Minnesmerke på Mjøndalen stasjon
Fredag 7. oktober var en stor dag for Eiker historielag. Da avduket ordfører Bent Inge Bye et minnesmerke på Mjøndalen stasjon over togsabotasjen i 1943.
Historielaget har arbeidet 2-3 år for å få satt opp et minnesmerke, en bauta, over en tragisk og viktig begivenhet i bygda.. Toget ble sprengt av skinnene, tyske soldater ble drept og såret. Hvor mange vet vi ikke, men over 60 eikværinger og drammensere ble arrestert som straff etterpå. Represaliene førte også til at 5 personer, to av dem fra Nedre Eiker, ble henrettet.
Kunstneren Merete Sejerstedt Bødtker har laget et enkelt og stilig relieff som viser sabotasjestedet og en rekke mennesker som står litt tafatte og ser på tragedien. En tekst forteller kort om fakta. Minnesmerket har fått en godt synlig plass på Mjøndalen stasjon.
Etter avdukingen var 120-130 mennesker med på biblioteket der vi fikk høre og se litt mer om det som skjedde. Vi viste filmklipp, og folk som husket det hele fortalte om sine minner.
En stor takk til Sparebanken Øst som ga oss muligheten til å realisere prosjektet, og til Nedre Eiker Rotary og KNAS som ga oss de første pengene. Det gjorde at vi torde gå i gang med arbeidet.
Kunstner Merete.
Ordfører Bent Inge Bye avduker minnesmerket.
Biblioteket har mange lokale bøker om andre verdenskrig.
Ståle Berdals tale ved avdukningen av krigsminnesmerket
Døden kan flamme som kornmo;
Klarere ser vi enn før
Hvert liv i dens hvite smerte:
Det er de beste som dør.
De sterke, de rene av hjertet
Som ville og våget mest;
Rolige tok de avskjed,
En etter en gikk de vest.
Diktet «De beste» av Nordahl Grieg ble skrevet i 1942. Slik kan en dikter i ord meisle ut den fortvilelse og sorg som krig fører med seg.
I dag samles vi her for å minnes det som skjedde her i nærheten en mørk natt for mange år tilbake og hva det førte med seg.
Velkommen alle til Mjøndalen stasjon og avduking av minnesmerket for Ryghkollensabotasjen i oktober 1943.
Jeg heter Ståle Berdal og representerer her Eiker Historielag, som har tatt initiativ til å få satt opp et minnesmerke som kunne
peke på hva som hendte den gang vårt land var okkupert av fremmed makt og på hva som skulle til for at vi skulle få vårt lands frihet tilbake.
Det er i dag den 7. oktober, nøyaktig 73 år siden denne voldsomme hendelsen som kom til å sette sitt preg på veldig mange mennesker og familier og på forholdet mellom dem i denne vakre dalen vår helt fram til vår tid .
I oktober 1943 var stridighetene under den 2. verdenskrig på et vippepunkt – 6 måneder tidligere, i februar 1943 under det store slaget ved Stalingrad, fikk tyske styrker alvorlige tilbakeslag og tap. Og vel 1½ år senere den 6 juni 1944 var D-dagen med invasjonen i Normandie/Frankrike fra Vestmaktene. Og slutten på det 3. tyske riket var i sikte.
Mange av dere her i dag har fortsatt deres opplevelser og minner fra det som skjedde her i Eiker den gang. Og noen vil kunne fortelle om dette når vi samles på biblioteket etterpå.
Da jeg kom til N.Eker for 45 år siden var krigstiden ennå ganske fersk historie.
Men mange ville jo helst glemme denne tiden hvor det var så mye uro,tap og savn. Men i mitt yrke som allmennlege her kom jeg tett på mange av dem som opplevde krigstiden og det var mange som ble merket i sinn og skinn for hele livet.
Dette gjaldt både tidligere fanger (fra Grini og KZ-fanger), aktive motstandsfolk i Milorg, «gutta på skauen» ,XU-folk , sabotører fra Osvaldgruppa, sjøfolk – som var uteseilere med historier om forlis og torpederinger.
Også kjent med dem som var medløpere til det tyske regimet og de «stripete» og profitørene, tyskerjentene og barn fra slike forhold. Vi hadde dem alle her i Eiker også.
Ryghkollensabotasjen medførte store ødeleggelser både materielt på jernbanen og til tap av liv på tysk side, hvor mange er uvisst. Denne sabotasjen var en av de store mot jernbanenettet i Norge under krigen.
Gjengjeldelsen fra tysk side var nådeløs. Det ble raskt innført unntakstilstand og gjennomført massearrestasjoner (64) og fem henrettelser en uke senere (14. oktober). Lange fengselsstraffer på Grini og konsentrasjonsleir i Tyskland for flere.
Eiker Historielag ønsker med minnesmerket ikke å hedre volden som krigen medførte. Men å minnes hva ufred og krig fører til og slik minnes dem dette gikk utover. Og å minnes hva som kan kreves for å få frihet for et land tilbake.
på minnesmerket er det en tekst som i korte trekk forteller det som hendte:
NEDRE EIKER I KRIG
Togsabotasjen ved Ryggkollen i Mjøndalen den 7 oktober 1943
Ble utført av den kommunistiske «Osvald-gruppa».
For lokalsamfunnet var følgene en omfattende unntakstilstand
– 64 personer fengslet,mange av dem for resten av krigen.
5 nordmenn ble skutt og sabotørene ikke tatt.
Et ukjent antall tyske soldater ble drept og mange skadet.
Kunstneren og billedhoggeren Merete Sejersted Bødtker har utformet relieffet i kobber som er festet til bautasteinen. Det symboliserer aksjonen med en brutt togskinne, en tekst og en rekke personer som symboliserer lokalsamfunnet og de etterlatte. Et symboltungt og vakkert bilde.
Eiker Historielag har også tanker om at det senere blir satt opp to informasjonstavler om hendelsen. En her på Mjøndalen stasjon og en på rasteplassen ved riksvei 283 vis a vis sabotasjestedet.
Eiker Historielag gir minnesmerket i gave til Nedre Eiker kommune ved denne anledningen idag.
Jeg gir nå ordet til kunstneren, billedhogger Merete Seijersted Bødtker som vil fortelle om sin tilnærming til oppgaven å lage dette minnesmerket.
Deretter vil ordfører Bent Inge Bye slippe til her og foreta avdukningen.