ELVEKULTUR

Elva ble brukt til mye av eikværingene i gamle dager. Elva var
ferdselsåre nr. 1, og mange slags varer ble rodd opp og ned hele
døgnet. Elva ga muligheter for en ganske stor matauk. Laksen
var sikkert den gjeveste av fiskene man kunne få, og derfor ble
ulike redskaper brukt. Mest kjent er flakefisket ved Hellefossen.
Den største laksen som er tatt her, ble fanget med vad i juli 1925
og veide 34,5 kg!
Av annen fisk, må særlig ål og gjedde nevnes som matfisk, skjønt
gjedda regnet mange som ufisk. Ål derimot var ganske verdifull
fordi den var lett å få solgt bl.a. til danske oppkjøpere som lå med
kuttere oppe i elva.
Elva ble av mange brukt til vasking og skylling av klær. I tidligere
tider lå det en rekke såkalte vaskebrygger langs med elva. Om
vinteren hugget man hull i isen og skylte klærne helt til
neglspretten stoppet arbeidet. Å skjære ut isblokker på elva som
ble benyttet til kjøling av matvarer utover sommeren, var en helt
vanlig gesjeft.
Hele sommeren var det badeliv i elva. Flere steder var det faste
badeplasser, som for eksempel i Bukta ved Herstrømog det
sagnomsuste Kælkhølet ved gården Steinberg. Mest kjent var
Kilen på Steinberg.

Om vinteren var elva en eneste stor lekeplass når isen hadde lagt
seg. Her gikk man på skøyter, spilte bandy og seilte på isflak om
våren. Om sommeren kunne man se mange underlige farkoster
som mer eller mindre fløt på elva med navn som kajakk, kano og
flarer. Flarer var en slags liten flatbunnet båt. I mange år var det
kapproing for elvebåter. Her hevdet særlig steinroerne fra
teglverkene ved elva seg med bravur.
Nedre Eiker hadde ikke noen bruer over elva før Mjøndalen bru
ble tatt i bruk i 1912. Tidligere hadde både folk og fe blitt fraktet
fram og tilbake av ferjemenn. De to mest brukte sundsteder var litt
oppstrøms Mjøndalsbrua og Bukken ved Nedre Eiker kirke. En av
de mest kjente ferjemenn var en kvinne. Hun het Sofie Borgersen
og hadde kjelenavnet ”Sofia i Bukken”.
Navnet stammer fra Bukkesundet, sundet ved Osbakken i
Mjøndalen som en gang sies å ha vært så smalt at en bukk kunne
hoppe tørrbeint over. Vanlig oversetting kostet en tid 25 øre, mens
kirkefolk fikk gratis skyss.