dømt til  å flytte. Følgende skal gjengis: « Naar Peder Pedersen Spirstøen i denne sag har skrevet altfor harde, stygge ord, udtryk mod Heiberg, burde han vistnok have betalt sigel og faat irettesættelse, men da han har det som en enfoldig Mand og Vankundig, skal det være ham forladt. Han betaler Processen med 10 R». Peder Pedersen var i mange rettsaker!

1709: Spirstøen brenner. Bygningen ble muligens bygget opp igjen, men om det igjen ble vertshus, er vel lite trolig. Ellers var det flere bygninger på eiendommen. Dette kommer jeg tilbake til litt senere.  Mange viktige papirer gikk da opp i røyk.

1709: Skifte datert 16. juli 1709 etter Peder Pedersen Monk. Han døde i 1704 og ble begravet 1. oktober 68 år, 3 måneder, 2 uker og 4 dager gammel.  I dette skifte er det oppgitt at Joen Simensen bodde på Stenberg. Fra skiftet: «…dog saa  som Joen Simensen Lysager selv villig haver frafløt de paa Steenberg værende Huuse som hannem var tillat at beboe saa befatte han sig herefter der med intet ikke heller haver indsætter nogen den at bo og bruge uden gaardens eieres villige». I et annet dokument er det oppgitt at det også var et skifte etter Peder  Monk den 4. juli 1705. Dette er det ikke mulig å finne.. I skiftet fra 1709 står bl.a. «netto 419 rd, jordegods og hus 340 rd.

Peder og Margrethe hadde 3 barn som levde opp: 1) Margrethe Elisabeth Pedersdatter (ca. 1680-1718) g.m. Joen Simensen Lysager (ca. 1665-1735). Viet 10. april 1698. 2) Nils Pedersen (ca. 1691-1714). Døde til sjøs, ugift. 3) Anne Pedersdatter (ca. 1697- 1752?). Gift 1. gang med Ole Erlandsen (viet 1712). De hadde ei datter Lisbeth, som ble født på Steenberg i 1712. Det var skifte etter Ole Erlandsen på Stenberg i 1717.

Gift andre gang med Christen Jensen Spirstøen (ca.1685-1744, viet 1717). Videre opplysninger om ham, ligger under et annet avsnitt.

1710: Ole Stenberg (Grube) er selveier for alt. Han var Maren Robbersdatters ektemann. Skifte etter  ham  ble holdt 1722. Han ble født                                      ca. 1667 og ble begravet 8. juni 1722. Olluf Pedersen Grubbe viet 1705 til Margrethe Rubensdatter Spirstøe.

         Ole Grube hadde forbindelse til Røros. Fra skiftet; Jord 7 ½ lsp korn 5 lsp salt, 1 saugfos 1 rd.

1716: betaler Ole Stenberg krigsteur ? med 3 R. 3 ort 20 shil

1717: Er han fri odelsskatten

1723: Enken Margrethe (Robbersdatter) er oppsidder og selveier af Steenberg, herunder også Spirstøen.

Skattetakst: gammel taxt 1 skip 2 ½ ltt, gml leilændigsskat deraf 5 R 2 mk 12 sh

Ny taxt, reduceret til hartkorn 3 tønder, ny leilændingskat 6 R, redusered I skat 1 mk 12 shil

Odelskat: 3 mk

Told: Betales af hver opsider til: Amtmanden 4 skil, laugmanden 8 skil, fogden 4 skil, sorenskriveren 12 skil, degne penge 4 skil,                                  veimester penge 4 skil, tilsammen 36 skil.

Thinghold: ½ quarter bl. Korn

Tienden: 3 sættinger bland korn , to tønder, 2 sættinger Havre, 6 skaalpund  ost (berægnet af antal fæ). Tienden i penge  : 2 r. 2 mrk, 5 7/8

Herligheter: 1 husmand saar – 0 «uden sæd», 1 bækkekværn, driffue  laxefischeried til hushjælp. Jorden er ler og sandjord. Saar:                               ½  tønde bl.korn, 4 tønde havre. Avler: 12 læs høi. Foder: 1 hest, 6 fæcreaturer, 6 saue.

1721: Skifte tinglyst 29. oktober på Lysager etter Margrethe Elisabeth Pedersdatter. Hun etterlot seg mannen Joen Lysager og 6 barn, se også neste avsnitt.

Ektemannen til Margrethe, Joen Simensen døde i 1735. Skiftet ble holdt på Lysager Nedre 24. mars s.å. Han eide da ingen jord i Steenberg.

Sønnen Amund Jonsen døde i 1736 og skiftet ble holdt 11. mai samme år.

Her opplyses det at sønnen Peder Jonsen bor på Øvre Lysaker og at han er «underlendsmand paa Eger. Steen Christensen bor nå på Skiøl og er corporal.

Joen Simensøn og Margrethe Pedersdatter etterlot seg følgende  barn:

Peder Joensen g.m. Eli Erlandsdatter, Vinnes. Peder født 1708 på Lysager

Amund Joensen (død 1736, skifte 1736, søsknene er arvinger). Amund født 1712, Lysager

Margrethe Joensdatter g.m. Peder Echnes (er Peder Børresen). Margrethe født 1700 på Steenberg

Maren Joensdatter g.m. Peder Horgen (er Peder Pedersen). Maren født 1703 på Steenberg

Dorthe (Daarethe) Joensdatter gm. Steen Christensen Daler. Dorthe født 1705 på Lysager

Boel Joensdatter g.m. med Anders Augustinussen, Kiøsterud i Lier. Boel født 1710 på Lysager

 1724: Møller Erick Hansen fra Dynge har flyttet med sin kone Karen Nilsdatter og barn til Spirstøeie. To av barna ble født der.

1726: Befaring på Spirstøen den 6. august 1726. Boet etter Margrethe Robbersdatter ble gjennomgått. Hun døde på Spirstøen 1726, 83 år gammel (født ca. 1643 i Tønsberg).

Bygningsmassen på Spirstøen besto av følgende:

«1. Det nørderste stuehuus af 15 omhvarf og med Tejel tag bestaaer af en stueschaarsteen og 2de vinduers karmer med 2de vinduer udj og 9 gl: Tafler, et kammers derhoes under samme Tag med kachel ovne og vinduer, ved denne stue findes og tilbygget een anden Stue paa den søndre kandt med et kiøchen hos, og een liden boe samt Skaarsteen i kiøchenet med Skolle jern, Retterbench og andet naglefast som udj alt var i god stand baade paa Taget og væggerne, samt 2de kachelovner, een i stuen og den anden i kammeret. Men fordj denne huuse vaaning der i alt var j een temmelig god tilstand var bestaaende saa nær elven, at den var stor farlighed undergiven, saa blef samme Consideret, og derfore huuse bygningen som bemelt jichun taxered for 150 rdr.

2. Bryggerhuset med Skaarsteen og en jndmuuret kobber Kiele at brygge med var af gode vegger og Tag, et kammers der hoes med 4re vinduer og een Kachel ofn udj, under samme tag var og et veede schiul som til sammen ble taxerit for 40 rdr.
3. Een Boe med gl. Vegger og Tag samt Loft paa og laasferdig dør, som blef taxerit for 10 rdr.
4. Tvende lader og een Love samt 3de Skiucher ere gode paa Vegger og Tag taxerit for til sammen for 30 rdr.
5. Een Stald med skichelige gode Vegger og Tegel Tag sampt behørige Spiltvæver, blef taxerit for 18 rdr.
6. Fæhuset er got paa Vegger og Tag samt med god jndredning taxerit for 14 rdr.
7. Et Søvehuus med gode Vegger og Tag 6 rdr.
8. Et gl: Veede Skiul var af ingen Værdj
9. Et Sviine huus af temmelig tilstand, derhoes var og et Slede schiul og een gl: forraadent Boe 4 rdr.
10. Et Veede skiul og een liden Skychu 3 rdr.
11. Een Baastue 2 rd.»

= 277 rdr. Hvoraf  Sterfboed tilkommer halvedeelen som her uddrages og er 138 rdr. 2 ort»

Her får vi vite hvor mange bygninger det er på eiendommen og hvilken tilstand de har. Hele skiftet (som er veldig omfattende), er transkribert av Gotisk Gruppe.

En god del av dette skiftet er tatt inn i historien om Stenberg og Spirstøen.

Eier av Spirstøen 1728 – 1742 Christen Jensen

Thinget 7. Aprili 1728. Fra pastor Ruuds notater: «Skiøde datert 3. Februari 1728. Joen  Simensen, Lysager, selger og skjøter til Christen Jensen noen Huuse i Spirstøen saa han nu med hustru og børn kan flytte der hen. Han bodde tidligere paa Stenberg. Christen er en trettekjær mand». Joen Simensen var svigersønnen til Peder Pedersen Monk og Margrethe Robbersdatter og gift med datteren Margrethe Elisabeth.

Christen Jensen var født ca. 1683 og døde på Spirstøen i 1742. De fikk 8 barn: Margrethe, Ole, Nils, Jens, Peder, Hans, Margrete, Margrete.

Anne Pedersdatter og Christen Jensen Spirstøens etterkommere som nådde voksen alder:

1. Ole Christensen (1720 – ca. 1755) viet 1754 til enke Randi Nielsdatter, ingen etterkommere. Randi Nielsdatter kom opprinnelig fra Sørsdal i Lier og hun flyttet tilbake dit en gang rundt 1759.
2. Nils Christensen Hamre (1723 -1799) viet 1745 til enke Siri (Sigrid) Clausdatter (1707-1782). Sigri Clausdatter var enke etter Ole Olsen Hamre. Deres barn oppgitt i senere avsnitt.
3. Jens Christensen Spirstøen (1724-død etter 1784). Trolovet 27. desember 1757 med Anne Ellefsdatter. Ved skattemanntallet i 1765 bor de under Sem på Vestfossen. Han sto oppført som Jens Spirstøen. Har funnet ei datter Bodil f. 1767 i Vestfossen. Jens skal ha oppholdt seg en tid på Bragernes. Har ingen flere opplysninger her.
4. Peder Christensen Saasen (1726-1788), Trolovet 1757 med Eli Olsdatter. Hun var datter av Siri Clausdatter og Ole Olsen Hamre. Broren Nils var gift med Elis mor nemlig Siri Clausdatter!

Ifølge pastor Ruud, ble det uoverensstemmelse mellom enken Randi Nielsdatter og arvingene etter Ole Christensen (hans brødre).

Her følger et lite utdrag av en sak på tinget.

Thingdag 10. juni 1732 «nevnes eierne av Krogstad: 1) Enken Gunhild Simensdatter og sønnerne 2) Simen, Gunder og Augustinus Pederssønner, blir stevnet av Peder Jonsen Stenberg og Christen Jensen Spirstøen, fordi de innstevnte skal ha flyttet og nedrevet gjerder, bygget en stald og innhegnet en kålhage på Stenberg grund osv. Sitanterne vil derfor med dette søksmål få separasjon og dele i stand mellom gårdene.

I denne åstedssak er da retten satt på åstedet gården Spirstøen, hvor da retten begransket stedet hvor de påankede huse befantes. De fantes ved Krogstadelven. Det blev spørgsmål om de rette delegrenser mellom gårdene Krogstad og Stenberg».

———— 
Så følger en lang opplisting av forskjellige ting. Det blir for langt å ta alt med her.
————

Etter Christens dødsfall (1742), arvet sønnen Ole Christensen etter hvert Spirstøen. Men i og med at Ole døde allerede i 1755, fikk kona Randi Nielsdatter råderett over eiendommen. Broren Niels Christensen overtok Spirstøen i 1759.

Eier av Spirstøen 1728 – 1742 Christen Jensen

Thinget 7. Aprili 1728. Fra pastor Ruuds notater: «Skiøde datert 3. Februari 1728. Joen  Simensen, Lysager, selger og skjøter til Christen Jensen noen Huuse i Spirstøen saa han nu med hustru og børn kan flytte der hen. Han bodde tidligere paa Stenberg. Christen er en trettekjær mand». Joen Simensen var svigersønnen til Peder Pedersen Monk og Margrethe Robbersdatter og gift med datteren Margrethe Elisabeth.

Christen Jensen var født ca. 1683 og døde på Spirstøen i 1742. De fikk 8 barn: Margrethe, Ole, Nils, Jens, Peder, Hans, Margrete, Margrete).

Anne Pedersdatter og Christen Jensen Spirstøens etterkommere som nådde voksen alder:

1. Ole Christensen (1720 – ca. 1755) viet 1754 til enke Randi Nielsdatter, ingen etterkommere. Randi Nielsdatter kom opprinnelig fra Sørsdal i Lier og hun flyttet tilbake dit en gang rundt 1759.
2. Nils Christensen Hamre (1723 -1799) viet 1745 til enke Siri (Sigrid) Clausdatter (1707-1782). Sigri Clausdatter var enke etter Ole Olsen Hamre. Deres barn oppgitt i senere avsnitt.
3. Jens Christensen Spirstøen (1724-død etter 1784). Trolovet 27. desember 1757 med Anne Ellefsdatter. Ved skattemanntallet i 1765 bor de under Sem på Vestfossen. Han sto oppført som Jens Spirstøen. Har funnet ei datter Bodil f. 1767 i Vestfossen. Jens skal ha oppholdt seg en tid på Bragernes. Har ingen flere opplysninger her.
4. Peder Christensen Saasen (1726-1788), Trolovet 1757 med Eli Olsdatter. Hun var datter av Siri Clausdatter og Ole Olsen Hamre. Broren Nils var gift med Elis mor nemlig Siri Clausdatter!

Ifølge pastor Ruud, ble det uoverensstemmelse mellom enken Randi Nielsdatter og arvingene etter Ole Christensen (hans brødre).

Her følger et lite utdrag av en sak på tinget.

Thingdag 10. juni 1732 «nevnes eierne av Krogstad: 1) Enken Gunhild Simensdatter og sønnerne 2) Simen, Gunder og Augustinus Pederssønner, blir stevnet av Peder Jonsen Stenberg og Christen Jensen Spirstøen, fordi de innstevnte skal ha flyttet og nedrevet gjerder, bygget en stald og innhegnet en kålhage på Stenberg grund osv. Sitanterne vil derfor med dette søksmål få separasjon og dele i stand mellom gårdene.

I denne åstedssak er da retten satt på åstedet gården Spirstøen, hvor da retten begransket stedet hvor de påankede huse befantes. De fantes ved Krogstadelven. Det blev spørgsmål om de rette delegrenser mellom gårdene Krogstad og Stenberg».

———— 
Så følger en lang opplisting av forskjellige ting. Det blir for langt å ta alt med her.
————

Etter Christens dødsfall (1742), arvet sønnen Ole Christensen etter hvert Spirstøen. Men i og med at Ole døde allerede i 1755, fikk kona Randi Nielsdatter råderett over eiendommen. Broren Niels Christensen overtok Spirstøen i 1759.

Eier av Spirstøen 1742-1755 Ole Christensen

1744: Det var skifte på Spirstøen 23. september 1744 etter Christen Jensen. Her var nevnt: enke Anne Pedersdatter, barn: Ole 24, Niels 22, Jens, 19, Peder 17. Dette er et stort og omfattende skifte. Det fremgår tydelig at Christen var en holden man. Det var flamske og svenske stoffer, det var ride-sadel og sølvtøy. Her kan nevnes: « 1 brent Steenkrus med Sølv Laag og Navn paa Laaged saa og Bogstaver C:J:S og A:P:D Aarstall 1711, anseed af Værdje til 3 rd, 2de sølv Skeer med runde Blade og Bogstaver M:R:D aarstal 1708 ansadt af Værdi 2 rd 2 ort. Tvende Sølv Skeer med Lange Blade og Bog Staver C:J:S 2 rd 3 ort.» CJS er Christen Jensøn, MRD er Margrethe Robbersdatter. APD er Anne Pedersdatter.

Her følger et lite utdrag av skjøtet: «Anno 1744 den 23de September ble Skifte Retten betient paa gaarden Spirstøen eller Steenberg beliggende idj Sanden Fiærdingen i Eger Præstegjæld ved mig Soren Skriver Falch saa og Lensmanden Søren Hiermind og de tvende Edsvorne Lav Retters Mænd navnlig Simen Pedersen Krogstad og Børger Augustiniussen Lille Stenseth til een arve Skifte Forretnings foretagelse efter afgn. Christen Jensen som der var boende og ud af Ægteskab med sin efterleverske Anne Peders Daatter har efterladt 4 Sønner, den ældste ved navn Ole Christensøn 24 Aar gammel, den anden Niels Christensøn 22 Aar, den tredje Jens Christensøn ved alder 19 Aar og den 4de Peder Christensen 17 Aar gammel. For de 2de ældste Sønner har Thore Clausen som har Enchens Daater af hendes første Ægteskab til Huustrue og boende ved Vestfossern her paa Eger og nu tilstæde paataget sig at være Curator; og for den 3de Søn er Anders Erlandssøn boende paa gaarden Nordre Winnes i berørte Sanden Fierding, som har Enkens Søster Daatters Daatter til ægte beskikked til Curator som og at være værge for den yngste Søn. Forbemelte Thore Claussøn er efter Enkens Forklaring og Hans tilstaalese i saa fald \\hendes/ lav værge». 

Her følger også et utdrag fra skifte over de bygninger som befant seg på Spirstøen i 1744:

«Eftersom saa som foruden de tvende

forbenævnte Lov Retters Mænd som ved Skifted ere

tilstede, nevnlig Simen Krogstad og Børger Lille

Steenset endnu 4 andre tilkaldende Eedsvorne Mænd

Ved Navn Gunner Krogsta, Ole Grav, Thore Schal-

pe og Herlov Ryg, og befandtes da her paa Arve-

Tomten efterskrevne Huuse Bygninger, saa som

1: Een Stue Bygning hvorudj er 2de stue værel-

Ser med Jern Kakkelovner  udj og skorsteen

Tillige i den eene ? Stue som og et Kiøkken med

Skorsteen og 2de Cammers, hvoraf i det eene

er kakkelovn, men i det andet ei nogen ildsted,

Denne Bygning er med Tægel Tag belagt.

2det: Et Brygger huus og kammer under ett  

tag, udj Brygger Huused er Skorsteen

og Baggerovn, og en indmuured Bryg-

ger Kiedel og i Kammersed  een Jern

kakkelovn, hvilked Huus og med Tægel

Tag forsyned. 3de: Een Madboe med

med loft over hvorpaa og Tægel Tag

4de: Tvende Lader og een Love under et

Tag som er af Næver og Jord, saa og 3de ved-

byggede Smaae Foer Huuse alt i Brøst-

fældig og Skrøbelig tilstand. 5te: Een

gammel hæste Stald til 6 Hæster og der-

paa Taget av Tægel paalagt. 6te: Eet

Fæ Huus til 8 a 10 styk Fæ Creaturen.

Derpaa Jord af Næver Tag. 7de: Een

gammel forfalden Badstube under

Gaarden ere ellers et qværne Huus

men ingen Huusmands Plads. Den

Skoug som medhører Gaarden er til-

kiøbt og er et Skoug støkke udj sam-

eie med andre Gaarder nemlig Horgen og

Temte Gaarder med flere, men er en

halv Miil herfra, hvor samme Skoug

tager sin begyndelse, hvilken Skoug Støk-

ke Enken og hændes voxne Børn forlan-

ger at maa følge med Gaarden siden

siden ? ellers er ingen Skoug dertil,

og er ved et forhen udj denne forret-

ning indtagne Brev hiemmel for dette

Skoug støkke. Og blev da denne Øde-

Gaard Steenberg eller Spirstøen med si-

ne forbeskrevne Huuse Bygninger,

samt Eiendomme af Ager og Eng, og det

tillagde Skoug støkke saa og et lidet un-

der Gaarden henhørende Laxe Fiskerie an-

seed med de forbemelte 6 Edsvorne Lav-

Rætters Mænd efter beste Skiøns Anseed af

værdje til 400 Rd. Skriver fiire

hundrede Rigsdaler».

Dette var jo en bondegård, og de hadde følgende dyr: «1 mørk Blak Hæst med kort man 8 Aar gammel 6 rd, 1 Hviid koe kaldet Lykkeros 4 rd, 1 Røed koe kaldet Blomme for 3 rd 2 ort, 1 sort Ditto Dagros kaldet 3 rd, 1 Røed Ditto kaldet Svangroes 3 rd, 1 Sort Ditto koe kaldet Kjøbrej 3 rd, een Røed Ditto kaldet Kollen for 3 r.» I tillegg hadde gården 5 voksne sauer, 7 sauer, og 3 små griser. Eiendommen ble taksert til 400 rigsdaler.

  Skiftet ble sluttet 14. januar 1745.

Når jeg sammenligner hva bygningsmassen på Spirstøen var i 1726, med det som var i 1744, er det ganske likt. Men mens stallen i 1726 beskrives som i veldig god stand, står det i 1744 at den var gammel.

Flere detaljer kommer i senere avsnitt.

Eier og bruker av Spirstøen 1755-1759 Enken Randi Nielsdatter

Enken etter Ole Christensen, Randi Nielsdatter ga ikke fra seg Spirstøen uten kamp og ble boende på gården til 1759 (antageligvis).

Thingdag 18. mars 1756. «Procurator Heening æskede sagen Randi Nielsdatter contra Niels Hamre (Christensen) m.fl., lovdag 15de Mars 1756 angaaende en contrakt af 20. desember 1755 samt et skjøde af 20. desember 1755. Procurator Fjeldberg møtte for de instevnte

a) Nils Christensøn Hamre,
b) Peder Christensøn,
c) Thore Clausen
og producerte deres contrastevnemaal af 4 februar 1756 endvidere et contrastevne maal dat 5te  Februari 1756 fra
d) Jens Christensøn
og sa, at de indstevnte, Nils Christensen Hamre, Peder Christensøn, Thore Clausen, har i al indelighed forsøgt at faa sagen afgjort med Randi Nielsdaater men kun hennes slegtninger vil ha proces med dem. Endvidere sa han, at Jens Christensøn ikke har underskrevt eller indgaed nogen acord med Randi Nielsdatter angaaende hans afdøde broders arv og ville derfor ha skifteforvalteren til at skifte i boet. Men dette hadde Randi Nielsdtr. modsat sig – mot loven – og hun vilde ikke gjøre anvisning paa boets effecter. Dette kan bevises ved en skrivelse fra lensmanden Ole Høyland, som paa sorenskriverens vegne sammen med Peder Paulsøn og Hans Pedersen hadde været I hendes hjem og forlangt skiftet».

————– 
Saken dreide seg bl.a. om følgende påstand: Randi Nielsdatter skulle fraflytte Stenberg eller Spirstøen hvis hun giftet seg igjen.
————-

1755-56:? Her har jeg ikke klart å finne nøyaktig årstall. Men det er mulig at det har tilknytning til en kontrakt som ble skrevet mellom Ole Christensen og brødrene Nils, Jens og Peder. Kontrakten var datert 20. desember 1755.

Begynnelsen mangler……»Jens  Christensen var ei tilstede, men til Bragnes den tid, og meldte da Nils Hamre at han var tilstede ogsaa paa sin broders vegne og havde fuldmakt fra ham. De oprettede en forening med Ole Christensøn Spirstøen eller Steenberg om, hvorledes der efter hans dødelige afgang skulde forholdes med skiftet af hans gods og gaarden Stenberg eller Spirstøen.

Accorden var at i fald Ole Christensøn, som var syg skulde ved døden afgaa før hans hustru, skulle hans søskende have af boet 350 R, hvorimod hans enke skulde have al hans efterladenskaber undtagen 4 kakkelovner, hvorhos de og blev forligte om gaarden Spirstøen eller Steenberg.

Den skulde enken besidde, bruge saa lenge hun var enke eller ugift, eller i enkestand; men når hun giftet sig eller ved døden afgik, da skulde Ole Christensens søskende betale til hende eller hendes arvinger for gaarden 680 R.

Med gaarden skulde følge et brødskab. Alt dette var og Niels Hamre enig i ogsaa paa sin fraværende broder Jens Christensens vegne”.

Eier av Spirstøen 1759-1784 Nils Christensen (Hamre)

Thinget 16de Marts 1759: Følgende var innført i Tingboken (1757-1760) «Endu et overdragelse – Brev hvorved Randi Niels Daatter med de flere har overdraget og bebrevet Niels Hamre gaarden Spirstøen eller Steenberg kaldet, som er en ødegaard og Skylder med Bygsel 7 1/2 Lispd Tunge og 5 Ltt Salt for summa 680 rdr. Efter derom dette Breve nærmere formeld af 15 Marty 1759».

Skjøte datert 15. mars 1759 fra Randi Nilsdatter til Nils Christensen.

Thinget 13de Juli 1761: Skjøte datert Spirstøen 20. April 1761. «Peder Joensen Spirstøen sælger til Mand ? Mathias Risbech sin eiende Andel el 1/3 del i en spigerhammer med kulhus beliggende paa Spirstøe Grund.

Nils og Siri hadde 2 døtre som levde opp:

1. Anne Nilsdatter (f. 1746 Hamre – 1784) gift 1765 med Borger Mortensen Temte (1733 – 1805)
2. Margrethe Nilsdatter (født 1750 Hamre – 1828) viet 1770 til Peder Mortensen Gaden (1729 – 1795) Peder kom egentlig fra Horgen. Ved Margrethes dødsfall står at hun bor i Lysagergaden.

Ved Nils’ dødsfall var oppført døtrene Anne (død) og Magrethe. Anne etterlot seg ektemann Borger Temte og barna Morten, Mari (død) og Siri Magrethe var enke etter Peder Gaden.

Eier av andel Spirstøen 1790 – 1799 Peder Clausen Korsgaarden

Skjøte datert Bragnes den 6. July 1790, tinglyst 15. februar 1791. Peder Nilsen selger til Peder Clausen Korsgaarden (gift med Mari Borgersdatter). Kjøpesum 1380 Rd. Andelen var 7 ½ Litt (lsp) Malt og 5 Litt (lsp) Salt. Dette var siste eier som hadde denne andelen.

Mari Borgersdatter ble født 1765 og død på Spirstøen 1797. Hun var datter av Borger Mortensen Temte (fra Horgen) og Anne Nilsdatter. Anne Nilsdatter var igjen datter av Nils Christensen Spirstøen. Viet 1. juli 1787 til Peder Clausen Korsgaarden. Peder ble født på Korsgaarden ca. 1762 og døde 1836.

De fikk barna, Claus, Anne, Randi og Mari (som levde opp). Barna Aasul, Randi, Mari og Børger ble født på Spirstøen, de eldste ble født på Korsgaarden. Barna var alle små da moren gikk bort. De ble spredd rundt hos familie. Børger døde i 1797 samme år som moren.

Peder Clausen flyttet tilbake til Korsgaarden sammen med den ene datteren Anne (Folketellingen 1801 Korsgaarden). 

Eier av andel Spirstøen 1784 – 1790 Peder Nilsen Krogstad

Thinget 23. november 1784. Læst skjøte dat. 24. juli 1784 hvoraf Niels Christensen selger til Peder Nilsen Krogstad (1753-død etter 1821) østre Spirstøen eller Stenberg af Skyld 7 1/2  lisp. malt 5 lisp. salt for 1450 R. Skjøte er tatt inn i sin helhet. ”Et Skiøde paa Gaarden østre Spirstøen eller Steenberg E. No. 16?? 7 ½ Rd 1784

                                   Ieg undertegnede Nils Christen- 

sen Spirstøen kiender og herved vitterliggiør at have solgt og avhændet ligesom ieg herved af frie villie sælger, skiøder  

og avhænder min Eiende og tilhørende Gaard østre Spirstøen eller Steenberg kaldet, skyldende aarlig med bygsel og herlighed 7 ½ Litt (lisp) 

Malt, 5 Litt (lsp) Salt til den dannemand Peder Nilsen Krogstad for 1450 Rd, skriver et tusinde firehundrede og halv trede- 

sinstyve Rigsdaler. Og da kiøbesummen er mig allerede godtgjort og betalt, saa fraskriver ieg mig Børn og Arvin 

ger all ydermere Eiendoms Deel eller Ret at eje eller have udi  

førbemelte af mig bortsolgte Gaard som derfor  

skal følge og tilhøre Kiøberen Peder Nilsen, hustrue, Børn og Arvinger til fuldkommen Eiendom og Odel med paa- 

staaende Huuser, Ager og Eng, Skov og Mark, lutter og lunder, fiskevand og fægang og gras, sæter og grasbede fra fjells 

fierd?? herved deciperes først et Jord Støkke som ieg haver overdraget til min Sviger Sønn Peder Morten- 

sen Gata mod 2 rd Aarlig afgift til bemelte gaard for ham, huustrue og Børn samt et Støkke Jord til  

Sr. Hans Røer ovrdraget til forpaktning eller leie udi 8 Aar a 22 rd Aarlig, men derefter  

følger Jord Støkke attermeldte Gaard  igien  

saa maae Peder Nilsen og Arvinger gjøre sig Gaarden Spirstøen eller Steenberg med de beskrevne herligheder intet videre som  

melt er om de 2 Jord Støkker undtaget nogen maade af de herligheder som haver Gaarden fulgt atter i min brugs Tiid med rette  

følger saa nyttig og gavnlig hvad best ved,  vil og kan paa lovlig maade da jeg med alles til og paatale forbliver deres trygge og faste  

Hiemmelsmand i kraft at dette mitt Skiøde som jeg herved bekræfter under min Haand og Segl udi  overværelse af 2de tilfornævn- 

te vitterligheds Vidner som med meg tillige at underskriver og forsegler ligesom og saa av Kiøber og Sælger attesteres at ingen 

Skriftlig Kiøbe Contract, Conditioner eller andet Documente om ind bemelte Kiøb og Handel imellom os eller paa vores veigne har været oprettet. 

Hougsund den 24. Julii 1784 Nils Christensen (LS) 

Til Vitterlighed Hans Kolberg, Jacob Hægstad 

Så det betydde følgende: 

1. I) «Svigersønn Peder Mortensen Gata, hans hustrue og børn til bruk for 2 R aarlig afgift
2. II) festet til Hans Rør paa 8 aar mot 22 r aarlig afgift».

Peder ble født på Krogstad 1753 (finner ikke dødsfall). Han ble i 1773 gift med Mari Jonsdatter Steenset Lille, (født ca. 1745 og død 1815). Peder var sønn av Nils Gundersen Krogstad og Ollaug Pedersdatter (1726 – 1769). Skifte etter Nils Gundersen var 5. desember 1764. Det var oppgitt 5 barn, Peder, Karen, Margrethe, Randi og Gunild. 

Det var Olaugs første ekteskap, hun var andre gang gift med Peder Mortensen Temte (1729-1795), som kom fra Horgen. Denne familien finner vi i Folketellingen 1801 under Krogstad sammen med sønnen Niels Pedersen født 1789 og døpt 19. april. 

1796.«Jordeboken» fra 1802 viser at Peder Nilsen Krogstad eide en del av Spirstøen etter skjøte av 26. oktober 1796, kjøpesum 600 rd. «Har verken skoug eller annen herlighed». Dette må da være i tillegg til det han kjøpte i 1784. 

 ( I 1816 fikk enkemannen Peder Nilsen Krogstad ei datter Mari. Moren var Marte Toresdatter Querne fra «Hougs Præstegaardseie»). 

Eier av andel av Spirstøen 1799 – 1831 Børger Ansteensen, skyld 2,875 lsp

Børger Ansteensen fikk skjøte på andel av Spirstøen 10. juni 1799 for 900 rd, tinglyst 28. oktober 1799. Selger var Peder Clausen Korsgaarden.

Ifølge «Jordeboken» fra 1802: «Han hadde 1 hest, 1 kreaturer 2 faaer. Avler 15 tønner. Til denne part ligger ¼ Part gaardens laxefiskerie som eyeren benytter hvert 4de Døgn som giver Eyeren aarlig fordel 5 rd og ingen videre herlighed»  

Børger ble født 1766 og var sønn av Ansteen Gundersen Dahler og Bodil Borgersdatter. Trolovet 21. mai 1790 med Anne Sørensdatter (ca. 1766-1833). Bondemann Borger Ansteensen døde 11. august 1831 på Spirstøen. Jeg finner skifte i Skifteregistreringsprotokollem  3. september1831. Børger eide da 3 1/2 Lisp. Tunge. Ved registreringen er det også oppgitt at Børger eier andel i Horgen 300 rd og en annen andel 350 rd samt Spirstøen 750 rd, totalt 1400 rd minus livøre 350 rd.  

Enken Anne Sørensdatter  var datter av Søren Olsen Hamre/Temte og Kirsti Madsdatter.  

De fikk 4 barn som levde opp (fra skifte etter Børger).

1. Søren Borgersen Holmen 29, Krokstadelva (f. 1802)
2. Boel gift med Anders Halvorsen, Krokstadelven (født 1794)
3. Kirsti gift med Peder Mortensen, Horgen (født 1796)
4. Berthe Borgersdatter 25, ugift (født 1806)

Det var Søren Borgersen som kom til å overta Spirstøen. Se om ham under senere avsnitt.

Eier av andel Spirstøen 1799 – 1820 Haagen Simensen Spirstøen, skyld 1,875 Lsp.

 «Haaagen Simensen efter skiøde af 10de Juny 1799 for 900 Rd og hvoraf han ved skiøde af 16. February 1802 har frasolgt de 7/8 lsp til Lars Monsen for 270 rd og 1 lsp til Erich Johnsen for 250 rd efter skjøde af 15 May 1800, da hans skiøde lyder på 3 ½ Lsp hvilket dog uriktig er opgivet i skiødet da Haagen Simensen og Erich Johnsen ickun eyer 1 7/8 lsp i sammen og Erich Johnsen 1 lsp. Skatter 1 rd. 22 sh.

Husdyr: 1 creatur og 2 faar.

Har verken skoug eller sommerhavning men, Lars Monsen eyer ¼ Part i gaardens Laxe fiske liig med Borger Ansteensen og ingen videre herlighed».

Skjøte ble tinglyst 5. mai 1800. Ovenstående er fra «Jordeboken» 1802.

Det var skifte etter Haagen Simensen Spirstøen 27. april 1820, plass Braaten. Eide 1 1/2 lisp. i Stenberg (Spirstøen). Bto. 289, nto. 157.

Selger her var Peder Clausen, Korsgaarden (gift med datteren til Nils Christensen Spirstøen).

————

1802 Uskyldssatt jord under Spirstøen tilhørende Margrethe Nilsdatter – skjøte 1788

1802 «Jordeboken. Under denne gaard ligger uskyldsat Jord Spirstøen kaldet som Peder Mortensens enke (Margrethe Nilsdatter Horgen) eyer efter skiøde 30 Juny 1788 for 60 rd. Eyeren forklarede at samme for tiden til huustompter og en liden sauge, men paa samme findes en Stampe Mølle og et querne Huus paa hvilket allene sammales til husfornødenhed ansees af værdi 30 rd,  men Stampe Møllen som bruges naar Querne huuset staar, ansees after Eyerindens eget opgivende at give fordeel aarlig 10 rd. Taxeres altsaa for 250 rd.

Skyld 2,5 lsp. Hans Røer nu solgt til hr. Peder Cappelen side pag 204 mat No 79. Dette var i fortiiden et møllebrug som nu er Spiger Fabrique. Skatter 2 rigsdaler 25 sh. Intet videre».

Under matrikkel nr. 204 Krogstad i «Jordeboken» står følgende: «Nu solgt til Peder Cappelen efter skiøde af 19de Marts 1803 for 10500 rd udi hvilken Summa de 2 1/2 Lisp af Matr. Nr. 104 Steenberg ere med indbegreben»

Flere andeler av Steenberg/Spirstøen ble solgt etter 1800.

1801: Ved folketellingen i 1801, bor det fem familier under Stenberg (nr. 104). Den familien som bodde under Spirstøen var Borger Ansteensen og familien, løpenr. 765a, hadde i matrikkelen for 1886 gnr. 36 bnr. 6. Flere opplysninger i senere avsnitt.

En annen familie, Lars Monsen (1778-1841) og hustru Rønnov Andersdatter m/4 barn bodde under Spirstøløkken løpenr. 766, (i dag bnr. 11) samt at han eide løpenr. 768, (i dag bnr. 13), Skarpsnohatten og Kjonebraaten. På et kart fra 1837, har Lars Monsen 2 eiendommer nederst i Sandsgata (på høyre side når du kommer fra Tråkka). Ordet Kjone var betegnelsen på et laftet tørkehus. Det ble brukt til tørking av malt, ofte også av korn og lin (Norsk historisk leksikon).

Et lite «sidesprang» her. Dette ekteparet fikk ei datter Anne Larsdatter (1813-1844). Hun ble gift med Anders Pedersen Suterud (1807-1850).

Ekteparet fikk igjen en sønn Lars Andersen, som fikk tilnavnet «Krykkelars». Lars ble født på Suterud under Viken i Mjøndalen i 1844 og dro til Amerika i 1879 og ble der gift med sin kusine enken Maren Andrine Olsdatter fra Stenbergeie. Lars kalte seg Louis Malone (Maloney) i Amerika. Historien om Louis Malone er fortalt i boken «Eikværinger til Amerika». Journalisten Per Oseth skrev mange historier om Krykkelars i Eikerposten. Mye av dette er gjengitt i Eiker Arkiv. Dessverre er mesteparten fri fantasi.

Broren Peder Andersen Oseth og hustru Karen fikk en sønn Aksel Kristoffer Pedersen Oseth. Han og hans familie i flere generasjoner er gjengitt i «Slekten-Berget på Eiker».

—————–

1802 Haagen Simensen Spirstøen selger skog til Peder Stenberg

1802: Kjøpekontrakt datert: «Stenberg den 12te Jullie 1802» Haagen Simensen Spierstøen selger til « velagte Peder Stenberg hans hustrue og arvinger Min Nueigende Spierstøen tilhørende skov som efter deling består af 2de stÿkke tager sin begynndelse fra Saugelven under Mælkaalden og Efter dellen til Rÿpe Mÿhr veien kaldet det andet begÿnder fra vinter veijen ved Tømmermÿr og Ender paa Høgaasen kaldet for den suma 84 rd skriver firsinds tiuge og Fire Rigsdaller og som Kjøberen Peder Pedersen Steenberg haver betalt Mig…».

Vitterlighetsvitner var Jacob og Halvor Andersen.

1812: Eiere under Stenberg og Spirstøen

Borger Ansteensen , skattebokstav 1/4 c

Peder Pedersen, skattebokstav 7/8 c

Peder Krogstad, skattebokstav 1/8 c

Hr. Heyns, skattebokstav 1/4 c

Haagen Simensen, skattebokstav 1/8 c

Peder Pedersen, skattebokstav 1/8 c

Lars Monsen, skattebokstav 1/8 c

1831. Eier av andel av Spirstøen 1831-1855 Søren Borgersen

Søren Borgersen arvet Spirstøen fra faren Borger Ansteensen for 750 spd , skyld 3 ½ lsp. (Han arvet sannsynligvis også Holmen under Korshorgen).

Søren Borgersen (1802-1855). Viet 24. september 1829 til enken Malene Gulbrandsen, Holmen (1793-1845). De fikk barna Haagen (1830), Borger (1831), Anne (1835), alle født på Holmen under Korshorgen. Malene døde i 1845 og det virker som Søren og barna da flyttet til Spirstøen like etterpå. Malene Gulbrandsdatter hadde en datter fra 1. ekteskap, nemlig Anne Marie Haagensdatter gift med Halvor Andersen Lysager.

Søren viet 2. gang 1848 til Live Maria Andersdatter Sundbakken. De fikk barna Anders (1849), Elen Maria (1850), Birthe Christine (1852), Mariane (1855), alle født på Spirstøen. Haagen var forpakter og siden eier av Eknes søndre gnr. 40 bnr. 3. Jeg har funnet Live Maria Andersdatter og døtrene Elen Maria og Berthe Christine på Sundbakken eller Præstegaardseie i Folketellingen for 1865. Live Maria Andersdatter døde på Prestegårdseje 5. september 1881.

 Ifølge matrikkelen fra 1838, er Søren Borgersen eier av løpenummer 765 Spirstøen (som senere ble gnr. 36 bnr. 6).

Finner bl.a. følgende opplysninger i dette skjøtet. Total gjeld 965 rd 3 ort 18 sk. Netto kjøpesum blir da 484 rd 1 ort 16 sk. Den største gjelden var 200 rd til Norges bank, ca 183 rd til stemoren Live Maria Andersdatter og broren Borger Sørensen ca. 93 rd.

1865: Folketellingen 1865 viser Peder Nilsen, kona Olaug Eriksdatter, sønn Edvard Pedersen med kone Maren Arnesdatter og datter Anne K. Edvardsdatter under Spirstøen. Peder er gårdbruker og selveier. De har 3 hester, 4 kuer, 4 får og 3 svin. Etter Peders død i 1872, flyttet sønnen Edvard og familien til Stenberg eller Sandsjordet. Moren Olaug bodde sammen med dem. Dette var ved folketellingen i 1875.

Eier av andel Spirstøen 1874-1877 Erik Olsen Spirstøen

1874: Auksjonsskjøte på denne Peder Nilsen tilhørende anpart af skyld 2 ort 19 sk. m.fl. eiendommer til Erik Olsen Spirstøen for 1965 Spd. datert 25. April 1874 og tinglyst ? februar 1876. Erich ble født i Solbergelva i 1830. Viet 1862 til Elise Birgitte Christophersdatter. Hun ble født 1840, også i Solbergelva. Erik Olsen hadde Spirstøen bare i 3 år.

 1875: Spirstøen. «Skjøde fra enken Karen Simonsdatter Lysakereie til Ole Christiansen paa Huse beliggende på denne Eiendoms grund for 45 Spd dat. 16. og tingl. 24. april 1875».

 1875: Vi finner familien Olsen (Solberg) i Folketellingen for 1875 under Spirstøen. Det tok litt tid å finne ut hva som skjedde med denne familien. Erik, kona Elise Birgitte, barna Maren, Oluf, Hans og Mathilde dro alle til Eau Claire i Wisconsin. Maren dro i 1883, Erik og 2 av barna dro i 1884, Olaug, svigerdatteren Elise Birgitte og resten av barna dro i 1886. De kalte seg Solberg i Amerika. Mange eikværinger slo seg ned i Eau Claire.

Eier av andel Spirstøen 1877-1902? Peder Olsen Ulleberg

 1877: Skjøte datert 25. juni 1877 fra Erik Olsen Spirstøen etter fullmakt til Christoffer H. Solberg (Eriks svigerfar) til Peder Olsen Ulleberg. Kjøpesum kr. 6.780, tinglyst 26. januar 1878.

Hans Peder Olsen Ulleberg ble født i Komnes sogn, Sandsvær 16. februar 1837. Viet 1. gang før 1871 til Andrine Mathilde Baltsersdatter. De fikk 2 barn, Ole (1871) og Andrine Mathilde (1874). Det var skifte etter Andrine i 1878, tinglyst 30. mars 1878, løsningssum kr. 6.250. Hans andre kone var Christiane Sofie Abrahamsen. De giftet seg i 1878. Peder bodde da på Spirstøen. De fikk 3 barn, Emma Jørgine (1878), Alfred (1879), Magda Charlotte (1885). Ved dødsfall er det oppgitt 5 barn.

1886: Matrikkel 1886 for Nedre Eiker viser at Peder Olsen Ulleberg bor på gnr/bnr. 36/6. I tillegg eier han også gnr./bnr. 36/15 Kjonebraaten.

1891: Folketellingen 1891: Peder Olsen Ulleberg, jordbruker og selveier, hustru Kristiane Sofie Abrahamsdatter, sønn Ole Pedersen, handelsbetjent i et kolonialhandleri (f. i Hedenstad), barn: Andrine Mathilde Pedersdatter, husgjerning og kreaturstell. 2. Emma Jørgine (1878 N.E.), 3. Alfred Pedersen, 4. Magda Charlotte Pedersdatter. Som før nevnt, kom familien til Nedre Eiker i 1877.

 «Forpaktningskontrakt af 24. Sept. Thingl.1. Desember 1897 fra Peder Olsen Ulleberg til Aktieselskapet Krokgstad Cellulosefabrik om et jordstykke mod aarlig afgift 20 kr.»

Ved Folketellingen i 1900 bor Hans Peder Olsen Ulleberg fremdeles på Spirstøen sammen med de to yngste barna.  Han er da enkemand og gaardbruker. Hans Peder døde 27. februar 1905.

Eier av andel Spirstøen 1902-1913 Ole Pedersen Ulleberg

 1902: Jeg har egentlig ikke funnet skjøte fra Peder Olsen til sønnen Ole Pedersen på bnr. 6. Men jeg finner et skjøte på bnr. 9. Jeg begynner å tro at det kan være feil bnr. som er oppført i skjøte datert 15. februar. 

Skjøte fra Peder O. Ulleberg til sønnen lærer Ole Pedersen Ulleberg for 6900 R. Skjøte ble tinglyst 18. februar 1902. Skyld 1 mark 18 øre. Dette skulle da være bnr. 9 Sperremyrstykke, ikke bnr. 6. Men skjøte inneholder bestemmelser om fritt husvære verdi for 5 år kr. 300 og løsøre verdi kr. 900. Det er ingen hus på Sperremyr!

Ole Pedersen pantsatte bnr. 6 og 9 for 3.400 R.

 Ved skifte etter Peder Ulleberg i februar 1905, er det oppgitt kun obligasjon og løsøre.

 Ved folketellingen i 1910 bor Ole og Augusta Ulleberg med barn på Spirstøen. Ole er folkeskolelærer. I 1920 bor familien under Lysaker gnr. 37, bnr. 99 Sole. De må ha flyttet rundt 1914. Ole kjøpte Sole i 1914 for kr. 4.200. Skjøte ble tinglyst 2. september 1914. I og med at han solgte bnr. 6 til Krogstad Cellulose i 1913, har han kanskje leiet hus enten på bnr. 6 eller gnr 37. bnr 99.

Eier av andel Spirstøen 1913-1972 Krogstad Cellulosefabrik

 Skjøte datert 3. mai 1913 fra Ole Ulleberg til AS Krogstad Cellulosefabrik på d.e. m/flere for kr. 35.000. Dagbokført 5. mai 1913. Til d.e. hører hus nr. 4. Deretter ble eiendommen leid ut til arbeidere som arbeidet ved Cellulosen. Tomten ble lagringsplass for tømmer.

Folketellingen 1920 for gnr. 36. bnr. 6. viser at det er arbeidere som jobber på Cellulosen som bor der. 1. familie er Martin Nilsen, driftsassistent ved Krogstad Cellulosefabrik, kone Maren Andrine Nilsen, døtrene Ellen og Nora Nilsen. Dessuten Teodor Nikkolai Stubberud, mekaniker, Sigvard Trondsen, murer, Ole Gulbrandsen, reparatør (mekanisk) ved Krokstad Cellulosefabrik, kone Karen Kristine Gulbrandsen, datter Sonja Gulbrandsen.

Martin Nilsen var en kjent mann i bygda. Han kunne fortelle mye fra gamle dager, noe Eiker Arkiv har bevis for. Han døde på Spirstøen i 1965. Hans datter, Nora Mikkelsen, har fortalt mye om livet på Spirstøen. Har plukket ut noe fra «Nora forteller»

Familien Nilsen flyttet til Spirstøen i 1915. Huset inneholdt 4 rom og kjøkken i 1. etasje, 2 store rom, 2 alkover og et stort loft i 2. etasje.

De hadde både kuer, griser og høner. De hadde også en stor bakerovn og Maren Stenberg Ors, Emmy Gulbrandsen og Anna Holmen pleide å bake sammen (Maren og Emilie var søstre og ble født på Stenberg gård).

Tomten gikk helt bort til «Gatetråkka» og Meieriet (som lå i Sandsgata). Fabrikken brukte en del av arealet til tømmerlunner.

Har også fått opplyst at følgende personer har bodd i Spirstøen i lengre eller kortere perioder.
Erik Kristiansen ble født på Spirstøen i 1876.
Olufine og Øyving Anker Kathrud. De bodde der på 50-tallet. De bodde i 2. etasje. De flyttet senere til Krogstadjordet.
Bjørn Helliksen med kone Gretha og datter Eva , bodde der på 70-tallet
Tor Orsteen husker ville fester på 70-tallet!

De siste årene før Spirstøen ble revet, ble boligen bl.a. benyttet av Drammen kommune som sosialbolig.

Eier av andel Spirstøen 1972-1988 Thor Furuholmen AS

 17 november 1972 skjøte fra Krogstad Cellulosefabrikk til Thor Furuholmen AS på d.e. m.fl. for kr. 3.100.000. Tinglyst 24. november 1972.

Gnr. 36 bnr. 6 ble slått sammen med bnr. 2 og bnr. 6 gikk da ut. Før alle fradelingene, må Spirstøen opprinnelig vært en stor gård.
—————-
Her kunne historien ha sluttet, men det gjorde den faktisk ikke. For i 1987 ble det fradelt en parsell på ca. 1500 kvm fra gnr. 36 bnr. 2. Denne parsellen fikk bnr. 154 med adresse Tømmerlunden 12 (Krokstadelva). Tomten beholdt navnet Spirstøen!

Eier «nye» Spirstøen 1988- ca. 2004 Vigdis Prestegården og Kjell Kristensen

 En av de siste familiene som bodde på Spirstøen var; Vigdis (født Bergan) Prestegården, døtrene Anita og Mette Heidi. Søstrene Anita og Mette har gitt meg mye opplysninger om Spirstøen: De flyttet til Spirstøen i 1972, da leide Vigdis og døtrene av Furuholmen. Da de flyttet dit, bodde de i 2. etasje og hadde kjøkken, stue og soverom. Sidebygningen hadde dusj og 3 toaletter samt et rom på enden av huset. I tillegg var det en gammel garasje der. Det var flere leietagere i bygget.

Kjell Ottar Kristensen og samboer Vigdis Prestegården kjøpte Spirstøen i 1988 av Furuholmen for 550.000. De leide ut uthuset og 2 leiligheter i 2. etasje. De bodde selv i 1. etasje.

Vigdis og Kjell solgte eiendommen til Jack Fossum rundt 2004/2005. Dette angret de veldig på. Da Kjell ble syk og måtte flytte til Bråta i 2005, valgte Vigdis å fortsette å bo på Spirstøen. Hun leide da leilighet av Fossum Bygg.

Vigdis fikk kreft i 2013. Datteren Mette skriver til meg: «Mamma ønsket å dø hjemme på Spirstøen istedenfor på sykehus. Min søster (Anita) og jeg bodde der de siste 6 ukene hun levde. Hun døde 10. februar i senga si i Spirstøen. Vigdis ble båret ut av Spirstøen i kiste med tente gravlys som en sti fra veranda til begravelsesbilen. Det huset som vi elska i livet vårt i 42 år, fra 1972 til 2014».
—————–
Det som en gang i tiden hadde vært en storgård, forsvant litt etter litt. Nå er mye av området parkeringsplass, boliger, forretninger m.m.

Med dette, var en lang historie over. Folk hadde kommet og gått i flere hundre år og sikkert mange tøffe og harde år for noen.
—————-
I grunnboka for bnr. 154 står at eiendommen ble solgt på tvangsauksjon i 1991. Så det virker da som Vigdis kjøpte gården tilbake. Jack Fossum i Fossum Bygg forteller at han kjøpte Spirstøen av Vigdis Prestegården ca. 2004?.

Boligen var opprinnelig en tømmerbygning, men en eller annen gang ble den kledd og malt hvit. Jack Fossum mener at 2. etasje ble bygget på mye senere, da den etasjen hadde en annen byggestil. Det høres unektelig logisk ut.

Huset ble revet i 2019, til stor frustrasjon for mange. Etter sigende skulle det og være verneverdig. Synd at det ikke ble tatt vare på.
————

Fradelte eiendommer 1849-1907 fra gnr. 36 bnr. 6.

Delingsforretning avholdt 12. september 1849.  Tomten ble kalt «Kattåsen» og fikk bnr. 8. Kjøper Peder Pedersen Lysaker
Delingsforretning avholdt 10. juni 1853. Tomten ble kalt «Spirstøen» og fikk bnr. 7. Kjøper Peder Mortensen Horgen.
Delingsforretning avholdt 17. august 1876. Tomten ble kalt «Spærmyrstykke» og fikk bnr. 9. Kjøper Peder Ulleberg.
Delingsforretning avholdt 17. august 1876. Tomten ble kalt Spirstøen og fikk bnr, 10. Kjøper H. Ihlen.
Delingsforretning avholdt 12. oktober 1895. Tomten ble kalt «Sandholt» og fikk bnr. 29. Kjøper Nils Amundsen.
Delingsforretning avholdt 8. juni 1896. Tomten ble kalt «Tørkop» og fikk bnr. 30. Kjøper Krogstad Cellulosefabrik.
Deretter ble følgende tomter fradelt: bnr. 42 «Tørkop øvre», bnr. 57 «Tørkop vestre», bnr. 59 «Krogstad Bedehus», bnr. 60 «Fredheim».

De laveste bruksnummerne skilt ut fra Spirstøen ligger i Sandsgata, Klokkerveien, Bedehusgata, Lusevjaveien, Stenberghaugen, Tømmerlunden, Flisveien og Skoleveien.
———————
En oversikt over hendelser og eiere av Spirstøen bnr. 6, finnes også i «Historien om Stenberg og Spirstøen gjennom 500 år og folkene som bodde der». Denne fortellingen blir lagt ut på Eiker Arkiv på et senere tidspunkt.
———————

Det er nødvendig å presisere at mye av stoffet er hentet fra annen hånds kilder. Dette gjelder spesielt avsnittene som begynner med «Thinget, dato og år». Jeg har i liten grad brukt primærkilder her. Så derfor kan det forekomme feil i oppgitte data. Disse annen hånds opplysninger fikk jeg for mange år siden av en som het Harald Loe fra Hokksund. Han hadde kopiert dette. Opprinnelsen er fra pastor Ruuds samlinger på Statsarkivet. Hans Peter Olsen Ruud ble født på Fiskum i 1863. Han var bl.a. kallskapellan i Bærum. H.P. Ruud døde i 1948. Han har skrevet mye om mange Eiker-slekter, også om Steenberg og Spirstøen i Krokstadelva.
———————

Kilder:

1650-                 Tingbøker
1676-                 Skifteprotokoller
1730                  Pantebøker
——-
1647                  Skattematrikkel
1765                  Ekstraskatt
1801, 1865       Folketellinger
1875, 1891       Folketellinger
1900, 1910       Folketellinger
1920                 Folketellinger
1683-                Kirkebøker
1838, 1886       Skattematrikler
——-
– Jan Fredrik Engedahl, Solbergelva (han har vært til veldig stor hjelp)
– Bent Ek, (historiker), Vestfossen
– Gotisk Gruppe (undergruppe av Eiker Historielag). De fleste skifter er delvis transkribert av Anne Marie Steenberg Jonassen og fullført med veldig god hjelp fra Gotisk Gruppe.
– Harald Loe, Hokksund.
– Ruuds samlinger (på Statsarkivet i Kongsberg)
– «Slegten Loe-Hoen Eker» ved E Gundelach, utgitt Kristiania 1914
– «Nedre Eiker» ved Nils Johnsen, utgitt Kristiania 1914
– «Wiborg». Grener av Eiker-slekten Wiborg av Yngvar Hauge og Terje Gulbrandsen, utgitt Oslo 1966
– «Nedre Eiker» av Eyvind Lillevold, utgitt i 1960. Markering av kommunens 75 års og kirkens 100 års jubileum.
– «Fra fangstmann til viking». Eikers historie Bind 1 av Øystein Kock Johansen. Utgitt 1994
– «Horgen-slekten på Eiker» av A.M.S. Jonassen, utgitt 1997
– «Eikværinger til Amerika», av A.M.S. Jonassen, utgitt på eget forlag 2017